Saturday, July 5, 2025

Full knockout på Petter-Øyvind Kvåle fra NVE

an apple tree in july Stock-bilde | Adobe Stock

Øyvind – fotografier, bilder og ressurser | Adobe Stock

Dette er det verste jeg har vært borti, her står jeg og dagdrømmer om min nye tilværelse som Petter-Øyvind Kvåle i Skjolden, i påvente av at det skal bli nei til Fred Olsens planer over Snøheia, etter at det ble nei fra Gulen til å bygge vindkraftverk ved Stølsheimen etter Sognefjorden to ganger, så kommer plutselig Norges største vindturbin ved Gulen allikevel!


Så dette var full knockout på Petter-Øyvind Kvåle, hvor Øyvind Holmstad allerede er døende og ligger på sotteseng! Hvor nå begge mine identiteter er nede for telling, etter at jeg tidligere har mistet min Lindstad-identitet, da jeg mistet fabrikken min, noe alle syntes var fryktelig morsomt og vel fortjent. Og folk skoggler vel bare over denne vindturbinen ved Sløvåg kai også, og jubler over at jeg har mistet min siste identitet, som Petter-Øyvind Kvåle.

Noe jeg hadde gledet meg til var å kjøre hurtigferja fra Sogndalsfjøra til Bergen fra tid til annen, for å få litt urbant påfyll, men dette blir da ikke noe morsomt, når man blir møtt av Norges største vindturbin rett etter at man kommer ut av Sognefjorden og svinger nedover til Bergen. For en fantastisk tur, som nå skal ødelegges av NVE.

De snakker om lokaldemokrati, men hva slags rett har vel disse lokalpolitikerne i Gulen til å myrde Petter-Øyvind Kvåle? Dette er kraft vi overhodet ikke trenger, dessuten ville aldri noe slikt blitt vedtatt hadde vi hatt et skikkelig demokrati, hvor skikkelige folk tok avgjørelsene, valgt fram av inngruppa i lommedemokratiet til Terje Bongard.

Inngruppe-organisering for demokrati - TrønderRød

Hva innebærer Representativt Inngruppedemokrati (RID) i praksis? - TrønderRød

Representativt inngruppedemokrati - TrønderRød

Det menneskelige grunnfjell: Følelser som tilpasninger til et førhistorisk liv – AFORDWEB

Eivind Salen skriver:

"I dag, dagen før Sommercampen i Hattfjelldal, slapp Norges Vassdrag og Energidirektorat (NVE) den første konsesjonen for vindkraft etter at vi effektivt og nødvendig fikk stoppet alt sammen. Det er en skandalekonsesjon, monsterturbinen på Sløvåg kai, større enn noen andre plassert på land, og med naboer og menneskene rundt som forsøkskaniner.

Det er ganske tydelig at NVE har hatt stram ordre at denne konsesjonen skal gis, og det er om å gjøre å levere en begrunnelse som på noen som helst måte gjør det mulig. NVE har klart forbedret seg, men de virker å være helt vingeklippet og maktesløse som faginstans. Her er det politisk mål om å bygge vindkraft, og det målet er det helt umulig å overbevise velgerne og befolkningen om at er fornuftig.

Dette gnager også på tilliten mellom velgerne og politikerne, og også velgerne og forvaltningen, men det hindrer ikke at systemet pisker gjennom en konsesjon til galskapen på Sløvåg kai.

Det er altså 3. juli i dag. Alle på stedet får denne meldingen inn i ferien sin, og vet det vil ødelegge ferieparadiset om konsesjonen blir realisert, og turbinen bygget.

Selskapet som vil bygge heter Georgine Wind AS, og ble opprettet i 2023. De har i hendene et prosjekt der investeringskostnadene ligger på 255 millioner, årlige driftskostnader på 3 millioner, og som har fått 331,8 millioner kroner av det statlige pengeutdelingsorganet Enova, et av altfor mange slike. Administrerende direktør i Enova er samme Nils Kristian Nakstad som er styreleder i Statnett, og har vært styreleder i NTNU.

Det norske vassdrag og energidirektoratet viser flere ganger i konsesjonsbegrunnelsen til denne pengeutdelingen fra Enova, og støtter seg til denne for å kunne si at dette er teknologiutvikling.

Og hold dere fast: Dette er den eneste positive begrunnelsen.

I de samlede konsekvensene står det 84 millioner kroner i tap, i nåverdi, så det er et økonomisk håpløst prosjekt. Dette er i basis-scenariet. Det kan bli verre.

Naboer, natur, friluftsliv, alt er negativt, men «teknologiutvikling» er altså «Stor positiv».

Merk at dette er teknologi som ikke finnes i Norge. Turbinen er fra General Electric, USA, og det er temmelig rart Nakstad og de som styrer ham finner det riktig at Norge betaler 331,8 millioner kroner til amerikansk teknologiutvikling, under Trump. Pengene til Enova kommer blant annet fra avgifter på strømmen, 1 øre/KWh, rett til amerikansk «teknologiutvikling», og det knøttlille firmaet Georgine Wind.

De 331,8 Statnett-styrelederen og Enova-direktøren gir til Georgine Wind er mer enn hva alle norske kommuner får til sammen i eiendomsskatt fra vindkraft. Dette sitter Arbeiderpartiet og Høyre og ser på, og heier frem, denne politikken styrer forvaltningsorganet Norges Vassdrag og Energidirektorat. De bruker til og med denne pengeutbetalingen som vesentlig begrunnelse for at anlegget må få konsesjon.

Det er mye annet også, det vil bli fulgt opp.

Folk har god grunn til å frykte at den massive giganten på 275 meter skal falle ned. I vinter falt turbindeler ned i Sørmarkfjellet, Motvind Norge måtte gjøre jobben i månedsvis for å dokumentere, først nå blir det ryddet.

For to år siden var vi og hjalp reindriftssamene på Fosen, de som hadde fått fratatt rettighetene sine uten hjemmel, basert på en ugyldig konsesjon, dømt enstemmig i Norsk Høyesteretts storkammer. Den er på Arbeiderpartiet sin vakt, med energiminister «Mer av alt - raskere», og «ingenting er så flott i naturen som kraftlinjer». Det har gått over stokk og stein. Det gjorde også forsøket på å løse skandalen, der den norske stat ble dømt for brudd på menneskerettighetene, og fikk holde det gående et par år, uten å reparere det.

Denne uken ble det klart at forsøket på «reperasjon» er mislykket. Reindrifta på Fosen skulle få erstatningsbeiter. Glemte regjeringen å sjekke om disse «erstatningsbeitene» var tilgjengelige, eller var dette bare et forhandlingsutspill for å vinne tid? I alle fall er det nå blitt klart at denne ideen med erstatningsbeiter ikke vil bli noe av.

Det er derfor vi samles i Hattfjelldal nå fra og med i morgen. Vi har et brennende engasjement for naturen vår og for landet vårt, og for alt liv i naturen og i samfunnet. Vi finner oss ikke i at naturen gitt oss fra evigheten blir ødelagt for bare tull, som vindkraft i Norge er, den syke turbinen på Sløvåg vil produsere 0,05 TWh i året inn i Europas største prosentvise overskuddsområde.

På Helgelandskysten finnes noe av den flotteste naturen i Europa. Vi samles nå for å vise den frem. Hva som skjedde på Gulen, Sørmarkfjellet og Fosen viser hva de er i stand til, vise hva vi kjemper mot. Vi samles i styrke, fellesskap og gleder for å vise de er sjanseløse.
"


Eivind Salen - Motvind Norge til kamp! I dag, dagen før... | Facebook

Så nå står og faller alt med Motvind Norge, som jeg har vært stolt medlem av siden 2021. Skulle noen der ute allikevel ønske at jeg og jentene blir i Norge, bør de melde seg inn i Motvind umiddelbart!

Fordi får vi ikke stoppet denne mega-monster-turbinen snarest, bærer det rett til Nouvelle-Aquitaine, hvis sommerens tur blir en suksess.

Og dette er jo veldig synd, fordi nå er det en svært positiv trend blant ungdommene på Toten, hvor de samles og koser seg med fjellturer, båtturer, åsturer, sang, gitarspill og pizza, alt helt uten rus, snus, alkohol, narkotika eller annet svineri, i protest mot foreldregenerasjonen, som de ikke ønsker å etterligne.

Er det ikke rart, den eneste måten å gjøre ungdomsopprør på i dag, er å være klin edru, da foreldregenerasjonen bare var spy.

Men dette blir det nok slutt på når storesøster forsvinner!


Jeg har reservert ei leilighet for Paris til vinterferien, men når jeg ser dette, vet jeg nesten ikke om jeg tør å ta med jentene dit? Blir sommerens tur en suksess, er det mulig jeg bare satser på at vi etablerer oss i Nouvelle-Aquitaine raskest mulig, da det vel er her det er mest fransk fremdeles, samt at denne regionen virker litt isolert fra resten av landet.

