Frankrike er tapt - med et mulig unntak av Dordogne
 |
| Jeg arbeider hardt for å avslutte Mjøslandet nå, da her blir det stadig verre, hvor det nok snart er like ille her, som i Frankrike. I dag kom jeg meg en liten tur til Svartputten, har redigert ni fotografier fra min lille Fujifilm X-T200, så godt jeg hadde denne som back-up. Fotografiet ovenfor er også fra dette lille kameraet, skutt i filmsimuleringen Astia. Alle kom inn😊 Svartputten – royaltyfrie arkivbilder, illustrasjoner, vektorfiler og videoer Marshland beneath the Østre Kalvbergene Hill of the Totenåsen Hills, Norway. Stock-bilde | Adobe Stock A7V kommer i høst, men orker neppe å investere i denne nå, etter den dyre sommerferien, hvor franskmennene knuste en av mine beste tenner. Hjemme igjen ble jeg i tillegg nettsvindlet. Håper Guds dom over Frankrike blir nådeløs og kommer raskt, etter at de avviste oss og deler det lovede land med Israels fiender💢💣💥 Landscape by Lena and the Lenaelva River at Toten in September 2025. Stock-bilde | Adobe Stock Bildetekst fra min tid hos Adobe Stock, som nå er over og ut! |
Ali Tabrizi har helt rett, Frankrike eksisterer ikke lenger, med et mulig unntak av Dordogne, det eneste stedet jeg trivdes under frankriketuren 2025. I Bordeaux fikk vi ikke tid til å se oss rundt, gamlebyen der skal være fin, men området omkring jernbanestasjonen var helt forferdelig. Det samme var forstedene til Bordeaux. Og etter jernbanen mellom Bordeaux og Paris var det pepret med vindturbiner, slik at denne turen gjør jeg ikke opp igjen!
Imidlertid kan det hende jeg gjør opp igjen turen til Dordogne en gang i tiden, da her var både byene, landsbyene og kulturlandskapet meget flott. Folk i Dordogne virket også hyggelige, i motsetning til i resten av Frankrike. Men jeg vil da ta flyet rett til Bordeaux, hvor jeg tar et par dager i gamlebyen, før jeg tar toget til Sarlat La Caneda. De første 2/3-delene av denne togturen er nokså kjedelig, men med en gang man kommer inn i Dordogne, er det som om man kommer inn i et nytt land.
I Dordogne er det altfor mange turister om sommeren, men det er kun i juli og august at turistbussen går, denne reiser rundt til alle severdighetene i Dordogne, til en rimelig penge. Resten av året må man leie bil, da kollektivtransporten ellers er heller dårlig.
Slik at det eneste stedet i Frankrike jeg kan anbefale, er Dordogne, hvor det beste er å legge seg til i en landsby hvor turistbussen stopper, slik at man enkelt og rimelig kan komme seg rundt omkring.
Ved Domme er det en kommunal campingplass ved bredden av Dordogne-elva, kun ti minutter unna bussholdeplassen for turistbussen, hvor det like ved denne stasjonen er et aldeles vidunderlig konditori, med superblid betjening og utrolige bakevarer!
Men ta med skikkelig luftmadrass å sove på, dopapir, som ikke finnes på kommunale campingplasser, samt solide teltplugger, da teltplassene i Frankrike er bare jord og stein, hvor teltpluggene må hamres ned i bakken.
Så jeg tror faktisk at jeg må tilbake til Dordogne en gang i tiden, da vi knappest fikk påbegynt denne flotte regionen, kanskje den siste hvor man kan oppleve det ekte Frankrike, enn så lenge.
Hold deg langt unna Marseille og Den Franske Rivieraen!
Marseille, Frankrikes nest største by, ser ut til å være den verste byen i Frankrike, og dermed også den verste byen i Europa.
For en tragedie, og som dette flotte paret forteller, franskmennene der er en like stor tragedie, og fullstendig likegyldige til hva som skjer med byen og landet deres.
Ricky Vernio elsker fremdeles Paris, hvor han foretrekker å male urbane landskap fra New York, Paris og Roma.
Men jeg orker ikke til Paris igjen, byen er altfor massiv, samt at dette voldsomme Tour Montparnasse - tårnet skremmer vettet av meg. Jeg fikk helt bakoversveis da jeg skulle besøke Jardin du Luxembourg, hvor dette skrekkelige tårnet bare tårnet over denne nydelige parken!
Oppe ved Basilique du Sacré-Cœur de Montmartre var det flott, men utsikta ut mot drabantbyene eller banlieuene, som omkranser Paris, var et totalt grusomt syn!
Lillehammermalerne foretrakk Frankrike, mens de danske malerne helst tok turen til Italia. Min favorittmaler av Lillehammermalerne, Thorvald Erichsen, hadde Pierre Bonnard, som fremste inspirasjonskilde.
Pierre Bonnard foretrakk å feriere ved Arcachon, like nedenfor Bordeaux, grunnet sin sykelige kone, da klimaet her skal være svært helsefremmende.
Slik at skal jeg tilbake til Dordogne en gang i tiden, får jeg også prøve å få til et par dager ved Arcachon, for å se om jeg merker utslag på industriastmaen min. Samt for å se Europas største sanddyner.
Comments
Post a Comment