Saturday, March 27, 2021

Den store påskeflukten

Ett år har gått, og nordmenn er fremdeles det mest motbydelige folkeslag i hele verden, hvilket nok en gang stadfestes gjennom den avskyelige, ekstreme, subeksurbane hyttegalskapen, som ikke har det ringeste med norske tradisjoner å gjøre, verken seter-tradisjoner eller andre tradisjoner, slik de later til å tro. Nei, det norske folk har blitt en syk bøling som har forkastet hele den vestlige, kristne sivilisasjon, og begått totalt, fullkomment og absolutt selvmord!


Og den norske regjering er ikke det spor bedre, heller verre!


Men akk og ve, ikke noen påskeleir på Livoll i år heller. Det er trist det😰

***

Tjohoi, ingen påskeflukt i år:-) Dessverre heller intet Livoll i år, litt trist, eneste gangen i løpet av året jeg opplever siviliserte forhold. Men at hytte-galskapen ble avlyst for i år, er et godt plaster på såret. På den annen side utnytter myndighetene krisa for i det stille å banke ned nye vindkraftverk i fedrelandet.


***

Enhver som har skaffet seg hytte i fjellheimen istedenfor å investere pengene i allmenningene, som f.eks. det utmerkede Livoll leirsted, burde gå i seg selv. Den suburbane fjellhytta med tilhørende SUV er et like alvorlig naturovergrep som å drepe svarte neshorn. Det finnes ingen som helst forskjell på de som kjører SUV på E6 oppover Gudbrandsdalen til hyttepalassene sine i fjellet, og de som reiser til Afrika for å krypskyte svarte neshorn i påsken.
Når energien brukes til å holde eller helst øke dagens produksjonstempo er det ikke noe som heter miljøvennlig energi. Danmarks 13000 vindmøllevinger av glassfiber som må byttes er et miljøproblem. Uansett energiform er bevegelse av ett tonn bilmetall ikke bærekraftig. Nesten alt av transport og produksjon er oljedrevet, og det finnes ikke noe bærekraftig alternativ. Forbruket må ned, enten vi vil eller ikke. Prosessen må reguleres demokratisk, ellers blir det “ugly”. - T.B.
***

Noe man kan stille et stort spørsmålstegn ved i disse påsketider er den norske hyttedrømmen, som genererer et enormt forbruk, beslag av arealer og transport.
"Men enda finnes det leirsteder i den norske fjellheimen, som et alternativ til den standardiserte norske hyttedrømmen av i dag, et motbydelig privat hyttepalass i tømmer med boblebad, hvor utgruppestrategiene i handikapprinsippet slår ut i full blomst. Den moderne påfuglhalen, supplert med en diger SUV. Hvor "naturopplevelsen" har blitt en voldtekt av naturen!"
Hyttetradisjonen fremstilles gjerne som en moderne variant av setertradisjonen, som om nordmenn hadde setergener. Men den har like lite med denne å gjøre som den suburbane eneboligen har å gjøre med det gamle bondesamfunnet. I dag har tvert imot hyttedrømmen blitt en videreføring av det suburbane helvete, skapt av Le Corbusier og General Motors. Så man reiser fra det suburbane helvete i byen til et likeledes suburbant helvete på fjellet. Eller som Nikos Salingaros oppsummerer det:

- People buy into the utopian dream

- But suburban sprawl represents a toxic disconnectedness

- Isolated houses without community

- Great deception: “suburbia celebrates nature” – no, it violates nature

- Replaces nature with dead typologies

Ja, alle disse punktene beskriver i høyeste grad den norske hyttedrømmen!

Det gamle seterlivet var derimot en del av et integrert liv, fullt av fellesskap og som en del av naturen. Bare se hvor organisk seterhusene på Knaisetra i Hurdal er organisert:

Knaisetra.

Knaisetra var en typisk allmenning hvor man levde og samarbeidet i fellesskap, og ikke et privat eiendomsrettshelvete hvor man vil ha minst mulig med hverandre å gjøre.

