Jeg legger ikke inn noe fotografi på denne posten, da dette er en midlertidig oppdatering i Iran-krigens sluttfase. Iran satset på en asymetrisk krigføring, men denne dør nå sakte ut, da regimet ikke har noen mulighet til å supplere med våpen og krigsmateriell.
Max Afterburner har nok en glimrende oppdatering, hvor vi får vite at de tre oljetankerne som ble torpedert, gjorde dette helt på egen risiko.
De andre oljetankerne ligger i dokk, til Trump får ordnet opp. Særlig kule er de snifferne Trump har bestilt fra Lockhead Martin, som bare ligger på havbunnen og sniffer etter torpedoer og landminer, hvor, hvis de værer noe, angriper disse. Vi ser dem ved 14 minutter.
Uansett er det helt klart at for å bli vernet av disse snifferne og ellers USAs marine, må skipene være forsikret i USA, og ikke i City of London.
Slik at det Britiske Imperiets dager er like talte, som islamstyret i Iran.
En god forklaring på hvorfor USA ikke har militærbaser i Israel, da dette er fordi Israel er en selvfinansierende base for USA, faktisk den beste de har!
Etter først å ha avskrevet nye Tamron 35-100mm F2.8, har jeg fått lyst på denne igjen, etter å ha sett anmeldelsen til Dustin Abbot. Jeg syntes først at den hadde litt mye diffraksjon på f.16, hvor Sigma er bedre, men deres linse er forferdelig stor og tung. Denne er sannelig ikke noe større enn min Tamron 28-75 mm f2.8!
Dessuten har den forholdsvis lite forvrengning til å være ei zoom-linse, og da ikke minst til å være ei så lita og rimelig zoom-linse!
Solblenderen er virkelig herlig og klikker skikkelig på plass, hvor den på Tamron 28-75 mm bare henger løselig på, et irritasjonsmoment.
Men hva som er helt utrolig, er at linsa er parfocal, noe bare toppkvalitetslinser bruker å være! Det er ganske stressende å hele tida måtte fokusere på nytt, når man endrer brennvidde.
På dan annen side har den ei heller dårlig nærgrense ifht. Tamron 28-75 mm.
Det at linsa er så lita og lett, gjør den utmerket for bruk på stativ.
75 mm er ofte litt for lite, og som reiselinse foretrekker jeg absolutt f2.8, dette er svært viktig i urbane omgivelser, hvor det ofte er mye rot i bakgrunnen.
Jeg tenkte litt på å selge både min 24 mm og 14-24 mm zoom, da disse blir for lite brukt, og erstatte disse med en 20 mm. Men for meg synes det som om min 24 mm GM overgår 20 mm G noe, slik at jeg har ikke helt lyst på dette heller.
Jeg har heller ikke funnet en 15-18 mm prime, som kunne overta for min Sigma vidvinkel zoom.
Uansett trenger jeg ikke denne linsa før vi skal til hytta til Lola på Filippinene, men med de billettprisene som er nå, vet jeg ikke når dette blir? Det ser ut til at en enkeltbillett nå koster omkring like mye, som en full familiebillett i 2017.
Så kanskje kjøper jeg den før vi kommer oss dit allikevel?
Men først må jeg få skikkelig orden på billedarkivene mine, men dette sa jeg i fjor vinter også, så vi får se når dette blir?
Og hele sommeren går med til å plante trær i de grønne enger, mens hele vinteren går med til å hogge ved.
Vi får tro vi finner oss noe enklere i Lom, slik at man kan benytte all tid til fotografering og friluftsliv, dette ville vært det beste!!!
Vel, det beste i nåværende situasjon. Det aller, aller beste var hvis samfunnet etablerte Storgrythengen, med ei skikkelig buffersone mot mjøsbarbarene, samt satte i stand igjen kulturarven vår x3, til slik her var i 1875 og vel så det, slik at vi kunne drive på i fred og ro som historiemalere og kulturbærere, for å lage til grythengretter, som stiger opp til himmelens engler lik røkelse, for av verden på nytt kunne komme under himmelsk velsignelse.
Samt selvsagt at vi måtte lage til øl til ølfilosofiguden Odin igjen, da Odin er sur, sint og lei, der han venter på ølet sitt oppe ved bygdeborgen Borgen på Totenåsen.
