Sunday, January 31, 2016

Jordskipet: Et oppgjør med Servoglobus

En ny video om jordskip:


Introen ble for meg tankevekkende, hvor de forklarer hvordan elektrisitetsnettet er en stor maskin som dekker jorden, den største maskinen noensinne bygget. Nesten intet sted kan man nå unngå denne maskinen, den tørrlegger våre vassdrag, og kraftlinjene går på kryss og tvers selv over den mest "urørte" natur. Hele dette systemet er verdens største naturinngrep!

Igjen slår det meg hvor koselige disse jordskipene er innvendig, med organiske vegger, dragere og masse planter som gir en fraktal atmosfære, en følelse av jord og natur!

Mens utvendig er de aller fleste jordskipene kalde, altfor store glassflater og kladder i landskapet uten fraktale egenskaper, ekko, brede omramminger, sterke sentra, vekslende repetisjon, etc. Ingen følelse av det vernende taket.

Kanskje en slags 80-talls postmodernisme? Jeg vet ikke, men Reynolds utviklet jo jordskipene på 80-tallet, da postmodernismen var det store.

Men det finnes også meget vakre jordskip!

Hva som også slår meg er hvordan jordskipene i ett og alt er et oppgjør med og en protest mot hva Sigmund K. Setreng kaller for Servoglobus, den globale serveringsdama.
‘Servoglobus’ betegner en global datamaskin-styring, hvor ’servo’ både står for ’automatisk forsterket’ og for ’servise’ eller ’servering’; ’globus’ angir et kuleformet kart istedenfor en levende prosess. Det er altså snakk om en styring av jordens menneske- og natursystem ut fra en mekanistisk modell, hvor små impulser gir sterke effekter, hvor de viktigste prosessene skjer via sammenhengende robot-operasjoner slik at de produktene menneskene trenger serveres uten menneskelig slit, verken kroppslig eller åndelig, og hvor det platonsk-greske idealet om det kroppsfrigjorte menneske er endelig realisert. Med andre ord en tilstand hvor en ingeniørskapt global serveringsdame har erstattet Gaia, biosfæreorganismen som i 3 ½ milliarder år har improvisert myriader av veier og løsninger uten hensyntagen til den spesielle etterspørselen etter varer og tjenester som kjennetegner det 20. århundres euro-amerikanske menneske. – Sigmund K. Setreng, Elvetid, s. 52
Setreng ville ha elsket jordskip! En hån mot Servoglobus!

Relatert:

Storgarden Rogneby (Rånåby)

Rogneby er en storgard øst for Lena i Østre Toten kommune. På Rogneby er det 712 mål dyrka mark, 318 mål skau og 123 mål anna areal, og i tillegg leies ca. 300 mål tilleggsjord (pr. 2011). I 2010-åra produseres det korn, poteter og slaktegriser her.

Gardsnavnet kommer ifølge Oluf Rygh av mannsnavnet Rani, som var ganske alminnelig i middelalderen. Tradisjonell uttale er /rån`åby/. På 1800-tallet begynte imidlertid eierne av garden å skrive Rogneby, og dette har ført til den nåværende uttalen /råŋ`neby/. I bokverk fra 1900-tallet, Norske Gardsbruk og Norske storgårder, heter garden Ranaby.

Wikimedia.

Søylene er produsert på Kloppen.

Høyremannen Adolf Rogneby var ordfører 1898-1907. I 1902 garanterte han personlig 80 000 kroner for Skreiabanen, slik at arbeidet med linja kunne fullføres. 26. november 1902 var det stor åpningsfest på Rogneby med prins Carl som æresgjest, i tillegg til flere stortingsmenn, embetsmenn, ordførere m.m.

Garden er fortsatt (2015) i samme slekt, og nå er det Adolf Rognebys tippoldebarn (Thor Johannes Rogneby) som driver den.

Les mer på lokalhistoriewikien.

Wikimedia.

Saturday, January 30, 2016

Xun Zi om menneskenaturen

«Human nature is evil, and goodness is caused by intentional activity.» - Xun Zi
Veldig godt sagt av Xun Zi!

«Godhet» må designes inn i samfunnet med den største presisjon, med utgangspunkt i menneskekunnskap. Takk for dette visdomsordet!

Wednesday, January 27, 2016

Suburbia som Paradis

Ja, i sannhet, politikerne på Toten trodde virkelig at de hadde funnet paradiset på Hveemsåsen over Skreia, da de gjenfant et 1970-talls ferdigregulert boligfelt i en skuff i kommunen. Kanskje ikke så rart at suburbanittene på Skreia ble fra seg av raseri da jeg avslørte paradiset deres som amerikansk søppelkultur?

Skreia er tapt i mitt hjerte

Her forklarer uforliknelige James Howard Kunstler, verdens fremste suburbiahater og mitt store idol, hvordan det hele henger sammen:
In America, with its superabundance of cheap land, simple property laws, social mobility, mania for profit, zest for practical invention, and Bible-drunk sense of history, the yearning to escape industrialism expressed itself as a renewed search for Eden. America reinvented that paradise, described so briefly and vaguely in the book of genesis, called it Suburbia, and put it for sale. - James Howard Kunstler, "The Geography of Nowhere", page 37
Med Norge som USAs 51’ste stat beskriver denne knallbra boka også undergangen for det norske landskapet, og bakgrunnen for den suburbane manien som gjensøker vårt land

Are Earthships The Ultimate Off Grid Solution?

An Earthship is a home that captures its own water, recycles its own sewage, and produces all its own electricity and food. It's meant to function completely independent of the power grid or any infrastructure at all. Do we need the grid? Can we live off the grid?

What it Costs to Produce Oil

Monday, January 25, 2016

The Dream that Suffocated My Eyestone

The Dream, more specifically, was a detached home on a sacred plot of earth in a rural setting, unbesmirched by the industry that made the home possible; a place where one could play at cultivating the soil without having to rely on husbandry for a livelihood; a place that was, most of all, not the city. - James Howard Kunstler, "The Geography of Nowhere", page 101
This sick suburban dream developed by the American auto industry in the thirties is an illusion of NO LIFE, neither urban life or rural life. Unfortunately this utopian dream made my eyestone a nightmare. Of course!

Now the politicians of my place are about to stub my eyestone for the third time, to kill it off indefinitely, in the name of this EVIL dream!

