Så mens vi venter på Messias 2. komme, Stor-Grythengen og Stor-Israel, trekker vi oss tilbake i Lom.
Mye bedre å tilbringe ventetiden blant friluftslivsfolket i Lom, enn mellom mjøsbarbarene. Dessuten vet vi jo at for vår Herre er 1000 år som en dag, og en dag som 1000 år, derfor vet man aldri helt hvor lenge man må vente.
Slik at man får gjøre det beste ut av det!
Denne dukket også opp nå, om min favorittfilosof Arthur Schopenhauer, som forklarer hvorfor det ikke er noen vits i å forsøke å forklare mjøsbarbarene hvorfor våre grythengretter er så mye viktigere og mer verdifulle enn deres eiendomsretter, og det at eiendomsretter og grythengretter ikke kan blandes, lik olje og vann.
Derfor er eneste mulighet gjenopprettelsen av Stor-Grythengen, som må bli skikkelig stort, og nok bør dekke hele Øverskreien, for å opprettholde ei nødvendig buffersone mot mjøsbarbarene.
Selvsagt sammen med en full restaurering av våre grythengretterX3, til slik det var her i 1875, da Herman og Mina kom ned hit fra Holmstadeie Vestby, med Even Helmer på armen!
Kanskje er det også slik at Messias 2. komme ikke kan skje, før Stor-Grythengen er tilbake? Fordi Messias 2. komme skal følges av en velsignet tid for verden, hvilket ikke er mulig, uten kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer, som et levende elvebruk, ved stenelven Grýta!!!
Stor-Grythengen vil vel da omtrent utgjøre området mellom Faråsbekken og Slukelva.
"Å engasjere seg med en mjøsbarbar, er å halvere din intelligens, og å doble din utmattelse." - Arthur Schopenhauer
Dette fotografiet er jeg ganske sikker på at jeg skjøt rett i kameraet i filmsimuleringen Astia, med min lille Fujifilm X-T200 med 27 mm pannekakelinse💗
"I LOVE Lisboa, it's one of my fav cities. Loved shooting there, but yes, I think now, it's almost all tourists. 🤣" - Mitchell Kanashkevich
Lisboa er en helt eksepsjonelt fotogen by, hvor jeg tror dette kan være Europas vakreste by, når man tar med omgivelsene. Venezia er nok vakrere i seg selv, men kombinasjonen av omgivelser og arkitektur, gjør Lisboa helt unik👌
Vi var i Lisboa i 2023, hvor vi kun hadde en 2-3 dager der, hvilket er altfor lite. Da var fremdeles byen litt billigere enn i Norge, men nå er det nok mye dyrere.
Nevnes må også de vintage trikkene, som går rundt omkring i byen hele tida. Jeg har glemt det meste, men den mest populære trikken skal være linje 28, men husker jeg leste at linje 12 er nesten like bra, bare ikke fullt så overlesset. Husker jeg kjørte begge linjene.
Skal vi tilbake til Lisboa, må jeg bare ha med min 100-400 mm GM, fordi oppe fra byens sju høyder er det nesten ubegrenset hvor mange herlige detaljer man kan fange inn med ei telelinse.
Men jeg må nok også ha med min Sigma 14-24 mm, slik at jeg kan gjøre de trange smugene i Alfama større rettferdighet.
Skulle gjerne vært i Lisboa nå, før turistsesongen setter inn for fullt!
Det er pussig å se Dutch Travel Maniac vandre omkring i de samme gatene, som jeg selv gikk i. Det kan godt hende jeg også gikk i disse lugubre gatene han var i, da jeg gikk meg skikkelig bort den første dagen, og da jeg ikke har smartphone med Google Maps, måtte jeg bare gå og gå til jeg fikk øye på et landemerke.
Dessverre er Lisboa fryktelig liberalt, representert ved den gale palestina-aktivisten ved 45 minutter. Husker jeg var der hun stod, foran denne gamle heisen, som ble bygget av samme arkitekt som bygde Eiffeltårnet, men husker ikke navnet på denne eller alle gatene lenger. Uansett stod denne heisen da vi var der, slik at vi måtte gå opp trappene.
