 |
Byggnader som aktiva system – varför vi måste återupptäcka arkitekturens mänskliga dimension – Arkitekturupproret Vil du kutte karbonavtrykket ditt? Flytt ut av huset "Are Oust pleier å vise et PowerPoint-lysark under foredragene sine med to bilder – ett av Manhattan og ett av en liten hytte i skogen. Hvilket av disse, spør NTNU-professoren i økonomi, er mest bærekraftig? Svaret er selvfølgelig Manhattan." Hvor på Toten tror alle at det mest bærekraftige de kan gjøre, er å bo i gigantiske Toten-bunkere i kulturarven i Grythengen, for å samle skrot, se på Netflix, og ellers rase rundt omkring i kulturlandskapet med metallglisene sine, på veg fra sone til sone, dagen lang! A street of Gamla stan in Stockholm. Stock-bilde | Adobe Stock |
Sinnsvakt bra video av flurfdesign om vår suburbane tragedie, som jeg hadde tenkt å kommentere, men så gjør da Thomas Flemming i Arkitekturopprøret Norge dette for meg, langt bedre enn hva jeg kunne klart det selv👌
En av de mest effektive måtene å unngå nedbygging av natur på, er å bygge vakre, attraktive, kompakte byer igjen.
Vakre og godt planlagte byer byer gir mindre bilkøer, bedre livskvalitet, bedre kommuneøkonomi, sterkre næringsliv og gjør at behovet for å bygge ned natur blir mindre. Boligbygging utgjør 40% av arealet som bygges ned hvert år. Bygges boligene spredt, må det i tillegg brukes areal på mer vei.
Her er noen flere grunner til å bygge urbant:
- Kommunene sparer enorme utgifter hvis flere innbyggere bor tettere sammen.
- Hundre meter med vei i utkantnorge, koster tilnærmet det samme å bygge og vedlikeholde som hundre meter vei i byene. Forskjellen er at det er veldig mange flere som deler på utgiftene i de byene. Dette gjelder ikke bare veier, men også alt annet av infrastruktur som vannrør, strømnett og kollektivtrafikk.
- Bygges det en blanding av boliger, næringslokaler og offentlige bygg, så blir det enklere å gå for de som ønsker det. Bygges veiene smalere, blir byene mer fotgjengervennlige. Resultatet blir en hyggeligere og mer sosial by.
- Folk som bor i byer starter statistisk sett oftere nye bedrifter enn de som bor landlig.
Den største hindringen som står i veien for å få bygget vakre og gode byer, er at det offentlige ikke bruker penger på å planlegge, utforme eller investere i boligprosjekter. Ansvaret for boligproduksjonen er overlatt til til private utbyggere.
Det offentlige bruker uten problemer 120 milliarder årlig på å bygge og vedlikeholde infrastruktur som veier og togskinner. I sterk kontrast til dette så bruker det offentlige ingenting på å planlegge, tegne eller bygge boliger. Kommunene tjener i stedet penger på gebyrer for å behandle byggesøknader. Ansvaret for bygging av veier på på store byggeprosjekter dyttes også over på utbyggere. I andre land som Spania, er det for eksempel kommunene som bygger og eier det meste av alle nye veier.
Stat og kommune bør begynne å investere i gode urbane byggeprosjekter. For eksempel ved å dele på risikoen i byggeprosjekter sammen med private utbyggere. Det ville gitt politikere og innbyggere større innflytelse på hva som bygges, hvor det bygges og hvordan utseendet på bygningene blir. Det ville også gjort det enklere for politikere å få bygget flere rimelig og gode utleieboliger.
Bygging av byer krever tett samarbeid mellom utbyggere og det offentlige over lang tid. I dag er det nærmest full krig mellom utbyggere, kommuneadministrasjonen og lokalpolitikere. Det er ikke planlagt noen nye byer eller bydeler i Norge. Hvis det ikke skjer noe nå, så kommer det bare til å bli enda flere triste boligblokker og firkantede kasser spredt tynt over landskapet. Bebodd av folk som blir tvunget til å sitte timesvis i bilkø hver dag." - Thomas Flemming
Her er noen flere grunner til å bygge urbant:
- Kommunene sparer enorme utgifter hvis flere innbyggere bor tettere sammen.
- Hundre meter med vei i utkantnorge, koster tilnærmet det samme å bygge og vedlikeholde som hundre meter vei i byene. Forskjellen er at det er veldig mange flere som deler på utgiftene i de byene. Dette gjelder ikke bare veier, men også alt annet av infrastruktur som vannrør, strømnett og kollektivtrafikk.