These detached homes on a sacred plot of earth in a rural setting are like cancer, killing off the history and the integrity of the place where they stay.

Sick, sick, sick video!

Heltre norsk bjørk

Itt'no knussel her nei! Heltre norsk bjørk tvers igjennom.

(Kitchen doors made from Norwegian birch.)

Wikimedia.

Flammene i bjørka skaper et fantastisk liv i veden! I noen av fyllingene var det kloremerker etter hund, men da det 100 prosent heltre var det bare å pusse ned uten å være redd for å komme ned på spona.

(The wood structure.)

Wikimedia.

Et nydelig plantefelt av bjørk ved krabyskogen på Toten. Helt hvor bjørka i fyllingene ovenfra kommer fra husker jeg ikke, men sannsynligvis var det noe vi fikk fra gårdsbruket i Byvegen eller av Jarle Nordengen, så det kan godt være totenbjørk.

(Plantation of Norwegian birch.)

Wikimedia.

Verdens fremste jålefugler!


Liars! 

«Committed to improving the state of the world»

Mente de dette ville de hatt et syvende opphøyd sete i midten (se foto) reservert for Terje Bongard!

Vi ser her verdens største påfugler vifte med halene sine, som de ønsker skal bli enda større og mer glitrende. Dette på bekostning av alle oss lavstatusfugler.

Jeg håper herr Steigan etter hvert kan arrangere et tilsvarende internasjonalt forum, hvor Bongard blir tildelt sin rettmessige plass!

Episode 66: Inngruppa som styrende prinsipp i et bærekraftig demokrati
The missing man!
"The following book review describes the shift from traditional tribal societies, which was based on the trust of knowing each other personally in small communities, to the shift towards big centralized empires, which required a common fear of God to create trust amongst strangers. Contining with such a evolutonary perspectve we could posit the phase of Big Brother, the all seeing eye of the systems of control of the nation-state, but also insert the p2p perspective into this. What it allows, next to the current extension of surveillance that Snowden has revealed, is also an alternative model of trust, based on extending small community dynamics, based on affinity and the construction of common social objects. In other words, the return of little brother and sister dynamics, but at scale." - Michel Bauwens

Saturday, January 23, 2016

Tolfa vs. Skreia

- Winter in Tolfa
Meget vakre bilder! Hadde dette vært i Norge ville hele landskapet vært ødelagt av individualistiske eneboliger uten fellesskap. I Tolfa har man derimot bevart det vakre landskapet som en allmenning gjennom å bevare byen som en allmenning. Slik kunne vi alle hatt det hvis vi verdsatte allmenningene!
Jeg har tidligere skrevet:

- Tolfa in Italy: A Future Hub for the Commons in Europe?

Min drøm var å gjøre Skreia til Norges svar på Tolfa. Men totningene hater allmenningene og alt hva Tolfa står for. I stedet for en lommelandsby ønsker de å krone Skreia med en pervertert utgave av Llewellyn Park, hvor selvsagt maskinen i parken gis en ærbødig plass. I stedet for å bygge en taberna bygger de en Rema 1000 - storboks med Snøhettas signatur. Og Kvernum omgjøres til et blokkområde i verste Bauhaus-ånd, som om Skreia var Tel Aviv. Her hvor det har vært allmennings-sentrert småindustri siden middelalderen.

Nå kommer Skreia og omland til å råtne bort, på samme vis som de amerikanske småbyene.
The Geography of Nowhere: The Rise and Decline of America's Man-Made Landscape is a book written in 1993 by James Howard Kunstler exploring the effects of suburban sprawl, civil planning and the automobile on American society. The book is an attempt to discover how and why suburbia has ceased to be a credible human habitat, and what society might do about it. Kunstler proposes that by reviving civic art and civic life, we will rediscover public virtue and a new vision of the common good. 'The future will require us to build better places,' Kunstler says, 'or the future will belong to other people in other societies.' - Wikimedia
Ved å slå hånda av allmenningheten har Skreia ingen framtid! Kun som et paradis for bygdedyrene! Kommunens representant smiler like bredt over forsida på OA over å ha drevet lommelandsbyen ut av Skreia og vekk fra Hveemsåsen, som djevelen smilte over å ha drevet Adam og Eva ut av Paradis!

Nathan Lewis: People Who are Not Directly Involved in Agriculture Should Live in Urban Places

I Toscana verdsetter man det vakre landskapet som en allmenning. I Totscana derimot spruter de suburbane eneboligene opp som paddehatter.

Foto: Pål Steigan.

Tolfanerne er stolte av sitt Rocca di Tolfa over byen. På Skreia er man derimot stolte over å få et totalt utdatert 1970-talls-suburbant-helvete hvilende over Hveemsåsen.

Foto: Pål Steigan.

Sauer beiter ute på Tolfas allmenninger.

Foto: Pål Steigan.

Can We Free Ourselves from the Current Debt Supercycle?

Published at P2P-Foundation on January 22, 2016.

Gail Tverberg in her post "2016: Oil Limits and the End of the Debt Supercycle" concludes that we're now on the end of a debt supercycle. Because debt is different this time, it's very unlikely that we can enter a new supercycle. This has to do with the fact that we live in a finite world.
What is ahead for 2016? Most people don’t realize how tightly the following are linked:
  1. Growth in debt
  2. Growth in the economy
  3. Growth in cheap-to-extract energy supplies
  4. Inflation in the cost of producing commodities
  5. Growth in asset prices, such as the price of shares of stock and of farmland
  6. Growth in wages of non-elite workers
  7. Population growth
It looks to me as though this linkage is about to cause a very substantial disruption to the economy, as oil limits, as well as other energy limits, cause a rapid shift from the benevolent version of the economic supercycle to the portion of the economic supercycle reflecting contraction. Many people have talked about Peak Oil, the Limits to Growth, and the Debt Supercycle without realizing that the underlying problem is really the same–the fact the we are reaching the limits of a finite world.
The conclusion of Tverberg's essay is that we during the current supercycle has extracted the world's resources to such a degree that we'll see no more cycles, except the cycle of the year's seasons. There is no way to pay non-elite workers to keep up the growth pump for commodities, such as the "holy" washing machine (the holy cow of the progress worshippers), and as a result there's no way to pay elite workers to maintain the overhead of an advanced industrial civilization.

For the Religion of Progress the washing machine is a holy cow!