Vi merket nok ikke så mye av alle MENA-folka under vårt korte opphold, da byen var dominert av brasilianere, da paven skulle komme. Alle tog og alle gater, ja tom. flyet vårt var proppfullt av brasilianere, som var kommet til Lisboa for å treffe paven. Hvor de sang og danset og vandret omkring i lange parader.
I Etnedal ser jeg politikerne er i lykkerus, fordi alle disse MENA-folka, som først har kommet til Lisboa for å få flyktningestatus i Europa, har kommet til dem.
Disse har naturligvis søkt seg til Etnedal for å lære seg nynorsk, å spille hardingfele og danse gammeldans.
Vi ser allerede tendenser til dette her i Lisboas gater, så er det ikke herlig med alle disse MENA-folka, som kommer hit for styrke vår europeiske kulturarv og identitet!
Videoen avslutter godt, med denne knallherlige uteliggeren ved Tagus-elva, som fikk en velfortjent pizza med cola! Og er man i Lisboa, da er man beriket, samme hvor fattig man skulle være😊
I helga så jeg denne forelesningen av Eva Schubert, eller Eva Supert, som jeg kaller henne, hvor hun bare blir suprere og suprere for hver episode, om Tempelridderordenen, og om hvordan de fikk et nytt liv i Portugal som Military Order of Christ.
Dette er en forelesning som alle som tenker å besøke Portugal og Lisboa, bør se. Uten Tempelridderordenen ville vi neppe hatt noe Portugal i dag, da dette var Europas elitekrigere!
Gjett om jeg tror Tempelridderordenen ville snudd seg i sin grav, hvis de fikk se videoen av Dutch Travel Maniac, om situasjonen i Lisboa i 2026😰
Dave Morrow husker jeg at jeg så en video av for mange år sida, hvor han den siste tiden har dukket opp igjen i feeden, og takk og lov for det!
Bedre rådgivning skal man leite lenge etter, og dette er akkurat hva jeg trenger, nå som det går mot en reetablering i Lom. Nå kommer nok ikke jeg til å bli like ekstrem som Morrow, både grunnet alder, men også fordi det nok snart bare er i nasjonalparkene omkring Lom, hvor man kan vandre fritt.
Morrow vandrer omkring 2000 miles hvert år, eller omtrent Norge på langs. Med 20.000 miles de siste ti åra, tror jeg han med vandringen sin overgår selv Hans Nielsen Hauge, som gikk 15.000 km. på åtte år, før myndighetene satte ham i fengsel.
Tro hvor mange par støvler Hauge sleit ut på disse åtte åra? Morrow hevder han sliter ned 8-10 par sko per år, slik at jeg mistenker at man hadde bedre sko, på Hauges tid.
Morrow deler min filosofi om å leve maksimalt minimalistisk, slik at man har mest mulig tid til å leve livet på beste mulige vis.
Vi får tro vi får til dette i Lom, fordi her går jo all tid med til fyring, vedhogst, snørydding, vedlikehold og kjøring, samt planting av trær i de grønne enger.
Så det er jo litt rart da, at vi, som er de siste kulturmenneskene i Øverskreien, ja jeg vil si i hele Mjøslandet, og de eneste som virkelig hører til her, må flytte til Lom for å leve maksimalt minimalistisk der, da det eneste vi virkelig ønsker, er å leve som rokokko, nyromantiske seinpietister, i kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer.
Uansett blir det nok jubel når vi drar, men jeg tror ikke dette blir en jubel, som himmelens engler kommer til å sette videre stor pris på. Jeg tror heller himmelens engler ville foretrukket duften av våre grythengretter, lik duften av røkelse, som stiger opp mot himmelen.
Morrow har kun to linser, en 14-35 mm f4.0, og en 24-200 mm, et eksempel til etterfølgelse!
Dette var morsomt, da jeg søkte opp Hiking Life, som Morrow anbefaler, var den siste artikkelen om en rundtur i Jotunheimen:
Eldstejenta og noen venninner skal vandre fra Lom til Gjende til sommeren, så de må da gå en av disse rutene, om dette blir den østre eller vestre ruta, veit jeg ikke?
Uansett nyttig å få vite at man har en slik flott rundtur her, og får vi det til, ville det vært gøy om vi kunne gå resten av denne rundturen?
