Fra turne-sammenbrudd i Gausdal til nordlys på Senja?

View from the place where Harald Sohlberg painted "Vinternatt i Rondane", Norway's National Painting. By the Atnasjoen Lake and Rondane Mountains. August 2024.

Tenk det dere, jeg skulle ligget 10 min. fra Sohlbergplassen da tidenes nordlys hadde utbrudd, hvor jeg kunne replikert "Vinternatt i Rondane" i dette spektakulære naturfenomenet!

Dette er jo i tillegg til å være Norges fremste nasjonalmaleri, også vårt fremste nyromantiske maleri, og jeg er jo nyromantiker på min hals!

Nyromantikkens kjernebudskap er jo nettopp det å la seg fylle av evighetslengsel under stjernehimmelen i vinternatten!

Så PermaLiv var så nær å kunne fylle vår avskjedsturne for Norge på dette spektakulære viset! Så kveler Djevelen Subaru'n vår i Gausdal, hvor Bjørnstjerne Bjørnson, vår nasjonaldikter, holdt til på Aulestad, nettopp for at vi ikke skulle kunne hedre Norges nasjonalmaleri med tidenes nordlys!

Så jeg fatter det ikke, dette er helt utrolig, og ingen må tro annet enn at det er Djevelen selv som står bak dette her!

Skal forsøke å følge med på nordlys-varselet framover, samt prøve å se meg ut noen mulige motiv for nordlys på Toten, selv om ingenting kan komme opp mot de østre Rondane-fjellene!

Nordlysvarsel - Nordlyset akkurat nå og tre dager frem i tid

Bestill fadografiet her:

View from the place where Harald Sohlberg painted "Vinternatt i Rondane", Norway's National Painting. By the Atnasjoen Lake and Rondane Mountains. August 2024. Stock-bilde | Adobe Stock

"Neimen, det har da ikke vært bedre historiefortellere i Norge siden Asbjørnsen&Moe! Jeg ble bergtatt! Har vært så deprimert siden bilen min brøt sammen i Gausdal og jeg ikke fikk oppleve tidenes nordlys i Rondane, hvor vi tom. gikk glipp av hele nordlyset, mens i Senja er det nordlys selv om sommeren! Tror jeg satser på en sesong på Senja, for å fotografere natur og nordlys der, er bare så lei av Mjøsa nå. Kunne noen fra Senja tenke seg en miljøforandring og å bytte hus for en periode på Toten, ta kontakt! Nb! Det blir vel da helst fra neste høst🙂" - PermaLiv

"What! The Swedes plan to destroy Senja with a huge wind power plant! I really need to go there before this happens!" - PermaLiv

Hvor lettlurte tror Fenix Repower at Senja er? - folkebladet.no

Dette er det absolutt beste jeg har sett av norske vloggere noensinne, og helt på topp internasjonalt, kunst av ypperste klasse!

Som vi ser nedenfor har jeg vært nokså nedbrutt siden bilen min brøt sammen i Gausdal og jeg gikk glipp av århundrets nordlys i Rondane. Var hos Bilextra Lillehammer og hentet sakene mine i dag, de hadde bestilt deler og satset på å få subaru'n på vegen igjen i løpet av uka. De er jo bare så blide der, så får vi tro vi får ei like blid regning også😁 

Men jeg smeltet helt for Senja jeg nå, og fikk lyst til å ta en sesong der for å fotografere nordlys, fjell og hav, før vi flytter til Frankrike. Og som vi ser tenker vindkrafts-mafiaen å gjøre kål på Senja også, etter at de har maltraktert de en gang så vidunderlig frie horisonter fra Tjuvåskampen. Så får jeg i gang igjen avskjedsturneen min for Norge, kunne det vært noe å avslutte denne på Senja!

Kom på at broren til mine venner på Tretten bor på Senja, da de har kjøpt et gammelt hus der, som de har lagt hele sin sjel i. Skal nevne på det samtidig som jeg skal hente subaru'n, fordi da må jeg opp til dem for å hente en halv killing. De kan kanskje hjelpe oss med husvære?

Uansett blir det Nouvelle-Aquitaine neste sommer, hvor jeg satser på at vi havner der med tiden. Satser også på at det er fransklærere på Senja, slik at jentene kan fortsette å lære fransk der. For Sognefjorden kommer jeg nok kun til å ta meg en liten runde til i Indre Sognefjord, for å få med oss litt av det vi gikk glipp av sist, samt å fordype meg litt mer i det aller vakreste landskapet.

Ser Mads Peter Iversen nedenfor anbefaler 14 mm f1.4 for nordlys-fotografi, hvor jeg ser Sigma har dette, men akk til hvilken pris!

Sigma 14mm f/1.4 DG DN Art For Sony E - Foto.no

Så tror jeg får prøve å få det til med min 24 mm f1.4 først, så får jeg se hvordan dette går? På Rondane var de kjempegreie, de kansellerte hele oppholdet mitt, og sa jeg bare kunne komme når jeg ville. Kanskje tar vi noen dager i vinterferien, hvis værvarslet er godt, og kanskje får vi oppleve "Vinternatt i Rondane" med nordlyset som bakteppe da?

Ellers har jeg kommet til at for Rondane satser jeg kun på å bestige Høgronden, samt muligens det fantastiske fangstanlegget ved Gravskardhøgda.

Mest sannsynlig velger jeg KNA hvis jeg får tilbake Subaru'n, jeg ser de også kommer på gårdsplassen samt at de kommer og bøter dekk hvis du punkterer, helt gratis. Å bøte et dekk koster 500 kr nå, så kommer KNA og bøter på stedet, er jo dette flott. NAF er bedre i utlandet, med 31 dagers fri leiebil ved motortrøbbel. Men nå kommer jeg ikke til å ta bilen i utlandet etter hendelsen i Gausdal. Dette blir evt. hvis vi finner en flott campingplass i Nouvelle-Aquitaine neste sommer, hvor vi kan tenke oss å stå med campingvogn, til vi finner oss et fast bosted. Men dette blir da etter at vi har fullført Senja, med masse flotte nordlys-fotografier!

Dette er helt sinnsvakt, denne auroraen kunne PermaLiv ha fotografert fra Sohlbergplassen med nysnø på fjelltoppene i Rondane og et av våre mest spektakulære nordlys som bakteppe, for å hedre Norges nasjonalmaleri!

I can't believe anything of this either! I missed it all, all curtains closed, and even a friend of my daughter called her numerous times to tell her about the fantastic aurora, but her phone was upstairs and she didn't check it before next morning. What's even worse is that I should have been up in the Rondane Mountains when this happened, at the place where Harald Sohlberg painted Norway's national painting "Vinternatt i Rondane". So I could taken the 10 minutes drive to Sohlbergplassen, to replicate our national painting with snow on the mountain peaks and the most spectacular aurora in 30 years as a backdrop. And then my trip was cancelled, as my car broke down at Gausdal, and is now on a workshop at Lillehammer!

Anyway, I would probably have destroyed this opportunity, as I thought aurora photography was about catching as much light as possible, not to have the shortest possible shutter speed, to catch as mush of the texture as possible. Thanks for informing me about this! I have the 24 mm GM f1.4, I see it could have been a little wider, but for the Rondane Mountains I think it's ok.

Probably this was my lost chance to catch these spectacular images, to make me world famous, as we probably move to Nouvelle-Aquitaine in France, as Norway is rapidly turned into a balance battery for Europe and an energy colony for Germany. I should have preferred to settle in Skjolden inmost in the Sognefjorden Fjord, where my relatives are from, but even the Sognefjorden Fjord is under attack.

This autumn my beloved Tjuvåskampen Hill was killed of by the wind power plant above Odalen. I had no idea this would become just south of the Tjuvåskampen Hill, destroying the whole horizon southward. The hill that means most to me in ALL of Norway, and now I cannot enter it anymore.

So the situation in Norway is utterly gloomy. That I missed this chance to replicate our national painting under these spectacular conditions, is for me a sign from higher powers that Norway is doomed, we have no future. It was for sure the Devil itself that destroyed my car above Gausdal, as I wanted to drive there to photograph towards the Langsua National Park on my drive up to the Rondane Mountains.