Hvor vi nå har tapt både himmelens velsignelse og Odins forsyn, fordi vi ikke fikk leve i fred i kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer, her ved stenelven Grýta!!!
Dette fotografiet er jeg ganske sikker på at jeg skjøt rett i kameraet i filmsimuleringen Astia, med min lille Fujifilm X-T200 med 27 mm pannekakelinse💗
"I LOVE Lisboa, it's one of my fav cities. Loved shooting there, but yes, I think now, it's almost all tourists. 🤣" - Mitchell Kanashkevich
Lisboa er en helt eksepsjonelt fotogen by, hvor jeg tror dette kan være Europas vakreste by, når man tar med omgivelsene. Venezia er nok vakrere i seg selv, men kombinasjonen av omgivelser og arkitektur, gjør Lisboa helt unik👌
Vi var i Lisboa i 2023, hvor vi kun hadde en 2-3 dager der, hvilket er altfor lite. Da var fremdeles byen litt billigere enn i Norge, men nå er det nok mye dyrere.
Nevnes må også de vintage trikkene, som går rundt omkring i byen hele tida. Jeg har glemt det meste, men den mest populære trikken skal være linje 28, men husker jeg leste at linje 12 er nesten like bra, bare ikke fullt så overlesset. Husker jeg kjørte begge linjene.
Skal vi tilbake til Lisboa, må jeg bare ha med min 100-400 mm GM, fordi oppe fra byens sju høyder er det nesten ubegrenset hvor mange herlige detaljer man kan fange inn med ei telelinse.
Men jeg må nok også ha med min Sigma 14-24 mm, slik at jeg kan gjøre de trange smugene i Alfama større rettferdighet.
Skulle gjerne vært i Lisboa nå, før turistsesongen setter inn for fullt!
Det er pussig å se Dutch Travel Maniac vandre omkring i de samme gatene, som jeg selv gikk i. Det kan godt hende jeg også gikk i disse lugubre gatene han var i, da jeg gikk meg skikkelig bort den første dagen, og da jeg ikke har smartphone med Google Maps, måtte jeg bare gå og gå til jeg fikk øye på et landemerke.
Dessverre er Lisboa fryktelig liberalt, representert ved den gale palestina-aktivisten ved 45 minutter. Husker jeg var der hun stod, foran denne gamle heisen, som ble bygget av samme arkitekt som bygde Eiffeltårnet, men husker ikke navnet på denne eller alle gatene lenger. Uansett stod denne heisen da vi var der, slik at vi måtte gå opp trappene.
Vi merket nok ikke så mye av alle MENA-folka under vårt korte opphold, da byen var dominert av brasilianere, da paven skulle komme. Alle tog og alle gater, ja tom. flyet vårt var proppfullt av brasilianere, som var kommet til Lisboa for å treffe paven. Hvor de sang og danset og vandret omkring i lange parader.
I Etnedal ser jeg politikerne er i lykkerus, fordi alle disse MENA-folka, som først har kommet til Lisboa for å få flyktningestatus i Europa, har kommet til dem.
Disse har naturligvis søkt seg til Etnedal for å lære seg nynorsk, å spille hardingfele og danse gammeldans.
Vi ser allerede tendenser til dette her i Lisboas gater, så er det ikke herlig med alle disse MENA-folka, som kommer hit for styrke vår europeiske kulturarv og identitet!
Videoen avslutter godt, med denne knallherlige uteliggeren ved Tagus-elva, som fikk en velfortjent pizza med cola! Og er man i Lisboa, da er man beriket, samme hvor fattig man skulle være😊
I helga så jeg denne forelesningen av Eva Schubert, eller Eva Supert, som jeg kaller henne, hvor hun bare blir suprere og suprere for hver episode, om Tempelridderordenen, og om hvordan de fikk et nytt liv i Portugal som Military Order of Christ.
Dette er en forelesning som alle som tenker å besøke Portugal og Lisboa, bør se. Uten Tempelridderordenen ville vi neppe hatt noe Portugal i dag, da dette var Europas elitekrigere!
