To menn av taigaen

I kveld så jeg "Jul hos Jesus" på NRK nett-TV, som er tilgjengelig til evig tid. Her møter fotograf Jonas Bendiksen Vissarion, Sibirs Kristus. Hva som plutselig slo meg var at Totenåsens apostel og Sibirs Kristus er to menn som har mye til felles, men som lever i to helt forskjellige tidsaldre.

Les hos Oppland Arbeiderblad.

Image: Community of Vissarion

Som jeg har skrevet tidligere bør utstillingen "Kapittel 10" lages fra Holmstadengen, hvor Magnus J. Dahl hadde sin base. Dette for å understreke viktigheten av den rollen lekmannskristendommen spilte i Norge. Jeg tror ikke dette aspektet har kommet tilstrekkelig fram i den nye boka "Norske ødegårder", hvor fotograf Pål Hermansen blåser meg vekk med de fantastiske fotografiene sine. Tenk å fått med Hermansen til å dokumentere arven etter Totenåsens apostel!

For å fundere litt videre på disse to menn av taigaen, deres likheter og forskjeller, har jeg nedtegnet ei lita liste:
  1. Dahl var Totenåsens apostel, mens Vissarion er Sibirs Kristus. De er begge menn av taigaen, med sitt røffe klima og harde vintre. Nordavinden tar godt oppe på Holmstadengen.
  2. Mens Dahl etablerte en unik grendekultur, har Vissarion gitt oss en fantastisk landsbykultur, med en av Russlands aller vakreste landsbyer.
  3. Mens Dahl kom til folket rundt Totenåsen, kommer folk fra hele Russland og verden til Vissarion.
  4. Mens Vissarion lever tilbaketrukket og kun besøker landsbyfolket ved spesielle anledninger, levde Dahl som likemann sammen med grendefolket, hvor døra alltid var åpen for de som ønsket å stikke innom for råd og bønn.
  5. Dahls menighet vokste fram som en naturlig del av vårt lands blomstringstid, som var allmenningenes blomstringstid, sammen med husmannsuvesenets avskaffelse. Dahl og hans virke var således et høydepunkt i en naturlig utvikling.
  6. Vissarion har, i motsetning til Dahl, med sin menighet trukket seg vekk fra en verden som har falt, for å skape det nye Jerusalem på jord.
  7. Totenåsens apostel var en vandringsmann, som vandret rundt åsen for å besøke de mange vennesamfunnene som slo rot i hans fotefar. Vissarion lever en tilbaketrukket klostertilværelse i ødemarka.
  8. De legger begge vekt på selvberging og delingskultur, hvilket gir stolthet og verdighet til mennesker, i motsetning til konsumentkulturen, hvor man reduseres til kunde.
  9. Både Dahl og Vissarion var sterke personligheter, som evnet å samle mennesker.
  10. Skjønnhet, sang og glede vokste fram i deres fotspor.
Hadde Vissarion valgt å postulere seg selv som Sibirs apostel, ville jeg kanskje valgt å ta med meg familien for å slutte meg til fellesskapet han har båret fram. Men Kristus blir litt drøyt for meg.

Les hos debatt1.

Vissarion over landsbyfellesskapet han har grunnlagt i Sibirs dype skoger.

Oppe på Tjuvåskampen, hvor Totenåsens apostel kunne skue utover sitt rike, fra Skreia i nord, Kolbu og Hadeland i øst, til Hurdal i sør.

Forresten pussig at det kun er i Hurdal, hvortil han først kom, hans virke fremdeles lever.

Hans arv bør dokumenteres før de siste restene av hans gjerning falmer hen.

Skjebnen til grenda hans og de to engene og husmannsplassene Holmstadengen og Grythengen, er verdens tristeste kjærlighetshistorie.

Comments

Post a Comment

Popular posts from this blog

Making the Garden — Christopher Alexander

Image
By Christopher Alexander . Original text at First Things . Rose trellis of Generalife. It has taken me almost fifty years to understand fully that there is a necessary connection between God and architecture, and that this connection is, in part, empirically verifiable. Further, I have come to the view that the sacredness of the physical world—and the potential of the physical world for sacredness—provides a powerful and surprising path towards understanding the existence of God, whatever God may be, as a necessary part of the reality of the universe. If we approach certain empirical questions about architecture in a proper manner, we will come to see God. It comes from realizing that the task of making and remaking the Earth—that which we sometimes call architecture—is at the core of any commonsense understanding of the divine. Only in the last twenty years has my understanding of this connection taken a definite form, and it continues to develop every day....
Les mer...

Tear Down the Corviale! New Urbanism Comes to Rome

Image
From the PLANETIZEN May 24, 2010 Nikos Salingaros presents the case for demolishing a modernist eyesore in Rome and replacing it with a high-density, mixed-use New Urbanist neighborhood. The Corviale building outside Rome is a social housing block that exemplifies the established Corbusian tradition of treating human beings as battery chickens. It was built during 1972-1982 as a single one-kilometer-long building. It is now estimated to house 6,000 people. Apologists who are nostalgic of Soviet-era social experiments continue to defend its paradigmatic modernist design on the grounds that every resident is EQUALLY oppressed in this inhuman environment, an ideal consistent with totalitarian notions of social equality. Apartments in the Corviale Building. (Photo courtesy of Flickr user  Matteo Dudek) I am involved in an architectural revolution that is occurring today in Italy, and which may hopefully spread to the rest of Europe and the World . We are proposing tearing...
Les mer...

Raymond Ibrahim om Vesten og islam, katolsk fornyelse i Frankrike & kampen for skjønnheten

Image
Stupetårnet i Engelandsvika må nok sies å være det flotteste bygget i Gjøvik i dette årtusenet. Diving tower from Lake Mjøsa by the town of Gjøvik in early June. Stock-bilde | Adobe Stock Nok en god samtale med Raymond Ibrahim, som er svært nyttig å ta med seg for vår tur til Frankrike, i kjølvannet av de islamske jihad-opptøyene i Paris nå i juni 2025. Denne fotballklubben er eid og sponset av Qatar, slik at i lys av hva Raymond forteller om jihad, er det klart det at Qatar bedriver jihad i Europas hovedstad. Målet er naturligvis at vår hovedstad skal erobres, i likhet med Konstantinopel, og at Notre Dame skal bli en moske, i likhet med Hagia Sofia. Islamic Appropriation at Mount Sinai: Egypt’s Assault on the World’s Oldest Continuously Functioning Christian Monastery Allikevel, som Raymond poengterer, må vi skille mellom muslimer og islam, da mange muslimer er flotte folk, på tross av denne politiske ideologien de har underkastet seg, da islam betyr underkastelse. Raymonds perspektiv...
Les mer...