Maybe I try to get to the Rondane Mountains again during my winter holidays, if my car can be fixed, and that these conditions will repeat itself then? But this will probably be my last chance to replicate our gorgeous national painting from Norway's golden years during the New Romanticism.

For en landskapsfotograf er aksen Rondane-Sognefjorden, som India for en reisefotograf!

Men skal bli spennende å utforske Nouvelle-Aquitaine til neste år, jeg har bestemt meg for at vi tar fly til Paris og derfra hurtigtog til Bordeaux. Jeg tar med teltet vårt, slik at vi kan bo rimelig på camping-plasser, hvor vi pakker maksimalt minimalistisk.

Har kommet til at jeg melder meg inn i KNA hvis jeg får tilbake Subaru'n, de er 400 kr. billigere enn NAF, men tilbyr ellers samme vilkår i Norge. Eneste fordelen NAF har er bedre leiebilavtale i utlandet, hvor man har 30 dagers gratis leiebil, hvis bilen må på verksted. Men dette hjelper lite hvis bilen blir stående 60 dager på verksted, hvilket nok fort kan skje. Derfor har jeg konkludert med at jeg heller tar teltet i ryggsekken, selv om dette vil fylle en stor ryggsekk, hvor vi holder oss til tog i Frankrike. Jeg får da prøve å pakke så minimalistisk, at det holder med å fylle opp sidelommene på ryggsekken med ting og tang.

Traveling the axis Rondane Mountains - Sognefjorden Fjord is for a landscape photographer like for you as a documentary photographer going to India. I really encourage you to travel this axis, start in Eastern Rondane by Atnasjøen Lake and work your way to Ytre Sula at the end of the Sognefjorden Fjord, before these landscapes are destroyed by wind industry. Next year I decided we'll explore Nouvelle-Aquitaine in S.W. France, very little wind industry there and nice landscapes and architecture. We take an airplane to Paris, spend a couple of days there and then take the high speed train to Bordeaux. We'll live in a tent there. I guess we move there, but hope to say good buy to Norway in a good photographic way. Unfortunately I could have photographed Rondane Mountains in the Aurora of the century, like Mads Peter Iversen, had my car not broken down in Gausdal. Hope to live without a car in France. Norway had a spectacular culture, but it's gone now. Still the landscapes are filled with memories of our lost culture. Don't expect to photograph people here, but the axis Rondane-Sognefjorden really has the most spectacular landscapes of the world.

Jeg har enda ikke fått "Long Exposure Photography" under huden, og nå har jeg mistet fjernutløseren også, slik at jeg ikke får fotografert i BULB-mode. Uansett er dette enklere å øve seg på i Frankrike, enn nordlys. Selv har jeg tenkt at nordlys-fotografering lå langt over hodet på meg, men Mads Peter Iversen forklarer det så godt ovenfor, det er bare om å gjøre å få så kort eksponering og så lav iso som mulig, med hovedvekt på kort eksponering, for å fange teksturen i nordlyset.

Ellers burde jo da absolutt regjeringen satse på at vi blir i Norge, slik at de prioriterte å bygge opp en skikkelig urban landsby i dragestil i Skjolden for meg og jentene, heller enn dette nitriste nye regjeringsbygget deres, til omkring 100 mrd. De kunne fått mye dragestil-landsby for dette!

Norge ville selvsagt tjene på dette, at vi hedrer våre vakreste landskap med fadografiet, i stedet for at regjeringen koker sammen masse ugreie for oss alle sammen, helt unødvendig. Det står mange store tomme låver på Toten, hvor det er god plass for dem. Da kunne de sikkert også få litt mere bakkekontakt, altså en vinn-vinn-situasjon for oss alle sammen!

Potetferie i Øverskreien i gamledager

Jon Helmer Holmstad fikk satt litt poteter i år (2024) også han, bak låven på Grue gård i Hurdal, som han høstet med grev. Men han tok det nok litt mere med ro, enn da han plukket på akkort i potetferien for storbøndene ved Balke som barn.

Disse spiste vi av i går, topp poteter!

Fant at jeg ikke har noe fotografi av poteter, bare potetgras, men dette haster vel ikke, da jeg vil tro de har poteter i Frankrike også😏

Bestill fadografiet her.

Da sitter vi i kammerset i Grythengen igjen, det skulle vi egentlig ikke gjort, da vi skulle sittet i ei stue i fjellheimen. Men slik gikk det da ikke, etter et svært traumatisk 7. oktober i Gausdal 2024. Før dette var vi ei natt i Hurdal, dette var heller ikke meningen, men nå har vi i alle fall fått vasket og støvsugd der.

Til frokost fant storesøster igjen høreapparatet til gamlefar i kjøleskapet, så dette var bra, da han skulle til å bestille nytt, med egenandel på 1000 kr.

Under frokosten spurte gamlefar om jentene fremdeles kalte høstferien for potetferie, men dette hadde de nok ikke hørt om.

Da fortalte gamlefar at da han var barn, da kjørte de rundt med en traktor med en henger i Øverskreien, som de samlet opp unger på, som stod etter vegen. Når hengeren var full, kjørte han ned til Balke-gårdene, eller storgardene på Toten. Der fikk de utdelt sine områder å plukke på, hvor hver unge hele tiden hadde to kasser å plukke i. Når ei kasse var full, ble denne kjørt unna, hvor det kom ei ny kasse foran den ungen plukket i i mellomtida.

Potetene ble frest opp av jorda med gammeldags potetopptaker.

Ei kasse var på 75 liter, og ungene fikk 75 øre per kasse, eller da ett øre per liter potet. For hver fulle kasse fikk man utlevert en lapp, hvor disse lappene ble samlet inn på kvelden, hvor ungene fikk lønna si, som da var akkort.

Gamlefar sa han plukket omkring 30 kasser om dagen, og han fortalte dette var hardt arbeide. Dette ville da gi ei dagslønn på omkring 30 kr.

Men middag var inkludert, og de hadde lange middagskviler, hvor ungene heller enn å kvile, lekte i de store Balke-låvene, hvor de hoppet i høyet og koste seg, så de hadde det litt morsomt i potetferien også.

Med det samme kom han også på en liten vits de fortalte da han var barn, kanskje under middagen ved Balke-gårdene, som ligger nedenunder Balke kirke:

"En gang dreiv presten på og snekret sammen med gårdsgutten sin, hvor han traff tommelen med hammeren. Da sa han til gårdsgutten: "Du får si det som må sies du!""

Så alt dette ville vi nok ikke fått vite, hadde vi vært på fjellet nå. Så får vi se om det blir noe mer av avslutningsturneen vår for Norge, etter mitt 7. oktober? Og skulle denne trille litt videre, blir det nok i en meget avkortet form.

Kong Charles avrunder den første episoden om det ville Karpatene på mesterlig vis, der han reflekterer over et av Europas siste intakte kulturlandskap. Hvor han spør retorisk: "Hvordan få dette tilbake, hvis det er ødelagt?" Og dette har jeg spurt meg selv om også, hvordan få tilbake kulturarven i Grythengen? Hvordan få tilbake festsletta øverst i Stysjin, slik at vi kan holde det store, årlige Grytheng-spelet? Filosofistien til oldefar mellom kjørbrua og filosofibjørka han fredet ved stenelven Grýta? Jordbæråkeren til bestemor, slik at vi kan holde "Toner på Stabburstunet" med frisk jordbærrøre og tonene fra husorglet til Nils Lindstad? Hvordan hente tilbake Grytheng-hågån med Rauen II og jordhytta ovenfor potetåkeren til Per Post, som skulle vært kårboligen min? Hvordan få tilbake Stuejordet, for er da ikke Stuejordet for stua i Grythengen? Eller Stysjinbekken, hvor jeg, og barna til Nils og Eli Grythestuen lekte på 1700-tallet? Hvordan få tilbake ila øverst i Stabbursjordet, som bestefar vannet grønnsakene fra? Hvordan få bygd opp igjen herr Fossemøllens mølle, med skovlhjul og det hele? Hvordan hente tilbake den magiske brønnen nedenfor kjørbrua, slik at vi kan brygge Grýta-øl og ta med søndagsskolebarna, for å fortelle dem at slik som denne brønnen, slik er Jesus, en kilde av livets vann som aldri går tørr, ikke engang under tørrsommeren 1947! Hvordan få tilbake mørket over Stabburstunet, slik at vi kan la oss fylle av evighetslengsel under stjernehimmelen i mørke vinternetter? Hvordan bringe tilbake den vernende gardskoronaen? Stillheten i de grønne enger? Bekkeørreten i Olterudelva? Våningshuset til oldefar i dragestil? Låven over låvegrava? Verkstedvollen, hvorfra herr Fossemøllen kjørte vekk 1100 hestelass med stein?