I'm a Zahavist, the opposite of a (social) Darwinist. While a Darwinist believes in individual egoism, a Zahavist believes in mutual cooperation within the ingroup. Zahavism is rooted in the work of Amotz Zahavi and his 40-years study of the Arabian Babbler in the Negev Desert, resulting in the thesis of the handicap principle. The Paulus of Darwinism is Ayn Rand, while for Zahavism our most important apostle is the Norwegian behavioral ecologist Terje Bongard. Unfortunately Ayn Rand is more famous, poisoning the minds of hundreds of millions of people!

In the USA is Ayn Rand's book "Atlas Shrugged" regarded as the second most holy book, next to the Bible!

The foundation for Zahavism is to be found in Terje bongard's book "Det biologiske mennesket - individer og samfunn i lys av evolusjon", or in English "The Biological Human Being". 

Unfortunately this holistic book explaining how we can release ourselves from the debt cycles by implementing the strong forces of the handicap principle through the use of ingroups in a superstructure, is not yet translated into English language. The first chapter is though, which can be downloaded here:


The biological Human Being – individuals and societies in light of evolution (First Chapter, pdf)

Ayn Rand wrote "Atlas Shrugged" at the beginning of the current debt supercycle, and it's therefor not surprising that her logic found some solid ground back then, with super egoistic consumption leading to ever greater prosperity for all.

Now, as we enter the death of our economical system, Rand's logic is insane. We need a new system where we can maintain industrial civilization while getting poorer and poorer in material wealth. Where non-elite workers can live decent lives through integrating elite-workers into a superstructure where everybody decide the elites benefits for supervising important systems of our civilization. Bongard's thesis is that this can be done through activating humans tribal loyalty through an ingroup organization of society at large, integrating economy and democracy into a superstructure of small self-organizing production zells. Read more in Michel Bauwen's article:


For Scandinavian readers please see my essay "Lommedemokratiet", meaning a "Pocket Democracy", supported by the world's foremost Deep Ecologist alive, Nils Faarlund!

- Lommedemokratiet

Unfortunately Terje Bongard's research project MEDOSS was crushed by the "Research Council of Norway" back in 2014, the same year as the world according to Gail Tverberg reached "peak finance"!

Our economical system has now come to an end, like an old man suffering from multiple diseases. These diseases interact making the possibilities for a recovery worse each day. In fact, there's no way to cure it, all what we can do is to keep it artificially alive. We urgently need a replacement!

We could maybe have saved our civilization if Terje Bongard was offered grants back in 2014. If Gail Tverberg is right our economy is now unraveling so fast that there is no possibility to restructure it.

I still hope to link Terje Bongard with Gail Tverberg at the planned "Finite World - Conference" in Beijing in 2016 to discuss these matters in depth. See my post "Med MEDOSS til Kina?"

Please read the following text by Terje Bongard, which too can be downloaded as a pdf poster!

Fortunately, attractive mate strategies also include the urge to display generosity and cooperation. Game theory reveals these human universals, and under which circumstances they appear and thrive. Human evolutionary past consisted of 'ingroups' in which all members knew each other. These ingroups favoured sexual selection through a well-known behavioral mechanism called the Handicap Principle. The peacock’s tail is only the tip of an iceberg compared to the human results of this attractivity selection: "Look at me, I can be generous and share my wealth, I can show-off and bear burdens of all kinds, and still be top among peers".
Dr. Terje Bongard at NINA
Appendix:

See Van Kent's insightful comment to this post here.

Friday, January 22, 2016

Vidunderlig "spade for spade"-retorikk fra Ole-Jacob Christensen

Kommentar til Ole-Jacob Christensens KV-artikkel:

COP21: Pest og klimafortrenginger
Vidunderlig "spade for spade"-retorikk fra en MDGs representant. Endelig en artikkel i jungelen av luftslott og grunn økologi og tro på mennesket og markedets sameksistens i forbindelse med Paris-sammenkomsten, som treffer spikeren på hodet. Krydret med allegorier og historiske linjer. Den største nedturen for meg ble et intervju med Terje Bongard hos P2s Ytring 6. desember: https://radio.nrk.no/serie/ytring#t=45m7s

At de fikk med Bongard er utrolig, og man hører på stemmen hans hvor lei han er. I tillegg klarer programlederen å vippe ham av pinnen ved stadige avbrytelser, uten å la ham fullføre et eneste argument! På toppen av det hele får man inn grunnøkologen Frederic Hauge etter Bongard, som stempler Bongard som en "menneskepessimist"!

En stor ugjerning av programlederen å invitere Bongard for så å gjøre alt hun kan for å legge hindringer i veien for at han skal få fram sitt budskap. Programmet kalles Ytring, men Bongard fikk ikke mulighet til å ytre noe som helst, med en programleder som var en mester til å få ham til å falle i staver. Også utilgivelig arrogant og overfladisk av Hauge å stemple Bongard som en irrelevant pessimist, uten å låne ham et øre. Hallo! Vi har her å gjøre med Norges fremste menneskeekspert!

En jeg ikke kan få takket nok i denne situasjonen er James Alexander Arnfinsen hos Levevei! Takk for den dyptloddende og fantastiske samtalen du gjorde med Bongard mens han ennå var full av optimisme, og trodde på at folk ville lytte til hans budskap! 
- Episode 66: Inngruppa som styrende prinsipp i et bærekraftig demokrati: http://www.levevei.no/2013/02/episode-66-inngruppa-som-styrende-prinsipp-i-et-baerekraftig-samfunn/ 
Kjære MDGs representant, jeg håper du kan arbeide for å innlede et samarbeid med Bongard hos MDG. Du har sett overfladiskheten i hele systemet, og at det hele er intet annet enn løgner. Det nytter ikke med flikking på noe som ikke fungerer, vi må ta et dypdykk i menneskenaturen og få til noe helt nytt som vi kan takle som MENNESKER.
"Det biologiske mennesket: individer og samfunn i lys av evolusjon", burde vært hovedtema i Paris. Her finner vi teknologien som kan redde oss fra oss selv!

Thursday, January 21, 2016

Små grønne flekker eller godt vern av matjord?

Les artikkelen hos Forskning her.

Vi verner ikke matjorda godt nok. Her har Norge mye å lære fra Canada.

