Forrige søndag, 14. april 2024, var vi invitert til middag på Grue gård i Hurdal, med torsk og bondepiker. Torsken var perfekt trukket, og det var nypoteter fra Israel, hvilket satte en ekstra spiss på middagen. Jeg hadde håpet gamlefar hadde skrevet ned svarene på alle påskenøttene, men det hadde han ikke, men vi kom inn på en del under middagen, hvor jeg bare setter inn et par åpne linjer der det er hull, som jeg fyller inn seinere.
I tidsrommet 1957-1962 var familien Holmstad vekke fra Grythengen, hvor de holdt til på Akershus, først to år som forpaktere på Lauti på Kløfta, deretter tre år på Viken i Hurdal. Far sa det hadde vært en tre-fire leieboere her i denne perioden, men dette var unge folk, som kun bodde her i kortere perioder.
En vinter hadde foreldrene til en kamerat av far fra Kløfta leid seg inn på Kronborgsætra gjestgiveri på ferie, hvor han og far og to til ble med, men de kjørte egen bil, hvor de sov i det østre soverommet i 2. etasje i Grythengen. Her husket far det hadde vært forferdelig kaldt om nettene. Om dagen var de på Kronborgsætra. De kjørte en liten bil, far sa navnet på denne, har glemt det, så legger inn ei ekstra linje.
En annen gang, dette også mens de var på Kløfta, hadde de vært på Toten for å se om Grythengen. Da oppdaget de at Statnett dreiv og satte opp høgspentlinje over Stysjin, Stuejordet og oppover langsetter dalsida, så dette var massive inngrep i fedrealteret vårt, allikevel hadde de ikke informert Bjarne Holmstad om dette.
Far husket de syntes det var dårlig gjort at de ikke var informert på forhånd, men de ba ikke om unskyldning, de sa bare at bestefar Bjarne fikk søke om erstatning. Far sa bestefar fikk noen hundrelapper i erstatning, uten at han husket akkurat beløpet.
Før dette hadde det kun gått en enkel lavspent langsetter gamlevegen.
Familien Holmstad kom tilbake hit i 1962, hvor de hadde med ei hurdalsrose fra Viken, som de plantet i sørveggen ved siden av stuevinduet.
De bodde her i Grythengen til 1965, hvor Kari og Helmer flyttet inn hit som nygifte, hvor da Nelly og Bjarne flyttet ned i Kloppen. Kari hadde som krav at Helmer reiv låven, da hun syntes denne var så gammel og skakk, hvilket far gjorde i 1966. Dette har han angret seg mye for i ettertid, sa han.
Helmer hadde spurt Bjarne om han fikk kjøpe Grythengen, men dette fikk han ikke, i tilfelle noen andre av barna hans ville ha tomter. Så da fikk far ei tomt istedenfor, på festsletta øverst i Stysjin, hvor det seinere ble flere tomter, hvor da alle våre velduftende grythengretter, som skulle steget opp lik røkelse til himmelens engler, etter hvert ble byttet ut med eiendomsretter.
Derfor flytter vi nå til Frankrike, da uten grythengretter, vil vi ikke leve i Norge, fordi vi har ingen identitet, vi har blitt identitetsløse.
Helmer bygde sin subeksurbane Toten-bunker i tidsrommet 1968-1971, reisverket var fra 2"x8" plank fra kjørbrua, som han kløyv i to i Kloppen. Jeg var med, hvor far sa jeg satt hele dagen og slo spiker i en firkant-kubbe, denne sa han var tettpakket av spiker jeg hadde slått ned, hvor han angret på at han ikke hadde tatt vare på denne for ettertiden.
I denne perioden kom også hans søster Gunhild hit med Gunn-Eva og Lisbeth, da mannen hennes fra Kløfta døde. De flyttet inn i 2. etasje i Grythengen. Jeg husker ikke hvorfor han døde eller hva han het, og heller ikke akkurat årstall de kom hit, så legger inn ei ekstra linje for dette.
Gunn-Eva foran stabburet i Grythengen, som fremdeles ser ut til å være okergult. Legg merke til den store steinen til høyre for stabburet, hvor Bjarne Holmstad ble sittende fast med sin Massey Ferguson. Denne historien kan dere lese mer om her:
Jeg vil tro onkel Helmer ble en slags reserve-pappa for Gunn-Eva og Lisbeth, etter at deres far fra Kløfta døde, og de flyttet inn i 2. etasje på Grythengen.
På samme vis som onkel Bjarne ble en reserve-pappa for Gunnar Opsahl, etter at hans far døde.
Foto: Helmer Holmstad
Mannen til Gunhild fra Kløfta het Einar Johansen, han døde i etterkant av en hjerteoperasjon.
Da Kari og Helmer flyttet inn i det nybygde huset sitt i 1972, flyttet Kolbjørn og Karine Holmstad inn hit i våningshuset. Far husket ikke om Gunhild med sine barn fortsatte å bo i 2. etasje, men han trodde dette. Kolbjørn var da bror av Bjarne Holmstad og Karine var søster av Anders Holmstad fra Holmstad, som far dreiv Stange søndagsskole sammen med.
Far sa at Kolbjørn og Karine bodde her helt til jeg var 10-12 år gammel, så dette var veldig rart, da jeg ikke husker spesifikt at de bodde her, selv om jeg var såpass gammel. Jeg husker Kolbjørn, men jeg husker ikke at han bodde her, og Karine husker jeg ikke i det hele tatt!
Far fortalte at en gang hadde han på fjordingen Sonja, Johs på Pontus og Kolbjørn på araberhoppa Bernina, som de hadde i forpleining fra Årnes, ridd etter dalen og opp vannverksvegen, hvor de fortsatte langsetter Holmstadjordet. Bernina var dårlig i terrenget, da hun var vokst opp på voll på flate Årnes, slik at hun falt med Kolbjørn øverst i Holmstadjordet, men det gikk bra.
Kolbjørn også hadde spurt bestefar Bjarne om han fikk kjøpe Grythengen, men dette fikk heller ikke han, igjen med begrunnelse at kanskje ville flere av barna hans ha tomter, selv om dette var etter at Johs hadde bygd.
Da Karine døde flyttet Kolbjørn inn hos sin datter Aslaug Langseth på Raufoss, han fikk et rom der, slik at han slapp å bo alene.
Far fortalte at mens Kolbjørn bodde på Raufoss, syklet han mye på sine gamle dager, han kom rett som det var på sykkelen både til Kloppen og hit til Grythengen.
En gang Kolbjørn var ute på spasertur, hadde hovedpulsåra i magen hans sprukket. Doktoren fortalte at han måtte ha dødd momentant, slik at han hadde ikke lidd noe vondt, så dette var godt å få vite.
Far nevnte at han syntes Kolbjørn var den hyggeligste av onklene sine.
Kolbjørn fortalte far at han hadde dreiet rivepinner i verkstedet etter herr Fossemøllens mølle, hvor Johan Grythengen startet Solhaug trevare. Dette var mens Kolbjørn var helt ung, før mølla til herr Fossemøllen ble flyttet ned til Skreia stasjon i 1917, som næringsklynge for Johan, Even Helmer og M.J. Dahl, med hhv. snekkerverksted, landhandleri og trykkeri.
Jeg fotograferer så mye for tiden, at det nesten går litt i surr for meg, men tror dette er mitt siste fotografi fra Mjøsa, sett fra Balkeåsen i april.
Det begynner å bli mange fotografier fra Mjøsa, så får jeg tro vi kan få til like mange fra Sognefjorden, før Zephyr og Fred Olsen gjør sitt.
Det var veldig synd vi ikke fikk arbeide i fred her i Grythengen, hvor jeg måtte ta avskjed med styret i Motvind Innlandet, som jeg var med på å stifte i 2021. Dette for å bygge mørkevern!
Hadde jeg sluppet dette, og PermaLiv hadde fått arbeidsro, tror jeg ALDRI Zephyr hadde turt å komme til Vestoppland😡
Så vil jeg spørre alle dere som lo da jeg bygde mørkevernet mitt, hvordan bygger man et mørkevern som dekker for vindkraftverket over åsene mellom Einafjorden og Trevatna, sett fra Tjuvåskampen?