Samtidig er ikke dette noen vits i lenger, da Tjuvåskampen har falt, slik at hele poenget med Norge er borte!

Fordi kan man ikke gå tur til Tjuvåskampen, da har all vår nasjonale identitet gått tapt! Hvor det var vår oppgave å fylle Tjuvåselva vår med levende kulturarv i elvebruket vårt. Her hvor den vestlige sivilisasjon ble fullbrakt.

Så da får vi ta en fransk en da, bedre det enn en spansk en, håper jeg😂

PermaLiv.MyPortfolio.com: Nouvelle-Aquitaine eller Skjolden?

Samfunnslønn - første skritt mot en deflasjonssikker økonomi

Endelig diskuteres borgerlønn!

Humanetologen Terje Bongard har lenge ivret for en demokratisk fundamentert samfunnslønn:

Episode 66: Inngruppa som styrende prinsipp i et bærekraftig demokrati - Levevei™ (archive.org)

"Ære være deg for din innsats, Øyvind. Et par ting: Det bør hete samfunnslønn, da mister vi færre tilhengere på venstresida. Og det er ikke økosystemtjenester vi skal fordele demokratisk, det er prissettingen av dem som må bestemmes demokratisk." - Terje Bongard

Gi ham penger til forskningsprosjektet sitt nå!

"Vi har så bombastiske meninger om hvordan økonomien fungerer. Disse meningene står ofte i veien for eksperimenter, sier han."

Slik fungerer menneskehjernen i møte med det komplekse, den foretar forenklinger. Men egentlig er økonomien et mysterium ingen helt forstår.

"Our economy is a mystery to almost everyone, including economists." - Gail Tverberg

"Et høyt skattenivå, økt levealder og fallende oljepris gir heller ikke næring til en diskusjon om borgerlønn her i landet, påpeker Fløtten."

Det er nettopp derfor vi trenger samfunnslønn. Skal vi takle problemene i møte med verdensveggene må vi organisere oss slik at vi kan klare oss med mindre. Beste måte er å fordele ressursene demokratisk gjennom en samfunnslønn, selvsagt innenfor et nytt økonomisk demokrati.

Med robotenes inntog rykker dessuten deflasjonsspøkelset raskt nærmere. Roboter opprettholder ikke forbruket, heller ikke de rike, det er arbeiderklassen som bærer forbruksøkonomien gjennom sitt store forbruk av forbruksvarer. Den dagen produksjonen av forbruksvarer ikke lenger er profitabelt, faller korthuset. Samfunnslønn kan utsette dette punktet. På lengre sikt er allikevel et nytt økonomisk demokrati eneste løsning for å takle deflasjon. Kalle Moene ser ut til å være i stand til å forstå dette. Er han villig til å ta det store skrittet og stille seg bak MEDOSS?

Amotz Zahavi studerte araberskriketrosten i Negevørkenen i 40 år. På samme vis gikk israelittene gjennom Sinaiørkenen i 40 år, før de inntok det lovede land. Jesus ble fristet av Djevelen i 40 dager og 40 netter i ørkenen. I sannhet, frelsen kommer fra Israel!

Studiet av denne sosiale flokkfuglen ligger til grunn for handikapprinsippet, og er dermed selve fundamentet for lommedemokratiet.

Foto: Yitzchak Ben Mocha (Tel Aviv University)

Velferdspietisme

Dette var et usedvanlig interessant innlegg! Vi fikk oppleve det samme her rundt Totenåsen med M.J. Dahl, på tampen av den tredje, pietistiske bølge, den rosenianske. Forut for dette var det kun spredte haugianere her, og det var først med Dahl fattigfolket rundt åsen vår fant sammen som en storfamilie, hvor alle hjalp hverandre og man knyttet sterke vennskapsbånd over åsen. Men det var haugianerne som gikk foran og la grunnlaget, her skummet vi bare fløten, etter at haugianerne hadde nedkjempet hva jeg kaller for "det lutherske standssamfunnet". Det var vel etter Weinsberg-massakren Luther ble en slik ivrig forkjemper for standssamfunnet, eller i alle fall at han ble sementert i sin holdning om at alle hadde å kjenne sin stand, da standssamfunnet var en gudegitt forordning. Hvor da haugianerne stod i spissen for å gi oss forsamlingsfrihet, ytringsfrihet og bevegelsesfrihet, alt forutsetninger for det fenomenet vi fikk oppleve her. 

- PermaLiv

***

Av Geir Lahnstein, ALF. Original tekst her.

Haugianerne var det første reelle norske eksempel på Norsk Velferdsstat

Det store gjennombruddet for at det offentlige (stat, fylkeskommune og kommune) Norge tok et eksplisitt ansvar for å omforme vår nasjon til en felles forpliktende solidaritetssamfunn, fant sted på midten av 1930-tallet. På denne tid levde faktisk en del av de haugianske venneforeningen ennå, men de var nå bare en blek avglans av fordums «storhetstid», - spredt som svake «åndelige» lommer rundt om i det ganske land. Følgelig var det i høy grad behov for en bred offentlig mobilisering av ansvarliggjort fellesskapstenkning i 1930-tallets depresjon og massearbeidsløshet. Velferdsstat i sekulær forstand dateres gjerne til begivenheter rundt Ole Colbjørnsen og Axel Sømmes «3-årsplan» i 1933 med parolen «hele folket i arbeid» og Arbeiderpartiets overtagelse av regjeringsmakten i 1935 med Johan Nygaardsvold. Det offisielle Norge var på hele 1800-tallet preget av det vi populært kaller «nattvekterstaten». Det betød at det offentlige skulle engasjere seg minst mulig utover det aller mest nødvendige slik som forsvar, utenrikspolitikk, ordensmakt og pengevesen. Utover det måtte folk klare seg som best selv. Den opprinnelige inspirasjonen til at «markedet skulle råde» og et svært begrenset offentlig ansvar og engasjement var hentet fra den engelske markedsliberalisten Adam Smith og hans bok «The Wealth of Nations» som utkom i 1776. Den er blitt gitt navnet «liberalismens bibel». Det mest groteske utslag av denne liberalismen fikk vi med industrialiseringens gjennombrudd i England på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet med den såkalte «manchesterliberalismen» med grov underbetaling av arbeidskraften og sterk utnyttelse av barnearbeid.

Det som er beskrevet over er hva vi finner fortalt i historiebøkene. Imidlertid har man i disse foretatt en grov forsømmelse. Vi finner ingen ting eller særdeles lite i vanlige historiebøker om hvordan de troende, kristne som var etterfølgere av Hauge, tok vare på hverandre som medmennesker. Allerede i første halvdel av 1800-tallet med fremveksten av haugebevegelsen, de såkalte leserne, fikk vi det første klare eksempel på «Velferdsstat». Det er så absolutt grunn til å fremheve følgende: Overalt i landet ble det opprettet venneforeninger. Disse representerte både et sterkt åndelig men også meget sterkt sosialt nettverk som var levende gjennom hele 1800-tallet. I realiteten var disse venneforeningene den aller første hva vi kan kalle «sosial forsikringsordning» i Norge. Man hjalp hverandre med alt. Var det noen av vennene som fikk problemer, var det en selvsagt ting at de øvrige vennene stilte opp, - ga trøst, økonomisk hjelp, rådgivning og ved sykdom bisto i onnearbeid på gården. Vennene var som en storfamilie og alle var forpliktet på hverandres velferd (å leve det gode liv). I dag ville vi kalle det «reell helhetlig omsorg i konkret praktisk handling.»

***

Holmstadengen eller Storenga, som vel da Holmstadeie Vestby, plassen hvor Even Helmer Hermansen Holmstad ble født, og hvor Herman og Mina holdt til i ti år, forsvant inn i. Jeg kan ikke forstå annet enn at ruinene på oversida av Nygardsæterbruvegen må være etter Holmstadeie Vestby, da dette er den vestre plassen av de vel da fire husmannsplassene, som lå her oppe.