- Bygges det en blanding av boliger, næringslokaler og offentlige bygg, så blir det enklere å gå for de som ønsker det. Bygges veiene smalere, blir byene mer fotgjengervennlige. Resultatet blir en hyggeligere og mer sosial by.
- Folk som bor i byer starter statistisk sett oftere nye bedrifter enn de som bor landlig.
Den største hindringen som står i veien for å få bygget vakre og gode byer, er at det offentlige ikke bruker penger på å planlegge, utforme eller investere i boligprosjekter. Ansvaret for boligproduksjonen er overlatt til til private utbyggere.
Det offentlige bruker uten problemer 120 milliarder årlig på å bygge og vedlikeholde infrastruktur som veier og togskinner. I sterk kontrast til dette så bruker det offentlige ingenting på å planlegge, tegne eller bygge boliger. Kommunene tjener i stedet penger på gebyrer for å behandle byggesøknader. Ansvaret for bygging av veier på på store byggeprosjekter dyttes også over på utbyggere. I andre land som Spania, er det for eksempel kommunene som bygger og eier det meste av alle nye veier.
Stat og kommune bør begynne å investere i gode urbane byggeprosjekter. For eksempel ved å dele på risikoen i byggeprosjekter sammen med private utbyggere. Det ville gitt politikere og innbyggere større innflytelse på hva som bygges, hvor det bygges og hvordan utseendet på bygningene blir. Det ville også gjort det enklere for politikere å få bygget flere rimelig og gode utleieboliger.
Bygging av byer krever tett samarbeid mellom utbyggere og det offentlige over lang tid. I dag er det nærmest full krig mellom utbyggere, kommuneadministrasjonen og lokalpolitikere. Det er ikke planlagt noen nye byer eller bydeler i Norge. Hvis det ikke skjer noe nå, så kommer det bare til å bli enda flere triste boligblokker og firkantede kasser spredt tynt over landskapet. Bebodd av folk som blir tvunget til å sitte timesvis i bilkø hver dag." - Thomas Flemming
Thomas Flemming skriver her ned akkurat mine tanker om suburbia langt bedre enn hva jeg selv kan. Selv sitter jeg nå i kanskje det aller viktigste historiemaleriet i universet, i kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer. Men jeg kommer meg ikke ut, da fedrealteret vårt er forvandlet til et suburbant krater, hvor hele kulturfundamentet er utbombet av etterkrigsgenerasjonen og meritokratene.
Hvordan skal man få tilbake den magiske brønnen nedenfor kjørbrua, slik at vi kan holde søndagsskole igjen? Hvordan få tilbake Stysjinbekken og ila øverst i Stabbursjordet? Hvordan vinne tilbake det sublime over våre forfedres storhet? Hvordan få tilbake festsletta øverst i Stysjin og filosofistien til filosofibjørka til oldefar?
Hvorfor har man ofret alt dette og mere til for suburbia, bare for at folk skal ta så fordømt mye plass i det rene, ubesudlede suburbane paradiset, langt borte fra byens kaos?
Så ble det da bare kaos her i kværnenga vår istedenfor, slik at vi aldri kan få liv i elvebruket vårt igjen, hvor den eneste måten å løse denne gordiske knuten på, er å stikke til Lom, eller da lillehammermalernes siste skanse.
Dette er naturligvis ikke et godt alternativ til suburbia, men det er dette:
"I just fond that City Beautiful covered the garden city concept of the Brit Ebenezer Howard in an episode 9 months ago. I'll watch it tomorrow morning!" - PermaLiv
Videoen nedenfor tilhører den opprinnelige posten, hvor J.H. Kunstler dissekerer suburbia👈
"Mycket som han säger händer just nu i Sverige. Arkitekter bara ser miljöer de ritar som produkter till beställarna. Det han säger på slutet är otroligt viktigt, vi måste sluta se oss som konsumenter, vi är invånare och medborgare. Det är dags att kräva städer och urban utveckling där man ser oss som medborgare och planerar städer efter den respekten. Arkitekter och stadsplanerare och byggföretagen och kommunerna och staten måste TVINGAS till nu att se oss som holistiska väsen där en byggnad eller ett område kan inte bara ses enskilt utan allt måste vara en del av ett större sammanhang. Kolla och njut!" Arkitekturupproret Sverige
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.