Verneverdig kulturlandskap ettet Knai i Hurdal
Canada har enorme prærier og store kornområder. Likevel bekymrer myndighetene seg – underlig nok sett med norske øyne - for jordvern.
Provinsen Ontario bevarer grønne belter av matjord, skog og vassdrag rundt den urbane bebyggelsen, det såkalte Greenbelt.
Dette er et av de mest vellykkede former for jordvern internasjonalt, og det skjer i et av de raskest voksende områdene i hele Nord-Amerika; prognosene tilsier vekst fra 9 millioner innbyggere i dagens Toronto-region til 11 millioner i 2031. Likevel prioriteres bevaring av matjord.

Grønn strek i Trondheim

Vern av matjord er blitt viktig i debatten her hjemme også, fra det berømte IKEA-jordet i Vestby, til store uenigheter i Trondheim om en såkalt Grønn strek.
Politikerne i pressregionen Trondheim har nylig valgt å utsette å behandle et forslag til Grønn strek som del av kommuneplanen, der målet med den grønne streken er å verne jordbruksareal mot byutvikling.
Politikerne mener forslaget blander inn andre hensyn enn matproduksjon – blant annet økologiske korridorer for vilt. De mener en skal nøye seg med å fokusere på Grønn strek som en rein jordverngrense, som rød strek er det for Markagrensa.
I den hurtig voksende Toronto-regionen er det nettopp inkludering av flere funksjoner og verdier som har sørget for vellykket bevaring av matjord. Vi vil kommentere den aktuelle debatten om grønn strek basert på nylige studier derfra, og gi politikere og forvaltning noen råd med videre.

Bra for jordbruk og miljø

I 2005 etablerte Ontario sitt Greenbelt. Det er det største permanent bevarte grønne beltet i verden, og omfatter 7,7 millioner dekar jordbruksland, skogsområder, våtmark og kulturminner. Beltet strekker seg fra nord for Toronto til Niagara (med den berømte fossen) på grensa til USA i det tett befolkede området «The Greater Golden Horseshoe».
Mens Norge har 1,6 dekar jordbruksareal per innbygger, har Canada 12,5 dekar. Men jord med det som er definert som toppkvalitet utgjør bare 6 prosent, og befinner seg i hovedsak i det sørlige Ontario.
Suksessen til det grønne beltet skyldes at det har klart å kombinere både jordbruksverdier og miljøverdier. Sterk politisk vilje på regionnivå har ført til fokus på de positive kvalitetene i det grønne beltet, og ikke som kun en negativ begrensning, slik som jordvern og den grønne streken åpenbart oppfattes i den norske debatten. I en spørreundersøkelse fra 2015  sier 93 prosent av Ontarios innbyggere at de støtter Greenbelt.

Bærekraft er også økonomisk

Hovedmålet med Greenbelt er å sikre landbruk som viktigste arealbruk ved å hindre arealtap og fragmentering av dyrka mark. Videre skal det beskytte naturressurser og en rekke andre økonomiske og sosiale aktiviteter.
For planleggerne er bærekraft en viktig del av planen – også økonomisk bærekraft for landbruket. Beltet skal bidra til å styrke økonomien til bønder og lokalsamfunn, og får sterk forankring hos lokalbefolkning og besøkende gjennom aktiviteter og turmuligheter i nærmiljøet.
I Canada og Ontario har landbruket svært stor økonomisk betydning, men det har faktisk landbruket i Trøndelag også. Den sterke framveksten av Bondens marked og etterspørsel etter lokal mat ser ut til å ha hatt stor betydning for oppslutningen om jordvernet gjennom Greenbelt. Dette henger også sammen med et uttalt ønske om økt selvforsyning på provinsnivå.

Matjord hindrer flom

Det grønne beltet ivaretar mange funksjoner i tillegg til landbruk – rekreasjon, økologiske funksjoner, dyreliv, og fangdammer for flomvann. Ikke minst det siste vil kunne få økende betydning framover med klimaendringer og forventede større oversvømmelser og skader.
I vår studie, som også omfatter intervjuer med en rekke sentrale aktører innen landbruk og planlegging, ble det understreket viktigheten av beltets rolle som multifunksjonell korridor. Dette betyr at flere grupper ser verdien av det grønne beltet, noe som styrker bevaringen av arealene overfor sterke utbyggingsinteresser og andre samfunnsbehov.
Slik sett minner det om fokuset i Norge på kulturlandskap på 1990-tallet og tidlig 2000-tall, der nettopp å se på de samlede verdiene i landbrukets kulturlandskap var viktig. Det kan være på tide å trekke en slik helhetlig tilnærming til arealbruk og -vern inn igjen.

Mye er dårlig utnyttet

Byfortetting, fokus på nedlagte og ikke lenger benyttede områder i byene og bedring av kollektivtrafikken, sammen med håndheving av Greenbelt, ses på som viktigste grep for jordvern og mer klimavennlig utvikling i Ontario.
I Trondheim har bygging på jordbruksareal på Rotvoll og Charlottenlund vært framhevet som et godt klimatiltak ved å bidra til et mer kompakt Trondheim.
Dette skurrer når vi kjenner den store betydningen jordbruksareal har for å binde karbon og den enorme betydningen av jorda og grøntstrukturen for å redusere flomskader.
Samtidig vet vi  at store areal sentralt er dårlig utnyttet. Utfordrende eiendomsforhold i bykjernen har bidratt til en offentlig ansvarsfraskrivelse der en har latt eiendomsutviklere få drive arealutviklingen i byens randsoner

Stopp i tide

Som Norge har Canada i prinsippet lovverk som skal beskytte matjord, et lovverk som ikke har fungert godt nok.
I Torontoregionen finner vi 14-felts bilveier, kultur og ideal som tilsier store eneboliger på store tomter. Infrastrukturen er basert på bil som transportmiddel og kollektivtrafikken er elendig. Men nå oppfattes byvekst med lav tetthet som et så overgripende  problem at politikerne ser det som tvingende nødvendig å endre strategi.
Dimensjonene i Ontario og Trondheimsregionen er selvsagt svært forskjellige, men kjerneutfordringene de samme Vi skal ikke underslå utfordringene med sameksistens og forening av ulike interesser innenfor samme område.
Men det kanadiske budskapet om at disse interessene må ses samlet for at matjorda skal få bedre vern, er verdt å merke seg i lys av argumentasjonen fra en del politikere om at økologiske korridorer ikke hører hjemme innenfor den grønne streken.
Erfaringene til nå viser i alle fall at i norsk sammenheng har jordvern alene for lav gjennomslagskraft. Kanskje er den foreslåtte grønne streken allerede for mager. Vi foreslår at også Norge bør se jordvern i et større perspektiv for utvikling av virkelig klimavennlige byer.
--------------------------------------------------------------------
Heidi Vinge
doktorgradsstipendiat, Norsk senter for bygdeforskning