På Toten er det jo ikke noe morsomt mer, da hele kulturarven min er borte, slik at jeg ikke lenger har noen identitet, og da jeg heller ikke har noen karriere, er det ingenting å fylle tomrommet med, annet enn konsumerisme, hvilket ikke passer meg.

Sublimisering gjennom fadografiet blir man lei av på sikt.

Så da NVE tok en knockout på Petter-Øyvind Kvåle, hvor jeg gledet meg til å ro rundt på Lustrafjorden med Thorud-fløya vår, frister det nå plutselig veldig å reetablere seg i det sørvestre Frankrike, som korsfarer, pilegrimsvandrer og katolikk.

Se det ja, der fikk jeg tre nye identiteter i en smekk, lik et kinderegg!

Korsfarere kan Europa virkelig trenge nå, da Iran virkelig bygger et stort arsenal av ballistiske missiler, for å la dem regne ned over de vantro i Paris og i kommandosentralen vår i Domme, hvis vi ikke underkaster oss Islam, blir dimmier og betaler jizya med ydmykhet.


Ellers er det ikke bare i Gulen vi får et mega-turbin-monster nå, Byporten i Oslo lider samme skjebne, hvor modernistene drar med seg hele hovedstaden ned i avgrunnen:


Så fedrelandet er nå total katastrofe, i tillegg til da at Paris, Europas hovedstad, har mistet all sjarmen fra la belle époque, som Pierre-Auguste Renoir skildret så mesterlig med sine stemningsbilder fra Montmartre.

Uansett krysser vi fingrene for at Motvind Norge klarer å stanse mega-monster-turbinen ved Sløvåg kai, slik at Petter-Øyvind Kvåle kan reise seg igjen, etter å ha fått en uventet uppercut fra NVE ut av det blå😲


Ingen har åpnet historiens dører på vidt gap for meg i likhet med Eva Supert, denne serien om det første korstoget har jeg enda ikke rukket å se, men nå som det ser ut til at jeg blir korsfarer i Nouvelle-Aquitaine istedenfor Petter-Øyvind Kvåle på Lustrafjorden, får jeg prøve å få den med meg før sommerens ferietur.

Tusen takk til Eva Supert, verdens supreste historiker💓

Velferdspietisme versjon 2.0

Jeg er skikkelig lei av å være gutu-fotograf på Toten nå, hvor jeg allerede har begynt å pakke ned ting i telthuset, i håp om at det blir nei til vindkraftverket over Snøheia ved Høyanger, som blir liggende parallelt med Fossestien etter nasjonal turistveg over Gaularfjellet.

 Snøheia, Konsekvensutgreiing | Krav som bør stilles til en konsekvensutredning (KU) for Snøheia

Infrastruktur på Snøheia - Ytre Sogn

Så det skal bli spennende om flyttelasset går til Skjolden eller Nouvelle-Aquitaine?

Jeg kjenner uansett på at Petter-Øyvind Kvåle vokser i hjertet, mens Øyvind Holmstad er døende og ligger på sotteseng. Blir det et rungende nei for Fred Olsens planer over Snøheia, er Petter-Øyvind Kvåle født, hvor jeg legger Toten-målet på hylla, og tar til meg sognemålet og begynner å skrive nynorsk.

"Nå har de totalrasert bygdebyen min Skreia, regionsbyen min Gjøvik og hovedstaden min Oslo, i løpet av få år. I tillegg har de utslettet kværnenga mi. Så hva gjør man nå?" - PermaLiv

Siste håp for Norge er da Skjolden, men antar at Fred Olsen skal jage oss til Frankrike😶

A path by Lake Mjøsa from Kapp at Toten, Norway, in June 2025. Stock-bilde | Adobe Stock


"I stopped at 5:45 as you called Hans Nielsen Hauge, Sara Oust and Terje Bongard charlatans. Hauge was the man who led Norway out of the 400 years dark night under the Danes, in reincarnating as Martin Luther version 1.0, as he was before the Weinsberg Massacre. The Peasants Revolt is the true origins of Communism, although Communists are just false Christians, while the Haugians were the true Communists, with Sara Oust as the number one star. And they succeeded, through Norwegian Welfare Pietism, which was a tremendous success, until it was destroyed by the Welfare State!

Contrary to what you think does true welfare pietism mean the elimination of the state and of all taxation, as the main enemies of the Haugians were the social class system and the state, plus of course the Devil. The two arms of the Devil are the State and the social class system.

And the social class system with nobility could of course NOT be replaced by meritocracy, as Voltaire thought, it can only be replaced by the Commons. And this can now be done by the Representative InGroup Democracy (RID-model) of human ecologist Terje Bongard, NINA, who is a far more knowledgeable and intelligent human ecologist than you.

So shut up and stop spreading your nonsense! The glue of society looses its power with more than 5% inequality, this is the maximum amount of inequality as society can tolerate, and how we distribute our resources have to be democratically decided by the in-group." - PermaLiv

Velferdsstaten fungerer naturligvis ikke, fordi den er bygget på meritokratiet til Voltaire, som mente at meritokratiet skulle erstatte aristokratiet eller adelen. Dette var en ide som ble importert med jesuittene fra Kina, hvor Voltaire fikk sin utdannelse hos jesuittene. Sannheten er imidlertid at meritokratene er adelen versjon 2.0, hvor de liksom later som om de er så rasjonelle og opplyste, hvor de arbeider til vårt felles beste, i opplysningstidens ånd. Men dette gjør de da ikke, de arbeider kun for sin egen klasse, meritokratiet, hvor de framstår som minst like velfødde, oppblåste, arrogante og hovmodige, som noen aristokrat!

Derfor er staten, og da særlig velferdsstaten, en kvasireligiøs, gudløs jesuittisk sekt, som har snikgjeninnført det lutherske standssamfunnet, som Hauge, Norges far, nedkjempet. Den norske stat er derfor en landssvikerstat, hvor jeg anser alle som arbeider innenfor eller samarbeider med staten på noe som helst slags vis, som landssvikere, som jeg ikke vil ha noe som helst med å gjøre.

Velferdspietismen derimot har allmenningene, eller folket, som fundament, hvor demokratiet bygges opp nedenfra, hvor vi, folket, bestemmer alt, innenfor et demokratisk system hvor hver stemme teller likt på ordentlig. Dette systemet, eller velferdspietismen 2.0, ligger nå klart, og kan innføres i morgen den dag.

Det er verdt å nevne at lommedemokratiet til Terje Bongard betyr en endelig slutt på ALLE skatter! Og derfor også Skatteetaten, velferdsstatens mest diabolske forgreining, hvor vi finner de aller mest sadistiske meritokratene.





Lommedemokratiet MÅ fundamenteres som velferdspietisme versjon 2.0, hvor vi gjør det klart at vårt mål er å fullbyrde haugianernes visjoner, basert på det tyske bondeopprøret og Luther versjon 1.0.

Videre MÅ lommedemokratiet, eller RID-modellen, eller IGD, ha Sara Oust som maskot. Norges første kvinnelige forkynner og Norges første bedriftsleder. I katolske land MÅ Sara Oust være lommedemokratiets skytshelgen, derfor er et prioritert mål for PermaLiv å få Sara Oust helligkåret.

Bud fire lyder:

"Du skal hedre din far (Hans Nielsen Hauge) og din mor (Sara Oust), så du får leve lenge i det landet Herren din Gud gir deg."

Det moderne Norges far og mor er Hans Nielsen Hauge og Sara Oust. Norge har definitivt ikke hedret sin far og sin mor. Men så har da også Norge blitt ulevelig!

"And in this, the Muslim world is not alone. The West engages in the same distortion. While Islam rewrites history to elevate itself, the modern West rewrites history to weaken and undermine its own foundations. Both Islam and the secular progressive Left — strange bedfellows — demonize Christianity and distort its legacy.

One does so to dominate – and the other, oddly, to self-destruct." - Raymond Ibrahim


Så dette er veldig rart, da ingen har mer grunn til å være stolte over sin kristne arv enn nordmenn, hvor vi nå har selv-destruert oss selv.

Friday, July 4, 2025

Islam - Mafia - Islam

Bedre å sitte under furuene i Stuttgonglia og lytte til sivet, enn å sitte under pride-flagget i skolegården og lytte til ungene.

Nedre Birisjøtjønne Lake rom the Huldrestigen Path by the Valdresflye Scenic Route, Norway, crossing the Jotunheimen Mountains, in June 2025. Stock-bilde | Adobe Stock


Raymond Ibrahim gjør det klart at islam og mafiaen er ett fett, hvor mafiaen på Sicilia ble utviklet fra islam etter 200 år med islamsk styre.