Nei, er det mulig! Forrige helg var vi og hentet den omkring hundre år gamle sognebunaden vår, fra gården Kvåle i Sogndal, hvor bestemor kom fra. Dette da det er konfirmasjon til neste år. Vi avlyste utenlandsturen i år, for at familien skulle bli kjent med Sogn før konfirmasjonen, samt at jeg ikke har noen fotografier derfra til porteføljen min. Så oppdager jeg plutselig at Fred Olsen, som de akkurat fikk jaget fra Vågå, nå driver på midt i Sognefjorden i Høyanger! På toppen av det hele virker det som om Arbeiderpartiet der er positivt innstilt:-/
Når jeg ser Sognefjorden, kjenner jeg meg akkurat like mye hjemme, som når jeg ser Mjøsa, så dette ligger nok i genene. Fram til Zephyr kom har jeg tenkt at så lenge jeg kan kjøre aksen Mjøsa-Sognefjorden uten å se vindturbiner, kan vi bli i Norge, men etter at de kom på nyåret, har vi mentalt begynt å omstille oss for en emigrasjon til Frankrike.
Og nå kommer kanskje dette her midt etter Sognefjorden, det kan ikke bli verre!
Så det ser jammen ut til at sommeren blir en avskjedstur til Norge, med bilen full av klistremerker for Nei til vindkraft. Og jeg føler det nesten som om jeg fotograferer for livet, for kommer noe av dette her, da setter jeg aldri mer min fot i Norge!
Så da gjelder det å ha samlet så mange gode motiver man klarer, fra Mjøsa og Sognefjorden, som vi kan ha på veggen i kafe-galleriet vårt i Frankrike.
Dette er absolutt forferdelig! Null privatgradienter, ingen verandaer ut mot tunfellesskapet, stygge, store, eksponerende og angstskapende vindusflater, null personlighet. Hvordan er det mulig? Hvilken tapt mulighet!
"Som lyssky og agorafob får jeg fullstendig fnatt av disse store vindusflatene, i tillegg til den voldsomme lysforurensningen disse medfører i omgivelsene, ikke minst grunnet hjemmekinoer, som nå gjerne dekker hele veggen. 2x4 meter hjemmekinoer har blitt vanlig. En tunløsning ville vært fint, men da må man følge de chapinske designnøklene, med store og vel gjennomtenkte verandaer ut mot tunet, en mengde privatgradienter, jeg tror man i et chapinsk lommetun kan ha opp mot 20 privatgradienter, hvis ikke flere, samt ikke minst sammenflettede hus, hvor man har annethvert hus med åpen og lukket side. Ut mot tunet vender kjøkkenet, mens oppholdsrom som stue, er bakerst. Da slipper man også lysforurensning fra hjemmekinoer, disse har blitt et stort problem i kulturlandskapet, særlig med disse glassboksene, som popper opp overalt på Toten nå. Jeg er selv en god venn av Ross Chapin, da han tilhører det alexandrinske fellesskapet, som jeg er del av. En video om de chapinske lommetunene, som har fått superstatus i USA!" - PermaLiv
Ikke det at jeg gidder å bo nede ved Festiviteten for å skue opp mot kulturelva vår, som er stein død i et avsvidd kulturlandskap, men at det er mulig å lage til slikt inhumant makkverk, ikke minst når man sammenligner med hva man får til i USA!
"We hope to move to France in 2026, as Norway is rapidly becoming an utterly dystopia. My oldest daughter has French at school, and she loves this language so much! We hope to settle in the upper parts of the Sarthe River, or on the top of Montmartre." - PermaLiv
I dag bygges det kun hjernehalvdødt makkverk for halvmennesker på Toten, samtidig som man har moro av å svi av all ekte kulturarv, da ikke minst her i denne eldgamle kværnenga vår.
Da herlig å komme over denne vidunderlige videoen med disse fantastiske, unge franskmennene, dette er kulturmennesker det, man virkelig kjenner på seg at her fyller den høyre hjernehalvdelen nærmest hele hodet!
Så er dette standarden for franskmennene, da skal det bli morsomt å flytte til Frankrike da, fordi da blir jo det å leve der, som å være på påskeleir på Livoll hele året😂
Vi kommer nok til å ta en tur opp på Montmartre, før vi tar elvecruiset etter Sarthe-elven i 2025, så får vi se hvor jentene helst vil bo? Eller hvor det er enklest å finne noe? Men dukker det opp et herlig, lite sted for oss på toppen av Montmartre, sier vi selvsagt ikke nei takk til dette😍
Problemet lar seg løse, og det med forholdsvis enkle om enn ikke nødvendigvis billige midler, mener Council for The Protection of Rural Britain (Rådet til beskyttelse av det landlige Storbritannia). For eksempel kan man skjerme gatelyktene slik at lyset bare peker nedover, og gir folk et lite stykke unna sjansen til å betrakte nattehimmelen uforstyrret.
- Vi bruker lys så skjødesløst at vi ikke bare kaster bort en mengde energi, vi lyser opp en mengde ting som bør få være i fred i mørket. Dermed ødelegger vi mye av mystikken og skjønnheten og villskapen som preger landsbygda, sier rådets formann, den kjente forfatteren og journalisten Sir Max Hastings.
Vitenskapsfolk har regnet ut at over halvparten av alle nålevende briter vil gå i sin grav uten noen gang å ha sett Melkeveien. Fem av de tolv stjernebildene som ligger til grunn for stjernetegnene i horoskoper, er ifølge BBCs nettsider helt usynlige i de verst lysforurensede områdene i Storbritannia. - forskning.no
Begrepet brukes om belysning som er enten uhensiktsmessig eller overflødig. Dette kan ha konsekvenser for både miljøet, dyr og mennesker.
Det kan være lys som blender omgivelsene, eller såkalt skyglow, at himmelen lyser opp bebodde områder. Det kan også handle om at lyset faller på områder hvor det ikke var ment å falle, eller hvor det ikke trengs.
Videoen er tatt ca 3,5 mil vest for vindkraftverket i Odal.
De lyser opp hele åsen 24/7 og er synlig i mange mils omkrets. Infralyden når også mange mil, sies det, og forårsaker nok mye helseproblemer rundt om. Og dyr og fugler skal også leve sine liv og orientere seg oppe i dette her. Tragisk!
"Det er forferdelig. Hodet og kroppen får ikke fred. Utsikten er ødelagt. Så det gjør noe med deg. Min mor likte å sitte ved kjøkkenbordet og se utover landskapet. Jeg er nesten glad hun slipper å se hvordan det har blitt."
Så får vi være glade for at herr Fossemøllen ikke fikk oppleve hvordan det har blitt i kværnenga hans, eller Fossemøllen II!
"Kunstig lys, slik som gatelykter, reklameskilt og lyssetting av bygg og broer, bidrar til lysforurensning.
– Lysforurensning er unødvendig og uheldig lys som forstyrrer eller fratar oss nattemørket. Vi vet at det kan ha svært uheldige konsekvenser for dyr, fugler og insekter, sier forsker Romain Fontaine ved NMBU Veterinærhøgskolen." - forskning.no
When Nikos Salingaros looks at the United States’ mesh of cities and suburbs, he sees a geometry problem: The scale accommodates cars, not people. “It makes humans into a new race of inhumans,” says Salingaros, a mathematics professor at the University of Texas at San Antonio. His uniquely scientific perspective allows the architectural gadfly to tap the latest laboratory findings to explain how our current urban trajectory is not only aesthetically challenged but also unhealthy. He calls for retrofitting the suburbs with mixed-use zoning, pedestrian byways, and public spaces—small interventions that let people move about, interact with nature and neighbors, and stay human. - Nikos A. Salingaros
Er det ikke rart, nå har man dratt masse mennesker inn i og omkring Grythengen, for at de skal leve ut den amerikanske drømmen i historiemaleriet vårt, med det resultatet at den viktigste biokulturelle koblingen mellom Toten og Wisconsin, er brutt!