Katrina Rønningen
seniorforsker og forskningsleder ved Norsk senter for bygdeforskning

Hilde Bjørkhaug
seniorforsker, Norsk senter for bygdeforskning

Relatert:

Wednesday, January 20, 2016

David Holmgren Interview on Permaculture, Energy Descent & Future Scenarios

This interview is a great opportunity to hear David’s latest thoughts on permaculture, energy descent, retrofitting the suburbs, and future scenarios. Only small parts of the interviews we’re filming with thinkers and activists will make it into the documentary, so we’ve been releasing the full versions to YouTube because they’re an important resource for provoking discussion on these issues. - PRI

Tuesday, January 19, 2016

A Bitcoin Postmortem

Sadly Bitcoin XT, which might could have held of the Deflation Monster a while, has failed. The last hope now to beat the monster is the translation of Terje Bongard's book “The biological Human Being – individuals and societies in light of evolution” into English language. I recently learned that Bongard will do this job himself! This book is like a Jedi sword in fighting back on the evil outgroup powers that have conquered our world! If Bongard's last efforts fails, the Dark Force will engulf the world, and the Deflation Monster will have no mercy to anyone!


The Deflation Monster is here now. We should all have supported Bitcoin XT and Terje Bongard's InGroup-Democracy, but most people think what they have heard about this monster is just a myth, so they didn't care. Now it might be too late, and we shall soon learn that the Monster was not a myth. Any horror video to this date will seem like a Sunday picnic compared to the raging of the Deflation Monster.

A Bitcoin postmortem


By Eivind Berge. Original post here.

Two weeks into 2016, the Norwegian stock market is down 12% and the oil price has fallen below $30 a barrel. As Chris Martenson puts it, the deflation monster has arrived. And the one thing that could offer us some hope in the face of deflationary collapse, Bitcoin XT, has failed to gain enough support to impose bigger blocks on the blockchain. The Bitcoin network is already close to maxed out at the current blocksize, so it is not going to get much better than this. Now the best we can hope for is 2MB blocks if Bitcoin Classic is able to gain consensus, but that is far too little to offer any realistic alternative to the fiat banking system. This means Bitcoin is fated to die on the vine, and industrial civilization will sink with the financial system which is now at the end of its rope.

So, what went wrong? The one-megabyte blocksize limit was just a stopgap measure instituted by Satoshi to prevent spam transactions in Bitcoin's early days. It should have been removed or greatly increased by now, but that didn't happen because the limit is being exploited by people who either have a completely different vision of the purpose of Bitcoin than the peer-to-peer payment network it is meant to be or want to cripple the network for their own conflicting interests (Blockstream), all of whom are oblivious to the coming collapse. The Lighting Network under development by Blockstream is unappealing in many ways and would still fail to scale Bitcoin sufficiently without bigger blocks. Another partial solution is a possible soft fork known as segregated witness, but that only gives us an effective blocksize of 1.7 MB. Mike Hearn has written the most detailed and accurate account of what went wrong, concluding that the Bitcoin experiment has failed, and sadly I have to agree.

The Bitcoin exchange rate may go up in the short term and especially in the early stages of stock market collapse, but don't be fooled. Bitcoin will crash when it runs into major disruption thanks to the crippling blocksize limit, and if that doesn't kill it, the fallout from the ensuing forking attempts and escalated blocksize wars certainly will. There will be no useful alternative left standing as we enter the next global financial crisis, which may well put an end to our entire civilization. The more I learn about blocksize, the clearer it becomes that the blocksize war is a clash of two fundamentally irreconcilable ideologies. Either path will lead to the death of Bitcoin in the eyes of the opposing side. Each side has different definitions of centralization and success, so no amount of technical argument can resolve the controversy. The small-blockers are the new Luddites, and this time they are winning.

We had our one and only chance to bootstrap a decentralized digital currency for the world, an undisputed measure of value that everyone can use even when the banks shut down, and we failed. Now civilization will collapse due to low commodity prices and there will be no way to save it. Now there is no hope of any alternative payment system reaching sufficient adoption to keep the machine that is industrial civilization running after deflationary collapse has run its course.

Collapse is the sort of thing that sneaks up on us slowly and then suddenly. It looks like the slow part is almost over now.

En volvo i Gamla stan

Sunday, January 17, 2016

A Request to Carl XVI Gustaf of Sweden

Dear Carl XVI Gustaf of Sweden, I got the following message when uploading the above painting to Wikimedia:

 "Takk for at du lastet opp File:Beautiful painting of a woman in the royal swedish castle of Stockholm 2015.JPG. Denne filen mangler informasjon om tillatelsen. Det er angitt kilde, men det finnes ikke dokumentasjon på at opphavsperson/rettighetshaver har frigitt filen under lisensen som er angitt. Vennligst oppgi lenke til en nettside hvor lisensen er angitt, eller send en epost med kopi av skriftlig tillatelse fra opphavsperson/rettighetshaver til OTRS (permissions-commons@wikimedia.org).
Dersom tillatelsen ikke dokumenteres kan filen bli hurtigslettet etter syv dager. På forhånd takk."

It's a very nice painting of a beautiful woman hanging in your castle in Stockholm. But as you can see I need a written permission from you to upload it to Wikimedia. I should be very greateful if you could give me the needed permission.

If any of  Carl XVI Gustaf of Sweden's friends read this, please forward this message!
   