Nå på fredag skal 10.000 muslimer samles på Youngstorget:


Mens for å protestere mot vindkraften, som totalraserer landet vårt, hvor, hvis vindkraftverket over Snøheia blir realisert, blir dette norgeshistoriens største katastrofe, samlet dette 95 osloborgere:


Så 10.000 mafiamedlemmer samles da for å få Norge til å boikotte Israel, da de ikke vil underkaste seg islamsk hegemoni og bli dhimmier, mens vi ikke klarer å samle 100 stykker engang for å protestere mot vindkrafts-mafiaen, som terroriserer landet vårt på det groveste.


Hvor barna våre må ha skoleavslutning under pride-flagget:


Først tenkte jeg å boikotte skoleavslutningen, men da ble minsta lei seg, men så dukket det heldigvis opp et ærend jeg måtte utføre for henne i Valdres denne dagen, så da var det greit, og da kun jeg har bil, ble hele familien borte fra regnbueforestillingen.

I tillegg til islam, vindkraft og pride, feier også modernismen over landet, hvor våre leveområder forvandles til modernistiske ørkener.

Hva som er verst veit jeg ikke, men sammenlagt synes jeg i alle fall ikke at det blir noe bra, selv om vel de som styrer og steller gnir seg i hendene, og synes alt går etter planen.

Personlig skulle jeg helst sett at vi innførte InnGruppe-Demokratiet (IGD) til humanøkolog Terje Bongard, med Sara Oust som skytshelgen.

Fordi det er kun slik vi kan fullføre verket til Hans Nielsen Hauge, hvor det ikke er til å komme forbi at Hauge er det moderne Norges viktigste person, da det var han som førte oss ut av 400-års natten under danskene, og brøt ned det lutherske standssamfunnet.

Så dette er nå et lite håp jeg har, selv om jeg vel er alene om å støtte Bongard.




Kaptein Bongard har alt klart han, det er bare å trykke på knappen, så får vi det Representative Inngruppe-Demokrati (RID) i morgen den dag✌

Alternativet er sharia og islamsk mafia-styre, med snurrende og blinkende vindturbiner på hver en bakketopp, samt regnbuesalaten, vårt nye nasjonalflagg!


Så nå er vi vel da snart i mål med å erstatte alt det gamle, så dette ble jo da skikkelig bra saker, får man si😝

Oppdatering!


Så dette er fryktelig, mafia-bossene i Iran mener virkelig alvor med å undertvinge hele verden under islam!

Hvor Israel tar hovedstøyten og er vårt skjold mot denne trusselen.

Så hva er da takken de får?

Friday, June 27, 2025

Kulturarv i Øverskreien på Toten

Deres ref: Vår ref: Dato:

2020/28126-25
Irene Skauen Sandodden
18.08.2022

Svar på henvendelse om kulturarv i Øverskreien på Toten


Vi viser til din e-post av 15.7.2022.

I følge våre arkiv og databaser er det foreløpig ikke gjort funn eller kjent fornminner på 
Grytenga eller på gården Gryte, som er eldre enn reformasjonen i 1537. Vi kan heller ikke se 
at det er bevart fornminner på LIDAR-kart over området (det vil si laserskanning av 
terrenget). Det utelukker naturligvis ikke at det kan finnes bevart eldre kulturminner på 
eiendommen, både synlige over bakken og bevart under overflaten.

Etter hva vi kjenner til ble småbruket Grytenga fraskilt garden Gryte i 1875. Om gården Gryte 
skriver O. Rygh i Norske gaardnavne (b.4, s.84) følgende;

"205. Gryte. Udt. grý:`te. ― Grytte 1669 (Rydningsplads). Gryte 1723.1/8. *Grýta f., Stenelven, Elvenavn dannet af grjót n. (Indl. S. 52). Ligger efter Kartet ved en Tverbæk til Leina. Navnet er ikke anført i Saml. af Elv. Jfr. GN. 206."

Og om Grytenholm skriver Rygh (b.4, s.55)

"41. Grytenholm. Udt. grý:`tenhåłm. ― Grøttenholmb 1669. Grøttenholm 1723.1/2.Nydannet 
Navn, vel efter den nærliggende Gaard Gryte (GN. 205).

Som du ser, er ingen av disse omtalt i de kjente skriftlige kildene fra middelalderen som Rygh gikk igjennom. Både navnene og kildene tyder på at gårdene er tatt opp lenge etter svartedøden. Hva som lå her før 1349, vet vi naturligvis ikke.

Når det gjelder historien til gården, vil vi anbefale deg å ta kontakt med Mjøsmuseet, som er godt kjent med lokale kilder og kan veilede deg videre. De har egne lokalhistoriske arkiv på museets avdeling på Kapp (dokumentasjonssenteret), hvor det kan være nyttig informasjon å hente. Trolig er det lurt å avtale tid med dem på forhånd. Vi beklager at vi ikke har mye å tilføye når det gjelder gårdens forhistorie. Lykke til videre med dine studier av gårdens og områdets historie. Ta gjerne kontakt, dersom du kommer over kulturminner eller kilder som kan ha regional/nasjonal interesse.

Noen nyttige lenker er;


Selvkorrigering


Jeg har dessverre omtalt O. Rygh som Otto Rygh, dette er feil, mannen er Oluf Rygh:


Det var under en samtale jeg nevnte O. Rygh, hvor da min samtalepartner fortsatte å omtale ham som Otto, hvor det virket som om han kjente til mannen, slik at jeg tok dette for god fisk. Så at jeg ikke sjekket dette selv, må jeg bare beklage, hvor jeg ikke kan gå tilbake for å korrigere Otto med Oluf alle stedene jeg feilaktig har skrevet dette i etterkant.

Uansett er det en mulighet at Grythengen var det opprinnelige Grythe, hvor dette var en kværnplass fra begynnelsen av, hvor det seinere ble en husmannsplass, hvor herrefolket bygde opp en ny, flott herregård, ute på kanten av Grythe-platået. Det var jo også her man fant den magiske brønnen, slik at jeg synes det naturlige for de som først kom hit, ville vært å etablere seg ved denne.

Stenelven Grýta er da også den største elva i Øverskreien, slik at jeg vil tro kværnenga vår fikk en langt større betydning etter storflommen i 1650, som feide med seg hele den kongelige mølla ved Kværnumsstrykene. Dette kan ha vært foranledningen til at herrefolket i Grythe valgte å bygge opp en ny herregårdsbolig, hvor de da anskaffet en kværnkall i hva som da ble Grythengen, vel tidligere kalt Grythestuen, på heltid.

At kværna her var viktig ser man av at vegen gikk i dalsida opp til Y-krysset øverst i Verkstedsvollen, hvor en vegarm gikk ned til kværna, og en vegarm opp til kværnenga vår.

Det har blitt mange feilskjær underveis, hvor jeg håper denne tabben ble den siste. Hvor vi nok nå har hele historien vår, som burde destileres og skrives ned i bokform. Men dette blir det nok ikke noe av, dessverre.

Grythe-jordet var det da Johan Grythengen og Halvard Solhaug som dyrket opp, eller da drenerte og planet ut, før denne jobben var det bare steingarder, småteiger og myr på Grythejordet. Den store steinrøysa øst for jordet er da fra dette arbeidet, så det ligger nok mange steingarder i denne. Det var mest sannsynlig her borte at husmannsplassen Grythebonløkken lå, med salmaker Peder Olsen:


Slik at det er absolutt en mulighet for at Stabbursjordet kom til før Grythejordet, hvor Stabbursjordet fram til 1908 da strakk seg helt ned til Grythågån / Grythenghågån, gjerne bare kalt Hågån.

Det var da her nede vi fant husmann Hans Evensen med sin unge kone, hvor de holdt til i husmannsplassen Grythedalen, hvor vi seinere fikk potetåkeren til Per Post, pedell ved Skreiens bedehus.

Monday, June 23, 2025

Landes-skogene, Strø i Valdres og ferieplaner for 2026

Man rekker nesten ikke noe i løpet av en kort norsk sommer, hvor potetferien kommer nesten før sommeren har begynt😕

Potato flowering of Toten, Norway. Stock-bilde | Adobe Stock

-Wikimedia.


Det var da sannelig godt at denne videoen om Landes eller Landesskogene poppet opp nå før vi skal til Frankrike med Paris og Nouvelle-Aquitaine, fordi det ville vært veldig trist å komme dit uten å kjenne til den fascinerende historien om hvordan denne skogen ble til, og stylte-kulturen som var der forut!

Jeg har sett dette underlige skogsområdet på Google, som ser ut som en trekant, men ikke funnet ut av hva det var. Det er vel da samme type kystfuruer vi skal ligge under ved stranda ved Biarritz, en altfor dyr campingplass.

Den berømte sanddyna Dune of Pilat ser jeg ligger helt opp mot Bordeaux.