(Nb! Det ble bygget ei potetløe i Holmstadengen på 1940-tallet, denne vil jeg tro ble bygget på ruinene av Holmstadeie Vestby. Så jeg hadde nok rett da jeg først tenkte det var ei potetbu her.)

Dette var Holmstadengen, Holmstadjordet på holmiren øverst i jordet, der det går opp en skåveg fra en fin badedam i elva, samt står igjen en ripsbusk, Steinberg, der Holmstad hjemmebakeri nå ligger, samt da Holmstadeie Vestby lengst mot vest.

Husmannsplassen Tonga stakk ut som ei tunge bak låven i Holmstad, her hadde de ansvaret for dyra.

Merk den flotte gardskoronaen og de nydelige ospene i rimfrost, som danner et slør foran Holmstadengen, lik sløret til en vakker brud.

M.J. Dahl holdt til her i 36 år, hvor han knyttet fattigfolket rundt Totenåsen sammen i et vennskapsbånd, eller velferdspietisme, som vi vel kan kalle fenomenet.

Dette var en del av all den ufattelige historien, som kommer sammen i Grythengen, lik et brennpunkt.

Av denne grunn er Grythengen "Peak Universe", og burde derfor føres opp på UNESCO's UNIVERSE HERITAGE LIST, som det første og viktigste stedet i universet, på denne lista.

Bestill fadografiet her.

Oi, oi, jeg ser at ordet "velferdspietisme" første gang ble benyttet mandag 16. oktober 2023, her på PermaLiv. Søker jeg på ordet, kommer det bare opp ei lang remse med velferdsstat, mens velferdspietismen, som gikk forut for velferdsstaten, er ikke nevnt overhodet!

Vel, vel, nå er "velferdsstaten" alt annet enn velferd, denne staten ble borte, ved at det pietistiske grunnfjellet i befolkningen, forsvant. Og som man vet, man kan ikke bygge sitt hus på sand. Derfor kollapser nå den norske velferdsstaten!

Mer kommer!

Tja, det har visst ikke kommet så mye mer, men her kommer omsider en fin video:-)

Haugianismen vokste fram sammen med kapitalismens barndom, hvor kapitalisme og pietisme utfylte hverandre veldig godt. Men med tiden vokste kapitalismen ut av pietismen, den ble for stor, hvor vi fikk velferdsstaten.

Nå er vi i kapitalismens alderdom, Tollef Hovig redegjør mesterlig for hva dette betyr i sine økonomiske alanlyser, men dessverre får jeg ikke lest ham lenger, da han kun publiserer hos Steigan og ikke på sin egen blogg.

I dag er ikke lenger staten til for folket, som en arvtager av velferdspietismen, den er kun til for eliten og kapitalen, hvor stats-/markeds-duopolet søker å utradere de siste rester av fellesskap mellom mennesker, slik at vi blir maktesløse.

Vi er derfor tilbake i det før-haugianske standssamfunnet, slik at våre forfedre har levd forgjeves, hvor alt de vant er tapt.

PermaLiv.MyPortfolio.com: Jubileumsåret 2024 og 1000-års riket Norge

PermaLiv.MyPortfolio.com: Tur til Hauge-senteret og Fredrikstad, samt kongeriket Norges tilstand

Den gode nyheten er imidlertid at vi har mulighet til å knuse standssamfunnet og elitene en gang for alle, gjennom lommedemokratiet til humanøkolog Terje Bongard. Dette er det mest avanserte økonomiske og demokratiske systemet verden har sett, hvor vi med det representative inngruppe-demokratiet kan gi stats-/markeds - duopolet en på tygga, slik at dette tohodete monstret blir liggende nede for telling til evig tid!

Og da vil ikke våre forfedre ha levd forgjeves allikevel!

De norske pietistene med Hauge i front brakte oss ut av det lutherske standssamfunnet i symbiose med en ung, frisk og småskala kapitalisme, hvor kapitalismen var underlagt pietismens fellesskaps-verdier.

Nå har vi entret kapitalismens alderdom, hvor en storskala korporativ kapitalisme i symbiose med statsmaktene, bringer oss tilbake til et før-haugiansk standssamfunn, bare mye verre.

Det finnes faktisk kun en veg ut av dette uføret, og dette er det ansvarliggjørende demokratiet til humanøkolog Terje Bongard. Denne modellen, underlagt vinnerstrategiene i handikapprinsippet, kan igjen gi oss et ansvarliggjørende samfunn, på samme vis som under haugianerne. Hvor produksjonsmidlene på nytt benyttes til det beste for fellesskapet, slik som i Hans Nielsen Hauges industribedrifter!

"Nei, Øyvind, det har 0 hensikt. Det er bare en eneste mulig løsning, og det er å produsere holdbart, noe som er umulig under kapitalisme. Det er ikke noe vits i å snakke om dette i et slikt møte. Jeg drar på korøvelsen min i stedet. Har begynt på en roman, så får vi se om det kan åpne muligheter. Du skal få utkast til kommentar. Innen året er omme..." - Humanøkolog Terje Bongard, NINA

I 2018 ble vi jaget tilbake hit til kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer av universets ondeste Hamas-Harpy, et kvinnemenneske som gikk Sinwar en høy gang. Men nå har i det minste Sinwar fått en skjebne som fortjent, så vi får glede oss over dette.

Israeli officer reflects on time with Hamas leader Yahya Sinwar's body - Israel News - The Jerusalem Post (jpost.com)

2018 var også året hvor Sony lanserte verdens første seriøse speilløse fullformatkamera for entusiaster, a7III, som jeg kjøpte i 50-års gave til meg selv. Tiden etterpå har jeg benyttet til å fotografere lokalt, som Holmstadengen ovenfor, mens dette stedet fremdeles hadde verdighet og var omgitt av en sublim karakter.

2024 var 200-års jubileet for Hauges død og fotografiets fødsel (i Frankrike), og 150-års jubileet for Even Helmers fødsel, et jubelår (50 år) etter Hauges død.

Even Helmer fikk oppleve Norges gullalder, hvor haugianerne hadde seiret på alle fronter, hvor seinpietismen, nyromantikken og dragestilen smeltet sammen i en høyere enhet. Dette var høydepunktet av alle sivilisasjoner gjennom alle tider i hele universet!

Først og fremst fant denne sivilisasjons-toppen sitt uttrykk her i Grythengen i jubelenga til Even Helmer.

Men også over Totenåsen, hvor småkårsfolket omkring Totenåsen ble forenet i velferdspietismen, i tiden før velferdsstaten slukte oss alle. Hvor velferdsstaten nå har gått i symbiose med den korporative kapitalen, for å bringe oss tilbake til et før-haugiansk standssamfunn.

I tillegg har Tjuvåskampen falt, dette skjedde torsdag 19. september 2024. Tjuvåskampen var Norges helligste fjell, midt på jubelåsen vår, midt på sagnomsuste Tjuvåsen, i hjertet av Totenåsen, med de vidunderligste frie horisonter!

Så Tjuvåskampen midt på jubelåsen vår, med jubelenga til Even Helmer midt etter Tjuvåselva, eller stenelven Grýta, dannet en fantastisk enhet og er helt unikt.

Vår oppgave som kulturbærere og historiemalere i Grythengen, var å fylle alt dette her med kultur, liv og levende historie!

Hvor vi nå ikke lenger kommer oss ut i jubelenga vår, da våre drømmer for elvebruket vårt, er kvalt av den norske drømmen om suburbia.

PermaLiv.MyPortfolio.com: The Norwegian Dream

Og nå kommer vi oss heller ikke opp på Tjuvåskampen, som betyr alt for oss, da de en gang så frie horisonter, har blitt et spetakkel uten like!

PermaLiv.MyPortfolio.com: I kjølvannet av Tjuvåskampens fall

Kan man ikke gå tur til Tjuvåskampen, da er det ikke lenger noen vits i Norge! Så får vi tro det er igjen en levelig, liten flik for oss i Europa, i de sør-vestre delene av Frankrike😍

PermaLiv.MyPortfolio.com: Nouvelle-Aquitaine eller Skjolden?

Dette var tider dere!

Faksimile fra Dag&Tid.

Solastalgia for Harbaksfjellet og Tjuvåskampen

Så er da både Harbaksfjellet og Tjuvåskampen tapt!

