PermaLiv

Arkitekturopprøret Norge (aonorge) stormer framover, med over 50.000 følgere på Instagram, de aller fleste siden nyttår, så det ser ut til at vi er i ferd med å få et arkitektonisk paradigmeskifte. Derfor vil jeg i fortsettelsen re-poste noen av mine gamle artikler, i denne lange kampen jeg og mine med-alexandrinere har stått i de siste 15 år. Leon Krier er en gigant, dessuten innrømmer han stolt, i likhet med undertegnede, at han ikke makter å leve i anti-biofile og degraderte omgivelser. Han er svært sensitiv for omgivelsene, og ser dette som en god, menneskelig egenskap. Nærende, biofil bakgård i Venezia, midt i blinken for Leon Krier og undertegnede. Her kan sjelen vokse og gro😘 Introduction in English This lecture by Leon Krier is one of the most informative I’ve ever watched on the field of architecture, each minute is a flash of insight. Great architecture is just so simple, maybe this is why it is so difficult to achieve for modern man? We are born with the language of ar...

Dagens leder i Oppland Arbeiderblad anbefaler høyhus i sentrum av mjøsbyen Gjøvik, da de mener høyhus gir levende gater. Dette er feil, det er ikke høyhus som gir liv på gateplan, men smale gater. I Paris gamle gater finner vi en større befolkningskonsentrasjon enn i New York. Les hos debatt1.  (profilert som hot spot) Høyhus er den late metoden utbyggere, arkitekter og politikere velger for å oppnå høy tetthet, men uten å skape humane, funksjonelt integrerte og helhetlige byområder. - Audun Engh Kjøp produkter med logo fra Arkitekturupproret her . Gjøvik sentrum år 2050? Maleri av Pushwagner. Bygger man for høyt kutter man beboernes tilknytning til gata, som er så viktig for å få øynene på gata, etter Jane Jacobs berømte forfatterskap. Hvor skadelig høyhus er for barnefamilier er aller best beskrevet i mønster 21; Four-Story Limit** . Det er en misforståelse at høyhus gir liv på gateplan. Tvertimot kutter de forbindelsen mellom beboerne og gata. Det er sm...

Av Edvard Erik Persson. ARKITEKTURUPPRORET PRESENTERAR EN MYCKET VIKTIG BOK En bok för alla medlemmar av Arkitekturupproret . Information från förlaget Hur kan vi skapa attraktiva, gröna, levande och hälsosamma städer är frågor som blivit allt viktigare. Dagens samhälle är starkt påverkad av 1900-talets omvälvande stadsplaner. Denna bok skildrar hur det gick till då den moderna staden skapades i Sverige. En viktig idékälla var den schweizisk- franske arkitekten Le Corbusier. Boken problematiserar hans och svenska efterföljares tankegångar om arkitektur och stadsplanering – den så kallade funktionalismen – och hur det ledde till omfattande rivningar av gamla stadskärnor och till massproduktion av bostäder. Boken belyser också kvaliteter i arkitekturen som föregick modernismen, som vi kan dra lärdom av då vi bygger nytt. Funktionalismen lovade välfungerande, hälsosamma städer. Men som boken visar, så infriades inte alltid dessa löften. Författaren försöker också ge svar på frå...

Hi Øyvind, Many thanks for passing along these resources! Krier is a giant, it has been some time since I've engaged with his thinking, but I've very much enjoyed watching this provocative presentation. And it links up quite well with J.A. Arnfinsen's conversation with Nikos Salingaros at levevei.no . In particular, I found it interesting to come into some of these lines of thinking after having wrapped up the past month of working on this exhibition in San Diego:  http://uag.ucsd.edu/ . Good to pull into these topics now that the dust has settled a bit. All the best, Joseph Redwood-Martinez

Like William Morris, Léon Krier is dedicated to the cause of beauty: that gives his work an edge and an individuality which many people would rather be without. If his polemic seems at times simplistic, it is I believe his concern for the loss of beauty that has reached a level close to despair, and if his words at times sound shrill it is because his ideas have been met so often by indifference or complacency. -- Robert Maxwell, from the introduction to Léon Krier's talk. This essay is even more important today than when it was written in 1982: -  How Industrial Society Destroys Culture