Igjen er det Napoleon III som er på ferde, mannen som redesignet Paris, hvilken ambisiøs fyr!

Men hva gjør franskmennene med Landes nå, etter de massive skogbrannene i 2022, grunnet klimaendringer? Løsningen ligger vel i å få en mer differensiert skog, samt at man kanskje bør tilbakeføre en del av sumpområdene, for å stagge skogbranner.

Neimen, her ser jeg at store deler av Landes-skogen er omgjort til en nasjonalpark, som er hele seks ganger større enn Totenåsen😲


Blir turen en suksess kommer vi nok tilbake, så da får vi forsøke å utforske denne nasjonalparken sammen med Bordeaux og Dune of Pilat. Uansett går jo toget fra Biarritz gjennom Landes-skogen, slik at vi får da sett den gjennom togvinduet.

Stylte-kulturen her nede var råkul, og det er rart å tenke på at da Ovren Mikkelson holdt til som smed i Overnengen, gikk fremdeles folk på stylter i Landes. Nå har man da byttet ut stylter med surfebrett, da disse strendene er Europas surfe-paradis.

Ellers ble jeg i dag tidlig også gjort oppmerksom på at Strø i Valdres er selveste indrefileten av Valdres, slik at jeg tror vi prøver å komme oss dit i løpet av sommeren/høsten også. Nå har jeg dessverre dette irriterende mørkevernet over låvegrava, som må repareres, i tillegg til all plantingen, men nå gir jeg meg med tuja for i år, slik at var det ikke for alt dette, ville vi reist til Strø i Valdres NÅ med en gang!!!

(Her ser jeg at Strø er en del av Mjølkeruta, hvor nok da dette er det flotteste stykket av denne ruta, slik at jeg får ta med den gamle sykkelen min med nedslitte tannhjul, for å få syklet litt også, hvis vi kommer oss dit i sommer: Kart, høydeprofil og GPX-track - Valdres)

Hvor all denne sørgeligheten skyldes at man har laget til et suburbant ødeland av verdens desidert viktigste kulturarv! Som vi selvsagt bare skulle fått kost oss med i fred og ro, istedenfor å måtte reise omkring i Europa i hytt og pine, for å sublimisere og på sikt forsøke å flykte fra hele galskapen😖

Men nå er det nå slik det er, mennesker er like dumme som kaniner, hvor de bare sprer seg vettløst utover kulturlandskapet, på lik linje med villkaninene i Australia.

I Strø i Valdres ser jeg at vi også må forsøke å bestige Grønsennknippa, samt gjerne besøke naturreservatet Helin Plantepark.

Slik at Høgronden får jeg nok ikke besteget i år.

Men vi må ta oss en rundtur til i Norge før vi evt. flytter til Frankrike, hvilket vi definitivt gjør hvis det blir vindkraftverk over Snøheia, da jeg anser at dette vindkraftverket vil være norgeshistoriens desidert verste katastrofe noensinne!

Slik at jeg tror vi satser på å gjøre Paris i vinterferien, da er det hverken opptøyer, hetebølger eller turistinvasjon, bedre tross alt å fryse litt og bli litt våt på tærne.

Hvor vi neste sommer først bestiger Høgronden og besøker fangstanlegget i Gravskaret. Deretter besøker vi Vingelen kopargruve med Sara Oust, det kommende lommedemokratiets skytshelgen, før vi tar turen til Røros. Tilbake igjen om Einunndalen, Norges lengste sæterdal, som jeg besøkte i fjor, men som man alltid bør få med seg når man allikevel er i området. Hvor vi deretter bestiger Tverrådalskyrkja, som skal ha en fantastisk utsikt over Breheimen, og hvor denne toppen markerer grensa mellom Innlandet og Vestland. Videre går turen til Geirangerfjorden, før vi tar turen til Lovatnet, som flere mener at er Norges vakreste innsjø. Deretter besøker vi vårt elskede Skjolden igjen, hvor vi må gå tur innunder Feigumfossen, samt at vi må få gått oss en tur innover Mørkrisdalen, hvor vi da også tar en titt på vannkraftverket til Petter-Jon. For så å fortsette over Sognefjellet og Valdresflye, hvor bestemor Gjartrud Grue/Kvåle syklet over til Hurdal, hvor vi da går over Knutshøe, som jeg dessverre ikke rakk forrige uke.

Så slik må det bli, vi må ta Paris i vinterferien og ny norgesturne i 2026. Fordi dette MÅ vi få med oss hvis det blir vindkraftverk over Høyanger, slik at vi må flykte til Frankrike.

Men nå skal det bli spennende om det dukker opp noen gudløse jesuitter i dress på Stabburstunet i løpet av sommeren?

Gjør det det er det rett til Grue gård i Hurdal, hvor jeg drar fram Thorud-fløya vår under låven, setter denne på hengeren til gamlefar og fortsetter videre til Skjolden. Vi blir da i Skjolden til et vedtak om Snøheia, blir dette nei forblir vi i Skjolden, blir det ja tar vi turen videre til Frankrike og blir da heller der, hvor eldstejenta da får feire den franske nasjonaldagen i sognebunaden til oldemora si😍

Uansett ville det vært råkult hvis Thorud-fløya til Jørgen Sagen, han laget 3-4 Thorud-fløyer i Kloppen, blir verdensberømt som forgrunn i PermaLivs fotografier fra Lustrafjorden💝


Så ikke noe er så galt at det ikke er godt for noe😂

Saturday, June 21, 2025

Life in Grythengen Isn't Real Life

Kun 163.576 lukker-aktiveringer holdt min a7III, dette var litt skuffende, da Sony oppgir at lukkeren skal tåle minst 200.000 aktiveringer. Uansett får vi tro a7V annonseres i løpet av sommeren, selv om jeg nok får nøye meg med min lille Fujifilm X-T200 for Frankrike-turen.

"What a trash product. My Nikon D850 still has the original shutter with over 1.2 million shutter actuations." - bngr_bngr

Nikon, minst men best, ikke til å komme utenom dette👌

Dette fotografiet fra Øvre Birisjøtjønne er da tatt med elektronisk lukker.

Photography from the Huldrestigen Path by the Valdresflye Scenic Route, Norway, crossing the Jotunheimen Mountains, in June 2025. Stock-bilde | Adobe Stock

Gode nyheter, jeg har blitt anbefalt å erstatte lukkeren i min a7III med en lukker for a7R4, med betegnelse AFE 3379. Denne lukkeren skal være mye solidere. Nå gjelder det bare å finne noen som kan gjøre jobben til en fornuftig pris.


Å leve uten en levende kulturarv, som folk respekterer og elsker, er naturligvis umulig. Eneste mulighet for å overleve under slike forhold, er gjennom å sublimisere, slik filosofen Peter Wessel Zapffe anbefaler. Skulle vi fortsatt å leve i Grythengen, på Toten og i Mjøslandet, måtte kulturarven vår vært like levende, som jeg skisserer nedenfor.

"Hadde vi ønsket kunne vi hatt det skikkelig morsomt, med søndagsskole ved den magiske brønnen nedenfor kjørbrua, toner på Stabburstunet til lyden av husorglet til Nils Lindstad med friske jordbær til fra jordbæråkeren til bestemor, St. Hans - feiring og det store Grytheng-spelet på festsletta øverst i Stysjin, vi kunne nytt stillheten over Stabbursjordet fullt av grønnsaker, vannet av ila øverst i jordet, slik bestefar gjorde, vi kunne latt oss fylle av det sublimes tredje stadium under stjernehimmelen på Stabburstunet i mørke vinternetter, i nyromantikkens ånd, barna våre kunne lekt ved Stysjinbekken, slik barna til Nils og Eli Grythestuen gjorde, vi kunne gått filosofistien mellom kjørbrua og filosofibjørka til Even Helmer ved stenelven Grýta, for å filosofere under denne til klukkingen av elva, vi kunne etablert Dahls-leden rundt Totenåsen, hvor vandrerne kunne stoppet opp her for å få servert ekte grytheng-graut, kvernet på mølla til herr Fossemøllen i Fossemøllen II, mens vi spilte litt for dem på den dobbelthalsede gitaren til Johannes Lindstad, en av fire kjente norskproduserte harpegitarer, vi kunne jublet over at det lutherske standssamfunnet var nedkjempet et jubelår etter Hauges død, her i jubelenga til Even Helmer, og mye, mye mer." - PermaLiv

Tror dere ikke lukkeren til min a7III gikk fløyten forrige onsdag, jeg oppdaget dette da jeg fotograferte Gjendevannet, jeg fikk til ett fotografi, da den affekterte delen ligger nederst i bildet:


Dette var det eneste fotografiet hvor jeg hadde lagt steinen så langt opp i komposisjonen, at det akkurat så vidt gikk med en 1:2 beskjæring, som var det formatet Vincent van Gogh foretrakk de siste månedene av sitt liv.

