PermaLiv.MyPortfolio.com / LeveVeg.MyPortfolio.com: Fagernes eller Biarritz?

Saturday, June 7, 2025

Fagernes eller Biarritz?

Abstract winter photography around the Tretjønna Lakes, part of the Totenåsen Hills, Norway, February 2025. Stock-bilde | Adobe Stock

Naturkvalitetene våre kan ikke kompensere for denne urbane forsøplingen, hvor nå også våre naturkvaliteter ofres for vindkraftsindustrien😶

Vi traff på igjen våre venner fra Valdres i helga, og de stortrives i Valdres et steinkast fra Fagernes. Selv venter vi på at det skal dukke opp en gudløs jesuitt i dress på Stabburstunet, for å jage oss til Valdres, da det kan være godt med en miljøforandring. Dessuten er jo dette bare et Grythøl nå, takket være disse gudløse jesuittene til Voltaire, som fikk sin utdannelse hos jesuittene, som brakte meritokratiet til Europa fra Kina. Hvor da Voltaire mente at meritokratene skulle erstatte adelen, da disse med fornuften og sine store kunnskaper, i likhet med de kunnskapsrike jesuittene, som det kinesiske hoff aldri kunne få nok av, ville gi oss det perfekte, rasjonelle og opplyste samfunn, i opplysningstidens ånd.

Biarritz har jeg ikke lest meg opp på, da jeg har tenkt at dette bare var en pregløs badeby, hvor vi avslutter turen vår i Nouvelle-Aquitaine med tre netter på en altfor dyr campingplass her, under en furulund like ved stranda, et steinkast fra byen.

Men etter å ha sett på denne byvandringen nå, må jeg si meg imponert, hvor det for meg synes som om Biarritz slår Fagernes langt ned i støvlene, når det kommer til urbane kvaliteter.

Adrian Vila, som PermaLiv har fulgt tett de siste sju årene, streker igjen under hvor viktig det er å elske det man fotograferer. Derfor er det helt avgjørende å bosette seg i et område, hvor man elsker å fotografere. Finner vi dette i Nouvelle-Aquitaine?

Situasjonen i USA er ille, men i Norge er det 10 ganger verre, da alt liksom bare er svidd av her. Valdres er kanskje siste skanse, men man har da dette ufattelige hytte-helvetet der oppe, et ekstremsuburbia, som bare brer seg utover fjellheimen, lik suburbene utenfor Houston.

Som historiemaleri er Grythengen 10 ganger viktigere enn Paris, hvor historiemaleriet vårt oversvømmes av subeksurbanitter, mens Paris oversvømmes av muslimer og WOKE.

PermaLiv.MyPortfolio.com: Paris eller Paristine i Francistan?

Så verden har blitt et uhyggelig sted. Kanskje kan man trekke seg tilbake et sted i Nouvelle-Aquitaine? Vi får se? Hvis vi i det hele tatt kommer oss dit ned, med alle de varslede streikene?

No comments:

What it Means to be an Alexandrian

Of course, there exists a fundamental disagreement between my group of architect/philosopher friends, many of them Alexandrians (after Christopher Alexander), and most contemporary architects and academics. We believe that architecture is an extension of human cognition and symbiotic interaction with the environment. The latter group, on the contrary, believe in severing this millennial connection so as to create a hostile inhuman environment that expresses certain human psychoses. Contemporary architects don’t quite put it in this way, but either they are being dishonest, or they are fooling themselves. - Nikos A. Salingaros

Menneskeatferd er ikke tilpasset store samfunn!

Framtida er usikker og svært sannsynlig farlig. Vi bestemmer i dag ikke over egen framtid: Ingen av de å stemme på har gode løsninger. Økonomien lever sitt eget liv og har penger som verdimål, dette tømmer ressursene fortere enn de gjendannes fordi økt forbruk gir økt pengeoverskudd. Menneskeatferd er ikke tilpasset å gjøre noe med dette i store samfunn: Vi må organisere oss for å få fram evnene til samarbeid og bærekraft; for å holde igjen lysta på mer; som også er medfødt. - Terje Bongard

The Commons

Alain Lipietz, a French political figure and student of the commons, traces the word "commons" to William the Conquerer and the Normans - not the English, interestingly. The term "commons" supposedly comes from the Norman word commun, which comes from the word munus, which means both "gift" and "counter-gift", which is to say, a duty.

I think this etymology gets to the nub of the commons. We need to recover a world in which we all receive gifts and we all have duties. This is a very important way of being human. The expansion of centralized political and market structures has tragically eclipsed our need for gifts and duties. We rely on the institutions of the Market and the State for everything, leaving little room for personal agency or moral commitment. And so we have largely lost confidence in what Ivan Illich called the vernacular domain, the spaces in our everyday life in which we can create and shape and negotiate our lives. - David Bollier

The Battle for the Life and Beauty of the Earth: A Struggle Between Two World-Systems

"The builders of Florence, especially those building from about the year 1000 A.D. to 1500 A.D., lived and worked with an unshakable belief in God. As one looks at the works that came from their hands, God is everywhere: in the paintings now hanging in the Uffizi, in the Baptistery, in San Miniato, in the life and death of Beato Angelico living in his cell in the monastery of San Marco. For them, every stone was a gift to that unshakable belief in God they shared. It is the belief, the unshakable nature of the belief, its authenticity, and above all its solidity, which made it work effectively for them. We, in our time, need an authentic belief, a certainty, connected with the ultimate reaches of space and time -- which does the same for us." - Christopher Alexander

PermaLiv.MyPortfolio.com / LeveVeg.MyPortfolio.com

Saturday, June 7, 2025

Fagernes eller Biarritz?

No comments:

Post a Comment

Featured Post

Dagens demokrati kan ikke redde oss fra klimakrisen

Search This Blog