Så vi gidder ikke å reise til Wisconsin vi, ei heller gidder vi å være kulturbærere i historiemaleriet vårt, fordi våre drømmer er overtatt av den amerikanske drømmen.
Så da får de bli her da, i sine amerikanske drømmer og kose seg, mens Amerika er stein dødt, fordi Fossemøllen II ved stenelven Grýta er stein dødt, da dette var USAs hjørnestein😰
I dag er taket til Hoff Potetindustrier noe av det vakreste vi finner etter Mjøsstranda på Gjøvik. Denne bedriften burde dog organiseres etter inngrupper i et lommedemokrati, slik Hans Nielsen Hauge og de norske pietistene ville gjort det.
Ah, denne kom opp i feeden min nå nettopp, skal se den i kveld, fordi dette går rett inn i min påstand om at vi nå er tilbake i standssamfunnet og føydalismen, som pietistene nedkjempet.
Neo-føydalisme var forresten et meget godt begrep✌
Svært trist at det norske folk vanærer pietistenes kamp, ved å fornedre seg selv til å leve som neo-føydal-herrenes slaver eller livegne😶
"Jeg tror ikke det er store endringene som trengs for å ha verning på agendaen. Det er kun et spørsmål om tid før det er «mainstream» å ha det på partiprogrammet. Likevel skal man ikke overse at noe er dypt problematisk i samfunnet når utbyggerne kan herje og overkjøre lokalbefolkninga, selv når det er klinkende klart at majoriteten ønsker seg tradisjonell arkitektur." - Marius Løkken
"Lommedemokratiet er en videreføring av velferdspietismen, som vi hadde før velferdsstaten, hvor man fullbyrder pietismens hovedmål, avskaffelsen av staten og (det lutherske) standssamfunnet. Dette er akkurat det samme som vi fant under Hans Nielsen Hauge, hvor bedriftene ble drevet av haugianerne selv, hvor de startet dagen med arbeidsgrupper, hvor de i fellesskap planla arbeidet, hadde bønnestund og andakt, og hvor hver og en fikk legge fram personlige problemer for inngruppa, for å få hjelp innenfor det pietistiske fellesskapet. Hauges suksess var videre basert på studiesirkler med en inngruppestørrelse. Einar Gerhardsen beskriver samme modell i boka "Tillitsmannen", hvor inngruppa velger sin tillitsmann, på samme vis som i RID-hierarkiet, eller det Representative InngruppeDemokratiet. Lommedemokratiet er således et selveierdemokrati, slik Høyre uttrykker det, bare at ingen eier andres arbeidsplass. Selv er jeg allmenninger, eller "commoner", i arven etter Elinor Ostrom med flere, det eneste hun ikke forstod, var inngruppe-størrelsens betydning for allmenningen." - PermaLiv
"Ah, en ting til, alt byråkrati, og all offentlig administrasjon ville opphøre å eksistere med lommedemokratiet, da staten ville oppløses i allmenningen." - PermaLiv
"En ting til, den norske pietismen ser jeg på som det tyske bondeopprøret versjon 2.0, med ikkevolds-metoden, før Gandhi! Mange av Luthers kumpaner stod jo på bøndenes side, og Luther selv var positiv til deres sak, helt til Weinsbergsmassakren, hvor Luther vendte seg mot bøndene og innførte standssamfunnet, som en guddommelig forordning. Pietistene nedkjempet dette med fredelige midler, kanskje først og fremst gjennom husandakten, en forordning av Christian VI, som de benyttet som brekkstang for forsamlingsfrihet, bevegelsesfrihet og ytringsfrihet. Nå har vi fått et nytt standssamfunn, men ribbet for Gud og tradisjoner, hvor det kun er gjennom lommedemokratiet til min supergode venn, humanøkolog Terje Bongard, at vi kan vinne tilbake alt hva pietistene vant for oss:-)" - PermaLiv
"Allmenningen er en verden forbi marked og stat, Salingaros, som skal til BUA, er en av forfatterne. Selv mener jeg imidletid at InnGruppe-Modellen til Bongard er det konkrete verktøyet vi trenger, for å komme til denne verdenen.
Ikke kun det ville vesten, men også USA som nasjon, har forvitret og opphørt å eksistere, sammen med Grythengen.
Cowboyene i dette fotografiet fra det ville vesten, kan synes nokså ville, allikevel var de ingenting, mot Ovren Mikkelson fra Overnengen på Toten!
Trist at ingen ser verdien av å ta vare på alt dette her, hvor man bare lar USA, den vestlige sivilisasjon og Grythengen gå til grunne, uten å lette et øyenbryn.
Her var det en god samling fotografier fra det Ville Vesten:
Allikevel, samme hvor ville alle disse menneskene var, har det aldri vært et villere menneske i det villeste ville vesten, enn Ovren Mikkelson!
Ovren Mikkelson reiste til Cambridge, Wisconsin, sammen med sine barn fredag den 26. mai 1871, med dampbåten Hero, 73 år gammel. Kun hans eldste sønn sammen med Marthe Tandberg fra Bilitt, Herman Evensen Fossemøllen, ble tilbake for å bygge Fossemøllen II, samt å være bindeleddet mellom USA og gamlelandet.
Ideen om Fossemøllen II ble utklekt på festsletta øverst i Stysjin ei lys sommernatt i 1866, hvor da Ovren Mikkelson, Halvor Grythe, Auline Grythe, Marthe Overnengen (Tandberg), Marie Andersdatter Holmstad (Mina) og Herman Evensen Fossemøllen var samlet.
Fossemøllen II ble uttenkt og designet av Ovren Mikkelson, på grunnlag av sin erfaring som driver av Fossemøllen I ved Kværnumsstrykene, i perioden 1838-1844.
Vår Herman Evensen Fossemøllen ble oppkalt etter Marthes første mann, Herman Evensen Fossemøllen, da begges fedre het Even, og som døde av den kinesiske kolera 29. desember 1836. Han ble smittet av denne sykdommen enten i Balke kirke eller i festlighetene etterpå i Fossemøllen, under julefeiringen. Kolera-epidemiene herjet landet på denne tiden.
Fossemøllen II var for å gjøre godt igjen den uretten som ble Even og Marthe til del i Fossemøllen I, hvor de ble fordrevet herfra i 1844, på tross av sjarmoffensiven med å oppkalle herr Fossemøllen etter herr Fossemøllen, hvor de vandret omkring på Toten-bygdene i tre år, som lutfattige omstreifere, før de omsider fikk husrom i Overnengen i 1847, hvor Even tok til som smed. Både Herman og Augustinus ble her opplært i smedyrket av sin far.
Augustinus Overnengen bygde selveste norskebyen i USA, Stoughton i Wisconsin, som en av byens fremste entreprenører, samt at han satt i formannskapet i mange år. Alle fra Overnengen ble nidkjære metodister i USA, selv villmannen Ovren Mikkelson.
Selv har jeg tenkt på å reise til Wisconsin, for å vandre i fotsporene til Ovren Mikkelson, samt å dokumentere den arkitektoniske arven etter August Ovren, som Augustinus kalte seg der.
Men hva er vitsen, da USA ikke lenger eksisterer, da USAs hjørnestein, Grythengen, har forvitret? Den biokulturelle koblingen mellom Grythengen og Wisconsin, var den aller viktigste biokulturelle koblingen over Atlanterhavet, nå brutt!
Hvorfor skal man besøke et land som IKKE eksisterer? Fordi uten levende røtter, kan ingen eksistere, da er man levende død, uttørket, lik ei tørrfuru ved Myrsjøen!
USA råtner nå på rot og faller fra hverandre, dette er noe alle kan se. Heller ikke Trump kan gjøre USA stort igjen. Nei, USA kan kun bli stort igjen med Grythengen ved sin side, som et levende elvebruk ved stenelven Grýta.
Hvor vi arrangerer det store Grytheng-spelet hver sommer, på festsletta øverst i Stysjin, hvor vi levendegjør hvordan Fossemøllen II ble til, ei varm sommernatt i 1866. Hvor gjestene, en stor flokk Wisconsinites, får servert iskaldt Grýta-øl, brygget på bygg fra Holmstadjordet og kildevann fra den magiske brønnen nedenfor kjørbrua.