Først tenkte jeg det var noe elektronisk, hvor jeg bare tenkte jeg fikk finne meg en teltplass og reise hjem fortest mulig neste morgen, det var først etter at jeg hadde funnet en teltplass på oversida av vegen ved en rasteplass etter Sjodalsvatnet, at jeg kom på at det kunne være lukkeren. Hvor jeg da prøvde med elektronisk lukker, hvor heldigvis resultatet ble helt fint.

Men tror dere ikke, mens jeg fiklet med kameraet, stoppet det en bil 22:30 på kvelden, hvor de tok teltplassen min rett foran nesen på meg😠

Hvor jeg da kom til å tenke på at akkurat slik er det her i Grythengen også, hvor masse subeksurbanitter har snappet kulturarven vår rett foran nesen for oss. Fordi egentlig er det jo permanent villcamping vi har her rundt omkring kværnenga vår, i verdens viktigste kulturlandskap, på festsletta vår, i jordbæråkeren vår, i gardskoronaen vår, i Stuejordet vårt, i Grythenghågån vår, uten at hverken 150-meters regelen eller 2-netters regelen er overholdt!

Så da ble det en time til med leiting, hvor jeg fant meg en aldeles flott plass inne mellom furuene, hvor to gauker gol hele natta, men jeg sov som en stein allikevel.

Neste morgen fant jeg en flott rasteplass ved en arm av Sjoa, hvor jeg oppdaget et skilt for Huldrestigen i Stuttgonglia naturreservat. Jeg tenkte at jeg skulle gå over Knutshøe, men tenkte at jeg hadde tid til denne lille naturstien først. Men det ble med Stuttgonglia, da dette må være verdens vakreste natursti, her var det natur her!

Stuttgonglia heter det fordi kvegrøkterne som kjøpte opp kalver om våren og feitet dem opp på fjellet om sommeren, tok beinvegen over her da de om høsten skulle drive kveget over Valdres og Vestoppland for slakt i Oslo.

Så hele dagen gikk med her, jeg glemte caps så hele hodet glødet rødt da jeg kom hjem, sa jentene, og dessverre ble det ikke tid til ei natt til, slik at Knutshøe må vente.

Men Valdres blir det ikke, da det er fra toppen av Valdresflye og ned til Skjåk, at naturen er fenomenal. Det blir altfor langt å kjøre hele stykket fra Fagernes over mot Skjåk å fotografere, og over Tisleidalen ser det ut til å være altfor mye hytter og heller flatt. Det er lenge sida jeg var der, ikke siden jag var med i NOF og så på brushanespill i tenårene, så husker ikke landskapet, men på kartet ser det altfor flatt og hyttebefengt ut.

Derfor, dukker det opp en flokk med gudløse jesuitter i dress på Stabburstunet, stikker vi ikke til Valdres, men til Skjolden! Fordi Skjolden, dette er verdens mest fotogene sted det, og var det ikke for trusselen om vindkraftverket over Snøheia, ville vi reist med det samme uansett. Dessuten, selv om Sognefjorden kveles, vil jeg tro både Fortundalselva og Mørkriselvi fører med seg mye oksygen ut i fjorden ved Skjolden. Men du store min tid, jeg har skrevet "Mørkisdalen", men det heter da vitterlig Mørkrisdalen!


Da jeg kom hjem studerte jeg planene for Snøheia bedre, og dette er langt verre enn jeg forestilte meg! Snøheia vindkraftverk blir liggende paralellet med Gaularfjellet nasjonale turistveg der denne er på sitt aller vakreste, rett ovenfor Fossestien!

"Fossestien langs Gaula-elva følgjer gamle stiar og stølsvegar frå Gaularfjellet til Viksdalen. Stien er 21 km lang og passerer 14 fossar og 7 vatn. For å komme til turstien kan du parkere ved fire ulike stader: Eldal, Likholefossen, Longestølen og Torsnesstølen."

Så dette er helt totalvilt😡 Jeg fatter ikke at det er mulig å komme opp med slike diabolske ideer engang, og skjer dette er definitivt hele Sognefjorden ødelagt!

Og nå har de jo da gitt Statan lillefingeren med denne konsekvensutredningen til Høyanger kommune, hvor vi dessverre har gode erfaringer med hvordan det går når man gir Statans storebror, Satan, lillefingeren:


Så de har nok latt seg lure😫 Derfor forsøker vi å holde ut i Grythølet vårt enn så lenge, da vi herfra enklere kan ta turen til Nouvelle-Aquitaine.

"Bravo! Same here in Norway, everything has become weird. I survive through photography. Consider moving to France to return to Catholicism and walk on pilgrimage the rest of my life. There I hope to both photograph and meet interesting people to create something beautiful with." - PermaLiv

Slik at vi ender nok opp som franskmenn og katolikker, tenker jeg!

Da har jeg bestemt meg, nå kjører vi full rulle for Frankrike, men skulle det bli nei til vindkraft i Høyanger, bare flytter vi til Skjolden.

Sognefjorden kveles, men akkurat inne i Skjolden tror jeg det kan bli nokså oksygenrikt, med to store elveutløp.

E39 blir forferdelig, men jeg behøver ikke dra helt ut til denne vegen, jeg holder meg bare i Lustrafjorden.

Jeg tar da med Thorud-fløya vår, og ror rundt på Lustrafjorden med denne, det blir hyggelig, og den blir flott å ha som forgrunn i fotografiene mine.

Omkring Skjolden er det så fint at jeg trenger ikke bil engang, det er nok med sykkel og robåt. Skulle jeg ønske meg litt lenger vekk, kan jeg ta buss eller leie bil i kortere perioder.

Fra tid til annen kommer jeg nok til å ta turen opp over Sognefjellet og Valdresflye, men jeg kommer til å snu ved Knutshøe, videre herfra mot Valdres er det ikke spesielt spennende.

Men blir det vindkraft over Snøheia, da drar vi rett til Nouvelle-Aquitaine!

Knutshøe, som jeg ikke rakk å gå, er fjellet til venstre i bildet.

Forresten, veldig kult hvis min a7III fortsetter å gå med a7R4 - lukker, vi krysser fingrene🙏

Knutshøe Mountain, Besshøe Mountain and Nedre Leirungen Lake from the Valdresflye Scenic Route, Norway, crossing the Jotunheimen Mountains, in June 2025. Stock-bilde | Adobe Stock

Friday, June 20, 2025

Ved Olterudsaga

Fotografi hentet fra fb-sida "Gamle bilder eller noe vi husker fra Øverskreien", ved Åse Skullerud.

Olterud sag ble etablert som et sameie av åtte personer i 1885, dette mener jeg var opplyst under et bilde ved museet i stallen til Torsætra kafe. Annen dokumentasjon finnes ikke, heller ikke dokumentsenteret på Kapp har informasjon om oppstarten av sagbruket.

Olterudsaga ble reist nederst i Stor-Grythengen, som bestod av de tidligere husmannsplassene Grythengen og Grythedalen. Herman Evensen Fossemøllen fikk kjøpt Stor-Grythengen av Halvor Evensen Grythe i 1875 for 200 spd., hvilket tilsvarer 61500 kr. i 2025.


Olterud sag er bygningen til venstre i fotografiet, vi ser det ligger veldig skakt ifht. Solhaug trevare på andre sida av vegen, hvor dagens bygg ligger parallelt med dette. Ingen husker at den gamle saga ble revet og bygget opp igjen, men far trodde dette skjedde på slutten av 1950-tallet, mens de bodde på Lauti på Kløfta. Først trodde jeg det hele kunne være en fiskeøye-effekt, da garasjen øverst i bildet også ser ut til å ligge litt på skrå, men dette tror jeg faktisk den gjør, hvor dette er for å gi litt lettere passasje inn til garasjen. Så trolig ble den gamle saga revet og bygget opp igjen som uthus, beliggende paralellt med trevarebedriften.

I påbygget på saga til høyre ble det høvlet takflis, det var en egen høvelmaskin for dette her.


Til venstre nedenfor saga mot vegen ligger det bakhon, fortalte far, selv trodde jeg det kunne være ei tømmerlunne, men far var sikker på at det lå bakhon her. Han sa at de fyrte mye med bakhon da de var barn.

Brua helt i billedkant til venstre er ikke ei steinhvelvsbru, far fortalte dette var ei enkel, hvelvet betongbru med kantsteiner. Over betong-hvelvingen var det bare lagt jord og stein.

Det var ved denne brua to harejegere som skulle på åsen på jakt, kjørte utfor med A-forden sin. Dette var en alvorlig ulykke, far husker at bikkjene var blodige, men det gikk bra med jegerne. Jon Solhaug kjøpte denne A-forden av dem, og satte den i stand igjen som en liten lastebil, med ei kasse på planet.

