En personlig rapport fra et dypt sykt samfunn
- Wikimedia . Min rapport fra vårt dypt syke samfunn blir vel ikke så lang som for The Functional Melancholic, men slik er det jo også i Grythengen, her kan man kun leve som funksjonell melankoliker, i beste fall, annet finnes det ikke spillerom for. Så dette er jo svært tragisk, når man egentlig skulle vært rokokko, nyromantisk seinpietist, i kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer. Hvor man bare må plante til de engang så grønne enger med gran, og nå også selje, håper jeg, da jeg stapper all selja fra linjeryddinga ned i draget bak stabburet, da der er det fuktig. Slår dette rot blir det kanskje litt mindre bikkjegnål, selv om dette går vel 50 år, når det blir ugjennomtrengelig skog her. Så slik går dagene, Grythengen har blitt lik et hinduistisk helvete, eller var det buddhistisk, eller dantistisk, jeg vet ikke? Kanskje alle tre? Uansett er det jeg mener den formen for helvete hvor man må gjennomgå den samme formen for lidelse, dag for dag, i all evighet. Me...