Kanskje har Morrow også latt seg inspirere av denne artikkelen? Han ville det vært råkult å treffe på her! Får be jentene holde et øye etter ham.
Endelig ser det ut til at aksen Russland-Iran-Kina skal erstattes med aksen USA-Iran-Israel👌
Jeg så på kartet nå, og la merke til at Kaspiahavet ligger parallelt med Mjøsa, tro om det finnes noen forklaring på dette?
Kanskje seilte også vikinger fra Mjøsa til Kaspiahavet i sin tid, da arabiske sølvmynter var meget ettertraktet?
Da er det fyrverkeri over Jerusalem igjen, hvor dette denne gangen er fylt med klasebomber. Litt av en pitbull Russland og Kina hadde i Iran. Den iranske revolusjonsgarden er vel like gal som Khomeini selv, hvor denne består av 125.000 aktive soldater, men minst ti ganger så mange hvis man regner med deres familier og administrasjon.
Her forklarer Elica den religiøse bakgrunnen for Irans handlinger, dette var nytt for meg!
Det er forunderlig å se denne dama med sitt flagrende hår i ytterste fortvilelse for at hennes medsøstre i Iran nå også endelig kan slå ut håret😖
En svært god analytiker, som sier det som det er, palestinerne i Gaza er barbarer, sammen med ayatollaene i Iran, hvor det eneste som motiverer dem til å stå opp om morgenen, er å drepe jøder og å utslette Israel.
Dette blir som øverskreiingene anno 2026, de er en rein forvrengning av våre forfedre under den rokokko, nyromantiske seinpietismen, hvor det eneste som motiverer dem til å stå opp om morgenen, er å utslette Grythengen, samt å tilintetgjøre kværnfolket i kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer.
Eneste mulighet for å bevare den vestlige sivilisasjon, er å fjerne disse mjøsbarbarene, slik at vi kan få leve i fred og ro som kulturbærere og historiemalere av renessanseøyeblikket vårt, her ved stenelven Grýta.
Nok en video av Tinashe Peter, men måtte bare ta med denne også, hvor han samtaler med denne flotte, etiopiske jødinna i IDF.
Hun gjør det klinkende klart, de som hevder at tidenes mest skånsomme urbane krigføring i Gaza er et folkemord, kan man ikke ha som venner.
Jeg tipper dette utgjør omkring 99 prosent av Norges befolkning, slik at i en slik sammenheng er det veldig greit å være samfunnsforlatt, slik at man slipper å kaste bort tid på å avslutte alskens vennskap med disse tåpelige folka👌
Adam Walker poppet opp igjen i feeden i kveld, hvor jeg må si at det meste av dette går høyt over hodet på meg, men punkt fem gikk rett inn, om gjenfortryllelsen av verden, fordi det er vel dette jeg har drevet med her i Grythengen de siste sju årene. Oi, til sommeren er det åtte år, så tida flyr, når skal vi komme oss vekk fra Grythølet vårt? Fordi med 150-års jubileet i 2025, som det siste av en perlerad av jubileer vi har hatt her på disse årene, er det ikke noe mer vi har her å gjøre. Heller ikke har noen latt seg fortrylle av alt jeg har gravd fram, hvor jeg ikke kan se noen renessanseånd i Øverskreien lenger.
Jeg fikk tatt den store tørrgrana nede i potetåkeren til Per Post i dag (17-02-2026), hvor denne selvsagt falt bakover 180 grader motsatt veg av den retningen jeg prøvde å få den i, hvor den ble hengende fast i noen trær. Slik at kanskje blir dette min siste post, da det blir en livsfarlig jobb å forsøke å få løs denne i morgen. Uansett tar jeg på motorsagbuksa til gamlefar, slik at jeg kanskje har en liten sjanse for å overleve? Det er forferdelig å måtte drive på med denne vedhogsten når man har industriastma, men våningshuset i Grythengen er grisekaldt og spiser ved som en okse. Jeg tok med en bit opp og stappet i ovnen, hvor denne brant som bare det, slik at kanskje kan jeg begynne å fyre av denne tørrgrana med en gang?
