 |
| Jeg trodde man kokte øl i jerngryter i vikingtiden, men dette gjorde man ikke, man brygget øl i trekar og benyttet bryggesteiner. Det var først omkring år 1500 man begynte å koke øl i jerngryter. Vi laget derfor ikke til Grýta-øl i Grythengen. Mitt siste håp er at røysene i Røysli er bryggesteiner, fordi da vil mine teorier være korrekte allikevel. Finner jeg ikke bryggesteiner i Røysli til sommeren, er det nok best at jeg bare legger teoriene mine i en skuff så lenge. Uansett har jeg lært mye om ølbrygging i prosessen. Gryta i bildet er fra en av de to jerngrytene i Grythengen, disse ble ikke benyttet til å koke øl, men geitramsvelling for slaktegrisene under låven. PermaLiv.MyPortfolio.com: Kokeplassen i Grythengen På kokeplassen i Grythengen, der pumpehuset står, ble det også kokt såpe. I dag fant jeg også en god artikkel om såpeurt, slik at det var sikkert denne urten, som da ble benyttet: Bunny – Såpeurt. Bestill fotografiet: the empty, rusty, old iron pot Stock-bilde | Adobe Stock |
Det går unna, hvor jeg ikke engang har fått tid til å lese den siste ølartikkelen nedenfor, da jeg er så travelt opptatt med å dokumentere Mjøslandet fotografisk og historisk, før vi stikker til Lom. Samt at det tar tid å komme seg igjen etter alle traumene fra Frankrike-turen 2025, som var en katastrofe!
Men nå er det en ny artikkel hos Forskning, hvor man dokumenterer ildvarslingssystemene i vikingtiden, hvor jeg ser at Trostadvarden er haket av. Denne har jeg ikke vært på, slik at jeg må opp hit en tur før vi stikker til Lom, for å få et inntrykk av hvordan Trostadvarden ligger ifht. Grythenholmsvarden og Valbakken.
Hverken ildvardene på Valbakken eller Grythenholmsvarden er haket av på kartet, så dette er litt rart? På Trostadvarden har de sikkert hatt svært godt utsyn over Mjøsa, hvor det kan hende at Grythenholmsvarden har hatt som hovedoppgave å varsle for invasjoner gjennom Torsæterskaret, og da evt. som en kommunikasjonsvarde videre mot vardeilden på Valbakken, hvor Valbakken da har signalisert videre oppover mot Ytter-Kolbu og mot Lensbygda.
Jeg skal prøve å få gått opp til Grythenholmsvarden og Trostadvarden i høst, evt. får jeg låne truger hos BUA på Lena og forsøke å få gått opp hit i løpet av vinteren, hvis jeg ikke rekker dette før snøen kommer.
Etterpå skal jeg forsøke å kontakte disse folka, for å lufte mine teorier om Grythenholmsvarden, samt teoriene om at det kan ha vært en vaktgård nedenfor Grjótholmr der Røysli ligger, hvor de også har hatt som oppgave å lagre forråd og å brygge øl, da fra korn dyrket nedover Holmstadjordet og kværnet her i Grythengen.
Dette kan da som sagt også ha vært forråd for Bygdeborgen Borgen, som også har vært en kultplass, hvor de da også kan ha hatt i oppgave å brygge øl til ofringer for Odin, da det skal ha blitt ofret mye øl til Odin under vikingtida, faktisk ble det ofret hele tønner med øl til Odin!
Artikkelen i Forskning ligger her:
Kartet over vardeilder ligger her:
***
Ny artikkel om kveik og ølbrygging, har ikke fått lest den enda, men som vi ser jukser de, da de brygger i metallkar, hvilket man ikke gjorde i vikingtida, da man benyttet trekar og bryggesteiner:
Slik ble øl laga allerede før vikingtida: – Ingen andre nordiske land har kveik
I dag var det en kjempeinteressant artikkel om ølbrygging hos forskning.no:
Særlig interessant var følgende:
"Kveik er kjend for å ha eit rikare utval av tropiske fruktsmaker enn andre typar ølgjær. Den fermenterer på høgare temperatur enn moderne øl, og fermenteringa skjer mykje raskare. Så lite som 48 timar samanlikna med 10-20 dagar med vanleg gjær."
Jeg fant også en annen artikkel, da jeg søkte opp hva meisking er, hvor jeg fikk vite at humle kun er for konserveringen av ølet, og ikke for smaken:
Humle kom seint til Norge etter vikingtida, slik at øl var nok en ferskvare. Vi ser da også at kveik fermenterer meget raskt, i løpet av 48 timer. Av artikkelen ser vi også at malten er knust, og ikke malt, slik at man benyttet nok meget grove kværnsteiner til å knuse malten.
Vi ser av artikkelen fra Forskning at kveiken satte tropiske fruktsmaker på ølet, i motsetning til ølgjæret på kontinentet, slik at de var ikke avhengige av å tilsette pors og andre urter, for å få en frisk smak på ølet.