Saturday, January 16, 2016

The Clearest Writing Person on Energy and the Economy Alive

Wow, Gail. With this post you have cemented your reputation as the clearest writing person on energy and the economy alive. Your value rests upon your ability to think as a systems analyst showing the interconnections of a myriad of factors and thinkers and disciplines somehow pulling it all together using clear examples and potent and pertinent data and graphs. For example I am familiar with the work of Odum(Max Power Principle) and Prigogine(Dissipative structures) and Turchin et al’s work, but linking them together and tying them into energy use, debt use, historical trends, societal wealth creation and explaining how low commodity prices can crash a society instead of high prices pretty much blew me away and I am grateful for the lucidity of this post. I put some of your posts in a folder and this one definitely will be number one to be savored and reread and I will try to find flaws in your reasoning which generally has been a fools errand for me at least. There are so many talking heads out there blathering about this or that factor causing this or that consequence to the economy. Most of them seem to work for Bloomberg, the WSD or the NYT but most of it is so much white noise and oversimplistic babble. HL Mehken put it well(as have many others): “For Every complex problem there is an answer that is clear, simple and wrong.”

I am currently reading Michael Grant’s book ”The Fall of the Roman Empire” which includes a listing of factors contributing to its fall , many of which you have mentioned. FYI.

Thanks again, Gail. - cal48koho
Gail Tverberg - the clearest writing person on energy and the economy alive!

Friday, January 15, 2016

Støtt ikke opprop mot vulgærmodernismen ved Hunnselvas munning med mindre det foreligger et klassisk alternativ

OA melder i dag at superlativene hagler over et nytt forslag for utnyttelsen av strandområdene ved Gjøvik sentrum. Men eneste forskjell fra vulgærmodernismen er at det er litt mindre vulgært, litt mindre sekstitalls og litt lavere. Man kan si litt mer avantgardisk, uten de helt store utskeielsene. Allikevel, rein MODERNISME!

Det varsles om underskriftskampanjer, men det ser ut til at alternativet er en litt mer lavmælt modernisme, ingen tør å tenke et klassisk alternativ. Vit da at i Tyskland er det nå i emning en klassisk revolusjon!


Grunnen til denne angsten for det klassiske er de modernistiske MEMENE, som er dypt plantet i befolkningen.


Entusiasmen skyldes derfor en automatrespons fra hjernevaskede samfunnsroboter som ukritisk støtter oppunder den liberale fascismen. For dette er nettopp hva det modernistiske formspråket representerer!

Vulgær elite-modernisme ved Hunnselvas munning?


Hunnselva forenes med Mjøsa i full harmoni. Snart forskusles idyllen av angstfylt modernisme. Det moderne mennesket kan ikke tolerere skjønnheten i verden.

Forslaget om å legge et gigantisk modernistisk kontorbygg i strandsona på Gjøvik møter massiv motstand. Ikke bare er bygget et overgrep mot byen og dens befolkning, det er også prosessen. En slik sak skal altså trumfes gjennom av noen få elite-kapitalister på rekordtid midt i julestria! Dette stinker! De håper vel slik at folk skal være for opptatte til å få med seg hva som foregår.

Etter å ha tapt Hovdetoppen i denne omgang skal eliten med sin elitearkitektur, anti-biofil modernisme, rein corbusianisme, forsøke å underlegge seg en annen indrefilet. Hallo! Gjøvik er en arbeiderby som ble skapt ved Hunnselvas nedre løp. Denne elite-arkitekturen er et grovt overtramp mot arbeiderbyen Gjøvik og elva som skapte den!

Les i Oppland Arbeiderblad:

Kontorbygg-planer møter stor motstand: – Dette utspillet er et overgrep mot byens befolkning

- Mjøsstranda, plassering av kontorbygg, av Arne Strandlie
Takk Arne fordi du aldri gir deg! Du har større innsikt enn resten av kommunestyret til sammen. Hadde du styrt i alle disse årene ville Gjøvik vært innlandets perle.

At du ikke nevner den horrible arkitekturen er greit, at alt vi har bygd i din levetid er kultdoktrine og nihilisme vil gi folk for stor kognitiv dissonans å innrømme. Derfor ønsker ingen lenger å bygge noe vakkert, fordi dette avslører den løgnen vår sivilisasjon er.
Alt her er strukturødeleggende! Som Le Corbusier sa: "The plan is the generator". Her er intet skaleringshierarki, ingen vekslende repetisjon, ingenting!

Glem en økolandsby på Huntonstranda med denne djevelskapen ruvende over det hele!



Relatert:

Raufoss: Norges fremste merkevare!

Vi liker å se på oss selv som en fredsnasjon, men når alt kommer til alt er det nok Raufoss som er vår fremste merkevare. Takk til AF for dette tipset!

Vi trenger et arkitekturopprop i Norge også!

Knallbra artikkel!

- Hur medborgare kämpar för skönheten av deras städer

En som falt meg i hu er Arne Strandlie, som hele sitt liv har kjempet for skjønnheten av sin by Gjøvik, men gått på tap etter tap. Nå sist med den totale krenkelse av Hunnselva, byens livsnerve og opphav. Derfor la jeg inn denne hilsenen på hans siste bidrag i kampen:
Viktig artikkel!

- Hur medborgare kämpar för skönheten av deras städer:

http://www.arkitekturupproret.se/2016/01/14/hur-medborgare-kampar-for-skonheten-av-deras-stader/

Strandlie har kjempet for skjønnheten til sin by hele livet, og så får han dette til takk på slutten av sin karriere. Et stedsmessig og arkitektonisk overgrep!

Vi trenger et arkitekturopprop i Norge også! Moderniteten og modernismen har ingen respekt for det stedegne, folket og tradisjonene. De klassiske idealene må vekkes til nytt liv!
Arne Strandlie er en helt! Folk flest er dog likegyldige og dilter i takt med Modernismen, som bør kalles morderismen, da den dreper alt liv. Selv har jeg fått merke Modernismens ubegripelige hat i min kamp for å redde skjønnheten til Skreia og det Totscanske landskapet! Det moderne mennesket tåler ikke skjønnhet!!!!

I slike stunder trenger man denne typen artikler, en kilde til ny inspirasjon og en bekreftelse på at våre verdier er de rette. De som kjemper mot oss kjemper for ondskapen. Dette må vi ikke tape av øye.

Hva som skjer i Tyskland er stort. Fra Tyskland, hvorfra Modernismen spredte sine giftige tentakler utover verden, ser vi igjen tilsynekomsten av de klassiske idealer og verdier!

Wednesday, January 13, 2016

Craig's Ground Rules for Conflict Resolution

If you know a meeting is going to be contentious ground rules can be especially helpful. Ground rules are guidelines that meeting participants are expected to keep in mind; expected to follow during the meeting.