Som vi veit fant vi verdenshistoriens og universets viktigste renessanseøyeblikk her i Grythengen, med den rokokko, nyromantiske seinpietismen, i perioden 1885-1914.
Men også forut for dette hadde man langt lykkeligere tider i Øverskreien, hvor Grythengen har spilt en viktig rolle i alle disse epokene. Det var nok også her Grythe ble reetablert etter Svartedauden, med den magiske brønnen, nærheten til kværna i elva, samt det godt drenerte Stabbursjordet, som strakk seg helt ned til Grythågån. Herregården Grythe må ha blitt bygget opp etter at det ble så mye å gjøre her etter storflommen i den kongelige mølla i Kværnumsstrykene i 1650, hvor det gikk flere tiår før denne kom i gang igjen. Slik at da ville nok herrefolket heller ha husmenn her til å gjøre denne jobben for seg. At det var kommet flomkværn her i 1723, tror jeg betyr at demningen over elva ble bygget i tidsrommet 1669-1723, hvor dette ikke hentydet til flomperioder, slik som for flomsag.
Det var ikke før etter 1729 at det ble liv i mølla ved Kværnumsstrykene igjen, etter at danskekongen solgte denne til investoren Hans Jacob Smith, som må ha solgt denne videre til Jacob Olsen Øverby, som tok navnet Fossemøllen. Noe av det første Jacob Fossemøllen gjorde, var å demme opp Skjeppsjøen og Fiskelausen, for å få jevnere vassføring i Lenaelva.
Marthe Tandberg giftet seg med Ovren Mikkelson etter at hennes mann Herman Evensen Fossemøllen mest sannsynlig døde av kolera i romjula 1836. Min tippoldefar Herman Evensen Fossemøllen ble da oppkalt etter Marthes første mann, da Ovren Mikkelson het Even Michelsen Karsrud, før han emigrerte. Vielsespapirene viser at Marthe var fire måneder på veg da hun giftet seg med tipp-tippoldefar, som dreiv Fossemøllen i perioden 1838-1844, før han ble smed i Overnengen.
Men kværnenga vår ble nok også benyttet under folkevandrings- og vikingtid, for å grovkværne malt til øl, fra korn dyrket nedover det godt drenerte og næringsrike Holmstadjordet. Ølet ble mest sannsynlig brygget i dagens Røysli, hvor navnet henviser til røyser av bryggesteiner ned mot Røyslibekken. Men gården der oppe var da Grjótholmr, som betyr Stensletten, hvor da Grythengen var Grjótir og Holmstad var Holmrstadir, hvor begge tilhørte Grjótholmr, som hadde ansvaret for vaktholdet gjennom Torsæterskaret, samt at de hadde ansvaret for Grjótholmrveti og borgen og kultstedet Bygdeborgen Borgen.
På Bygdeborgen Borgen ble det ofret øl til ølfilosofiguden Odin, det var da først og fremst for å skaffe gode råvarer til Odin, at Holmstadjordet ble dyrket opp, hvor dette kornet ble grovkværnet her i Grythengen, og brygget på Grjótholmr. Odin måtte ha øl for å kunne filosofere og tenke ut sine planer for verdens gang, ellers ble det verdens undergang. Derfor ble det ofret tønnevis med øl til Odin under vikingtida!
Når de oppe på Grjótholmr hadde nok øl for Odin, blåste de i luren ute på kanten av Grjótholmr-platået, hvor da bygdefolket visste at nå var det tid for ofring til Odin ved Bygdeborgen Borgen, hvor alle slapp alt hva de måtte ha i hendene, og gikk strake vegen opp til dette magiske stedet.
Tenk hvor fortryllende dette må ha vært!
Den neste fortryllende epoken var husmannstida, hvor Grythengen nok ikke bare var den første plassen som ble gjenoppbygd etter Svartedauden, men også den første husmannsplassen i Øverskreien, selv om dette vel var så tidlig at folk ikke hadde noen klar oppfatning av hva en husmann var enda.
Med tida ble det åtte husmannsplasser etter Kronborgsætergrenda, med tre under Grythe og fem under Holmstad.