Gjett om jeg tror Tempelridderordenen ville snudd seg i sin grav, hvis de fikk se videoen av Dutch Travel Maniac, om situasjonen i Lisboa i 2026😰
En til fra Lisboa, er nok best å ikke komme tilbake hit, da vi har gode minner fra vårt korte opphold.
Two Mad Explorers er nye for meg, hvor de nettopp har innledet en rundreise i USA, så dette skal bli spennende å følge.
Så jeg får nok heller satse på å ta med min 100-400 mm GM til Budapest, tror de har noen høyder der også, som man kan fange inn detaljer fra.
Her er en artikkel om Budapest, som jeg ikke har lest, men må selvsagt dette før vi tar turen:
Raymond Ibrahim redegjør her svært godt om forskjellen på mekkiansk og mediansk islam, hvor taqiyya, eller "fredens religion", er en del av Mekka, mens islams sanne ansikt, slik dette nå åpenbarer seg i Europa med jihad, er fra Medina.
"Following the Liege attack, the group published a statement: "In the name of God, the Most Compassionate, the Most Merciful, 'Go forth, whether light or heavy, and strive with your wealth and your lives in the path of God.' God Almighty has spoken the truth.
"O mujahideen of Islam, O knights of the shadows, defend your religion. Rise, by God’s permission, to jihad in His path. Go forth where darkness takes shelter, and let the light of truth be revealed through your strength, and spread justice and light in every corner of the world. (Badr 1, Badr 2, Fath 6, Khaybar 14) Put your trust in God."
It is common for Islamic Resistance groups to include passages or quotes from the Quran in their statements, as well as high praise for Allah. This particular passage calls for jihad - again, in line with other groups."
Dette er da et utdrag fra den delen av koranen, som ble til i Mekka, hvor islam var blitt en "herrereligion", i motsetning til den kristne slavereligionen, som Friedrich Nietzsche foraktet så dypt.
For oss som har lest "Det Biologiske Mennesket" av Terje Bongard, veit vi at Nietzsche, som forgudet islam, tok feil. Dette fordi slavereligionen vår anvender seg av vinnerstrategiene i handikapprinsippet, hvor man symboliserer styrke gjennom å tjene, med Jesus som forbilde. Islam derimot, som herrereligion, benytter seg av taperstrategiene i handikapprinsippet, og er derfor en taperreligion for tapere.
Det er fordi kristendommen er en vinnerreligion gjennom vinnerstrategiene i handikapprinsippet, hvor dette manifisterer seg i positiv frihet, som er den eneste sanne frihet, at vestlig sivilisasjon vant. Hvor våre ledere nå har gjort oss til tapere, ved å invitere inn islam, som våre forfedre bekjempet.
Så situasjonen er meget, meget alvorlig, men heldigvis har vi Raymond Ibrahim, til å opplyse oss!
Dette ble nok mitt siste åsbilde før påskeleir på Livoll, tatt i lia ovenfor Grythesætra, hvor jeg fikk lyst til å følge trugeløypa. Denne endte opp på Holokampen, hvor jeg skreiv inn jentene i flaksloddkassa, slik som sist, og tok en kaffekopp.
På turen opp tenkte jeg på om Holokampen er hele åsryggen opp fra Grythesætra, eller om dette kun er oppe på toppen? Jeg funderte også på om Grythenholmsvarden eller da Grjótholmrveti, kan være et tidligere navn på Holokampen? Eller kanskje henviser dette kun til selve ildvarden?
"The Dark Side of the Force has got the upper hand. Thanks for these very useful advices. Greetings from Norway." - PermaLiv
Dette er så rart, tidligere var det alltid mest nordmenn som fulgte PermaLiv, men nå har mine landsmenn falt helt vekk, selv om jeg skreiv mer på engelsk tidligere.
Tallene nedenfor er fra de siste sju dager, hvor vi har mange lesere fra hele verden, selv fra land som Pakistan, Irak og Saudi-Arabia. For ikke å nevne Vietnam!
Så det har skjedd noe veldig merkelig med Norge, og selv om dette nok er verdensomspennende, er det nok i Norge at "The Dark Side of the Force" har lagt seg tyngst over landet.