Til slutt vil vi minnes den gråspraglete høna vår, som la et par-tre små vaktelegg i løpet av sine to år i Grythengen. Denne fant lillesøster i det flotte hønsehuset til gamlefar under grana i det sør-østre hjørnet i hagen vår, den lå stein død i flisa, uten tegn på ytre skader. Dette var lørdag morgen 13. april 2024.
Nå hviler hun sammen med de belgiske kjempekanine Fredrik og Petter ved nedkanten av låvegrava, like ved der hønsegarden var, hvor bestemor Nelly hadde omkring 100 høner.
Hadde vi fått leve i fred her med kulturarven vår, da ville hun nok fremdeles vært i live i den gamle hønsegarden, sammen med en stor og livskraftig flokk høner, og en hane.
Men la oss heller i denne sorgens stund glede oss over Even Michelsen Karsrud alas Ovren Mikkelson, sønn av smeden på Karsrud ved Raufoss, som fikk 16 gode år i det engang så forjettede land, sammen med en stadig voksende flokk barnebarn.
Lenge siden det har vært noe fra Son of Hamas nå, men her dukket han opp igjen, i en fin samtale.
Trist å se alle disse ungdommene i USA uten mening og hensikt med sine liv, hvor de villedes til å fylle tomrommet med hatet til Israel og jødene.
Dette blir akkurat som med øverskreiingene, de lever uten mening og hensikt med sine liv, i kjølvannet av den rokokko, nyromantiske seinpietismen, hvor de fyller tomrommet med hatet til Grythengen og kværnfolket i herr Fossemøllens øyensten.
Son of Hamas beskriver Hamas som et sort hull, hvor vi gjennomgikk et langsomt 7. oktober i lommehullet vårt i Gjøvik, fanget av Hamas-dama i D, som terroriserte oss til døde. Hun var også et sort hull av bunnløs ondskap.
Så slik er det å være Norges fremste lommetuns-entusiast! Men vi gir ikke opp troen på lommetunet, hvor vi til sommeren skal besøke noen av verdens eldste lommetun, hvilket er klyngetunene etter Sognefjorden!
Det var morsomt å få vite at de første jødiske bosetningene i Jerusalem, var sentrert rundt ei råtøff vindmølle ved Jaffaporten!
Like hyggelig blir det ikke hvis det foreslåtte vindkraftverket etter Golanhøydene blir reralisert, til store protester fra de drusiske bosetningene i området. Men nå etter 7. oktober - krigen kan det vel hende myndighetene forstår at disse monsterturbinene vil være førsteklasses mål for Hezbollahs raketter, så kanskje kommer det noe godt ut av denne krigen allikevel?
Ah, kul fyr😌
Nå driver de og kriger ved et atomkraftverk i Ukraina igjen! Dette er ikke noe hyggelig, og var en av grunnene til at jeg valgte å ikke ta med jentene til Bulgaria til sommeren. Får vi et Chernobyl II, hvilket det er store muligheter for at vi kan få, er det nok bedre å befinne seg i Sognefjorden, enn på Balkan.
Dette var en fabelaktig dokumentar om det fabelaktige året 1789! Er det noe vi kunne trengt nå, var det et nytt 1789, hvilket vi burde fått i 1989, fordi nå begynner det å bli litt vel seint.
Men nå stikker vi jo da snart til Frankrike, så kanskje vil vårt komme forårsake en slik voldsom kulturkollisjon, at dette vil medføre et nytt 1789?
Det er lov å håpe! Håper uansett å kunne komme tilbake med mer utfyllende kommentarer til denne flotte dokumentaren, ved anledning!
Der er vel her det skal være så bra å ta en faryngitt-kur, et 14 dagers opphold i disse saltgruvene skal visst kurere det meste:-)
Her var en fin liten serie om frankerne fra Empire-Builders, hvor jeg i denne videoen lærte at vikingene ble kalt "ashmen" eller askemennene, fordi de bygde båtene sine av asketreet.
Noen av videoene har faste undertitler, mens noen har autogenererte, hvor jeg tar disse til slutt.
Slektstavla vår fra Karl den store tar vi med oss til Frankrike, samt boka med kapitlet Herman Nettum skreiv om dette arbeidet, i Totens årbok. Slektstavla er fra 1976, så vil anta at dette er en av årbøkene fra 1975-1977? Har noen et eksemplar til overs av denne boka, tar vi den gjerne imot.
Det ser ut til at det kun var denne siste videoen, som hadde autogenererte undertekster. Kommer det flere episoder i denne serien, poster jeg dem under her.
Tar også med denne, om opprinnelsen til den franske sentralmakten og byråkratiet, som faktisk stammer fra Frankrike. Uansett, jammen er Paris litt av en mastadont!
Denne videoen fra Athen skulle man kanskje ikke tro hadde noe med Frankrike å gjøre, men det er fem minutter om Paris fra 15 minutter inn i videoen, som jeg synes er svært interessante.
Her forklares at grunnen til at man reiv de gamle bydelene under den 2. napoleonske epoke, var for å forhindre opprør, ved at massene ikke kunne barrikadere seg i de smale gatene, samt at man ved de nye, brede boulevardene, enkelt kunne skyte med kanoner innover i gatene, mot opprørere.
Selv har jeg trodd dette var for å gi lys og åpenhet til folket, og det ble sikkert markedsført slik, men den egentilge grunnen var å forhindre opptøyer og en gjentakelse av den franske revolusjonen.
Ironien er da at man her skapte ideelle forhold for massedemonstrasjoner, i den moderne tid! Hittil har jeg trodd at franskmennene er så dyktige til å demonstrere, grunnet sitt lynne, men slik er det da altså ikke.
Grunnen er at den nye bydesignen er som skapt for moderne massedemonstrasjoner, hvor store folkemengder enkelt kan samle seg i store, brede protesttog på boulevardene, hvor dette skaper svært dramatiske bilder i fotografiets og massemediets tidsalder.
I tillegg kan transportører og bønder enkelt kjøre inn til bykjernen og blokkere denne, samt sprute ned sentrum fra store møkkatilhengere, slik vi så det på nyåret 2024, hvor enorme kolonner med traktorer med møkkatilhengere, kjørte inn mot sentrum i store, dramatiske massedemonstrasjoner!
Dette ville selvsagt vært umulig med gamle Paris, slik vi fremdeles finner det i Latinerkvarteret, med sine smale gater og trange smug😏
Politikerne tror at løsningen på klimakrisen er å forsterke naturkrisen, ved å grave i filler naturen vår, for å plassere vindkraftverk på hver en ås og fjelltopp, i landet vårt.
Eller kanskje bør jeg heller si "landet dårt", da vi er så lei av all djevelskapen og galskapen her i landet nå, at jeg tror vi trekker oss tilbake i "det franske Toten", med langsomt Fujifilm medium fotografi.
Skulle gjerne vært filosof jeg også, men dette går ikke, da filosofistien mellom kjørbrua i Grythengen og filosofibjørka til oldefar Even Helmer, ved stenelven Grýta, er borte.
Kun økosorgen er tilbake, da her er intet å ha økokjærlighet til!
Fotografiet er tatt med min lille Fujifilm X-T200 i filmsimulasjonen Velvia, etter Skreiabanen ved Bilitt.
Overskriften er en kopi av en annen overskrift i dag, jeg vil ikke si hvor, og jeg vil ikke si hvem, bare at det er en eller annen slags filosof, som stikker seg fram med den meningsløse synsingen sin, i ei ny tullebok, da den eneste boka vi trenger er "Det biologiske mennesket - Individer og samfunn i lys av evolusjon", av PermaLivs gode venn, humanøkolog Terje Bongard.
Jeg har heller ikke lest artikkelen om denne unødvendige distraksjonen av ei bok, kun ingressen, hvilket holder lenge til å skremme vettet av undertegnede.
"Vi trenger et tredje alternativ mellom demokrati og økofascisme, sier filosof XXX. I en ny bok tar han til orde for økologisk kjærlighet."
