I ruinene av suburbia

Villbekken har sine kilder i Midtre Tjuvåstjernet, hvor Gjøa holdt til, hvor denne bekken renner ut i Brennsæterelva ved Villerud. Antar Markus og Ingeborg Villerud, som holdt til etter Stabbursjordet, var herfra? Ingeborg og bestemor Nelly konkurrerte om å hekle den flotteste duken til julesalget på bedehuset.

Villbekken Brook of the Totenåsen Hills, Norway, in August. Stock-bilde | Adobe Stock

Knallbra av The Functional Melancholic, hvor han tar utgangspunkt i drømmen om suburbia, slik jeg selv ville gjort det, da det er her vi finner tragediens kjerne.

Why is there so much political hatred today? – Catholic World Report

James Kalb uttdyper i månedens essay, som er minst like briljant, som videoen. Er det ikke rart, nå har vi vekslet inn hele kulturarven vår i et suburbant ødeland, som vel neppe finner sitt sidestykke, heller ikke i USA.

"Equality thus means that attachments other than our attachment to the system itself must be weakened for the sake of nondiscrimination. But the latter attachment, even if real, seems unlikely to endure. Liberation from particular ties may seem like fun for a while, but how happy will the weakening of family life and unforced local community it brings make anybody?" - James Kalb

Ensomhet øker risikoen for demens. – Tydelig sammenheng, sier forsker

Grythengen var en del av trianglet Vingelen Kopargruve med Sara Oust, Rolvsøy med Hans Nielsen Hauge, og da kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer her.

Dette var kulturarv det! Men nå har vi skuslet vekk hele fedrearven vår, slik at vi ikke har tilbake et kulturfundament vi kan bygge et fellesskap på. Alt har endt opp som sandgrunn og kvikkleire!

Hvor julegavene til jentene har endt opp i Hong Kong!

For et sykt samfunn, som forvandler verdens viktigste kulturarv til et suburbant ødeland, og sender julegavene mine til en nettsvindler i Hong Kong!

Så det finnes intet håp, man må bare holde seg til domfon, kutte ut all netthandel, droppe videre reising, samt innse at tiden hvor man fremdeles kunne være i verden men ikke av verden, er forbi.

Nå kan man hverken være i eller av verden, skal man klare seg.

Å starte opp igjen den vestlige sivilisasjon fra Frankrike, gikk selvsagt heller ikke. Tvert imot mener noen nå at Frankrike kommer til å ta oss alle med ned i avgrunnen i 2026.

– Kan ikke redde Frankrike | Finansavisen

Det var det jeg sa, uten meg og jentene har ikke Frankrike nubbesjans til å komme seg på beina igjen. Snakker om å ikke kjenne sin besøkelsestid! Men nå har toget gått, vi gav franskmennene muligheten, så da kan de bare ha det så godt😵

Dapper Dev har kommet til samme konklusjon om samfunnet som meg, hvor han ved 2:30 min. forteller hvor håpløst det er å kjempe mot samfunnets tilstand, da dette er som å kjempe i kvikksand. Slik er samfunnet, hvor eneste måte i møte med kvikksand er å forholde seg helt passiv, ellers bare dras man ned.

Jeg var på foreldremøte nå, men det er meget klart, dette er foreldre som jeg aldri kommer til å oppnå kontakt med, da det er som en to meter betongvegg mellom dem og meg,

Siste gang vi fikk oppleve et fellesskap i hverdagen, var i Trollhaugen barnehage, men dette, sammen med lommekroksvennskapet til lille m og skolekorpset vårt, ødela covert-høna i D.

Så hun ødela hele Nordbyen, bare fordi hun nøt at vi skulle råtne vekk i lommehullet vårt. Hadde vi fått blomstre i en lommekrok, ville Nordbyen blomstret også, hvor vi ville hatt et enormt nettverk og fellesskap fra Trollhaugen barnehage og Fredheim skolekorps.

Nå er det bare zombier og NPCer i hele Gjøvik, alle har mistet livsmotet og ser ut som spøkelser.

Akkurat som i Øverskreien, bare fordi man ikke ivaretok kulturarven vår.

Siste skanse er Livoll, så nå drar vi på påskeleir i 2026, da denne slipper man å bestille på nettet, hvor man fremdeles kan ta med kontanter og betale ved ankomst.