At Tjuvåskampen skulle falle før både Muen og Molden, kunne jeg aldri forestilt meg, da jeg entret Muen på seinsommeren 2024. Tjuvåskampen er Norges helligste fjell, samt min barndoms fjell. Kan man ikke lenger gå tur til Tjuvåskampen, da er hele poenget med Norge borte!

Ps! Man kan så vidt skimte Muen fra Tjuvåskampen, som en liten sukkertopp i det fjerne. Hadde jeg tatt med teleskop, kunne jeg kanskje skimtet vindturbinene over Engerfjellet fra Muen, men heldigvis var de ikke synlige med det blotte øyet😁

Dessverre ligger både Muen og Molden på hoggestabben til vindkrafts-mafiaen. Uansett er det med stor økosorg jeg fra nå av vil bestige alle topper, åser og fjell i Norge, da tapet av Tjuvåskampen alltid vil ligge som en klump i halsen😢

"Solastalgia (/ˌsɒləˈstældʒə/) is a neologism, formed by the combination of the Latin words sōlācium (solace or comfort), 'solus' (desolation) with meanings connected to devastation, deprivation of comfort, abandonment and loneliness and the Greek root -algia (pain, suffering, grief), that describes a form of emotional or existential distress caused by negatively perceived environmental change. A distinction can be made between solastalgia as the lived experience of negatively perceived change in the present and eco-anxiety linked to worry or concern about what may happen in the future (associated with "pre-traumatic stress", in reference to post-traumatic stress)." - Wikipedia

Det er svært trist å se at all natur- og kulturarv liksom bare raser unna føttene dine, lik et jordskred, men det er nå der vi er nå. Heldigvis har jeg klart å dokumentere mye sammen med min a7III de siste seks årene, men det at jeg ble berøvet fra å feste "Vinternatt i Rondane" på kamerasensoren i tidenes nordlys, svir. Og i Nouvelle-Aquitaine skal det vel mye til at det blir særlig med nordlys. Kanskje tar jeg et år sammen med eskimoene nord på Grønland, når jeg får parkert jentene i bilfrie urbane omgivelser i Frankrike, for å fotografere nordlys?

Solastalgia ja, et ord som jeg lærte for lenge siden, men hadde glemt det. Lurer på hvem de er alle disse totningene der ute, der de durer omkring i kulturlandskapet dagen lang, på veg fra sone til sone, i pakt med tredelingsprinsippet til Le Corbusier og modernistene, med separasjonen av arbeid, bolig og fritid? De ser ikke ut til å kjenne på solastalgia, de bare konsumerer og ødelegger, for så å dø, lik patetiske simulasjoner at the Matrix. Tenk at disse veike skapningene er etterkommere av vikinger, haugianere og seinpietister, ikke til å tro!

Line Harbak:

Fra trappa mi hjemme tar det meg ca. 40 andpustne minutter opp på det lille, fantastiske Harbaksfjellet.

Rettelse: det en gang så fantastiske Harbaksfjellet. Nå er det maltraktert av menneskenes maskiner og sprengladninger.

Her oppe er det solnedgang, regn, vind, regnbue og havutsikt. Og det er pusterom for både flora, fauna og tobeinte.

Rettelse: det var pusterom. Nå er stemningen der oppe så sørgelig at det klemmer rundt lungene.

Harbaksfjellet har vært mitt hjem like mye som huset mitt. Det har vært en uendelighet av trygghet og frihet. Nå er det utrygt og ufritt.

Miljøfilosofen Glenn Albrecht bruker begrepet Solastalgia om en tilstand som oppstår når man tar inn over seg at stedet man bor på, og som man elsker, er under angrep.

Jeg er i Solastalgia. Stedet jeg elsker er under angrep, og fordi naturen er under angrep er jeg er under angrep.

Enorme områder med Åfjordsnatur er tapt og monstrene har reist seg på Storheia (vent dog bare til FN lar høre fra seg..!) men la oss for søren stå sammen med de som fremdeles har natur å kjempe for!

Forsvar Frøya, Sørmarkfjellet, Stokkfjellet og alle de andre naturområdene som ennå er tidlig i angrepsfasen!

Hva kan du gjøre? Gjør deg hørt!

La fjella leve!

(Bildene er fra Harbaksfjellet 26.05.19 og de viser ikke på langt nær den grelle virkeligheten der oppe.)

Marit By:

Ufattelig , ordløs og med stor sorg for hva som skjer på Harbaksfjellet ved Harbak-hula på Stokkøya i Åfjord kommune. De bygger vindturbiner og gruslegger mangfoldets natur. Det skjer også mange andre steder som på Frøya, Flatanger, Storheia eller ....

Jeg har seglet langs kysten i mangre somre fra Bergen til Lofoten. En av plassene jeg husker veldig godt var dette vakre og storslåtte fjellet og hula på Stokkøya 😇 med utsikt ut mot havet 💚 💚

Hvorfor skal alle vindturbiner bygges på de vakreste fjell og plasser. De har jo også for ujevn vind til å være gode for vindturbiner ! Hvem har bestemt dette og om du var med å ta del i feil beslutning er det aldri for seint og snu 👯👯👯👯. Hvor er den andre diskusjonen om de mange muligheter for energi med ny teknologi.

Ødleggelse av steder...steder som skaper fellesskapet, felles identitet, møteplasser hvor vi kan bygge nettverk - etablere økologiske samspill og lage nye fellesskapet. Det som er grunnlaget for vårt demokrati og vår natur. Når de plasser forsvinner, forsvinner identitet, vårt fellesskapet og det skapes frykt, utrygghet og mistenksomhet for hverandre. Vi mister vårt håp, vår glede for vår egen og alles natur. Vi trenger våre plasser, de med vår identitet, de som er våre katedraler, våre fjell, vår natur.

La oss slå ring, lage fellesskapet og tåle smerten og løfte opp og vise det vakre, det storslåtte. Kanskje det er veien til å vise at de som har bestemt dette kan snu. Ingen ønsker vel i sitt hjerte å ødelegge Norges uberørte natur. 💚🧡💛❤️💜💗💖

Vi dør, noe dør i oss når vi ødelegger våre katedraler og all natur. 💔

Dette kan jeg ikke tåle 😥😰😓😥😭😢. Jeg må handle .....??

Foto: Line Harbak

City-destroying, soul-destroying, and culture-destroying architectural and urban typologies of Bjørvika, Oslo

Lambda is likely to become the new Munch Museum at Bjørvika, Oslo

If this were the 1950s, then OK, we might excuse this error as a lack of experience. But we have several decades of mistakes, endlessly documented, endlessly discussed and debated. Why are the new Asian states copying the worst that the West did to their own people and to their own cities? Probably, the reason is that the West itself is still promoting the same destructive typologies — only a minority of us are condemning them, whereas the system is still stuck in a heroic city-destroying mode. - Nikos A. Salingaros

Unfortunately these destructive typologies of the West are chosen to promote the new facade of Oslo City to the Oslo Fjord, here represented by what is likely to become the art museum of the famous Norwegian painter Edvard Munch. Our politicians and architects are still stuck in this heroic city-destroying mode, destroying my beloved nation's capital city.

My hope is that the world's admirers of Munch's paintings will protest against this insult of his art!

Further reading:

• Cognitive Dissonance and Non-adaptive Architecture: Seven Tactics for Denying the Truth
• Life and the Geometry of the Environment
• Three Important Articles on Salingaros' Work 
• Modernism & Disconnection from Life
• Vestbanespøken

Nouvelle-Aquitaine eller Skjolden?

Jeg elsket å fotografere i Lisboa, så emigrerer vi til Frankrike, kan det nok bli mange turer hit, sammen med turer til Italia, Bulgaria og Romania.

Mosteiro de São Vicente de Fora and Church of Santa Engrácia, seen from the view-point of Miradouro das Portas do Sol in Alfama, Lisbon.

Bestill fadografiet her.

Da har jeg kuttet ut Alpes Mancelles, det må bli Nouvelle-Aquitaine i søndre Frankrike, eller Skjolden innerst i Sognefjorden. Min originale diskusjon for eller mot Nouvelle-Aquitaine og Alpes Mancelles, lar jeg allikevel stå. Dessverre har jeg funnet at det er vindkraft også i de nordre delene av Nouvelle-Aquitaine, ved La Rochelle og Poitiers, men videre sørover mot Pyreneene, er det helt vindturbin-fritt.