Trolig eide Halvard Solhaug saga da fotografiet ble tatt, hvor Olterud sag da ikke lenger var et sameie. Bildet er fra før 1955, da det var i 1955 at 2. etasje ble bygget på villaen på Høgtun øverst til høyre i bildet, hvor Johan Albert Solhaug bodde. Far husket at de lekte mye ping-pang-i-boksen på tunet ved Høgtun som barn.

Nedenfor saga på andre sida av Linna ligger Hågård. Vi ser at vannet fra veita til saga renner nedover her som en bekk. En hå var et etterbeite for dyra om høsten, hvor dette gresset gav en noe stram smak på melka. Hågård ligger derfor på en tidligere hå.

Den lille brakka ovenfor Olterudsaga var tom da far var barn, selv tror jeg dette var ei kvilebrakke, bygget opp for de periodene saga leide inn lokomobil til driften. En lokomobil var sikkert dyr i leie, slik at man i leieperioden trolig kjørte på med mange folk og flere skift, hvor man trengte ei kvilebrakke for alle disse folka.


Helt øverst ovenfor kvilebrakka var tater-plassen. Her lå et par-tre mindre tater-følger i løpet av sommerhalvåret, hvor de gikk omkring og handlet, og med det samme gjerne spurte om folk hadde ei griseknoke til overs, som de kunne koke suppe på.

Den eneste tateren vi med sikkerhet vet at har ligget her, er Nicolai med følge, sønn av den berømte tateren Stor-Johan.

Ved brua ved Kloppen mellom Riselva og Lenaelva, var det en stor samlingsplass for taterne i fars barndom. Min teori er derfor at taterne hadde faste vandringsruter, hvor de spredte seg rundt på Toten på småplasser, som ved Olterud sag, før de samledes på den store plassen ved Kloppen, for å dele erfaringer og fortelle historier og nytt, før de reiste videre til neste sted.

Taterne hadde det fint her, fordi til venstre for tater-plassen var det en stor og dyp dam i elva nedenfor demningen til Olterudsaga, med ei lita strand med småstein og elvegrus. Her brukte barna i Øverskreien å samles for å bade og kose seg på stranda i fars barndom, hvor de her også øvde på å svømme. Far fortalte de lå her på stranda og spiste hvetepuff, som et surrogat for popcorn, som de bare hadde hørt om. En pose hvetepuff på Harald Holmstads landhandleri kostet 50 øre.

På andre sida av vegen inneklemt i krysset ligger da garasjen til Solhaug trevare, det var her forannevnte A-ford ble satt i stand igjen. I 2. etasje over garasjen hadde Harald Holmstad lager til landhandleriet sitt, over ei luke mot vegen satt det ei travers-kran, som han benyttet til å heise opp melsekker og annet.

Vi ser godsruta parkert ved garasjen, denne lastebilen reiste rundt og leverte kolonial-varer til de mange nærbutikkene på Toten. Hvor man på denne tiden hadde en bil, som transporterte varer omkring til alle nærbutikkene, istedenfor at alle skal ha sin egen bil, for å reise ned til Skreia eller Lena for å handle.

I garasjen var også et fryseri, hvor grendefolket kunne leie fryseplass, fryseriet tilhørte Solhaug trevare.

Nedenfor garasjen var materiallager for trevarebedriften, dette bygget er nå revet.

Nederst mot vegen har vi Solhaug Trevarefabrikk, som i dag er rangert som et kulturminne for Østre Toten. Solhaug Trevarefabrikk holdt til ved Olterud fra 1938, men dette bygget ser ut til å ha vært satt opp like etter krigen.


Før dette holdt Solhaug Trevarefabrikk til på Skreia:


Johan Albert Solhaug dreiv som bygningssnekker i Christiania fram til 1897, hvor hjulmaker Klaus Listuen, seinere Klaus Sundby, skreiv et brev til ham for å be om hjelp til innredningen med Skreiens bedehus. På dette tidspunktet het han Johan Grythengen, hvor han kom tilbake hit. Trolig ble innredningen laget til i den gamle mølla til Herman Evensen Fossemøllen ved Verkstedvollen ved Olterudelva, hvor nok da kværna ble byttet ut med ei båndsag. Den første Solhaug Trevarefabrikk fant vi derfor her. Den siste driften herfra som vi vet om, er at Kolbjørn Holmstad dreide rivepinner her som barn. Inger Faret har fremdeles en av bedehus-benkene stående hjemme, som Johan Grythengen og Klaus Listuen laget til. Denne plasserer hun barnebarna på, og forteller dem om sin barndom i Øverskreien og på bedehuset.


Bedehuset ble donert av Holmstad gård, og var den tidligere kårboligen beliggende mellom våningshuset og vegen.

Det var derfor grunnet bedehuset og brevet fra Klaus Listuen, at Johan Grythengen kom tilbake hit til Toten, og begynte som møbelsnekker.

Solhaug Trevarefabrikk ble overtatt av Jon Solhaug, sønn av Johan. Han holdt til i den øvre halvdelen av bygget, hvor han bodde i øverste etasje, og det var trevarefabrikk i de to nederste etasjene. I hjørnet i 2. etasje hadde han kontor med et flott hjørne-vindu, med utsyn oppover Kronborgsæterlinna. Under kontoret var tørka, slik at han hadde god gulvvarme om vintrene.

Tørka lå da i 1. etasje, hvor det er en liten port her ved siden av skorsteinen, for ilegg av materialer.

Jon Solhaug var den første i Øverskreien som fikk installert vannklossett, far fortalte at Jon var en person som var forut for sin tid i det meste.

I den nedre delen av bygget holdt Harald Holmstad til, han var leietaker og hadde kolonial i 1. etasje, og bodde sammen med sin familie i de to øverste etasjene. Han skal ha solgt verdens beste prim. Her ble også bedrevet byttehandel, hvor bestemor Nelly Holmstad byttet egg mot smør. Hun hadde omkring 100 høner i hønseburet bak låven i Grythengen.

Forut for dette holdt Harald Holmstad til med sitt landhandleri på Kvastad på andre sida av Linna.


Kai Taralrud fortalte min far at han begynte sin karriere som transportør her, da han fikk lov til å låne bilen til Harald for å kjøre ut varer i Øverskreien, selv om han ikke hadde førerkort.

Harald Holmstad avsluttet sin karriere i lokalene til sin far Even Helmer ved Kværnum, hvor Mistereggen var siste driver.

Seinere kom Tov Fossum inn i lokalene på Kvastad, hvor han dreiv Fossum handel. I tillegg kjøpte han inn kringler fra bakstekoner omkring i Øverskreien, som han solgte som Toten-kringler i Oslo.

Inne på fb-sida "Gamle bilder eller noe vi husker fra Øverskreien", ligger også et fotografi fra en driver av Olterud sag med arbeidsstokk, fra før Halvard Solhaug overtok saga. Om han dreiv saga på vegne av sameiet Olterud sag, eller om han selv eide saga, ble ikke opplyst.

Halvard Solhaug ser ut til å ha overtatt saga fra Solhaug Trevarefabrikk, som det er opplyst at kjøpte Olterud sag i 1942.

Trolig ble Olterud sag uttenkt av Ovren Mikkelson eller da Even Michelsen Karsrud, som han het før han emigrerte til USA, sammen med hans sønn Herman Evensen Fossemøllen. Karsrud var driver av Fossemøllen ved Kværnum i tiden 1838-1844, hvor det både var sagrbuk og mølle. Vi kan derfor regne med at det var Herman, som tok initiativet til sameiet Olterud sag.

Ovren Mikkelsons 2. kone var enkekone Marthe Tandberg, hennes mann Herman Evensen Fossemøllen døde 29. desember 1836, trolig av kolera. Marthe og Evens første barn sammen var da Herman Evensen Fossemøllen, født i Fossemøllen i 1838. Han kjøpte da Stor-Grythengen i 1875, hvor han da etablerte seg i Fossemøllen II med ny mølle og sagbruk.

Branntaksten fra Fossemøllen i 1835 forteller oss hvordan alt var der nede mens Herman vokste opp:


Herman den første døde da året etterpå, hvor han da selvsagt egentlig burde tegnet en livspolise.

Her var fotografiet jeg nevnte ovenfor, fra Konrad Rødningsby!

"Har et bilde, navn og litt opplysninger om de som drev og jobbet på sagbruket ved Solhaug verkstedet.

Min oldefar Ole Olsen Farås (Ovren) drev i en tid dette sagbruket.
På bildet som min mor har navnet personene på finner vi i
første rekke fra venstre:
Nils Petter Løvstad, Ole Farås, Erik Rise, Maurits Farås.
Andre rekke fra venstre:
Ole Petter Slåtsveen, Hjalmar Solum, Alfred Walby ( Østheim), Olaf Frodahl (Frong).
Dette bildet er trolig tatt en gang i 1920 til 1940.
Ole Farås var født i 1860 og døde i 1959, 99 år gammel, han var far til min bestefar Maurits Farås som levde fra 1887 til 1983."