The INFJ Circle gir i videoen ovenfor svært gode råd om hvordan å takle denne situasjonen. Vi INFJ både ser og forstår hva som foregår, og nettopp derfor er det også at vi blir angrepet av alt og alle, da de som har underkastet seg The Dark Side of the Force, ser oss som enkle ofre, hvor de tar ut den frustrasjonen de kjenner på, på oss.
Uansett er det ikke vits i å prøve å få til noen endring, før demokratimodellen til humanøkolog Terje Bongard, er på plass. Alt man forsøker på innenfor nåværende kapitalistiske og meritokratiske system, er som å kave i ei hengemyr.
Eneste mulighet for å overleve mentalt, er gjennom sublimisering, hvor jeg da har valgt fadografiet.
Kun påskeleir på Livoll er et sted hvor man kan slippe vekk fra The Dark Side of the Force, for noen skarve vårdager. Lik ei tidsboble, hvor kun folk som praktiserer positiv frihet gjennom kristusrefleksjonen, kommer. Eller da vinnerstrategiene i handikapprinsippet.
Det er fordi kristusrefleksjonen er knyttet til vinnerstrategiene i handikapprinsippet gjennom positiv frihet, at den vestlige sivilisasjon har vært overlegen alle andre sivilisasjoner, hvor vi gjennom denne har befunnet oss under "The Bright Side of the Force".
Er det ikke rart, kun det landet hvor vi har boka til Bongard, som er viktigere enn Bibelen, da det kun er gjennom denne boka vi kan forstå oss selv og skape frelse på jord, er det landet som har gått aller mest fortapt i hele verden!
Dette er helt utrolig, men irankrigen er avslutningen av en 400 år gammel borgerkrig innenfor den engelske sivilisasjon mellom USA og det britiske imperiet! Vel, nå er USA kun 250 år, men det britiske imperiet har vel da sine røtter 400 år tilbake i tiden, men mulig jeg misforstod noe?
Men samme det, da hovedpoenget er at Trump vinner, hvor han nå har tatt full knock-out på det britiske imperiet og City of London😂
Her fant jeg en utdypende artikkel på E M Burlingame sin blogg:
Så nå er det bare å lasse opp med amerikanske aksjer, og få seg en MAGA-caps, hvilket jeg skal ønske meg til bursdagen min.
All anti-semitismen, som har blusset opp de siste åra, er det også det britiske imperiet, som står bak.
Jeg tipper at det britiske imperiet også står bak den voldsomme anti-pietismen, som har lagt seg lik en klam hånd over Mjøslandet, ja jeg vil si over hele fedrelandet.
Det eneste som mangler nå, er at Donald Trump annekterer Øverskreien, for å etablere Storgrythengen, da det er først med Storgrythengen ved sin side, at USA virkelig kan bli stort igjen✌
Videre er Trump en kraftig motstander av vindkraft, hvilket gjør ham til USAs beste president noensinne🙏
Denne dama er enda flinkere til å klargjøre budskapet, hvor det nå er helt klart at Trump har slått full knock-out på City of London, hvor de aldri vil klare å reise seg igjen💪
Så Iran-krigen representerer den endelige slutt på det britiske imperiet, etter 300 år✌
Det lureste man kan gjøre nå, er nok å kjøpe amerikanske aksjefond, mens det fremdeles er kjøpers marked, for når krigen er over og konsekvensene av USAs nye allmakt blir klart for folk, blir det et rally av investorer, som vil inn på det amerikanske markedet😂
Wow, her ser vi på kartet til Max at det er full fart av oljetankere gjennom Hormuzstredet, hvor da alle disse nå er forsikret i USA, og ikke i London.
I den forrige videoen får vi vite at disse forsikringene utgjør 9 % av Englands GDP, hvor disse pengene fra nå av havner i USA. Jeg tipper disse inntektskildene alene finansierer krigskostnadene, hvor, når krigen snart er over, dette blir en rein netto fortjeneste for USA til evig tid.
Så nå går det nok ikke lenge før City of London ender opp som en rein slum, befolket av de tidligere finanstoppene i London. Å se disse sitte i sine fillete dresser på gata under sine knuste finanspalass, skal bli skikkelig moro, og kan alene være verdt et besøk.
Jeg skal selvsagt da ha på meg en rød caps med MAGA på, samt ei teskjorte med et stort bilde av Trump, for å strø litt ekstra salt i såret😁
Ja, dette er vel fortjent!