Alpes Mancelles er nok turbin-fritt, men det er vindindustri rundt omkring, dessuten ser det ut til å være ganske mange vindturbiner utover mot Normandie, selv helt ut mot de berømte kalksteinsklippene. Derfor kutter vi ut dette området, og konsentrerer oss om de søndre delene av Nouvelle-Aquitaine, hvor man vel også finner det vakreste landskapet, sammen med vakker tradisjonell arkitektur og landsbyer.

Men jeg har kommet til at jeg kutter heller ikke ut Skjolden etter min nye fotografiske akse Sognefjorden-Fjellregionen, sammen med min nyoppdagede identitet som Petter-Øyvind Kvåle. Tross alt er Skjolden universets sentrum, det finnes ikke maken til sted! Allikevel er vi nok avhengige av at man bygger opp en skikkelig urban landsby i dragestil for oss der. Vi har naturligvis også som krav en full stans av all vindkraft, sammen med en skikkelig plan for å få ned vindkraftverkene over Engerfjellet og Odalen. For selv om vi bosetter oss i Skjolden, må vi ha muligheten for å komme tilbake for å bestige Tjuvåskampen fra tid og annen, da Tjuvåsen med Tjuvåskampen betyr så utrolig mye for oss.

PermaLiv.MyPortfolio.com: Min nye fotografiske akse og identitet som Petter-Øyvind Kvåle

Hvordan det blir til neste år, vet jeg ikke? Kanskje tar vi bare en liten tur til Paris i påsken, og fortsetter å utforske landskapet etter aksen Sognefjorden-Fjellregionen til sommeren, hvis Subaru'n lever videre?

Men kanskje tar vi en stortur til Frankrike? Jeg kunne tenke meg å lande i Paris, hvor vi så tar toget ut til Honfleur, impresjonismens fødeby, hvor vi samtidig besøker Mount St. Michael, og tar toget tilbake til Paris om Rouen, hvor de også har et stort impresjonistisk museum, sammen med mye mer.

Hvor vi tilbake i Paris tar høyhastighetstoget til Bordeaux, hvor vi resten av turen konsentrerer oss om de søndre delene av Nouvelle-Aquitaine sammen med Dordogne.

Etter suksessen med Sognefjords-turen vår sommeren 2024, tenkte jeg på å ta bilen på camping i Frankrike, men etter bilkollapsen i Gausdal, frister ikke dette lenger, selv om man, hvis man melder seg inn i NAF, har rett på 30 dagers gratis leiebil ved motortrøbbel i utlandet. Men vi ser jo at Bilkompaniet Subaru Lillehammer trengte minst seks uker på å få ordnet bilen, hvor det nok fort kan gå et par måneder ved tilsvarende hendelser i Europa i ferie-sesongen.

Jeg tenker allikevel på å ta med teltet vårt, slik at vi satser på å ligge mest mulig på camping-plasser. Men vi dropper alt camping-tilbehør, med unntak av enkle soveposer, et mini-kokeapparat og kanskje helt tynne, oppblåsbare madrasser. Av foto-utstyr tar jeg kun med min a7III med 50 mm Sigma f2.0, sammen med mitt lille X-T200 med 27 mm pannekakelinse, som reservekamera. Vi må da pakke helt minimalistisk alle sammen.

Kanskje kan vi kjøpe interrail-billetter kun for Frankrike, vi får se? Trolig blir det denne turen, hvis jentene får bestemme, og det bør de vel få lov til. Men får vi kun tre uker, kan det hende vi kun tar Paris og høyhastighetstog til Bordeaux, hvor vi tilbringer resten av ferien på camping-plasser i Nouvelle-Aquitaine.

Nigel Danson er en dyktig landskapsfotograf, som holder til nord i England, hvor han fotograferer etter aksen England-Skottland-Færøyene-Island. Men min nye fotografiske akse Sognefjorden-Fjellregionen, med senter i Skjolden, er nok minst like spektakulær!

Sognefjords-turen vår 2024 ble en stor suksess, hvor jeg både fikk ny foto-akse og gjenoppdaget min identitet som Petter-Øyvind Kvåle. Jeg gledet meg til å komme tilbake til Fjellregionen, men så brøt da subaru'n sammen i Gausdal. Etter servicen i vår var jeg sikker på at nå gikk bilen til evig tid!

Her på Toten ble alt bare helsvart etter at vindkrafts-spetakkelet over Odalen åpenbarte seg i all sin gru over Tjuvåskampen torsdag 19. september 2024. Nå er Tjuvåsen liksom ødelagt både fra nord og sør, da kulturelva vår, stenelven Grýta, som vi, kværnfolket i Grythengen, skulle fylt med liv og historie, som kulturbærere og historiemalere av jubelenga til Even Helmer, er stein død. Dette er fordi alle biokulturelle koblinger mellom natur og kultur i elvebruket vårt, er revet fra hverandre.

Så nå er det liksom bare igjen en liten flik av Totenåsen for oss, i området bygdeborgen Borgen, Veltfiskelausen og Borgenkampen.

Fjellheimen i sprakende høstfarger med nysnø på toppene, får jeg nok aldri inn i porteføljen min, da måtte vi nok få bo i Skjolden, men dette får vi nok ikke. Uansett tror jeg at jeg fikk noen bra motiv fra åsreservatet vårt i høst.

Så vi havner vel da i Nouvelle-Aquitaine, ser det ut til, også dette er svært naturskjønt område. Hvor, hvis man plusser på med all den vakre arkitekturen, det kanskje kan bli like bra som Skjolden? Og kanskje kan man få oppleve sprakende høstfarger med nysnø på toppene i Pyreneene også? Eller i Karpatene? Eller i Pirin-fjellene?

Men å bo i Skjolden som Petter-Øyvind Kvåle i en herlig urban landsby i dragestil, i et vindkrafts-fritt Norge, dette ville jo vært uslåelig, da!

Oversikt over vindkraft i Frankrike, hvor størrelsen på de blå prikkene, angir størrelsen på vindkraftverkene. Dessverre finner vi et par prikker øverst i Nouvelle-Aquitaine også. Men nå skal franskmennene ha tatt farvel med vindkraften, og samlet seg om en fornyet atomstrategi. De søndre delene av Nouvelle-Aquitaine ser dessuten stort sett ut til å bestå av landskapsvernsområder, slik at her er man nok rimelig trygge uansett. Vi skal videre huske på at skadene på naturen ved vindkraft i Frankrike, ikke er like omfattende som i Norge.

Skulle dog helst sett alle disse blåmerkene fjernet!

Kilde:

French court orders 'historic' demolition of seven wind turbines (connexionfrance.com)

Nouvelle-Aquitaine eller Alpes Mancelles?

"Did you see the last presentation of Josef Koudelka by Developing Tank 10 days ago? Masterly! I didn't know much about Josef Koudelka, just that you're a fan of him, but now I think I might become a fan of him as well 🙂" - PermaLiv

"I'm a Norwegian myself, and I've a big family tree on my wall leading back to Charlemagne the Great, through an English noble family. We now might move to Nouvelle-Aquitaine in France, because of the degradation of my most beloved landscapes, as some wants Norway to become the balance battery of Europe. But we move there to embrace European culture, as Europeans. My daughters study French and only get the best grades. They're super intelligent, and my hope is that they'll become the female version 2.0 of Columbanus and Gallus, they too coming to France from the outskirts of Europe, from Ireland, saving an Europe in crisis." - PermaLiv

Den seinere tiden har jeg begynt å bli mer og mer i tvil mellom de to franske regionene Nouvelle-Aquitaine:

Nouvelle-Aquitaine - Google Maps

og Alpes Mancelles:

Alpes mancelles - Google Maps

Fra fotografier synes Alpes Mancelles helt fantastisk, med følgende beskrivelse:

"Scenic natural region featuring wooded hills & valleys with villages, kayaking, hiking & more."

Men zoomer man ut litt på Google Maps, ser man bare jorder, som om området er midt i ingenmannsland.

Mens zoomer man inn på Nouvelle-Aquitaine, får man et helt annet inntrykk, området virker langt mer variert og skogkledd.