Ps! Fotografiet ser ut til å være tatt før påbygget for høvling av takflis ble bygget!

Thursday, June 19, 2025

Melkeprofetien

Aking på skaren på magen ned Fostadvollkampen, og denne gangen holdt skaren. For øvrig et tippoldebarn av Even Helmer. Men snart stikker vi vel til Nouvelle-Aquitaine og hugenottenes kjerneland, da det ser ut til å ha gått bedre med den sør-vestlige Europeiske sivilisasjon, enn med den nord-vestlige Europeiske sivilisasjon, som rant ut i snøen i kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer.

a kid sliding down a slope on the stomack in the snow Stock-bilde | Adobe Stock


"I would rather be a stranger in a strange place than being a stranger in a "familiar" place." - szellemsam

Det eneste minnet vi har fra bestefar Bjarne Helmersen Holmstad sin barndom, var da han skulle kjøre et melkespann for oldefar Even Helmer Hermansen Holmstad på sparken sin her fra Grythengen, til Olterud meieri. Han gikk da gjennom skaren med sparken sin, slik at all melka rant ut. Da hadde han vært svært lei seg.

Bestefar fortalte sikkert om denne hendelsen for å trøste, med det i mente at man skal ikke gråte over spilt melk.

Men dette gjør nå jeg allikevel, da jeg har kommet til at disse trøstens ord også var en profeti. Hvor sparken var en allegori på Grythengen, og melka på sivilisasjonen vår. Nå har sparken Grythengen gått gjennom skaren, hvor sivilisasjonen vår har rent ut i snøen og blitt borte.

I det siste har jeg kommet til at det er vår nord-vestlige sivilisasjon, som har gått tapt. Da vi var på omvisning på Granavollen med søsterkirkene, husker jeg Eivind Sørum fortalte at vi burde nærme oss moderkirken igjen. Dette uttalte han ved spørsmål om hvorfor det var et ikon-maleri av St. Nikolas i Nikolaikirken.


Trolig er dette et maleri fra den lokale ikon-maleren Liv Randi Vindorum.


Sørum er også en etterkommer etter Herman og Mina her i Grythengen, hvor hans bestefar var det første barnet de fikk her, etter at de flyttet ned hit fra Holmstadeie Vestby på oversida av Nygardsæterbruvegen, i 1875. Eivind Sørum var primus-motor for hva Granavollen har blitt i dag, og fikk satt i stand igjen søsterkirkene, hvor Mariakirken var i en dårlig forfatning. Så han lyktes med prosjekt Granavollen, mens jeg har total-mislyktes med prosjekt Grythengen.

Norge hadde sin første storhetstid under katolisismen med Håkon 4. Håkonsson og Magnus Lagabøte, deretter gikk det nedover, til danskene tok over skuta og utraderte kulturarven vår, og brente arkivene våre. Det ser ut til at de begynte med cistercienser-klosteret på Hovedøya ved Oslo.

"Abbeden på Hovedøya støttet Christian – som tapte. Abbeden ble arrestert, klosteret ble brent, revet og oppløst."


Så fikk vi da 400-års natten under danskene, hvor vi ble underlagt hva jeg kaller for det lutherske standssamfunnet, som bygger på Luther versjon 2.0, eller adelens Luther, slik han framstod etter Weinsbergs-massakren.

De som brakte oss ut av det lutherske standssamfunnet og mørketiden under danskene, var haugianerne med Hans Nielsen Hauge i front. Hauge kan vi derfor kalle reinkarnasjonen av Luther versjon 1.0, eller bøndenes Luther, som var fundamentet for bondeopprøret.


Men haugianerne var pasifister, hvor de benyttet husandakten og en gryende kapitalisme, som brekkstang og våpen. Husandakten var en forordning innført av den nidkjære stats-pietisten Christian VI, om at bøndene skulle samle husfolket til husandakt på gårdene. Dette for å styrke fromheten i folket. Men hva det førte til var at folk begynte å samles og å ytre seg, hvor vi til slutt fikk bedehusbevegelsen, med full forsamlingsfrihet, ytringsfrihet og bevegelsesfrihet. Alt dette, som vi tar som en selvfølge i dag, kan vi takke Hauge for. Det er derfor ikke uten grunn at historiker Berge Furre har uttalt at Hans Nielsen Hauge er det moderne Norges viktigste personlighet, hvor ingen kommer i nærheten.

Etter Hauge fikk vi 100 år med velferdspietisme, hvor folk hadde en unik omsorg for hverandre. Vi hadde tre store, pietistiske bølger, den haugianske, den jonsonske (bypietisme, som først og fremst ble støttet av folk i storbyene) og til slutt den rosenianske, som kom fra Sverige. Helt til slutt kom den rosenianske vekkelsesbølgen til bygdene omkring Totenåsen, hvor M.J. Dahl surfet pietismens storhetstid inn i solnedgangen på den siste pietistiske bølge, stilig syngende med sin dobbelthalsede gitar, før 100 år med pietistisk storm dabbet av og forsvant med 1. verdenskrig.

Norges andre storhetstid mener jeg vi fant i perioden 1885-1914, hvor seinpietismen, nyromantikken og dragestilen fant sammen, med brennpunkt her i Grythengen.

Even Helmer ble født i Holmstadeie Vestby 50 år eller et jubelår etter Hauges død. Da var alle Hauges kampsaker vunnet, hvor velferdspietismen lå tykt over landet. Det var frihet og jubel, hvor alle gamle lenker var løst. Denne seieren fikk Even Helmer feire her i jubelenga vår.

Derfor mener jeg at Stabbursjordet er like viktig som Haugejordet, hvor Hans Nielsen Hauge fikk sin store kallelse den 5. april 1796. Denne dagen var det nye Norges fødsel!

Men hvorfor seire når man ikke kan feire? Nå har ondskapen lagt seg over Stabbursjordet, hvor vi knappest nok orker å gå ut på Stabburstunet. Vi har intet annet valg enn å plante til jubelenga vår med gran, pakke sammen og reise langt, langt vekk.

Men vi legger ingenting bak oss, da det er intet tilbake, da sparken Grythengen har gått gjennom skaren, og sivilisasjonen vår har rent ut i snøen og blitt borte!

Stabbursjordet fra en svunnen tid, hvor man enda kunne høre klangen fra jubelenga til Even Helmer her.

Nå er her bare bikkjegnål😧 Fra folk uten respekt for stedet vårt, historien og kulturen vår.

Heller kål enn gnål, sier nå jeg da☝


Vi hadde verdens flotteste sivilisasjon, kjempet fram av haugianerne, feiret av Even Helmer💖 Nå kastet for svin alt sammen💔 Både enga vår, landet vårt, kulturen vår og sivilisasjonen vår. Hvor det er intet tilbake å feire.

2025 skulle vært det store feståret, hvor vi feiret 150-års jubileet for enga vår, hvor vi seilte opp Eriekanalen, som har 200-års jubileum i år, for å markere det unike båndet mellom Fossemøllen II og Stoughton, og hvor vi skulle fått feiret konfirmasjonen vår her, og ikke på Hoff gjestgiveri, selv om vi har fått verdens flotteste rom av verdens herligste vert der, hvor konfirmanten vår kunne få glede seg over det flotte historiemaleriet hun var tildelt, og hvor hun stolt kunne få være kulturbærer her ved stenelven Grýta, hun og hennes etterkommere i sju generasjoner til, som sjuende generasjon av Ovren Mikkelson.

Hvor vi nå istedenfor må sende henne til Frankrike så raskt råd er, vekk fra dette mega-degenererte, anti-sivilisatoriske Grythølet vårt. Vi håper å få henne nedover som utvekslingsstudent 2. året på videregående, læreren trodde ikke det var mulig før, dessverre.

Så får da heller disse malplasserte gamlingene sitte her og skule utover enga vår, sammen med bikkjene sine, da det er slik samfunnet vil ha det!

For et møkkaland😭


Melkeprofetien har visst gått i oppfyllelse i USA også, men kanskje ikke så rart, da Grythengen var USAs hjørnestein!

I går var det dette hundegnålet igjen over Stabbursjordet, hvor det også var en fin sak om at mange ikke bør ha hund, hvor det understrekes at har man ikke full konstoll på hunden, da skal man ikke ha hund, om dette gjelder i hagen eller i fjellheimen:


Som det påpekes i kommentarfeltet, det bør innføres et sertifikat for å kunne eie hund!

Wednesday, June 18, 2025

300 ballistiske missiler per dag + 9 ayatolla-atombomber i 2026!

Landskap ved Gålå.

Bestill fadografiet her.