For noe tull! Hva vi må gjøre er å gå tilbake til der vi sporet av og innførte velferdsstaten, en total kulturøkologisk katastrofe, hvor vi vender tilbake til velferdspietismen, gjennom lommedemokratiet, og har økopietismen, som fremste stolthet og rettesnor!
Vi må ta opp igjen velferdspietismen gjennom lommedemokratiet!
Les også Terje Bongards nyeste presentasjon (pdf) av demokratimodellen vår, hvor det ikke finnes spor av økofascisme, kun økopietisme 💘
Er det ikke rart dere, her i denne videoen fra Academy of Ideas viser de oss eksakt hvorfor dagens demokrati i beste fall ikke fungerer, hvor det i praksis leder de aller verste personlighetstypene vi har, til topps i samfunnsorganisasjonene.
Denne videoen får på fire dager 86000 visninger og 7800 likes.
I videoen påpekes behovet for en frelserperson, men denne personen har vi jo, det er humanøkolog Terje Bongard, som i sin presentasjon forklarer oss hvordan vi kan etablere et velfungerende demokrati, hvor vi kan oppnå livskvalitet og bærekraft, samtidig som de aller sunneste personlighetstypene, løftes til toppen av samfunnshierarkiene.
Bongards presentasjon, trolig den beste og viktigste i verdenshistorien, får på sju måneder 214 visninger og to likes, hvorav et av dem er undertegnedes.
Når man tenker på det er dette horribelt, folk ønsker virkelig død over sivilasjonen vår, samt å overlate vår verden til kommende generasjoner uten fnugg av håp!
""Nei, Øyvind, det har 0 hensikt. Det er bare en eneste mulig løsning, og det er å produsere holdbart, noe som er umulig under kapitalisme. Det er ikke noe vits i å snakke om dette i et slikt møte. Jeg drar på korøvelsen min i stedet. Har begynt på en roman, så får vi se om det kan åpne muligheter. Du skal få utkast til kommentar. Innen året er omme..." - Humanøkolog Terje Bongard, NINA
Økt energitilførsel under kapitalisme vil kun gjøre klima- og naturkrisen verre. Eneste løsning er å produsere holdbart, under et fornyet demokrati, InnGruppe-Demokratiet (IGD), av humanøkolog Terje Bongard!
Bongard trenger kun 50 millioner til sitt forskningsprosjekt MEDOSS. Dette kan gjennomføres på fire år, deretter kan vi nå klimamålene ved en demokratisering av produksjonsprosessene!"
PermaLivs svar på Høyring om EUs fornybardirektiv frå 18. oktober 2023, levert: 04.04.2024 10:29.
Utsyn mot tuppen av Grjótholmr-platået, hvor vaktposten på Grjótholmr stod og holdt vakt over fiender på Mjøsa og ellers i Mjøslandet, samt passerende handelskaravaner på veg til Skreiskaret, som skulle skattelegges, under folkevandringstiden, merovingertiden og inn i tidlig vikingtid.
Ved tegn til fiendtligheter, løp vaktposten opp til Grythenholmsvarden og tente vardeilden.
Når de ikke hadde vakt, satt krigerne på krigergården Grjótholmr her og koste seg med Grýta-øl, brygget på bygg fra Holmstadjordet og kildevann fra den magiske brønnen nedenfor kjørbrua i Grythengen.
Kjørbrua var riktignok ikke kommet til enda under folkevandringstiden, da man bodde i langhus, som stod akkurat der våningshuset står i dag.
I tillegg til det fantastiske ølet, var det de gode kværnmulighetene i stenelven Grýta, som førte til etableringen av Grythengen. Dette sammen med Holmrstadir oppe på holmiren (sletta) øverst i Holmstadjordet, hvor de hadde som oppgave å dyrke opp Holmstadjordet og å dyrke bygg. Oppe på Grjótholmr har de den skrinneste jorda i hele Øverskreien, mens her etter stenelven er jorda kalkrik og godt drenert nedover Holmstadjordet, hvilket gav et fantastisk godt bygg med høyt tørrstoffinnhold, som sammen med kildevannet til den magiske brønnen i Grythengen, gav et fantastisk godt øl, som var berømt i hele Mjøslandet.
Faktisk hadde Grýta-øl den samme statusen i Mjøslandet dengang, som hva champagne har i Frankrike i dag!
Grýta-øl ble også foretrukket ved kultsamlinger oppe ved bygdeborgen Borgen.
Vi begynner å få god oversikt over den tidlige historien for Grythengen til 150-års jubileet vårt, mens det enda skorter litt på den seinere historien, da særlig tiden 1957-2018. Derfor får gamlefar ordne denne biten, mens vi er på påskeferie. Han snakket med jentene i går, hvor han hørtes i rimelig god form ut, slik at jeg har håp om at han overlever denne påsken også.
Når vi får på plass denne siste tidsbolken, er vel i grunnen verket fullført, slik at han kan hvile i fred. Da gjenstår det bare å få systematisert alt. Jødene skrev ned historien sin mens de var i eksil i Babylon under Nebukadnesar, så da får vel vi forsøke å få til det samme, under eksil i det franske Toten.
Jødene klarte heldigvis å forhindre sin historie fra å forsvinne ned i det Orwellske Minnehullet, gjennom at de skrev Bibelen, som har blitt en godt kjent og mye lest bok. Men de var mange, da hele den jødiske eliten i Jerusalem ble ført i fangenskap til Babylon, mens PermaLiv er helt alene med oppgaven.
Gamlefar får begynne med å skrive ned i kronologisk rekkefølge alle som har bodt i Grythengen i tidsrommet 1962-2018, samt hvor lenge de holdt til her.
Videre er det et par historier jeg ikke husker helt fra tiden de var på Lauti og Kløfta, som han også får skrive ned.
Det eine var en gang de var her i et ærend, hvor de sov oppe på det østre soverommet, og hvor det var så kaldt, at det nesten var umulig å få sove. Hvorfor de var her og hvem som var her, husker jeg ikke, så dette må nedtegnes.
Det andre var da de satte opp høgspenten over dalen og Stuejordet, dette var mens de bodde på Kløfta. Bestefar Bjarne kom hit tilfeldigvis en tur under dette arbeidet, hvor han ble overrasket over at de satte opp en ny høgspent over Grythengen, uten at han hadde hørt noe om det. Men de fortalte ham at han fikk søke om erstatning, hvor jeg tror han fikk et par hundrelapper?
Hele denne hendelsen får skrives ned, samt hvor mye Bjarne fikk i erstatning, hvis gamlefar fremdeles husker dette.
Andre hendelser i tidsrommet 1957-2018 med relevans til Grythengen, må også hentes fram fra hukommelsen, og skrives ned!
En ting til, når ble telthuset bygget, på grunnmuren til herr Fossemøllens mølle?
God påske!
Er det mulig å få til en 3D-scanning av Husmannstroens katedral, slik at vi kan ta med stabburet vårt virtuelt til det franske Toten?
I all verden, det går elve-cruise på Sarthe-elven, forbi Fossemøllen III, den herlige mølla vi her skal se:
Dette cruiset må vi da selvsagt da også få med oss under den store Frankrike-turen vår i 2025!
Tenk å få satt opp igjen stabburet her ved mølla etter Sarthe-elven, hvor turistene fra elve-cruiset går i land her, for å beundre PermaLivs kunst fra det gamle og det franske Toten, samtidig som de får en gjennomgang av vår historie, hvor vi forklarer dem hvorfor vi måtte gå i eksil i Frankrike!
Det er lov å drømme, men en ting er sikkert, elvecruise etter Sarthe-elven, dette skal bli realitet i 2025😍
Oppdatering! Etter Sarthe-elven ser det ut til at man leier en elvebåt, slik at man selv både er guide og kaptein! Ja, ja, jeg får lese meg opp på historien etter Sarthe-elven i løpet av kommende vinter, slik at jentene får best mulig utbytte av elvecruiset, med PermaLiv ved roret😌
"Hiring your own cruising boat is an ideal way to explore and experience the pleasures and treasures that the French waterways have to offer. Hire boats come in different sizes, to suit a couple, a family or you and your friends, and your ‘hands on the wheel’ holiday can be arranged from start to finish by any of the reputable companies to be found on french-waterways.com."