Et annet symptom med den store påskeutflukten, som man vel heller burde kalle den store PÅSKEFLUKTEN, er nettopp dette at man FLYKTER fra byer, tettsteder og nærmiljø tappet for alt av fellesskap, tilhørighet, mening og tradisjoner. Eller for å sitere hvordan Wendell Berry ser det:
Here we can see the radical nature of Berry’s vision. Our entire economy, our very culture of work, leisure, and home is constructed around the idea of easy mobility and the disintegration of various aspects of our lives. We live in one place, work in another, shop in another, worship in another, and take our leisure somewhere else. According to Berry, an integrated life, a life of integrity, is one characterized by membership in a community in which one lives, works, worships, and conducts the vast majority of other human activities. The choice is stark: “If we do not live where we work, and when we work, we are wasting our lives, and our work too.”
Tenk da på hvordan påsken var, og fremdeles noen steder er, i de kontinentale europeiske landsbyene. Her var det ikke snakk om å rømme landsbyen i påsken, da dette var den store høytiden med prosesjoner, fest og samhold der man bor. Kort sagt, et uttrykk for et integrert liv.

Men enda finnes det leirsteder i den norske fjellheimen, som et alternativ til den standardiserte norske hyttedrømmen av i dag, et motbydelig privat hyttepalass i tømmer med boblebad, hvor utgruppestrategiene i handikapprinsippet slår ut i full blomst. Den moderne påfuglhalen, supplert med en diger SUV. Hvor "naturopplevelsen" har blitt en voldtekt av naturen!

Et av disse leirstedene er Livoll, jeg var der med familien i fjor og tidligere år, men dessverre syntes vi det ble litt mye styr å ta med minstejenta opp dit i år, og tar derfor kun turen over Totenåsen til besteforeldrene.

Livoll leirsted.

Hvis man ikke er allergisk mot litt "sambandsk" påskeforkynnelse er dette et fantastisk sted å ta med familien i påsken, og man har det så meget bedre enn i de omkringliggende vulgære, suburbane, atomiserte hyttene, eller forbrukstemplene, som de mer og mer framstår som.

På familieleir på Livoll leker barna sammen, de store tar seg av de små, og det er fellesaktiviteter for barna slik at de voksne kan få slappe av. Selv om stedet er eid av Misjonssambandet, føler man det som om man er del av en allmenning når man er der, hvor alle tar sin skjerv med matlaging, oppvask, dovask etc. Man opplever akkurat det fellesskapet man så sårt lengter etter, som man hadde til overmål i de europeiske landsbyene, men som helt har forsvunnet fra våre byer og nærmiljø gjennom moderniteten.

Og med et så minimalt fotavtrykk som det vel er mulig å oppnå i dagens Norge.

Relatert


Livollekene 2018

Vidunderlig enkel hytte på Totenåsen

Landskapskonsumenter (Landscape Consumers)

Jesus på tempelplassen

Ny friluftspolitikk bør sikre vilkåra for grøn livskvalitet

Alle bør leige ut hytta si
Her i landet finst det om lag 430.000 hytter. I snitt blir desse brukt 49 dagar i året. Dei resterande 316 dagane bør nokon andre få moglegheit til å bruke dei, meiner organisasjonen.

Eg meiner folk har ei moralsk plikt til å tenke gjennom om det er andre som kan ha glede av å bruke hytta, når dei ikkje bruker henne sjølve, seier Heimdal.

Kvart år bygger vi mellom 3000 og 7000 hytter i Norge. Heimdal meiner vi ikkje har bruk for alle desse, og at vi legg beslag på store naturområde fordi hyttene også skal ha vegar, vatn, kloakk og straum.


Over Adobe Stock og Stein IV

Landskapsbildet vårt har sprukket opp, hvor sølvtrådene har blitt borte.

Her illustrert med is som brytes opp i Lenaelva.

"Denne debatten er ikke bare et kaldt regnestykke, men også en holdnings- og verdidebatt. Det er ikke lenger slik at norsk natur bare kan demmes ned, legges i rør og temmes slik som før. Få vassdrag renner nå fritt fra fjell til fjord. En del av dem er heldigvis vernet. De er vernet som naturdokumenter og har mange verdier samtidig: Naturopplevelse, rekreasjon, turisme, biologisk mangfold, forskning, undervisning og egenverdi. Poenget med vernet er selve urørtheten. Dermed blir en debatt om å bygge ut «så lenge det ikke skader formålet med vernet» meningsløs. Likevel går denne debatten i Stortingets korridorer. Og så har vi alle ikke-vernede små elver og bekker, der utbygging av småkraft har skjedd med rekordfart. Man ser sakene enkeltvis, uten å ta særlige landskapshensyn. Man plukker «sølvstrengene» ut av fjellsidene. Over tid blir hele landskapet endret." - SIGMUND HÅGVAR


"Man ser sakene enkeltvis, uten å ta særlige landskapshensyn. Man plukker «sølvstrengene» ut av fjellsidene. Over tid blir hele landskapet endret."

