Skip to main content

Debt is Different this Time

From Gail Tverberg's post:

This time truly is different. We should have learned from past experience that debt tends not to be very permanent; it often defaults. We should therefore expect huge periods of debt defaults, and we should expect to need frequent debt jubilees. Economist Michael Hudson reports that the structure of debt was very different in the past (Killing the Host or excerpt). In early times, he found that by far the major creditors were the temples and palaces of Bronze Age Mesopotamia, not private individuals acting on their own. Because of the top-down nature of the debt, it was easy for the temples and palaces to forgive debt and restore balance to the social structure.

Now, especially since World War II, there is a new belief in the permanency of debt, and about its suitability for funding insurance companies, banks, and pension plans. The rise in economic growth after World War II was important in this new belief in permanency, because without economic growth, it is extremely difficult to pay back debt with interest, unless debt is used for a truly productive purpose. (See also Figures 2 and 4, above)
Figure 6. Ngram showing frequency of words over a period of years, by Google searches of a large number of books. Words searched from top to bottom are “economic growth, IRA, financial services, MBA, and pension plans.”
The Ngram chart above, showing the frequency of word searches for “economic growth, IRA, financial services, MBA, and pension plans” indicates that economic growth was essentially a new concept after World War II. Once it became clear that the economy could grow, financial services began to grow, as did the training of MBAs. Pension plans grew at first, but once companies with pensions found it was difficult to keep them adequately funded, there was a shift to IRAs. With IRAs, employees are expected to fund their own retirements, generally using a combination of stock and debt purchases.

Now that debt is “reused” and integrated into the economy, it becomes much more difficult to forgive. We have a situation where insurance companies, banks, and pension plans are all tied together. They all depend on the current economic growth paradigm, including use of debt with interest, continued dividend plans, and rising stock market prices. We have a major problem if widespread debts defaults start.

Comments

Popular posts from this blog

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.