Ps! Sarthe-elven ser ut til å være ei flott padle-elv, slik at jeg har jammen bestemt meg for å ta med kajakken min nedover, sammen med det virtuelle stabburet. Men kajakken tar jeg med fysisk, da virtuelle padleturer ikke høres særlig forlokkende ut😊
Denne 3D-scanningen vi ser av Notre Dame i denne videoen, fikk meg til å tenke på om det kan være mulig å få til en tilsvarende scanning av Husmannstroens katedral her på Stabburstunet?
Fordi vi kan jo ikke ta med oss stabburet etter Even Helmer til det franske Toten, men fikk vi til en 3D-scanning, da kan vi jo ta det med oss virtuelt.
Når man da også vet hvor glade franskmennene er i kultur og historie, skal det neimen ikke forundre meg om de med tiden vil gjenoppbygge stabburet vårt i Alpes Mancelles, kanskje som en del av mølla ved Sarthe-elven, som jeg har visjoner om at kan få nytt liv som Fossemøllen III.
Fordi historien vår er jo bare dønn sjarmerende da, hvilket jeg har håp om at franskmennene er i stand til å forstå💖
Norge derimot, ser kun ut til å være "dønn done", trist, men sant😰
Østlandets store vinter-maler, Jacob Gløersen, ville nok nikket anerkjennende over PermaLivs innsats denne vinteren! Gløersen glødet for det østnorske landskap og den østnorske kulturen, han så det som sin oppgave å gi oss en identitet, han var en nasjonsbygger.
Gløersen lyktes med sitt oppdrag, mens vi mislyktes med å ivareta vår arv, ikke minst her i Grythengen, hvor nyromantikken, pietismen og bureisningstida, smeltet sammen på forunderlig vis.
På Gløersens tid hadde vi intern mening, vi var del av noe større, som nå er borte. I dag har vi kun ekstern mening, som hver og en må skape for seg selv. For min del valgte jeg fotografiet.
Men aller helst skulle jeg lagt kameraet på hylla, for å fordype meg i intern mening, her i Grythengen.
Fotografiet er tatt i Lysgård her etter Kronborgsætergrenda, en plass jeg ikke vet noe som helst om, annet enn at rødhette-huset der er bygget av gjenbruksmaterialer fra Oksbakken.
Jeg visste ikke stort mer om Grythengen heller, da vi kom tilbake hit i 2018. Heldigvis er dette i ferd med å endre seg!
Uansett, jeg må si disse flotte granene etter Rødningsbybekken, som er sognebekken mellom Hoff og Balke, gjør seg langt flottere enn vindturbiner over Mjøslandet.
Trist å måtte ta farvel, til fordel for det franske Toten. Allikevel godt å se at Frankrike er inne på rett spor, mens vi har sporet av fra det sporet Gløersen vandret på.
Årsaker til kansellering: Manglende folkehelse og miljøvurdering, noe som er brudd på loven.
Den Franske Regjeringen tar nå historisk grep. Denne beslutningen har ikke bare invirkning på pågående prosjekter men også fremtiden til eksisterende vindindustri.
Vi vet at vindkraft til havs og på land ikke har noe fornybart, og grønt ved seg. Det er ren svindel fra myndighetenes side, påtrykk fra noen få mennesker i EU / Brussel.
I Tyskland går det årlige Co2 utslippet oppover, selv om mer og mer kraftkrevende industri flytter til lavkostland. Grunnen er at de har stengt ned sine atomkraftverk, og trenger dermed mer kullkraftverk som også må være i drift den lille tiden vindturbinene, og solcellepanelene produserer strøm." - Vilhelm Sunnanå
"Dette var fantastisk!!!!! Vi tar avskjed med Norge denne sommeren, og tar en STOR frankrike-tur i 2025. Deretter tar vi flyttelasset i 2026, hvis det ikke er full stans i vindkrafts-galskapen i Norge også innen den tid. Eldstejenta kom forrige dagen igjen hjem med full score på gloseprøva i fransk, som vanlig, og vi priser oss nå alle lykkelige for at hun ikke fikk plass på tysk. Vi har sett oss ut området Alpes Mancelles, som er del av et landskapsvernsområde på størrelse med Østre Toten, hvor kulturlandskapet har store likheter med hva vi finner på Toten. Så jeg tar med min a7III dit, og fortsetter med fotograferingern i det franske Toten. Ordføreren på Østre Toten ønsker jo også vindkraft, så vi kan ikke leve med dette her, og krever full stopp i løpet av 2025, ellers er løpet kjørt for oss. Da mister Toten sin fremste kulturlandskaps-fotograf!" - PermaLiv
PermaLiv må si seg dypt imponert over Frankrike for tiden, hvor de både vender tilbake til den klassiske arkitekturen og forkaster vindkrafts-galskapen. Dessverre kan vi ikke gi Norge mer tid enn ut 2025, før vi forlater det gamle Toten, til fordel for det franske Toten, sammen med min a7III.
Skulle gjerne fortsatt å vandre i fotsporene til Østlandets store vintermaler, Jacob Gløersen, men da vi ikke blir forstått, får vi fortsette med å vandre i fotsporene til de franske impresjonistene istedenfor. Og dem er det mange av!
***
"Takk for den fenomenale innsatsen på den gale sida av Mjøsa! Ønsker god påske med dette bildet fra sist onsdag, tatt etter Rødningsbybekken i Lysgård i Øverskreien, som er sognebekken mellom Balke og Hoff, Totens to middelalderkirker. Vi sokner så vidt til Hoff. I bakgrunnen skimtes Stange-landet. Måtte disse flotte granene i forgrunnen få dominere Mjøslandet i fred! Vi reiser til Livoll leirsted på Gålå i påsken, bygget opp av 24 Moelven-brakker de fikk gratis etter Vinstra-utbyggingen. Var de gitt av vindkrafts-mafiaen, ville vi aldri dratt på påskeferie dit! God påske!" - PermaLiv
Så litt påskelektyre, som går påskekrimmen en høy gang, og kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på noen og enhver:
Dessverre fikk jeg ingen fransk landsbyfølelse i Lund i Kolbu heller, men i det minste er ikke stedet ødelagt av modernismens klamme hånd, slik at det finnes potensial for urban utvikling her.
For Skreia finnes kun en mulighet nå, rive alt og bygge opp igjen etter modell av Le Plessis-Robinson.
Uansett kan ikke våre forfedres herlige urbane landsby ved Kværnumsstrykene eksistere uten Fossemøllen I og Fossemøllen II hånd i hånd, da denne kjærlighetshistorien, anført av Even og Marthe, med herr Fossemøllen, født i Fossemøllen I i 1838, som bindeleddet mellom Fossemøllen I og Fossemøllen II, blir for sterk!
Det samme gjelder USA, da USA ikke kan eksistere uten den biokulturelle koblingen mellom Fossemøllen II og Stoughton, Wisconsin, intakt!
Samt at heller ikke den vestlige sivilisasjon kan eksistere uten Fossemøllen II som et levende elvebruk ved stenelven Grýta, da vår sivilisasjon både nådde sin fullbyrdelse og sitt endelikt her.
At folk ikke forstår dette, skyldes kun at de ikke er like dyktige til å se komposisjoner i historiens vev, som PermaLiv er til å se komposisjoner i landskapets vev.
Takk fordi du minnet meg på denne videoen, jeg så den for et år siden, men glemte den. I mellomtiden har vi vært i Lisboa og Amsterdam, hvor jeg forelsket meg i van Gogh og de franske impresjonistene. Sist høst var det ikke plass til eldstejenta på tysk, slik at hun ble overført til fransk, et språk hun allerede elsker. I går igjen kom hun hjem med full score på fransk gloseprøve, som vanlig. Da det kom forslag om fire vindkraftverk på nyåret 2024 i vårt område, tenkte jeg at nok fikk være nok, og begynte å se meg om etter et sted å emigrere til i Frankrike.
