Skip to main content

Debt is Different this Time

From Gail Tverberg's post:

This time truly is different. We should have learned from past experience that debt tends not to be very permanent; it often defaults. We should therefore expect huge periods of debt defaults, and we should expect to need frequent debt jubilees. Economist Michael Hudson reports that the structure of debt was very different in the past (Killing the Host or excerpt). In early times, he found that by far the major creditors were the temples and palaces of Bronze Age Mesopotamia, not private individuals acting on their own. Because of the top-down nature of the debt, it was easy for the temples and palaces to forgive debt and restore balance to the social structure.

Now, especially since World War II, there is a new belief in the permanency of debt, and about its suitability for funding insurance companies, banks, and pension plans. The rise in economic growth after World War II was important in this new belief in permanency, because without economic growth, it is extremely difficult to pay back debt with interest, unless debt is used for a truly productive purpose. (See also Figures 2 and 4, above)
Figure 6. Ngram showing frequency of words over a period of years, by Google searches of a large number of books. Words searched from top to bottom are “economic growth, IRA, financial services, MBA, and pension plans.”
The Ngram chart above, showing the frequency of word searches for “economic growth, IRA, financial services, MBA, and pension plans” indicates that economic growth was essentially a new concept after World War II. Once it became clear that the economy could grow, financial services began to grow, as did the training of MBAs. Pension plans grew at first, but once companies with pensions found it was difficult to keep them adequately funded, there was a shift to IRAs. With IRAs, employees are expected to fund their own retirements, generally using a combination of stock and debt purchases.

Now that debt is “reused” and integrated into the economy, it becomes much more difficult to forgive. We have a situation where insurance companies, banks, and pension plans are all tied together. They all depend on the current economic growth paradigm, including use of debt with interest, continued dividend plans, and rising stock market prices. We have a major problem if widespread debts defaults start.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.