Vestlig sivilisasjon er lik en snittet blomst

silhouette of weathercock with horse figure Stock-bilde | Adobe Stock

"Western Civilisation is a cut flower, and cut flowers die... but we have the remnants, the symbols of Western heritage, and their seeds. All we have to do, those of us who inherited it, is to go and see them, grow them, nurture them, water them".

Dette er en gammel post, men syntes allegorien med den snittede blomsten er for bra til å slettes.

Personlig synes jeg allikevel dette blir veldig rosarødt, fordi jeg har jo da benyttet de siste sju årene til å grave frem igjen minnene over vår stolte historie, bare for å komme til den konklusjonen at alle biokulturelle koblinger her i kværnenga vår er revet fra hverandre, slik at vi ikke lenger har noe kulturfundament.

Og uten kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer, som et levende elvebruk ved stenelven Grýta, kan vi dessverre aldri få det noe gøy igjen.

Eneste mulighet tilbake for oss er å knytte lommedemokratiet til humanøkolog Terje Bongard opp mot arven etter pietismen, med Hauge og Oust i front, slik at vi i det minste kan leve som stolte, funksjonelle melankolikere.

Så dette er da noe, men fryktelig synd at man ikke hadde vett nok til å ivareta kulturarven vår, slik at vi kunne være stolte med glimt i øyet, og slippe denne evigvarende melankolien.

Fotografiet er tatt ut gjennom vinduet på den gamle Mjøsferga, mot Helgøya og Nessundet.

Vi makter ikke lenger å leve i Mjøslandet med tapet av kulturarven vår, slik at nå avslutter vi det hele og stikker til Lom, eller da lillehammermalernes siste skanse så fort vi kan, da franskmennene ikke hadde vett nok til å kjenne sin besøkelsestid.

Walk in the Footsteps of Cezanne in Aix-en-Provence - The Good Life France

Au revoir til Paul Cézanne også, han var min favorittmaler før turen sommeren 2025, men franskmennene slukket hele min entusiasme for Frankrike og fransk kultur, hvor frontal cortex gikk i svart og døde.

Jeg kommer aldri til å kjenne noen glede eller entusiasme i møte med det franske igjen, og håper jeg slipper å høre eller uttale et eneste bonjour til i løpet av mitt liv.

Nå holder jeg meg til de norske nyromantikerne, med Jacob Gløersen, Thorvald Erichsen og Harald Sohlberg som mine fremste favoritter, på nåværende stadium.

View of Helgoya Island in Lake Mjosa seen through the window of an old ferry. Stock-bilde | Adobe Stock

Det ser mørkt ut for Frankrike framover, så dette er da en liten trøst etter at Antifa plantet en stein i min første franske baguette, som knuste en av mine beste tenner ned til rota. Dette vil koste meg 20.000 kr og mye tid og smerte, slik at jeg håper kollapsen av den franske økonomien også blir skikkelig dyr og smertefull😠