Hittil har jeg Alpes Mancelles på førstevalg, del av et stort landskapsvernområde omtrent på størrelse med Østre Toten, da kulturlandskapet her ser ut til å ligne på det på Toten, og jeg allerede har døpt området til det franske Toten. Som andrevalg er regionen Gordone, som skal være svært naturskjønt med mange vidunderlige landsbyer, men nå tror jeg at vi sjekker ut Le Plessis-Robinson også.
På Toten blir det jo stadig verre, i Skreia bygger de et belte med grusomme, modernistiske eneboliger over det gamle Fossenfeltet nå, hvor det tidligere var et behagelig belte av skog sett nede fra Skreia sentrum. De eldste, vakre villaene nederst mot hovedvegen, ser man jo ikke nede fra sentrum, hvor disse modernistiske eneboligene, bilsentrert uten gateliv omkring seg, er nesten like angstskapende, som hva et vindkraftverk ville vært etter Skreiafjella. På Kapp vet vi jo hvordan det går i Smørvika nå, eller Costa del Smørvika. Besøkte Lund i Kolbu denne uka, men fikk ingen landsbyfølelse der heller, slik jeg hadde håpet. Allikevel er det håp for Lund, da de hittil har gått fri fra modernismens klamme hånd.
Men nå tar jeg avskjed med Norge denne sommeren, så blir det stor Frankrike-tur neste sommer, hvor jeg håper vi kan ta spranget og begynne på nytt som franskmenn i 2026. Blir det vedtatt vindkraft her innen den tid, blir i alle fall valget meget enkelt!
Se eksemplet fra Tampere, Finland, ved 34 minutter, hvor lite som skal til for å bygge klassisk kontra modernistisk. Allikevel, kun med minimal innsats, foretrekker 95,5% av de spurte bygget med klassiske overtoner. Så det er ikke mye som skal til for å skape litt trivsel, det er kun viljen det står på :-)
Nå gir jeg meg ende over, nå redigerer jeg noen fotografier fra gårsdagens Kolbu-vandring, så tar jeg meg en kaffekopp, og så er de inne! Hittil har Adobe tatt inn 27 flunkende nye Kolbu-fotografier, men det kommer fler, samt at det ble nok noen denne morgenen også, her fra grenda. Syntes lyset var så fint etter skolelevering, at jeg tenkte jeg måtte ta meg en liten tur for skams skyld, men gadd ikke dra helt ned i bygda, så tok bare en svipptur til Kronborgsætra. Trodde ikke det var mulig, men jammen tror jeg at jeg fant noen nye motiv her i grenda denne morgenen også.
Det er som sagt underlig å vandre omkring på Toten, som Mjøslandets vinterfadograf, lik en invertert Jacob Gløersen, Østlandets store vintermaler, som tvert imot ble invitert. Det er stor forskjell på å være invertert og det å bli invitert inn i de mange bondestuer, slik Gløersen ble!
De franske bøndene derimot ser ikke ut til å ha hatt like stor forståelse til impresjonismen, som de norske bøndene til naturalismen og nyromantikken. Vi ser i videoen lenger ned her, at da Claude Monet skulle male høystakker, hvilket han elsket, da var bøndene raskt ute og demonterte høystakken, selv om høyet ikke var tørt!
De moderne traktoreggene, de tror jeg ikke Monet ville hatt særlig sansen for, da disse ikke er noe videre impresjonistiske.
James Kalb skriver i sitt siste, absolutt brilliante essay, som jeg anbefaler alle å studere nærmere under påsken:
"What to do? Someone said it’s easier to turn an aquarium into a stew of boiled fish and seaweed—to kill a living way of life—than the reverse. Progressives are terrified by the idea someone might try to “turn back the clock” through force. And that would indeed be futile."
Så slik er det vel med Oslofjorden også, den er å ligne med et akvarium, som vi mennesker nå har kokt i filler, hvor vi sitter igjen med en stuing av kokt fisk, tang og tare.
Slik er det også med Grythengen, kværnenga til herr Fossemøllen og pietistenga til oldefar hadde den aller rikeste og mest verdifulle kulturen i hele Mjøslandet, nå kokt i filler!
Vi står nå overfor en total kulturøkologisk katastrofe, hvor både natur- og kulturgrunnlaget forvitrer. Menneskene har sporet helt av, og er egentlig ikke til å leve sammen med lenger, jeg vet jo dette, da vi både deltar på påskeleir på Livoll og er med i Motvind Innlandet, slik at vi vet hva normale og oppegående mennesker er. Men dem er det ikke mange igjen av, det kan jeg love!
Personlig har jeg kommet til at vi kan bli tilbake i Norge, som Norges fremste kulturlandskaps-fotograf, hvis det garanteres at det blir helt slutt med all vindkraft i Innlandet og rundt Totenåsen, inklusive hele Hurdal, for all framtid. Samt at vi får leve en plass hvor det garanteres at vi får leve i full harmoni med fotografiet resten av livet, samtidig som jentene kan trives og klare seg selv der, selv uten bil!
Dette er minimumskrav! Klarer ikke samfunnet å innfri disse kravene, da forsvinner Totens fremste fadograf til det franske Toten så raskt råd er!
Nb! Eldstejenta kom nettopp hjem med full score på fransk gloseprøve! Selv har jeg fotografiet som medium, og dette er et universelt språk, så vi skal nok klare overgangen til fransk kultur bra🙋
Da ble det tomt i feeden hos Adobe, med dette bildet av pipa på Hunton, tatt sist søndag morgen, med min gode, gamle Tamron 28-75 mm, som jeg startet med for min a7III.
Men vi fyller på igjen med nye fotografier fra Lund og Kolbu om Humla sag!
Da var det tomt i feeden min hos Adobe, det har det ikke vært siden vi dro på Europa-turen vår i fjor sommer. Men dette blir nok ikke lenge, da jeg tok en rusletur om Lund og Humla sag i Kolbu i dag. Været var ganske grått, men jeg konsentrerte meg om å fotografere detaljer, og da kan det være en fordel at kontrastene ikke er for sterke. Men det ble nok noen landskap også, og mot slutten av turen var det ganske mørke skyer, som muligens kan gjøre seg for svart&kvitt - fotografi.
Lund var ikke helt som jeg husket, selv om dette nok fremdeles er det stedet på Toten med størst urbant potensial, vil jeg tro at stedet allikevel ligger langt tilbake for de franske landsbyene. Så da har vi rett og slett intet sted i Vestoppland, med skikkelig urban kultur!
På turen reflekterte jeg over at dette flotte landskapet ikke lenger har noen mening, hvor jeg kom til at det eneste stedet i Norge hvor det er tilbake mening, er Livoll leirsted på Gålå.
Om det finnes tilbake mening i det franske Toten, med Alpes Mancelles, gjenstår å se? Her på Toten finnes kun ekstern mening, gjennom fotografiet, da all intern mening er tapt. Så det blir litt stusselig i lengden å kun vandre omkring som en invertert Jacob Gløersen, sammen med min a7III😶
Skulle ikke det franske Toten svare til forventningene, har jeg funnet at Dordogne har et svært vakkert landskap, hvor det nok kan la seg gjøre å trekke seg tilbake med fotografiet. Hvor nå Rick Steves er ute med en ny video om det eldgamle Frankrike, hvor han faktisk begynner med Dordogne, så denne skal bli spennende å se. Uansett, vi krysser fingrene for det franske Toten og Alpes Mancelles!
Denne satser jeg på å se etter kulturskolen i kveld.
Takket være at kona ikke har førerkort, ligger det nå 30 nye fotografier og venter på godkjennelse i feeden til Adobe, da jeg har vært i altfor dårlig form i helga, til at jeg hadde kommet meg ut på åstur. De som passerer nåløyet, blir å finne i følgende album:
Dette fotografiet av Fostadvollkampen ble også tatt nede fra bussholdeplassen på Bilitt, for et par uker siden.
Men du verden hvor flott Fostadvollkampen med stenelven Grýta lå i kveldslyset denne søndags aftenen. Så det at denne elva har tapt denne eldgamle kværnenga si, dette er ikke til å leve med, da økosorgen blir altfor tung å bære.