Dette synes jeg var gode ord. Og det er nettopp dette som har skjedd med engene i Øverskreien også, alle har sett sin sak enkeltvis, hvor man har plukket "himmelengene" ut av åssida opp mot Totenåsen. Hvor Overnengen, Grythengen og Holmstadengen til slutt sluttet å eksistere. Kun i fotografiet lever de nå videre.

Om det er mulig å hente dem tilbake, vet jeg ikke? Det er nå sju generasjoner siden Marte og Even var engebærere i Overnengen. Min datter skulle vært sjuende generasjon engebærer, det kan hun ikke bli. Men kanskje om sju nye generasjoner?

Uansett, vi mennesker ble til slutt ikke annet enn en invasiv art, som tok knekken på egen kultur, eget landskap, egen tro, egen historie og egne tradisjoner. Nå er vi ingenting mer. Men kanskje, hvis vi nå setter alle kluter til og begynner å samle sammen de siste restene av hva vi var, at puslespillet kan settes sammen igjen om sju nye generasjoner?

Nei, engebærerne, de skulle fått bære i fred!

Iskant etter Lenaelva sist søndag.


Det var morsomt, Henry Fox Talbot oppfant fotografiet fordi han ikke kunne å tegne, i likhet med undertegnede. Så en stor takk til ham!

Selv har jeg kommet til at jeg vil holde meg med kun to gallerier, et i stabburet et eller annet sted etter Dahlsleden rundt Totenåsen, samt et i Wisconsin, da fortrinnsvis i Cambridge, hvor min tipp-tipp-oldefar Ovren Mikkelson slo seg ned, eller i et av de flotte forretnings-byggene hans sønn reiste i Stoughton.

Hva jeg også har kommet til, er at man kan være engebærer, selv om man ikke kan være kulturbærer i engene. For engene i Øverskreien, de kan jeg bære videre i fotografiet.

Og nå skal jeg bære minnet om engene i Øverskreien på Toten over Atlanterhavet, til Wisconsin, i kjølvannet av Ovren Mikkelson.

Tror jeg vil lage til to versjoner for print av hvert motiv, et redigert i Lightroom, og et redigert i Capture One, da disse redigerings-programmene gir et vidt forskjellig fotografisk uttrykk.

Overnvegen i sin nåværende form ble til med bulldoser på 1950-tallet, hva som var her før denne tid, vet jeg ikke?

Men hva som begynner å bli nokså sikkert, er at det var smie i Overnengen. Smie i Kloppen ble det ikke før noe utpå 1900-tallet, for å beslå hesteredskap og vognhjul.

Uansett, fra nå av satser PermaLiv først og fremst på Wisconsin for sitt fotografi, med norsk-amerikanere som målgruppe.

Da viser det seg at Even og Augustinus nok ikke var smeder i Kloppen, da trevaren her ble etablert av min tippoldefar Nils Lindstad etter en brann rundt forrige århundre-skifte, før denne tid var det kun mølle her. Om denne mølla skal det stå et stykke i ei bygdebok, her har jeg et eksemplar, men det var ikke i denne, så jeg får høre på biblioteket om de kan ha den?

Før Nils kjøpte Kloppen, var det helt andre folk som holdt til der, så at det kan ha vært noe samkvem mellom min slekt og overningene i så måte, er da altså utelukket. Det samme med teorien om at Herman kunne overta sin brors stilling i Kloppen, under tiden han og Mina holdt til i Holmstad. Så hvorfor flyttet da Herman og Mina ned i Holmstad, hvor de bodde i fire år? Selv tror jeg det var for å opparbeide midler til å få kjøpt Grythengen, men i så fall, hvor arbeidet da Herman denne tiden?

Så da er det mest trolig at det var ei smie i Overnengen, og at Even dreiv denne sammen med sin sønn Augustinus. Men hvor mye trafikk det var etter Overnvegen på denne tiden, er også usikkert, da gamlefar husker at vegen ble utbedret med bulldoser på 1950-tallet. Hva slags veg som var der før denne tid, eller om det bare var en slags sti, husket han ikke.