Slik jeg ser det nå var Røysli det opprinnelige Gryttenholm, oppe på Gryttenholmssletta var det nok kun en vaktpost, hvor gården Røysli lå godt skjult nedenfor platået. Dette er naturligvis viktig for en vaktgård, man skal se uten å bli sett.
Jeg tror Røysli fikk navnet grunnet røyser av bryggesteiner ned mot Røyslibekken. Trolig hadde gården i oppgave å ha forråd av malt og mel, som kunne benyttes til kultsamlinger oppe på bygdeborgen Borgen, eller under ufredstid, hvor folk søkte tilflukt.
Jeg tror dette kornet ble dyrket nedover Holmstadjordet og Stabbursjordet i Grythengen, da her er næringsrikt og god drenering, i motsetning til oppe på Gryttenholm. Min teori er at Holmstad og Grythe er avledninger/avleggere av Gryttenholm eller Grjótholmr, som betyr stensletten. Grythengen må ha vært det opprinnelige Grythe, med det svære oppkommet nedenfor kjørbrua og nærheten til kværna i elva. Herregården Grythe tror jeg kom til som en følge av den økte betydningen kværnenga vår fikk etter storflommen i 1650, som tok med seg hele den kongelige mølla i Kværnumsstrykene.
Grythenholmsvarden har helt klart stått i sammenheng med ildvarden på Valbakken ved Stenberg, som del av et større varslingssystem av ildvarder. Med sin nærhet til Torsæterskaret og utsynet over Mjøsa og Toten-bygdene, sammen med sin stretegiske beliggenhet på en utstikker, de gode linjene mot Valbakken, perfekt beliggenhet for ildvarden på Grythenholmsvarden, samt nærhet til bygdeborgen borgen, næringsrik og godt drenert jord nedover Holmstadjordet samt flotte kværnmuligheter i Grythengen, tror jeg Gryttenholm med Røysli som bortgjemt hovedste i dette forsvarsnavet, har spilt en viktig rolle i forsvaret av Toten-bygdene.
I denne videoen får vi vite at i førkristen tid ofret man hele tønner med øl til Odin. Kan det være at dette også var en oppgave for de på Grjótholmr, for bruk til kultsamlinger på Bygdeborgen Borgen?
***
Da har min nye teori om at Røysli kan ha vært Bryggesteinsrøysli, brygget et par uker i hjernen. På denne tiden har jeg kommet til at var det en vakt- eller krigergård på Gryttenholm, ville det vært naturlig at denne lå nede på Røysli, hvor den ikke ville vært synlig. Fordi for en vaktgård gjelder det å se uten å bli sett. Oppe på Gryttenholm har man nok da kun hatt ei lita vakthytte, kanskje der fundamentet for tuberkulose-sanatoriumet ligger?
Holmrstadir kan ha vært oppe på den lille holmiren i Holmstadjordet, men dette stedet kan også ha ligget der det ligger nå, hvor navnet kun henviser til at dette var et underbruk under Gryttenholm. Uansett fant vi jo husmannsplassen Holmstadjordet oppe på denne holmiren, der skåvegen fremdeles går ned til stenelven Grýta. Alt som er tilbake av denne husmannsplassen nå, er en ripsbusk.
På Holmrstadir og i Grythengen er det mulig at det kun var bosetninger i sommerhalvåret, hvor man samledes på Røysli/Gryttenholm om vinteren, for å brygge øl og fortelle historier rundt åren.
Flott hvis noen kan leite etter bryggesteiner på Røysli, finner man dette her, har man bevis for disse teoriene👌
Fordi etter Svartedauden begynte man jo å brygge øl i jerngryter, mens man i folkevandringstiden, merovingertiden, vikingtiden, borgerkrigstiden og høymiddelalderen, benyttet bryggesteiner.
Da kan vi avkrefte teorien om Grýta-øl, da i vikingtiden brukte man bryggesteiner, og dette finner vi ikke i Grythengen!
Ingen bryggesteiner i Grythengen, men kanskje i Røysli?
Dette synes jeg er rart, da vikingtiden sammenfaller med slutten av jernalderen, men å støype store jerngryter er kanskje vanskeligere enn man skulle tro?
Med det samme ble jeg ganske skuffet, men så satte jeg meg ned med en kaffekopp, hvor jeg plutselig kom på gården Røysli.
Både Røysli og Gryttenholm ble etablert på 1700-tallet, men kanskje ble de bare reetablert? Gryttenholm betyr mest sannsynlig "Stensletten" fra gammelnorsk, og er derfor ikke en holme under Grythe, slik Otto Rygh mener.
Men da Røysli ble kalt Røysli, skulle man tro dette var fordi det var steinrøyser i lia, da gården ble etablert. Kan dette ha vært bryggesteiner, slik at Røysli egentlig er Bryggesteinsrøysli?