Det er svære greier Israel har reddet verden fra, tenk det, Iran var i ferd med å etablere en produksjonskapasitet på 300 ballistiske missiler per dag, pluss ni ayatolla-atombomber på nyåret. Og dette var ikke bare ment for å regne ned over Jerusalem, men også Paris og New York!

Samt ikke minst Domme, det nye kommandosenteret for den kommende korsfarerstaten Nouvelle-Aquitaine, så dette ville blitt dommedag!

Nå mangler det bare at jødene tar imot Jesus, slik at de også kan bli en skikkelig korsfarerstat og ekte korsfarere på ordentlig✌


Det var faktisk enda verre, Iran kunne hatt 10 ayatolla-atombomber før jul😨

Ikke en julegave jeg ønsker meg akkurat, men Støre og Barth Eide kunne nok gjerne tenkt seg å hatt disse under juletreet😤



"Differences: altar vs stage, lectern vs podium, sermon vs ted talk, Eucharist vs memorial snack, hymns vs song and dance, candles vs light show, reverence vs audience participation." - yb5515

"You nailed it! We're in the process of moving to France from Norway, to return to Catholicism, as it all feels empty and pointless here. Ps! You forgot pilgrimage to sacred places, for me as a Norwegian this seems to be the coolest part of Catholicism, as we have no sacred places." - PermaLiv

Ønsker jødene å bli ekte korsfarere, vil jeg anbefale dem å bli katolikker, fordi det var jo de som var de ekte korsfarerne! Vi protestanter har jo bare skapt kapitalismen, som egentlig var et feilskjær, da vi burde fulgt i fotefarene til Sara Oust, og innført lommedemokratiet til Terje Bongard.

Dessuten er det ikke tilbake noe av protestantismen, den har blitt kommersialisert og gått til grunne i individualisme, uten fellesskap eller dybde, slik yb5515 beskriver det.

Hadde vi ønsket kunne vi hatt det skikkelig morsomt, med søndagsskole ved den magiske brønnen nedenfor kjørbrua, toner på Stabburstunet til lyden av husorglet til Nils Lindstad med friske jordbær til fra jordbæråkeren til bestemor, St. Hans - feiring og det store Grytheng-spelet på festsletta øverst i Stysjin, vi kunne nytt stillheten over Stabbursjordet fullt av grønnsaker, vannet av ila øverst i jordet, slik bestefar gjorde, vi kunne latt oss fylle av det sublimes tredje stadium under stjernehimmelen på Stabburstunet i mørke vinternetter, i nyromantikkens ånd, barna våre kunne lekt ved Stysjinbekken, slik barna til Nils og Eli Grythestuen gjorde, vi kunne gått filosofistien mellom kjørbrua og filosofibjørka til Even Helmer ved stenelven Grýta, for å filosofere under denne til klukkingen av elva, vi kunne etablert Dahls-leden rundt Totenåsen, hvor vandrerne kunne stoppet opp her for å få servert ekte grytheng-graut, kvernet på mølla til herr Fossemøllen i Fossemøllen II, mens vi spilte litt for dem på den dobbelthalsede gitaren til Johannes Lindstad, en av fire kjente norskproduserte harpegitarer, vi kunne jublet over at det lutherske standssamfunnet var nedkjempet et jubelår etter Hauges død, her i jubelenga til Even Helmer, og mye, mye mer.

Hvor de istedenfor har utslettet hele kulturarven vår, hvor alt vi står tilbake med er et suburbant ødeland, hvor bygdedyrene i Øverskreien skal jage oss til Valdres😡



Vi holder heller ikke ut å leve i Øverskreien, på Toten eller i Mjøslandet lenger, vår storhet ligger i det forgangne, hvor intet er tilbake.

Dessuten er det slik at Grythengen, eller Fossemøllen II, var USAs hjørnestein.

Situasjonen her er 10 ganger verre enn slik Large Man Abroad beskriver situasjonen i USA, og dette mener jeg virkelig!


Det er rørende hvordan de bukhariske jøder hedrer minnet om sine forfedre, mens her vil ikke folk ivareta et eneste lite minne om våre forfedre, nå i det store 150-års jubileumsåret for kværnenga vår😢


Israel burde aldri gitt fra seg Sinai igjen heller, nå ser vi hvordan dette gikk, hvor Katarinaklosteret stenges ned og minnet om vår felles kristne historie utslettes.

Akkurat slik det nå også skjer i Grythengen💔


Her forklarer Elica den religiøse bakgrunnen for Irans handlinger, dette var nytt for meg!

Friday, June 13, 2025

It Has Been a Long Time Decisions are Taken for Us - But Without Us

Who are they who are right to make decisions on your behalf, without listening to your voice? 

Denne hadde jeg glemt:


Lenge sida jeg og Axel Ford diskuterte humanøkologi så busta føyk. Men menneskene blir bare flere og flere og galere og galere, og oppfører seg som om verden fremdeles var uendelig, slik som i Riftdalen for 100.000 år sida. Tom. her på Grythe-platået tror folk at verden er uendelig, ja de tror endog at Grythengen er uendelig, og at det er plass til alle mennesker i hele verden her i denne bitte lille kværnenga vår.

***

Just how it would be with Terje Bongard's InGroup-Democracy (IGD)!

It has been a long time decisions are taken for us but without us.

Once upon a time, there were collective spaces where people lived together and took decisions amongst equals, cultivated dialogue, fraternal cooperation and work for the common benefit.

Nowadays, our lives have been mortgaged to a political and economical system that has impoverished us and made us more dependent.

They called the political irresponsibility of putting in someone else's hands the affairs that matter to us "freedom".

We were educated within a childish and selfish outlook, articulating society in closed compartments where ruthlessness and mistrust prevail, rather than collaboration and respect.

We were "the people" and they made us "the public", we gave up being actors to become dejected spectators of a life managed from above.



The design of our cities is also a purely political issue: the arrangement of gardens, fenced by barriers, closed by night; flowers lined up like paving stones, bushes pruned like walls.

Urban space was thought up for a mute transit of vehicles, persons and merchandising. The stage is sterile and the flow never stops - because, if we stop, order is in danger.

We have realized business and state production ways do not respond to either our wishes or our needs, and, instead, it generates corrupt and unjust structures and is hugely damaging for the environment.

What would happen if we started managing the world ourselves, from below, in a different way?

Let's imagine, for instance, a transformed city, more natural, where, instead of so much tarmac, paving stones and sterile gardens, we grew aromatic herbs or plants from which we could extract natural remedies; where, instead of ornamental parks, we had orchards and ecological vegetable gardens, looked after by all together, children, grown ups, elders and youths.

What would happen if, instead of maintaining a highly expensive and often inefficient state public sector, we built a network of people's services, autonomous, where the labour that supported it was managed by people's assemblies and not according to the profit of a few; where each of us would contribute as we can and where we can; where we could develop in a wholly way as persons, both to give and to receive, not being mere passive consumers anymore?

It is not hard to imagine if we take into account that social state services are suffering ongoing cuts and the model of welfare state appears unviable, judging by the heavily indebted economical situation.

Today, our streets overflow with closed spaces: empty houses, unused plots, unfinished buildings. We start to see the ruins that reveal the decadent state of a society in crisis. A society that we do not choose but that we pay dearly.

Thus, we will take those unused spaces, previously usurped by the logics of private profit and public loss, giving them new uses for the benefit of all. So, we invite you all to participate into the new society we are constructing in those places.

We are not here to do abstract demands, it is not enough to be indignant, we are here to meet each other, populate a space and take life in our hands. We are the inhabitants, not mere passers-by, of a world that is our home, and it is our responsibility to build it.

Our strength will be measured by what we do, which, moreover, will be an example of what we are able to.

So, let's do it, we shall not wait anymore. - Grupoaveria

Related reading:

Re-imagining Urban Design and City Life

Har demokratiet gått ut på dato? (Meget god artikkel om demokratiets tilstand hos Resett. Vi har ikke lenger demokrati, men et demokratur. For egen del endte jeg også opp som en demos, et uttrykk jeg ikke har hørt før. Bare trist at heller ikke Resett makter å ta til seg lommedemokratiet. Kan dette skyldes at de ikke forstår allmenningene? Slik våre fiender, liberalismens tyranner, heller ikke gjør det.)

Forskningsrådet engasjerer seg for vindkraft i Norge
Husk at dette er det samme forskningsrådet som vraket Terje Bongards MEDOSS, for å utrede lommedemokratiet, hvor vi kunne fått tilbake selvråderetten. Så det finnes et alternativ til disse landsforræderne, som angriper og raserer for all framtid de siste restene av vårt engang så vakre land. - PermaLiv

Featured Post

Dagens demokrati kan ikke redde oss fra klimakrisen

Politikerne tror at løsningen på klimakrisen er å forsterke naturkrisen, ved å grave i filler naturen vår, for å plassere vindkraftverk på h...