I Grythe var det da Grythengen, Grythedalen ved potetåkeren til Per Post, samt Grythebonløkken borte ved Holmstadbekken, hvor salmaker Peder Olsen holdt til.
I Holmstad var det Tunga nedenfor låven, Steinberg ved Holmstad Hjemmebakeri, Holmstadengen, Holmstadjordet på sletta øverst i Holmstadjordet hvor det går en skåveg ned til en dam i elva, samt at det står tilbake en ripsbusk der, og til slutt Holmstadeie Vestby på oversida av Nygardsæterbruvegen, hvor det nok seinere ble bygget ei potetbu på ruinene av denne. Herman og Mina holdt til her i ti år, hvor Even Helmer Hermansen Holmstad ble født her i 1874, et jubelår eller 50 år etter Hans Nielsen Hauges død. Hans bror Even Hermansen Holmstad måtte dø som spedbarn, da han ble født et år for tidlig til jubelåret.
Men selv om det å være husmann var harde kår, arbeidet folk sammen på jordene, samt ikke minst at de må ha hatt det fryktelig gøy når de samledes på festsletta øverst i Stysjin, i kvite sommernetter og til St. Hans - feiring!
Slik at jeg tror husmannsfolket hadde det mye morsommere enn hva folk har det i dag, tross alt!
Men så reiste husmannsfolket til USA, og Herman og Mina hadde nok lyst til å bli med de også, hadde det ikke vært fordi de fikk tilbud om kværnenga vår. Halvor Grythe visste selvsagt at Grythengen var det opprinnelige Grythe og at dette var ei eldgammel kværneng, og syntes derfor det var morsomt at det ble liv i elvebruket vårt igjen, istedenfor at det bare skulle stå tomt her.
Auline var nok enig i dette, og syntes det var bra at Herman kunne gjøre godt igjen uretten i Fossemøllen, hvor Marthe, oppvokst på storgard og godt gift med møllermesteren i Fossemøllen, endte opp som husmannskone i Overnengen. Slik ble Grythengen til Fossemøllen II. I 1885 etablerte Herman også Olterud Sag nederst i Stor-Grythengen, som et sameie av åtte personer.
Til slutt kom skomakeren og evangelieforkynneren M.J. Dahl i 1892 med dampbåt til Panengen fra Feiring, han kunne selvsagt like gjerne kommet over Totenåsen, men det var vel litt stiligere å komme med båt for så å bli kjørt med karjol opp til Holmstad.
Dahl kom med full forsamlings-, ytrings- og bevegelsesfrihet, alt sammen utenkelig under det lutherske standssamfunnet, hvor disse frihetene ble vunnet for det norske folk av Hans Nielsen Hauge.
Bedehuset var inkarnasjonen av alle disse nyvunne, hardt tilkjempede frihetene, og var derfor egentlig et pietistisk opprørerhus.
Hvor da seinpietisten Even Helmer feiret jubelåret til Hauge bak svingplogen sin her i Stabbursjordet.
Så alt dette er da ganske fortryllende å tenke på, selv om fortryllelsen er borte nå, og ikke er mulig å vinne tilbake, fordi kværnfolket i kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer, ikke fikk lov til å leve i fred her ved stenelven Grýta, med kulturarven vår.
Derfor satser vi nå istedenfor på Lillehammermalernes siste skanse, Lom! Så får vi se om det kan komme noen nye og fortryllende renessanseøyeblikk derfra?
Akkurat slik føler jeg det også, vi har kommet til slutten på en tidsepoke, eller rettere sagt tre tidsepoker, slik jeg har skissert dette ovenfor. Alle gode ting er tre, sies det, og dette var det også, hvor den tredje og siste epoken, den rokokko, nyromantiske seinpietismen, var det råeste verden har sett.
Nå er alt avsvidd og det bor bare masse malplasserte mennesker rundt omkring i kulturarven vår, slik at vi ikke lenger her noen mulighet til å komme oss ut, for å forankre all denne historien og dette flotte renessanseøyeblikket vårt, i landskapet.
Alt er bare et suburbant ødeland, hvor folk bare konsumerer dette landskapet, som de har tilintetgjort, slik at det ikke lenger har noen verdi.