Bryggesteiner er oppsprukne, kantete, mindre steiner, slik vi kan se det i artikkelen. Hvis det skulle vise seg å være bryggesteiner i røysene i Røysli, da vil dette bekrefte mine teorier allikevel. Dette er kanskje mindre sannsynlig, men det er verdt å sjekke ut.
Min nye teori er da at det har vært en vaktgård eller krigergård på Gryttenholm, som har hatt ansvaret for vardeilden på Grythenholmsvarden, samt vakthold over Mjøsa, Toten-bygdene og Torsæterskaret. Vi ser i Norgeskart hvor fint Gryttenholm stikker ut lik en kam i terrenget:
I så fall har da Gryttenholm hatt ansvaret for forsyningssikkerhet og ølbrygging for kultsamlinger og forskansninger ved bygdeborgen Borgen. Korn ble da dyrket nedover Holmstadjordet, med Holmrstadir beliggende på den lille sletta øverst i Holmstadjordet.
Kornet ble deretter kværnet i Grythengen, hvor korn til øl først ble spiret og tørket, før det ble grovkværnet til malt, og deretter fraktet opp til Gryttenholm for brygging. Man benyttet bygg og havre, havre for å øke sødmen i ølet.
I løpet av vinteren kokte man da øl ved Røysli ved bruk av bryggesteiner og vann fra Røyslibekken.
Dette er bare en teori, og nå i januar 2025 er det masse snø her ute, men håper å kunne sjekke ut denne nye teorien til våren. Skulle noen vite at røysene på Røysli er fra bryggesteiner, vennligst gi beskjed til vertskapet på Gryttenholm, slik at de kan gi beskjed til meg.
Ildvardene Grythenholmsvarden og Valbakken ser ut til å ha vært del av et felles varslingssystem:
"Hops does nothing for alcohol, it is simply a bittering/flavoring additive with some preservative qualities. Before hops, ale was consumed before it had completed fermenting, so it was still sweet, lightly effervescent and low in alcohol. Perhaps the addition of hops meant that the ale could be finish fermenting without the risk of spoiling from lacto-bacterium, so it wouldn't sour." - leser1music
Humle i Nord-Europa ble introdusert for ølbryggingen av Hildegard av Bingen. Denne ser ut til å kunne ha hjulpet med å forhindre ølet fra å surne under gjæringsprosessen, slik at man enklere kunne oppnå et høyere alkoholinnhold. Den lave alkoholprosenten i øl under vikingtiden skyldtes derfor mest sannsynlig at man avsluttet gjæringen før man risikerte surning, og heller tilsatte honning for mjød til fest.
I vikingtiden hadde menn og kvinner mye karies, men ikke barn:
I middelalderen skal tannhelsen ha blitt bedre, trolig fordi man med humle og nye teknikker fikk bedre kontroll på bryggingen, slik at man kunne oppnå ønsket alkoholprosent uten å måtte tilsette honning.
Nei, dette ble bare tull det, først trodde jeg mjød ble laget av bjørkesaft, så at det var øl tilsatt honning, men så viser det seg at mjød var reint honning! I tillegg hadde man ikke honning i Norge under vikingtiden, slik at mjød måtte man importere.
Pors, som jeg nevner nedenfor, ser det også ut til at man importerte, helst fra Danmark, mens man i Norge helst tilsatte bark i ølet, for å gi det smak.
Ja, ja, ølbrygging blir altfor komplisert, dessuten får vi uansett aldri brygget Grýta-øl igjen, så er nok best å bare flytte til Frankrike, så får man heller bli vinkjenner. Vinlegging skal være mye enklere enn ølbrygging👌
"Fra middelalderen av regulerte kongen innhøsting av blant annet pors, en krydderbusk som ble brukt til å krydre ølet med før humle ble vanligere i øl. Porsmyrer var attraktiv eiendom for ølbryggerne i fordums tid. For moderne ølbryggere er porsmyrer fremdeles ettertraktet."
Så man benyttet pors før humle ble vanlig! Malten ble dessuten tørket i røykekammer fyrt med or. Her står ikke noe om at malten ble grovkvernet før man brygget ølet, så kanskje gjorde man dette noen steder, og andre steder ikke? Det nevnes også at man benyttet kobbergryter, kanskje jerngryter ikke var bra for ølbrygging?
Ja, ja, det er vel umulig å komme videre med disse teoriene, så vi får vel heller satse på å komme oss til Frankrike. Og der drikker de jo som kjent vin, selv om jeg tror de begynte å drikke en del øl også under napoleonskrigene. Mener jeg leste noe om at soldatene ble glade i øl under kriger i Preussen og Østerrike, og begynte å brygge øl selv når de kom hjem.
Her var enda en artikkel fra samme magasin, om finsk vikingøl:
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.