Nouvelle-Aquitaine har ingen vindindustri, sikkert en kombinasjon av at området ligger lengst fra Tyskland, har flere store landskapsvernsområder, samt er den mest konservative regionen i Frankrike. Bernadottene, som har okkupert det svenske kongehuset, er da også herfra.

Landskapet i Alpes Mancelles synes å ligne mye på kulturlandskapet omkring Mjøsa, bare at landsbyene der er så utrolig mye vakrere, enn bygdebyene våre.

Jeg fant også en fin campingplass blant fotografiene til Google, Camping Municipal - Des Alpes Mancelles. Velger vi å reise nedover med campingvogn, kan vi muligens slå oss til her, mens vi utforsker området?

Alpes Mancelles ligger nærmere Paris, og er et yndet ferieområde for pariserne, men samtidig går det høyhastighetstog fra Bordeaux til Paris, som tar to timer, slik at det kan hende det allikevel er raskere å komme seg til Paris herfra.

Det at Bordeaux har så gode togforbindelser, kan gjøre at det er mindre flystriper her, enn omkring Paris. Som landskapsfotograf er flystriper noe av det jeg hater aller mest, mer enn sensorstøv.

Jeg vil tro det også er enklere og raskere å komme seg med tog fra Bordeaux til Italia, Bulgaria og Romania, hvor jeg tenker å fotografere mye, enn fra Paris, hvor man vel må over Alpene? Men dette får jeg studere nærmere.

Nouvelle-Aquitaine skal ha den største tettheten av leger og helsepersonell i hele Europa, slik at det er enkelt å få fastlege og ellers den beste behandling. Videre ligger området ved kysten, hvilket doktor Hansen anbefalte for min industri-astma.

Særlig Dordogne, som skal ha et spektakulært landskap med ufattelig vakre landsbyer, og som ligger innenfor Nouvelle-Aquitaine, skal ha en stor befolkning av briter, samt at hele regionen er populær blant briter, slik at engelsk er et viktig sidespråk i regionen. Alpes Mancelles blir nok mere helfransk.

Personlig vil jeg nok gli bedre inn blant den enkle, rurale befolkningen i Alpes Mancelles, enn blant den konservative overklassen i Nouvelle-Aquitaine, med et stort innslag av gamle adelsslekter.

Så det er mye å veie for og mot. Kanskje tar vi bare den første turen til Honfleur, hvor impresjonismen startet, sammen med et besøk til Mount St. Michael? Kona vil jo absolutt se dette fantastiske klosteret. Kanskje i kombinasjon med Rouen?

Jeg skal også se om det kan være mulig å etablere ei emigrasjons-gruppe for det nystartede Motvind Vestoppland?

"Motvind Vestoppland inviterer til sitt første årsmøte!

Når:  06.11.24   kl. 18:00 - 21:00

Hvor: Eina grendehus, Vestre Toten

Det blir servert kaffe, samt litt enkelt å bite i."

Skal prøve å komme meg hit, hvor jeg samtidig tar med Motvind-banneret mitt, for å overrekke dette til M.V.

Tjuvåskampen har jo allerede falt, etter bakholdsangrepet fra vindkrafts-mafiaen i sommer, mens vi var på avskjedsturne etter Sognefjorden. Blir det mer vindkraft herover, er det nok mange som kan tenke seg å emigrere, hvor da Nouvelle-Aquitaine nok vil virke særlig forlokkende. Et område som vindkraften enda ikke har fått ødelegge, samtidig som at Frankrike har tatt farvel til vindkrafts-marerittet.

Dagens demokrati kan ikke redde oss fra klimakrisen

Politikerne tror at løsningen på klimakrisen er å forsterke naturkrisen, ved å grave i filler naturen vår, for å plassere vindkraftverk på hver en ås og fjelltopp, i landet vårt.

Eller kanskje bør jeg heller si "landet dårt", da vi er så lei av all djevelskapen og galskapen her i landet nå, at jeg tror vi trekker oss tilbake i "det franske Toten", med langsomt Fujifilm medium fotografi.

Skulle gjerne vært filosof jeg også, men dette går ikke, da filosofistien mellom kjørbrua i Grythengen og filosofibjørka til oldefar Even Helmer, ved stenelven Grýta, er borte.

Kun økosorgen er tilbake, da her er intet å ha økokjærlighet til!

Fotografiet er tatt med min lille Fujifilm X-T200 i filmsimulasjonen Velvia, etter Skreiabanen ved Bilitt.

Bestill fadografiet her.

Overskriften er en kopi av en annen overskrift i dag, jeg vil ikke si hvor, og jeg vil ikke si hvem, bare at det er en eller annen slags filosof, som stikker seg fram med den meningsløse synsingen sin, i ei ny tullebok, da den eneste boka vi trenger er "Det biologiske mennesket - Individer og samfunn i lys av evolusjon", av PermaLivs gode venn, humanøkolog Terje Bongard.

Jeg har heller ikke lest artikkelen om denne unødvendige distraksjonen av ei bok, kun ingressen, hvilket holder lenge til å skremme vettet av undertegnede.

"Vi trenger et tredje alternativ mellom demokrati og økofascisme, sier filosof XXX. I en ny bok tar han til orde for økologisk kjærlighet."

For noe tull! Hva vi må gjøre er å gå tilbake til der vi sporet av og innførte velferdsstaten, en total kulturøkologisk katastrofe, hvor vi vender tilbake til velferdspietismen, gjennom lommedemokratiet, og har økopietismen, som fremste stolthet og rettesnor!

Vi må ta opp igjen velferdspietismen gjennom lommedemokratiet!

Les også Terje Bongards nyeste presentasjon (pdf) av demokratimodellen vår, hvor det ikke finnes spor av økofascisme, kun økopietisme 💘

"FORSLAG TIL DEMOKRATISK STYRING AV ØKONOMI OG SAMFUNN"

Er det ikke rart dere, her i denne videoen fra Academy of Ideas viser de oss eksakt hvorfor dagens demokrati i beste fall ikke fungerer, hvor det i praksis leder de aller verste personlighetstypene vi har, til topps i samfunnsorganisasjonene.

Denne videoen får på fire dager 86000 visninger og 7800 likes.

I videoen påpekes behovet for en frelserperson, men denne personen har vi jo, det er humanøkolog Terje Bongard, som i sin presentasjon forklarer oss hvordan vi kan etablere et velfungerende demokrati, hvor vi kan oppnå livskvalitet og bærekraft, samtidig som de aller sunneste personlighetstypene, løftes til toppen av samfunnshierarkiene.

Bongards presentasjon, trolig den beste og viktigste i verdenshistorien, får på sju måneder 214 visninger og to likes, hvorav ett av dem er undertegnedes.

Når man tenker på det er dette horribelt, folk ønsker virkelig død over sivilasjonen vår, samt å overlate vår verden til kommende generasjoner uten fnugg av håp!

"Nei, Øyvind, det har 0 hensikt. Det er bare en eneste mulig løsning, og det er å produsere holdbart, noe som er umulig under kapitalisme. Det er ikke noe vits i å snakke om dette i et slikt møte. Jeg drar på korøvelsen min i stedet. Har begynt på en roman, så får vi se om det kan åpne muligheter. Du skal få utkast til kommentar. Innen året er omme..." - Humanøkolog Terje Bongard, NINA

Økt energitilførsel under kapitalisme vil kun gjøre klima- og naturkrisen verre. Eneste løsning er å produsere holdbart, under et fornyet demokrati, InnGruppe-Demokratiet (IGD), av humanøkolog Terje Bongard!

Bongard trenger kun 50 millioner til sitt forskningsprosjekt MEDOSS. Dette kan gjennomføres på fire år, deretter kan vi nå klimamålene ved en demokratisering av produksjonsprosessene!"

PermaLivs svar på Høyring om EUs fornybardirektiv frå 18. oktober 2023, levert: 04.04.2024 10:29.

Måtte bare oppdatere med denne samfunnsanalysen av Sam Vaknin, som er nesten på høyde med den til Terje Bongard.

Hvor Vaknin konkluderer med at kollektivismen har feilet oss, og at atomismen har feilet oss, hvor vi må tilbake til fellesskapet i inngruppa. Men løsningen har ikke Vaknin, slik som Bongard, med InnGruppe-Demokratiet (IGD).