Storbritannia, engang USAs beste venn, har blitt et patetisk, svart hull. Bare tenk på voldtekten av titusenvis av britiske tenåringsjenter og barn av pakistanske grooming-gangs! Hva gjør dette med et folk?
Nå er vennskapet med USA over, hvor dette ble avsluttet med at England nektet å delta i Iran-krigen, med den konsekvens at Trump tilintetgjorde det britiske finansimperiet.
Solen går aldri ned over det Britiske imperiet, ble det sagt en gang i tiden, men nå ser det heller ut til at Storbritannia aldri igjen skal få se en strime av lys.
Svært tankevekkende av Victor Davis Hanson. Det er visst ikke kun Starmer som er patetisk, men i grunnen hele NATO, kanskje med unntak av Hellas.
Vi får nå tro Israel annekterer hele Vestbredden, samt Libanon opp til Litani-elva, slik at de kan få gode, forsvarbare grenser.
Jeg har tenkt meg opp her, men etter å nesten ha druknet i Veslesvartungselva, lar jeg dette være til etter påske, i tilfelle jeg mister fotfestet og faller ned i Mjøsa. Det er best å spre ulykkene litt!
Adam Walker poppet opp igjen i feeden i kveld, hvor jeg må si at det meste av dette går høyt over hodet på meg, men punkt fem gikk rett inn, om gjenfortryllelsen av verden, fordi det er vel dette jeg har drevet med her i Grythengen de siste sju årene. Oi, til sommeren er det åtte år, så tida flyr, når skal vi komme oss vekk fra Grythølet vårt? Fordi med 150-års jubileet i 2025, som det siste av en perlerad av jubileer vi har hatt her på disse årene, er det ikke noe mer vi har her å gjøre. Heller ikke har noen latt seg fortrylle av alt jeg har gravd fram, hvor jeg ikke kan se noen renessanseånd i Øverskreien lenger.
Jeg fikk tatt den store tørrgrana nede i potetåkeren til Per Post i dag (17-02-2026), hvor denne selvsagt falt bakover 180 grader motsatt veg av den retningen jeg prøvde å få den i, hvor den ble hengende fast i noen trær. Slik at kanskje blir dette min siste post, da det blir en livsfarlig jobb å forsøke å få løs denne i morgen. Uansett tar jeg på motorsagbuksa til gamlefar, slik at jeg kanskje har en liten sjanse for å overleve? Det er forferdelig å måtte drive på med denne vedhogsten når man har industriastma, men våningshuset i Grythengen er grisekaldt og spiser ved som en okse. Jeg tok med en bit opp og stappet i ovnen, hvor denne brant som bare det, slik at kanskje kan jeg begynne å fyre av denne tørrgrana med en gang? (PS! Jeg ble så opptatt at jeg rakk ikke ned igjen før etter vinterferien, og da hadde det siste, store snøfallet, lagt tørrgrana i bakken for meg. Og tørr er den, den spraker og brenner, som om den skulle ha ligget til tørk hele sommeren.)
Som vi veit fant vi verdenshistoriens og universets viktigste renessanseøyeblikk her i Grythengen, med den rokokko, nyromantiske seinpietismen, i perioden 1885-1914. (Å overvurdere betydningen av sitt eget kalles egotisme, hvor noen kanskje tror jeg er en egotist, men det er jeg ikke, da jeg er like dyktig til å se komposisjoner i tid, som i rom.)
Men også forut for dette hadde man langt lykkeligere tider i Øverskreien, hvor Grythengen har spilt en viktig rolle i alle disse epokene. Det var nok også her Grythe ble reetablert etter Svartedauden, med den magiske brønnen, nærheten til kværna i elva, samt det godt drenerte Stabbursjordet, som strakk seg helt ned til Grythågån. Herregården Grythe må ha blitt bygget opp etter at det ble så mye å gjøre her etter storflommen i den kongelige mølla i Kværnumsstrykene i 1650, hvor det gikk flere tiår før denne kom i gang igjen. Slik at da ville nok herrefolket heller ha husmenn her til å gjøre denne jobben for seg. At det var kommet flomkværn her i 1723, tror jeg betyr at demningen over elva ble bygget i tidsrommet 1669-1723, hvor dette ikke hentydet til flomperioder, slik som for flomsag.