Denne videoen så jeg rett før jeg skulle hente kona på Bilitt, og det var godt, fordi da jeg skuet opp mot kulturelva mi, stenelven Grýta, i nysnø og kveldslys, ble det helt klart for meg at å leve med tapet av denne elva med kværnenga si, det er ikke mulig, da økosorgen blir for stor!
I videoen ble jeg introdusert for Dordogne, en region noe sør for Paris, som skal være svært naturskjønn. Landskapet ligner ikke på Toten, slik som i Alpes Mancelles, men skulle ikke "det franske Toten" svare til forventningene, er jeg helt sikker på at vi kan finne oss en landsby her.
Så da må vi nok utforske Dordogne neste sommer også.
For meg er uansett det viktigste at vi finner en plass som har et landskap, hvor det er mulig å tilbringe resten av livet med langsomt Fujifilm medium fotografi, samtidig som man ikke forgår av økosorg.
Jeg bare elsker Waldemar, denne videoen så jeg for et par år siden, men hadde glemt alt. Er nå ferdig med Georges Seurat, en råkul impresjonist, som døde altfor ung, og skal til med Vincent van Gogh.
Dessverre må vi nok ta farvel med Østlandets store vintermaler, Jacob Gløersen, som er PermaLivs ideal, og hengi oss til de franske impresjonistene.
Uansett ble det noen vintermotiv denne helga også, takket være kona, da jeg var i altfor dårlig form til å ta en foto-vandring. Men kona må jo kjøres, og jeg synes jeg må ha med kameraet, og passerer man et godt motiv, da må man jo stanse bilen.
På fredag var det kun ett fotografi i feeden min hos Adobe igjen, men nå søndag kveld, ligger det 30 nye fotografier og venter.
Ellers leste jeg en artikkel om Joan of Arc denne morgenen:
En svært god video om suburbia! Og det er jo akkurat dette Øverskreien har blitt, dere skulle sett oppsamlingen av biler som venter på ungene utenfor Stange skole dere, akkurat slik som i videoen her!
Så det skal bli godt å komme vekk fra dette sølet her, for å leve i ekte fransk landsbykultur, resten av livet.
Allikevel, den rokokko, nyromantiske seinpietismen, som vi fant her i Øverskreien, denne tok innersvingen selv på det ypperste av fransk kultur!
Så det er klart det, at når man har tapt verdenshistoriens flotteste kultur, sammen med verdens flotteste kulturlandskap, da er det ikke noe rart at hjertet brister av økosorg😭
"From 1871-1914 we found the best culture that ever was here I live, not just for Norway, but for the whole Universe! And here we found the poorest of people, with the greatest culture, in fact they both finished and ended Western civilization. There was nothing like this, and it will never be again!" - PermaLiv
Jeg bare spyr jeg, her har Hamas begått historiens verste femicide, så skal de belønnes med en egen stat liksom, som naturligvis kun er ment som en platform for å utslette Israel fra kartet. På samme vis som med lille Grythengen😬
""We are in a difficult situation," Pascal admitted, "but in the end, there is no power like the power of necessity, and we have nowhere to go. We are approaching Purim in a situation where there are truly people who want to destroy, kill, and annihilate all Jews like Hitler and evil Haman did. In every generation, they stand against us to annihilate us. But we will stay here and remain strong."
Eneste forskjellen er at vi ikke gidder å bli tilbake blant Hamas-bygdedyrene i Øverskreien, hvor vi heller tar turen til det franske Toten, så får heller totningene utslette hverandre, mens vi fordyper oss i franks kultur og landskap.
Nå som Totens gamle horisonter trues både i øst og i vest, har det blitt viktig for meg å forevige disse horisontene på kamerasensoren, hvor jeg tirsdag 12. mars 2024 både fikk foreviget soloppgangens horisont fra Panengen, samt solnedgangens horisont sett fra Tjuvåskampen.
Bildet viser oppstigningen til Tjuvåskampen, hvor det var aldeles nydelig å gå i trugeløypa denne dagen.
Det var forresten langt hyggeligere den gang man sang "De kommer fra vest og øst..." på bedehuset, hvor man ikke hadde tanker om at dette kunne være 252 meter høge blinkende, snurrende og støyende vindturbiner, på toppen av åsene våre😕
"Nei. Folk må skjønne alvoret. En eneste politiker. Mediene viser ingen interesse, universitetene viser ingen interesse, politikerne og embetsverket viser ingen interesse. Norges Vassdrag og Energidirektorat (NVE) var invitert, kom ikke de heller.
Samtidig var det kraftkonferanser og «kraftløft» i Elverum og Gjøvik, for å nevne to steder. Der var de hele gjengen, ingen motstemmer, og alt lagt til grunn at gjelder om å bygge mest mulig forbruk og mest mulig vindkraft raskest mulig.
Om ikke folk nå skjønner alvoret, må de som skjønner være med og vekke dem som ennå ikke har fått det med seg." - Eivind Salen
Den likegyldigheten som preger 99,99 prosent av befolkningen, er ufattelig. Det er som om folk flest mener at mjøslandskapet er en personlig interesse. Det samme gjelder Grythengen, jeg har avdekket uendelig med historie og titalls av brutte biokulturelle koblinger, allikevel er det ingen som bryr seg, selv om de har sine røtter her.
Var folk friske, ville vi selvsagt hatt klart stor jubileumsbok, filmer og utstillinger, til jubileumsåret 2025. Men de har syknet hen, og det samme gjelder jo da universitetene, politikerne og embetsverket, som skulle hjulpet til med å ivareta historien vår, samt kartlagt konsekvensene av alle de biokulturelle koblinger, som her er brutt.
Men nå begynner det å gå mot slutten med å ta ned historien vår, er vel først og fremst bolken 1962-2018 som står tilbake, så får prøve å ta dette med far like over påske. Deretter er det å få organisert alt. Samt at det er igjen masse fotografier, som bør avfotograferes.
Allikevel, det er noe demonisk, det som foregår, man kjenner det virkelig på seg. Øverskreien har blitt en fullkommen dystopi, jeg kan ikke forstå annet enn at vi har å gjøre med en eller annen form for satanisk realitet, i alle fall er all sjel og ånd borte herfra.
Men vi får fortsette å ta ned historien og å fotografere landskapet, ta en avskjedstur for Norge til sommeren, og feire 150-års jubileet for kværnenga vår, med en stor Frankrike-tur, så får vi se hva vi havner ned på i 2026?
Har en følelse av at det er meningen at vi skal ta med historien vår til Alpes Mancelles. Fordi der har de jo satt i stand igjen den gamle mølla ved Sarthe-elven, slik vi skulle gjort det med mølla til herr Fossemøllen ved stenelven Grýta.
Personlig er jeg usikker på om jeg overhodet makter å leve i Mjøslandet, uten mølla til Herman i full drift, og Grythengen som et levende historiemaleri ved kulturelva si? For meg er det helt ufattelig at folk ikke fatter hvilke kulturhistoriske verdier, som her har gått tapt!
Uansett, å besøke den gamle mølla ved Sarthe-elven, dette blir topp prioritet for meg under Frankrike-turen, denne står høyere på prioriteringslista enn både Notre Dame og Mount St. Michael!
Man blir meget deprimert over tilstanden både i vårt fedrealter og i vårt fedreland, hvor det ser ut til at det går den vegen høna sparker, hvor denne høna da nok helst og tro har sparket oss til Alpes Mancelles, så får vi tro det ikke er like mange covert-høner der som her?
Det kunne naturligvis vært fristende å trøste seg med ei flaske fransk årgangsvin, men vi har boikottet Vinmonopolet, fordi de har boikottet Israel, dessuten drikker vi kun Grýta-øl i Grythengen, brygget på bygg fra Holmstadjordet og kildevann fra den magiske brønnen nedenfor kjørbrua.
Så da er alternativet å muntre seg opp med de franske impresjonistene, hvor jeg her har kommet 35 min. inn i en flott dokumentar om Auguste Renoir.
Hittil har jeg fått med meg at det er en nær forbindelse mellom rokokkoen og impresjonismen, så dette var morsomt å få vite, for en rokokko, nyromantisk seinpietist!
.jpg)
