Dette var et usedvanlig interessant innlegg! Vi fikk oppleve det samme her rundt Totenåsen med M.J. Dahl, på tampen av den tredje, pietistiske bølge, den rosenianske. Forut for dette var det kun spredte haugianere her, og det var først med Dahl fattigfolket rundt åsen vår fant sammen som en storfamilie, hvor alle hjalp hverandre og man knyttet sterke vennskapsbånd over åsen. Men det var haugianerne som gikk foran og la grunnlaget, her skummet vi bare fløten, etter at haugianerne hadde nedkjempet hva jeg kaller for "det lutherske standssamfunnet". Det var vel etter Weinsberg-massakren Luther ble en slik ivrig forkjemper for standssamfunnet, eller i alle fall at han ble sementert i sin holdning om at alle hadde å kjenne sin stand, da standssamfunnet var en gudegitt forordning. Hvor da haugianerne stod i spissen for å gi oss forsamlingsfrihet, ytringsfrihet og bevegelsesfrihet, alt forutsetninger for det fenomenet vi fikk oppleve her.
- PermaLiv
Haugianerne var det første reelle norske eksempel på Norsk Velferdsstat
Det store gjennombruddet for at det offentlige (stat, fylkeskommune og kommune) Norge tok et eksplisitt ansvar for å omforme vår nasjon til en felles forpliktende solidaritetssamfunn, fant sted på midten av 1930-tallet. På denne tid levde faktisk en del av de haugianske venneforeningen ennå, men de var nå bare en blek avglans av fordums «storhetstid», - spredt som svake «åndelige» lommer rundt om i det ganske land. Følgelig var det i høy grad behov for en bred offentlig mobilisering av ansvarliggjort fellesskapstenkning i 1930-tallets depresjon og massearbeidsløshet. Velferdsstat i sekulær forstand dateres gjerne til begivenheter rundt Ole Colbjørnsen og Axel Sømmes «3-årsplan» i 1933 med parolen «hele folket i arbeid» og Arbeiderpartiets overtagelse av regjeringsmakten i 1935 med Johan Nygaardsvold. Det offisielle Norge var på hele 1800-tallet preget av det vi populært kaller «nattvekterstaten». Det betød at det offentlige skulle engasjere seg minst mulig utover det aller mest nødvendige slik som forsvar, utenrikspolitikk, ordensmakt og pengevesen. Utover det måtte folk klare seg som best selv. Den opprinnelige inspirasjonen til at «markedet skulle råde» og et svært begrenset offentlig ansvar og engasjement var hentet fra den engelske markedsliberalisten Adam Smith og hans bok «The Wealth of Nations» som utkom i 1776. Den er blitt gitt navnet «liberalismens bibel». Det mest groteske utslag av denne liberalismen fikk vi med industrialiseringens gjennombrudd i England på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet med den såkalte «manchesterliberalismen» med grov underbetaling av arbeidskraften og sterk utnyttelse av barnearbeid.
Det som er beskrevet over er hva vi finner fortalt i historiebøkene. Imidlertid har man i disse foretatt en grov forsømmelse. Vi finner ingen ting eller særdeles lite i vanlige historiebøker om hvordan de troende, kristne som var etterfølgere av Hauge, tok vare på hverandre som medmennesker. Allerede i første halvdel av 1800-tallet med fremveksten av haugebevegelsen, de såkalte leserne, fikk vi det første klare eksempel på «Velferdsstat». Det er så absolutt grunn til å fremheve følgende: Overalt i landet ble det opprettet venneforeninger. Disse representerte både et sterkt åndelig men også meget sterkt sosialt nettverk som var levende gjennom hele 1800-tallet. I realiteten var disse venneforeningene den aller første hva vi kan kalle «sosial forsikringsordning» i Norge. Man hjalp hverandre med alt. Var det noen av vennene som fikk problemer, var det en selvsagt ting at de øvrige vennene stilte opp, - ga trøst, økonomisk hjelp, rådgivning og ved sykdom bisto i onnearbeid på gården. Vennene var som en storfamilie og alle var forpliktet på hverandres velferd (å leve det gode liv). I dag ville vi kalle det «reell helhetlig omsorg i konkret praktisk handling.»
 |
| Holmstadengen eller Storenga, som vel da Holmstadeie Vestby, plassen hvor Even Helmer Hermansen Holmstad ble født, og hvor Herman og Mina holdt til i ti år, forsvant inn i. Jeg kan ikke forstå annet enn at ruinene på oversida av Nygardsæterbruvegen må være etter Holmstadeie Vestby, da dette er den vestre plassen av de vel da fire husmannsplassene, som lå her oppe. (Nb! Det ble bygget ei potetløe i Holmstadengen på 1940-tallet, denne vil jeg tro ble bygget på ruinene av Holmstadeie Vestby. Så jeg hadde nok rett da jeg først tenkte det var ei potetbu her.) Dette var Holmstadengen, Holmstadjordet på holmiren øverst i jordet, der det går opp en skåveg fra en fin badedam i elva, samt står igjen en ripsbusk, Steinberg, der Holmstad hjemmebakeri nå ligger, samt da Holmstadeie Vestby lengst mot vest. Husmannsplassen Tonga stakk ut som ei tunge bak låven i Holmstad, her hadde de ansvaret for dyra. Merk den flotte gardskoronaen og de nydelige ospene i rimfrost, som danner et slør foran Holmstadengen, lik sløret til en vakker brud. M.J. Dahl holdt til her i 36 år, hvor han knyttet fattigfolket rundt Totenåsen sammen i et vennskapsbånd, eller velferdspietisme, som vi vel kan kalle fenomenet. Dette var en del av all den ufattelige historien, som kommer sammen i Grythengen, lik et brennpunkt. Av denne grunn er Grythengen "Peak Universe", og burde derfor føres opp på UNESCO's UNIVERSE HERITAGE LIST, som det første og viktigste stedet i universet, på denne lista. Bestill fadografiet her. Oi, oi, jeg ser at ordet "velferdspietisme" første gang ble benyttet mandag 16. oktober 2023, her på PermaLiv. Søker jeg på ordet, kommer det bare opp ei lang remse med velferdsstat, mens velferdspietismen, som gikk forut for velferdsstaten, er ikke nevnt overhodet! Vel, vel, nå er "velferdsstaten" alt annet enn velferd, denne staten ble borte, ved at det pietistiske grunnfjellet i befolkningen, forsvant. Og som man vet, man kan ikke bygge sitt hus på sand. Derfor kollapser nå den norske velferdsstaten! |
 |
| Dette var tider dere! Faksimile fra Dag&Tid. |
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.