Det var ikke før etter 1729 at det ble liv i mølla ved Kværnumsstrykene igjen, etter at danskekongen solgte denne til investoren Hans Jacob Smith, som må ha solgt denne videre til Jacob Olsen Øverby, som tok navnet Fossemøllen. Noe av det første Jacob Fossemøllen gjorde, var å demme opp Skjeppsjøen og Fiskelausen, for å få jevnere vassføring i Lenaelva.
Marthe Tandberg giftet seg med Ovren Mikkelson etter at hennes mann Herman Evensen Fossemøllen mest sannsynlig døde av kolera i romjula 1836. Min tippoldefar Herman Evensen Fossemøllen ble da oppkalt etter Marthes første mann, da Ovren Mikkelson het Even Michelsen Karsrud, før han emigrerte. Vielsespapirene viser at Marthe var fire måneder på veg da hun giftet seg med tipp-tippoldefar, som dreiv Fossemøllen i perioden 1838-1844, før han ble smed i Overnengen.
Men kværnenga vår ble nok også benyttet under folkevandrings- og vikingtid, for å grovkværne malt til øl, fra korn dyrket nedover det godt drenerte og næringsrike Holmstadjordet. Ølet ble mest sannsynlig brygget i dagens Røysli, hvor navnet henviser til røyser av bryggesteiner ned mot Røyslibekken. Men gården der oppe var da Grjótholmr, som betyr Stensletten, hvor da Grythengen var Grjótir og Holmstad var Holmrstadir, hvor begge tilhørte Grjótholmr, som hadde ansvaret for vaktholdet gjennom Torsæterskaret, samt at de hadde ansvaret for Grjótholmrveti og borgen og kultstedet Bygdeborgen Borgen.
På Bygdeborgen Borgen ble det ofret øl til ølfilosofiguden Odin, det var da først og fremst for å skaffe gode råvarer til Odin, at Holmstadjordet ble dyrket opp, hvor dette kornet ble grovkværnet her i Grythengen, og brygget på Grjótholmr. Odin måtte ha øl for å kunne filosofere og tenke ut sine planer for verdens gang, ellers ble det verdens undergang. Derfor ble det ofret tønnevis med øl til Odin under vikingtida!
Når de oppe på Grjótholmr hadde nok øl for Odin, blåste de i luren ute på kanten av Grjótholmr-platået, hvor da bygdefolket visste at nå var det tid for ofring til Odin ved Bygdeborgen Borgen, hvor alle slapp alt hva de måtte ha i hendene, og gikk strake vegen opp til dette magiske stedet.
Tenk hvor fortryllende dette må ha vært!
Den neste fortryllende epoken var husmannstida, hvor Grythengen nok ikke bare var den første plassen som ble gjenoppbygd etter Svartedauden, men også den første husmannsplassen i Øverskreien, selv om dette vel var så tidlig at folk ikke hadde noen klar oppfatning av hva en husmann var enda.
Med tida ble det åtte husmannsplasser etter Kronborgsætergrenda, med tre under Grythe og fem under Holmstad.
I Grythe var det da Grythengen, Grythedalen ved potetåkeren til Per Post, samt Grythebonløkken borte ved Holmstadbekken, hvor salmaker Peder Olsen holdt til.
I Holmstad var det Tunga nedenfor låven, Steinberg ved Holmstad Hjemmebakeri, Holmstadengen, Holmstadjordet på sletta øverst i Holmstadjordet hvor det går en skåveg ned til en dam i elva, samt at det står tilbake en ripsbusk der, og til slutt Holmstadeie Vestby på oversida av Nygardsæterbruvegen, hvor det nok seinere ble bygget ei potetbu på ruinene av denne. Herman og Mina holdt til her i ti år, hvor Even Helmer Hermansen Holmstad ble født her i 1874, et jubelår eller 50 år etter Hans Nielsen Hauges død. Hans bror Even Hermansen Holmstad måtte dø som spedbarn, da han ble født et år for tidlig til jubelåret.