When the facilitator explains ground rules at the start of a meeting that provides a perfect opportunity for the facilitator to explain his or her philosophy, style, and general expectations for the meeting.

In this video Craig models how to explain ground rules for a meeting that is expected to have some conflict. Craig made this video live on location just before the start of a meeting.

Tuesday, January 12, 2016

Our Leaders Never Ending Fairy Tail Song

Cost doesn’t matter.
Prices for fossil fuels will rise.
 The economy will adapt to these higher prices.
Then our new expensive devices will become competitive and we can live happily ever after.

After the Collapse: The Beast Within

Monday, January 11, 2016

Når det gjelder dommedag bør man ikke lytte til biologer, geologer, økonomer eller historikere, men til aktuarer

Kommentartråd her.
Tverberg skulle ha fått nobelprisen i økonomi, men se hvem som har fått den: http://steigan.no/2015/10/16/n...

Eivind Berges svar:
Det virker som de akademiske økonomene ikke skjønner betydningen av verken energi eller gjeld. De lever i sin egen fantasiverden. Peak-oil-teoretikerne har ganske god peiling på energi, men det er nesten bare Gail som klarer å se helheten og innse hvordan stadig vekst i både gjeld og energi er essensielt for vår industrielle sivilisasjon. Hun burde absolutt fått nobelprisen i økonomi, eller kanskje til og med en ekte nobelpris i fysikk. Da hadde hun kanskje blitt lagt merke til, så en slik pris kunne virkelig fått betydning for hvordan vi håndterer kollapsen. I så fall ville hun fortjent en fredspris også.
Eivind Berge fortsetter:
Kan det være at det rett og slett virker for kjedelig at deflasjon skal føre til sivilisasjonens undergang? Spesielt for folk som har viet seg til å advare om andre typer krisescenarioer, slik som klimaendringer eller økosystemkollaps. Da blir det kanskje antiklimatisk å høre at undergangen snarere kommer gjennom noe så «kjedelig» som lave råvarepriser. Du og jeg vet at deflasjonskollaps i aller høyeste grad er dramatisk, fordi vi ser de større sammenhengene, men folk flest tenker vel at lave priser bare er positivt fordi det føles slik i dagliglivet. Alle elsker et salg. Det er alltid hyggelig å kjøpe ting billig, og slett ikke skremmende. Så de gidder ikke engang tenke alvorlig igjennom konsekvensene av lave priser. I tillegg kommer prestisjenederlaget i å innse at kjepphester som for eksempel global oppvarming ikke var så viktige likevel, så det sitter langt inne å tenke nytt om disse problemene. 
Det virker som alle bare kan se begrensningene på sitt felt. JMG er historiker, så han tror fremtiden bare blir en ny variant av fortiden. Bongard er biolog, så det er økologiske begrensninger han er opptatt av. Han er blind for det finansielle aspektet. Andre dyr trenger ikke noen gjeldsbasert økonomi for å bruke opp ressursene sine, så hvorfor skulle mennesket trenge det? Etter hans tankegang kan menneskene fint holde det gående til den siste dråpen med olje og alle økosystemtjenestene er oppbrukt. Geologer på sin side tror begrensningen ligger under bakken, så derav Hubberts kurve og klassisk peak oil-teori som går ut på at minkende reserver vil bli utvunnet til stigende priser i mange år. Men alle disse tar feil, og de tar dessverre feil i den forstand at vi møter en annen begrensing lenge FØR noen av de ovennevnte gjør seg gjeldende. 
Gail er aktuar, så for henne er det opplagt at begrensningen fortoner seg som en konkurs for et forsikringsselskap eller lignende. At hele verden går konkurs, alt kommer på opphørssalg og virksomheten må avvikles. Lave priser er på sett og vis grunnen til enhver konkurs, fordi alle bedrifter kunne klart seg om de fikk betalt mer. Arbeidsledighet er også et utslag av lave priser, fordi det betyr at prisen på arbeidskraften din er null. Alle greier å forstå konsekvensene av at enkeltbedrifter og individer møter sin personlige deflasjonskollaps, som utmerket godt kan føre til hjemløshet, sult og død i ekstreme tilfeller, men det er verre å overføre denne tankegangen til hele verden.
http://eivindberge.blogspot.no...

Konklusjonen er at når det gjelder dommedag bør man ikke lytte til biologer, geologer, økonomer eller historikere, men til aktuarer.

Saturday, January 9, 2016

Kaka som tok kaka

Kona laget denne kaka til storesøsters bursdagsfeiring på Lekeland i dag, og det er ingen tvil om at den tok kaka. Heller ikke de ansatte hadde vært borti noe lignende, da de utbrøt at det var den kuleste kaka de hadde sett! Damene ga uttrykk for at de kjente på et visst forventningspress etter dette.

The astonishing birthday cake my wife made for big sister's celebration with her kindergarten friends today. Everybody were baffled, and I'm lucky to have a wife capable of such masterpieces!

Download a full resolution of the image on Wikimedia here to study the details, like on the sweater.

The Suburban Tree Structure is Anti-Walkable

Do We Look Fat in These Suburbs?
In prior research, Marshall told me, they found that in the most extreme cases “older, denser, connected cities were killing three times fewer people than sparser, tree-like cities on an annual basis." Of course, people walk and bike more in dense cities, but the research on actual ties to health outcomes is scant. So Garrick and Marshall, along with Daniel Piatkowski at Savannah State University, took on and have just completed a large study of how street networks might influence our health.

They looked at the three fundamental measures of street networks—density, connectivity, and configuration—in 24 California cities, and compared them with various maladies. In the current Journal of Transport and Health, Garrick and Marshall report that cities with more compact street networks—specifically, increased intersection density—have lower levels of obesity, diabetes, high blood pressure, and heart disease. The more intersections, the healthier the humans.

“It might not be common for people to explicitly contemplate health when selecting a place to live,” Garrick and Marshall write, “but this research indicates it is worth considering.”

And people are starting to consider it.

The original city design was really no design at all. Known as “organic,” it is the medieval pattern we see throughout many of Europe’s haphazardly still-thriving cities. Then, for centuries during and after the Renaissance, the rectilinear grid was the gold standard in city design. But in the twentieth century came what Garrick and Marshall call a complete overhaul—a shift toward the branching tree model of the modern subdivision, which was optimized for the great horseless carriage.
Three street networks: Organic (Seville), grid (midtown Manhattan), and hierarchical (suburban Atlanta) (Frank et al., Health and Community Design)

Healthiest city designs, from best to worst

(Journal of Transportation and Health)
Related reading:

Friday, January 8, 2016

Nesten 9000 trearter er truet

Så ille står det til med trærne i Amazonas
Det står verre til med verdens regnskoger enn forskerne hadde fryktet. Det viser en ny internasjonal studie.