Hvor det ikke lenger stiger grythengretter lik røkelse opp til himmelens engler, slik at vi ikke lenger har himmelens velsignelse.
Samt at det er meget lenge siden ølfilosofiguden Odin fikk sitt velfortjente øl, slik at jeg tror Odin også er i heller dårlig humør nå.
"Selv har jeg fått industriastma, slik at tiurleik kan jeg ikke gå på lenger. Prøvde litt i ungdommen med tiur- og orrhaneleik, men hadde for dårlig utstyr. Fikk en a7III i 50-års gave av meg selv i 2018, og begynte på'n igjen med landskap. Nå satser jeg på en reetablering i Lom, da Totenåsen og Mjøslandet har gått fløyten. Prøvde Frankrike sist sommer, tenkte jeg skulle vie meg til livsstilsfotografi der, men fikk ikke vibrasjonene. Men lærte om Lillehammermalerne i prosessen, da Thorvald Erichsen var svært inspirert av Pierre Bonnard, som regnet seg selv som Frankrikes siste impresjonist. Jeg satser derfor på at Lom er hva jeg kaller for "Lillehammermalernes siste skanse". Lillehammermalerne ble vel egentlig skapt under den berømte Vågåsommeren i 1894, i kretsen omkring Kristen Holbø. Minsta har stort kunstnerlig talent, mens eldstejenta er svært glad i friluftsliv, slik at kanskje kan vi begynne kafe-galleriet "Lillehammermalernes siste skanse" i Lom med tida, hvor eldstejenta er friluftslivsguide, minsta fortsetter malertradisjonene etter Lillehammermalerne, mens jeg fotograferer høstfjellet i Thorvald Erichsens palett? Ja, ja, det er lov å drømme. Selv laster jeg kun opp til Adobe Stock enda, de har fine, gratis gallerier." - PermaLiv
Local Flavor er en stor og viktig trend hos Adobe Stock for tida, hvor det var nettopp dette jeg hadde tenkt å vie meg til i Frankrike. Men da dette ikke gikk, får vi nå satse på Lom, hvis da ikke Motvind Norge skulle klare å få vekk nidstanga på Sløvåg kai og de planlagte nidstengene til Fred Olsen over Snøheia? Da blir det Skjolden!
Uansett har jeg nå bestemt meg for å ta med Thorudfløya til Lom, slik at kommer vi oss ikke til Skjolden, får jeg heller ro denne på Geirangerfjorden.
Såmaskina til oldefar i telthuset vil jeg kvitte meg med, da vi trenger plassen til lagringsplass, når vi flytter til Lom. Trolig må Thorudfløya da stå der en periode. Slik at vil noen ha denne såmaskina i hagen, er det bare å ta kontakt.
Dette var opprinnelig en post om frankerne og Karl den store, men er lei av Frankrike, og er mer stolt av å være en etterkommer av Ovren Mikkelson, enn av Karl den store, i dag.
På Toten er det ingen Local Flavor lenger, alt er bare et suburbant ødeland, hvor det er aller verst i Øverskreien, hvor ingenting slår den rurale tragedien Grythengen.
Dette selv om det var her vi fant verdenshistoriens viktigste renessanseøyeblikk, som varte i 29 år.
"It is a fact that within a few years the world will be completely changed whether we like it or not, and several factors make it necessary not to give up on attempts to find solutions" - Human Ecologist Terje Bongard, NINA, in 2016
Hvor rett kaptein Bongard hadde i 2016, hvor verden nå i 2026 er totalt forandret. Det kan være fristende å si at Bongard var en profet, men han er fagbiolog og kunne selvsagt underbygge sine utsagn med solide fakta, allerede for ti år sida.
Videoene nedenfor, som poppet opp i feeden min nå i kveld, er alle svært bra, og fortjener alle en solid analyse. Dessverre er jeg for trett til dette nå, men det kommer kanskje etter hvert?
Hypernormale monstre var en god karakteristikk på dagens mennesker, fra The Functional Melancholic. Det verste hypernormale monstret som noensinne har eksistert, var covert-høna i D, men de fleste mennesker faller nok innunder denne kategorien nå.
Unntaket er påskeleir på Livoll, der tør ikke disse hypernormale monstrene å vise seg!