Men selv om det å være husmann var harde kår, arbeidet folk sammen på jordene, samt ikke minst at de må ha hatt det fryktelig gøy når de samledes på festsletta øverst i Stysjin, i kvite sommernetter og til St. Hans - feiring!
Slik at jeg tror husmannsfolket hadde det mye morsommere enn hva folk har det i dag, tross alt!
Men så reiste husmannsfolket til USA, og Herman og Mina hadde nok lyst til å bli med de også, hadde det ikke vært fordi de fikk tilbud om kværnenga vår. Halvor Grythe visste selvsagt at Grythengen var det opprinnelige Grythe og at dette var ei eldgammel kværneng, og syntes derfor det var morsomt at det ble liv i elvebruket vårt igjen, istedenfor at det bare skulle stå tomt her.
Auline var nok enig i dette, og syntes det var bra at Herman kunne gjøre godt igjen uretten i Fossemøllen, hvor Marthe, oppvokst på storgard og godt gift med møllermesteren i Fossemøllen, endte opp som husmannskone i Overnengen. Slik ble Grythengen til Fossemøllen II. I 1885 etablerte Herman også Olterud Sag nederst i Stor-Grythengen, som et sameie av åtte personer.
Til slutt kom skomakeren og evangelieforkynneren M.J. Dahl i 1892 med dampbåt til Panengen fra Feiring, han kunne selvsagt like gjerne kommet over Totenåsen, men det var vel litt stiligere å komme med båt for så å bli kjørt med karjol opp til Holmstad.
Dahl kom med full forsamlings-, ytrings- og bevegelsesfrihet, alt sammen utenkelig under det lutherske standssamfunnet, hvor disse frihetene ble vunnet for det norske folk av Hans Nielsen Hauge.
Bedehuset var inkarnasjonen av alle disse nyvunne, hardt tilkjempede frihetene, og var derfor egentlig et pietistisk opprørerhus.
Hvor da seinpietisten Even Helmer feiret jubelåret til Hauge bak svingplogen sin her i Stabbursjordet.
Så alt dette er da ganske fortryllende å tenke på, selv om fortryllelsen er borte nå, og ikke er mulig å vinne tilbake, fordi kværnfolket i kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer, ikke fikk lov til å leve i fred her ved stenelven Grýta, med kulturarven vår.
Derfor satser vi nå istedenfor på Lillehammermalernes siste skanse, Lom! Så får vi se om det kan komme noen nye og fortryllende renessanseøyeblikk derfra?
Akkurat slik føler jeg det også, vi har kommet til slutten på en tidsepoke, eller rettere sagt tre tidsepoker, slik jeg har skissert dette ovenfor. Alle gode ting er tre, sies det, og dette var det også, hvor den tredje og siste epoken, den rokokko, nyromantiske seinpietismen, var det råeste verden har sett.
Nå er alt avsvidd og det bor bare masse malplasserte mennesker rundt omkring i kulturarven vår, slik at vi ikke lenger her noen mulighet til å komme oss ut, for å forankre all denne historien og dette flotte renessanseøyeblikket vårt, i landskapet.
Alt er bare et suburbant ødeland, hvor folk bare konsumerer dette landskapet, som de har tilintetgjort, slik at det ikke lenger har noen verdi.
Hvor det ikke lenger stiger grythengretter lik røkelse opp til himmelens engler, slik at vi ikke lenger har himmelens velsignelse.
Samt at det er meget lenge siden ølfilosofiguden Odin fikk sitt velfortjente øl, slik at jeg tror Odin også er i heller dårlig humør nå.
"- Mennesker er omtrent som kaninene i Australia - en fremmed art som har invadert hele jorden og nå er i ferd med å overutnytte naturgrunnlaget vårt. Hver og en av oss handler som om vi levde i Øst-Afrika for 200.000 år siden. Følelsene våre, kjøpetrangen, er drepende for jorden, sier Terje Bongard."
Naturgrunnlaget, kulturgrunnlaget, historiegrunnlaget, trosgrunnlaget, landskapsgrunnlaget, alle grunnlag, alle fundament og alle biokulturelle koblinger, alt er overutnyttet, bygd ned og gravd i filler av alle disse menneskekaninene alle steder, som fremdeles tror de er i Øst-Afrika og at verden fremdeles er uendelig.