Forskningen viser at minst 36 prosent – og kanskje opp mot 57 prosent – av treartene i Amazonas holder på å bli utryddet. Hvis man skal følge kriteriene til rødlistene til IUCN (International Union for Conservation of Nature), er de nå globalt truet.

Årsaken er at mennesker feller trærne og gjør om millioner av hektar med regnskog til landbruksområder.

Fortsetter vi slik, vil det ifølge en av forskerne bak den nye studien ikke være mye regnskog igjen om 50 til 100 år.
Min barndoms "jungel" etter Olterudelva i Øverskreien

May the forest be with you:

"Noen ganger er verden nesten like spennende i virkeligheten som på film. Som når man leser om skogens skjulte kommunikasjonssystem – at det under jord og blåbærlyng finnes et nettverk av sopptråder som knytter sammen trær og planter slik at de kan kommunisere. Ja, kommunisere. Forskere lærer stadig mer om dette tette samarbeidet mellom sopp og røtter som kalles sopprot, som vi faktisk finner hos 90% av alle jordas planter.

En sak er at dette lykkelige samlivet hjelper planter å vokse, gjennom at soppen overfører vann og plantenæring fra jorda. Det har vært kjent lenge.

Men sopp-nettverket kan også varsle om fare. Slik barneskolen sender epost til foreldrene på trinnet om at nå er det funnet hodelus i klasse 6b, eller Folkehelsa varsler på nett at nå har årets influensa kommet, kan en syk eller angrepet plante sende kjemiske signaler gjennom nettet for å si «pass på – brysomme saker på vei!»

I et finurlig konstruert studie ved universitetet i Aberdeen, sådde Professor David Johnson bønner og lot noen av plantene utvikle sopprot, mens han forhindret det hos andre. Dernest stoppet han muligheten for signaler gjennom luften ved å pakke inn plantene i spesialposer, som ikke slapp signal-molekyler gjennom. Neste skritt var å la bladlus få spise på enkelte av plantene. Det viste seg da at planter som ikke var blitt tygd på, men som hadde hatt kontakt med den angrepne planten gjennom sopp-internettet, hadde utviklet forsvarsstoff mot bladlusangrep. De isolerte plantene hadde ikke gjort det. Heftig, hva!?

For å vende tilbake til skogen, der Dr. Suzanne Simard ved universitetet i British Columbia forsker på «skogens internett». Hun har vist at trær kan sende karbon mellom seg under jorda. Hun mener de eldste og største trærne i skogen, «Mother trees», hjelper de unge treplantene gjennom den første kritiske fasen i livet med å sende matpakker gjennom skogens internett. Kall det Wood Wide Web, om du vil.

Minner dette deg om noe? Science ficion-filmen Avatar, kanskje? Der alle trær er forbundet med hverandre gjennom en slags nervetråder og utgjør en enhet. For å sitere sjefsforskeren i filmen, karakteren Grace Augustine, som spilles av Sigourney Weaver:

«What we think we know - is that there's some kind of electrochemical communication between the roots of the trees. Like the synapses between neurons. (…) It's a network - a global network!»

Her treffer filmskaperne usedvanlig godt på noen biologiske poeng. Og som i filmen, mener også Dr. Simard fra Universitetet i British Columbia at hogst av de store, gamle trærne i skogen i Canada har konsekvenser for skogen rundt. Her kan det ligge mer fantastisk kunnskap skjult.

Vi som digger sci-fi og fantasy går nå og venter på en ny storfilm: «Star Wars: The Force Awakens». Ikke vet jeg om trær og skog vil være tema der. En Yoda-slektning med farge av kraftig sjøsyke er kanskje det beste vi kan håpe på når det gjelder grønnskjær i det filmuniverset.

«Impossible to see the future is», i følge Yoda. Joda, for så vidt. Men om han hadde vært på klimakonferansen i Paris og sett dagens avanserte klimascenarier, eller lest seg opp på siste nytt om skogens internett, ville han kanskje moderert seg litt. For noe kan vi si om framtiden: At vi mennesker trenger skogen for å leve her på kloden. Og at skogen og naturen er langt mer sinnrikt sammensatt enn vi fatter. Derfor gjør vi lurt i å ta godt vare på den, om vi vil unngå å havne i de kjipeste fantasy-variantene av framtiden. May the forest …eh… force be with you."

Thursday, January 7, 2016

The Top Ten P2P Trends of 2015

We live in a contradictory world, just as it is undoubtedly true that problems are worsening in the dominant system — including ecological destruction, increased social inequality, and increased state repression — just as true is the fact that there is an exponential rise in the creation of non-state, non-corporate initiatives in which citizens the world over are taking matters into their own hands. Many of the below trends were identified last year — we only mention them again here if they significantly matured.

Perhaps the main negative development in the field of p2p, and the commons, was the abandoning of the transformative change program by Syriza, which highlights the failure of the traditional Left to believe in its own promise for transition. This points to a strong need for a renewal of politics around a Commons Transition program. It is therefore particularly heartening to see the simultaneous creation this year of several local commons groups, such as Assemblies and Chambers of the Commons.

There is much to rejoice in the list below. There is now a palette of p2p-based solutions that can be used by those that are serious about reconstructing our world with distributed infrastructures, shared resources and commons, and livelihoods around such engagements.

We’re particularly happy this year to see the strengthening of post-corporate business eco-systems such as Enspiral that are co-creating commons. As we confront climate change, the capacity to drastically reduce consumption while supporting decent lives point to the need to use peer production to dramatically augment the “thermo-dynamic efficiencies” of our current production system. While we are in the early stages of a transition from the failing old system to a new one, the good news is that the transition has started nearly everywhere — civil society is responding to the combined market and state failures. Read on...

Featured Post

Få vekk mørkevernet fra kjørbrua!

En liten forsmak på hva som venter onkel, hvis han eller andre får vekk TV-terroren fra kjørbrua. Ja, for samme hvem som får vekk denne terr...