Skip to main content

First Earth – A Film for Inspiration

First Earth: Uncompromising Ecological Architecture by David Sheen is meant as an inspirational film about earthen buildings, and especially what they call ‘cob’. Cob is the oldest and easiest way of building from earth. You can find information and relevant literature here, and inspiring pictures here.

The architect Rolf Jacobsen at Gaia Tjøme, Norway, has, together with his son, built an experimental cob building on their property. Because of the cold climate they chose a two layer wall with perlite in between for insulation. You can read a discussion about cob in humid climates in this article, looking especially at the comments thread.

No matter whatever you live — in a hot, cold, dry or humid climate — lean back and watch the video below. If you enjoy it the DVD can be ordered here. (The DVD version of the film has high-quality video and audio and includes extras.)

Please note that David Sheen is a big fan of Christopher Alexander!


Chapter 1 - What's Wrong With Architecture


Chapter 2 - African Earth


Chapter 3 - American Earth 


Chapter 4 - Why Earth


Chapter 5 - Empowering Earth

Chapter 6 - Another Earth Is Possible

Chapter 7 - European Earth

Chapter 8 - Arabian Earth

Chapter 9 - Urban Earth

Chapter 10 - Inner City Earth

Chapter 11 - International Earth

Chapter 12 - Future Earth 

This article is published at The Permaculture Research Institute of Australia on March 17, 2011. Also published at Energy Bulletin on April 12, 2011.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven

Er det noe som gjør meg oppgitt og motløs, så er det ødeleggelsen av kulturmiljøet til Grythengen. For dette er totalt ødelagt, om et bombefly hadde kommet over her og sluppet et lass med bomber, ville det ikke hatt noe å si fra eller til for kulturmiljøet stedet mitt var en del av. Og det at man fortsetter med denne ødeleggelsen helt opp til denne tid, er ubegripelig. Det nye pumpehuset ved Grythengen og den nye skitrasemotorvegen etter seterstien til mine forfedre, er begge deler en vettløs ødeleggelse av kulturmiljøet til plassen min, det samme med tilintetgjørelsen av Skreia som urban landsby. For Skreia var selvsagt også en del av det utvidede kulturmiljøet til Grythengen. Det finnes ikke lenger noen som ser noen form for helhet eller som har forståelse for de lange linjer. Som kulturmenneske er det selvsagt umulig å forbli her.
Denne blindheten skyldes dessverre at vi har blitt et narsissistisk samfunn, og vi er på god veg til å bli et psykopatisk samfunn. Et samfunn som har ød…