Kollektivismen og atomismen har feilet oss, fordi de opererer innenfor evolusjonens femte lag, mens vi finner lommedemokratiet innenfor evolusjonens fjerde lag.

Innenfor evolusjonens fjerde lag blomstrer vinnerstrategiene i handikapprinsippet, slik dette ble dokumentert av Amotz Zahavi i hans 40-årige studie av araberskriketroster i Negevørkenen.

Dessverre havnet vi i et lommehull i Gjøvik, sammen med universets ondeste hamas-harpy-covert-høne-kjerring!

Stakkars lille m, som mistet storesøstra si og alt som betydde noe for henne her i livet, takket være bestevenninna til mora si.

En stor tragedie for universet, i likhet med tapet av Grythengen, hvor det er opplest og vedtatt at vi skal leve i et grythøl!

Denne videoen har jeg nok begynt å se på, men glemt den, hvor den heldigvis dukket opp igjen i dag! Har sett den i sin helhet nå, hvor jeg for første gang føler at jeg har fått grep på den franske revolusjonen.

Begrepene positiv og negativ frihet er viktige, da i inngruppa, og med det innenfor InnGruppe-Demkratiet (IGD), er det den kristne, positive friheten, som gjelder, i pakt med vinnerstrategiene i handikapprinsippet.

Negativ frihet, eller kardemommeloven, er en hedensk frihet utsprunget av taperstrategiene i handikapprinsippet, og som medfører at ALLE blir tapere!

Videre er det heller ingen tvil om at kaptein Bongard ønsker å beholde monarkiet👌

Bongard er videre klar på at mennesket er født syndig, dette er en del av vår natur, hvor taperstrategiene tar overhånd i massesamfunn, det være seg kollektivistiske eller individualistiske massesamfunn, hvor det kun er innenfor stammesamfunnet, at menneskets gode sider kan dyrkes fram.

Dessuten skal vi høyakte pietistene, som brakte staten og standssamfunnet i kne, hvor dette også er lommedemokratiets hensikt😍

The Norwegian Dream

Suburbia.

A dream about monotony, consumerism and envy. It is the Norwegian dream!

For vår del er vi så leie av den norske drømmen med det tilhørende bilstyret, at vi mest sannsynlig reetablerer oss i Nouvelle-Aquitaine i sør-vestre Frankrike, hvor vi der lever ut våre liv som bilfrie, lykkelige urbanister.

Active Towns | The Happy Urbanist w/ Jon Jon Wesolowski (transistor.fm)

Aller helst skulle vi levd bilfrie og lykkelige sammen med Rauen II i Grythengen, men alle våre drømmer for kværnenga til herr Fossemøllen og pietistenga til Even Helmer, er kvalt av den norske drømmen.

Deretter skulle vi aller helst ha levd i en herlig urban landsby i dragestil i Skjolden, universets sentrum, etter min nye fotografiske akse Sognefjorden-Fjellregionen, hvor jeg dyrket min nyoppdagede identitet, som Petter-Øyvind Kvåle.

PermaLiv.MyPortfolio.com: Min nye fotografiske akse og identitet som Petter-Øyvind Kvåle

Men når dette ikke går, får det bli Nouvelle-Aquitaine med Dordogne, Biscayabukta og Pyreneene.

Neste sommer parkerer vi Subaru'n, stapper teltet vårt i en ryggsekk, pakker maksimalt minimalistisk, tar flyet til Paris og flanerer et par dager der, før vi setter oss på hurtigtoget til Bordeaux og tilbringer resten av ferien på camping-plasser i Nouvelle-Aquitaine.

Så får jentene bestemme om de helst vil leve i Nouvelle-Aquitaine eller i Skjolden?

PermaLiv.MyPortfolio.com: Nouvelle-Aquitaine eller Skjolden?

Image: Alan Huett.

The Dream, more specifically, was a detached home on a sacred plot of earth in a rural setting, unbesmirched by the industry that made the home possible; a place where one could play at cultivating the soil without having to rely on husbandry for a livelihood; a place that was, most of all, not the city. – James Howard Kunstler, “The Geography of Nowhere: The Rise and Decline of Norway’s Man-Made Landscape”, page 101

The Geography of Nowhere: The Rise and Decline of Norway's Man-Made Landscape

Order!

Subexurban Nation: The Rise of Sprawl and the Decline of the Norwegian Dream

We need:

Village Towns for Norwegian Countryside

A VillageTown could have saved my farm

A typical suburbanite!

Sick Suburban "Homes" are Increasing while Income is Decreasing.

Image: Igomak.

Hvordan takle bygdedyret?

Oppdatering! Endelig hører vi fra kaptein Bongard igjen! Nærnett på Volda har helt klart vært i kontakt med PermaLivs gamle venn, så mannen lever og Sinwar er død! Halleluja😄

-Hjernen er vår påfuglhale (nernett.no)

Du har møtt de verste jantelovstrategiene her, Øyvind: Husk at du ikke må gi disse noen stemme, akkurat som vi ikke må bruke navnet på Utøyamorderen eller andre som søker Herostratisk berømmelse… gi f… i dem, sett dem bare anonymt i sammenheng med taperstrategien til Herostrat. - Terje Bongard

Uff, har du sett på maken… føler med dere. Her er en av grunnene til at ikke vi i sin tid flyttet ut: Vi ville blitt annerledes, og da er bygdedyret der med en gang.

Beklager, Øyvind, jeg er ikke lysten på å si noe om dette, du får gjøre så godt du kan.

Lykke til… – Humanøkolog Terje Bongard

 

Bygdedyr har vi nok av på Toten, ja faktisk så mange at noen mener det er en hedersbetegnelse, og med stolthet bærer tittelen.

Reaksjonene Terje Bongard reagerte på med sjokk og vantro kom etter at jeg utfordret bygdedyrene med visjonen om en "klyngetuns-landsby", som naturligvis fikk dem til å frykte for framtida.

Sannsynligvis hopet bygdedyrene seg opp mot Totenåsen den gang Tor Jonsson jaget dem ned fra Gudbrandsdalen. Dette skal hurdølingene være glade for, ellers ville det aldri blitt noen økolandsby i Hurdal!

For de multiresistente, muterte bygdedyrene på Toten, fortoner lommetunene til Ross Chapin seg som Helvetet på jord! Dette synet fyller dem med blindt raseri og uregjerlig hat, på samme vis som synet av korset for vampyrene. Men så er de da også en form for vampyrer, da de næres av å sette tennene i mennesker med visjoner og drømmer, hvor de suger livskraften ut av dem.

Bygdedyrene vet naturligvis at de sprekker i varmen fra inngruppa, likesom trollet sprekker av solas varmende stråler. I inngruppa mister de all sin status og hele sin identitet.

Deres frykt skyldes statustapet det vil være at det finnes noe bedre enn børstekalkunhaugene deres, som de vokter med olmske blikk.

Lommetunet er det styggeste ordet bygdedyret kan tenke seg!

Klarer et blodsugende vampyr-bygdedyr å sette sitt offer i emosjonell ubalanse, til spott og spe, da næres det, det vokser og kjenner seg stort og mektig. Aller deiligst kjennes det hvis det kan sette tennene i en empat eller en idealist, som disse blodsugende skapningene værer på langande lei.

Har du vært utsatt for en bygdedyrs-vampyr og overlevd, på Toten eller andre steder, er kunnskap nøkkelen til forståelse og heling.

"WHAT IT’S LIKE TO BE A COMPLEX TRAUMA SURVIVOR OF NARCISSISTIC ABUSE"

Bygdedyr har ofte voldsomme, vanvittige stemmer, og de elsker å brøle utover de grønne enger. Dette kommer av at de benytter stemmen som et middel til å spre frykt, til å dominere sine omgivelser og medmennesker. Deres stemme er som dem selv, de kjenner ingen begrensninger, har ingen respekt for stillheten og det hellige, for våre forfedre og den Hellige ånd.

Mennesker er ikke ålreite dyr, og man kan ikke vike en tomme for psykopatiske bøller.

"Der det er mennesker, der er det vondt å være", slo Mikkjel Fønhus klokelig fast.

Amen!

Relatert

“REACTIVE ABUSE”: THEY CALL YOU ABUSIVE FOR REACTING TO THEIR ABUSE