Kokeplassen i Grythengen

Midt i pumpehuset var kokeplassen i Grythengen, hvor Bjarne Holmstad tilbrakte forsomrene med å koke geitramsvelling iblandet byggmjøl, mens grisene gryntet forventningsfulle i grisebingen under låven!

Skulle gjerne hatt vekk pumpehuset og hatt tilbake bestefar kokende på gryta si, sammen med grisene under låven og den magiske brønnen nedenfor kjørbrua.

Selv er jeg overbevist om at dette var et langt hyggeligere syn, enn dette her!

Akkurat midt i pumpehuset var kokeplassen i Grythengen, her hang det ei jerngryte i et stativ. På oversida av bålplassen rant bekken fra brønnen nedenfor kjørbrua, denne hadde et stort oppkomme, hvor det rant fullt av vann gjennom et seks meter langt foilrør fra brønnen ned til baljedammen rett ut fra nedkanten av kjørbrua i stein. Her rant det like godt sommer som vinter, ja selv under den beryktede tørrsommeren 1947! Da måtte gardene her omkring hit for å hente vann.

(1) Gamle bilder, eller noe vi husker, fra Øverskreien. | Kokeplassen i Grythengen | Facebook

Dette var den viktigste kilden til Stysjinbekken, i tillegg til en annen, mindre kilde lenger opp i Stysjin. Så her rant det vann til gryta, og vann til å slokke med.

Først og fremst benyttet bestefar Bjarne Holmstad denne bålplassen til å koke geitramsvelling om somrene, dette ble kokt av den delen av geitramsen som vokser over bakken, og blandet med byggmjøl. Bjarne stod da her og rørte i gryta, mens grisene under låven gryntet forventningsfullt, da geitramsvelling var det beste de visste!

En av de to jerngrytene i Grythengen, slik at det kan da ha vært denne gryta, som hang over kokeplassen. Vi skimter fremdeles sot under gryta. På Valdres folkemuseum observerte jeg at de kalte ei tilsvarende gryte for tjæregryte, men det går da altså fint an å benytte den til å koke geitramsvelling også.

Bestill fadografiet her.

Juleribba fikk da en herlig smak av sommer midt på vinteren!

Bjarne kjøpte to unggriser hver vår, som da ble foret opp og slaktet til jul. Et år døde en av grisene, så da ble det en strek i regninga.

Slaktingen vil jeg tro August Malterud i Høydal nedenfor Holmstadengen stod for, da han var bygdas slakter, hvor han gikk rundt på gårdene for å slakte.

August var låghalt og gikk alltid med ei trekrykke. Et år fikk han hogge vinterveden i området mellom Stysjinbekken og Verkstedvollen i Grythengen. Far husker ham godt der han gikk og hogg i Stysjin, med trekrykka si og det eine beinet på slep. Men han nevnte aldri sin skjebne med et ord!

Bakstekona Sina Vestli bodde i nordrommet i 2. etasje i våningshuset i Grythengen. Kanskje betalte hun leia med å lage til julematen, med sylte og andre godsaker fra grisen?

Dere kan se låven i Grythengen i følgende bilde, men dette er tatt på høsten, etter at geitramsen er blomstret av. Bjarne sluttet å koke geitramsvelling når geitramsen sluttet å blomstre. Låven ble revet i 1966.

Landskapsbilde fra Øverskreien, Østre Toten. Gården mot høyre bildekant er Holmstad, Midt i bildet er Kløvstad (den øverste gården). I forkant til venstre Solhaug, bakenfor ligger trolig Grythe, lengre mot høyre Grythengen, trolig Olterudbakken nede i dalsøkket, og trolig Sundby litt til høyre opp for Grythengen. Bilddet er fra september 1954. - Mjøsmuseet / DigitaltMuseum

Plassen i forgrunnen er Finnbakken, ikke Olterudbakken.

Far husket også at de kokte såpe her en gang, men han kunne ikke huske at de gjorde dette flere ganger? Kanskje var det et forsøk, hvor dette mislyktes? Muligens tenkte de å selge såpe på landhandleriet til Harald Holmstad, som en ekstrainntekt? Kanskje såpe med en duft av blomstrende geitrams!

Om vintrene fikk hestene sørpvelling, men denne ble rørt ut i kaldt vann. Denne bestod av en sekk skolmer fra kornet blandet med byggmjøl. Dette var det beste hestene visste, de satte like stor pris på sørpvelling om vintrene, som grisene satte pris på geitramsvelling om somrene.

Geitrams på Verkstedvollen, hvorfra Herman kjørte vekk 1100 hestelass med stein.

Bestill fadografiet her.