Nils Lindstad fikk vel da to sønner, Johannes, som overtok Kloppen, samt en Thorvald, som ble fiolin-maker. Denne virksomheten skulle jeg gjerne visst mer om. Var det et spesielt sted på Totenåsen Thorvald hentet fiolin-virke fra, slik som i Italia for stradivarius-fiolinene, som har virket fra en skog med helt særlige egenskaper? Og var det Thorvald som laget de særpregede, dobbelthalsede gitarene, som Fellesmisjonens predikanter benyttet seg av?

Så historiens vev avdekkes litt for litt, noen tråder er løse tråder som leder ut i ingenting, mens andre tråder viser seg å være røde tråder, som etter hvert danner intrikate mønstre.

Nå skal det bli spennende å finne utav om Martine returnerte til Overnengen? I så fall var tiden på slutten av 1800-tallet engene i Øverskreien sin storhetstid, med Martine i den første av engene, min tipp-oldefar med sin Mina i den midterste av engene, samt vår apostel M.J. Dahl i den øverste av engene.

Nå er alle disse tre engene smadret, hvor det har blitt umulig å være kulturbærer i noen av dem. Men man får dokumentere hva de var, og historiene rundt dem, så kanskje vil folk en gang i framtida våkne?

Å finne igjen sin slekts-historie, er som å finne ei krukke med gull😉

Da begynner man å bli litt kjent med Wisconsin og området rundt Cambridge, hvor Ovren Mikkelson slo seg ned. Det er jo utrolig hvor mye man finner av informasjon og fotografier hos Google Maps, med videre lenker til Wikipedia.


Selv om sentrum i Cambridge nok har blitt nokså ødelagt, ser det ut til at stedet har klart å ta godt vare på sine grønne omgivelser, med gode fiske-områder nord for byen, og et stort hiking-område sør for byen, med flotte mountain-bike-løyper. Så kanskje leier jeg en mountain-bike og slår meg løs, så får jeg tro jeg ikke slår meg helseløs med det samme😁

Sør-vest for byen er et stort våtmarks-reservat med en imponerende konsentrasjon av fugler, i Red Cedar Lake, så her satser jeg på å gjenoppta min ornitologiske interesse, hvor min GM 100-400 mm selvsagt må bli med.

Videre må selvsagt min Sigma Art 14-24 mm bli med, slik at jeg kan fotografere alle de nydelige forretningsbyggene Augustinus Ovren satte opp i Stoughton, disse må naturligvis samles i ei foto-bok med tiden.

Har blitt glad i Wisconsin allerede, landskapet her minner mye om det vi finner rundt Mjøsa, men Stoughton bør allikevel kvitte seg med Gjøvik som vennskapsby, og heller satse på Lund i Ytter-Kolbu, som i dag faktisk har større urbane kvaliteter enn Gjøvik.

For Martine frykter jeg at hun fikk en for hard start, med kriseårene 1873-1875, hvor området rundt Cambridge ble rammet av ekstrem tørke og store gresshopper-svermer. Kanskje tenkte hun på Farao i Egypt, som ble straffet for å motsette seg Guds vilje, hvor Martine så på disse ulykkene som et tegn fra Gud på at hun måtte reise tilbake til Overnengen?

Men nå må jeg bli ferdig med galleriet mitt hos Adobe, så får jeg begynne å redigere for prints hos Etsy, slik at slekt og venner i USA kan bestille prints direkte hos Etsy fra Toten og Mjøs-regionen. Og mens Adobe tar 99% provisjon, tar Etsy kun 5% provisjon, slik at salg av prints kan man faktisk kunne tjene litt ordentlig på.

For bedrifter i Mjøsregionen som synes det er best å kjøpe PermaLivs fotografier gjennom Adobe Stock Photo, har Adobe nå etablert en gratis data-base for utprøving av deres konsept. Denne finnes her. Men det kan naturligvis være vanskelig å finne PermaLivs fotografier blant over 200 mill. ressurser, så gå direkte til PermaLivs ressurser her.

Videre håper PermaLiv naturligvis på å treffe på mange der borte, som ønsker å samarbeide videre med å dokumentere vår trans-atlantiske slekts-historie og kultur-arv, både med bøker, på nettet og ved utstillinger.

Husmannstroens katedral i Grythengen hadde 100-års jubileum sist år, i 2020, et jubileum som endte i den ytterste katastrofe.

Men i år får vi heller konsentrere oss om 150-års jubileet til Ovren Mikkelsons utreise til USA.

Kanskje vi velger å donere stabburet til Evens etterkommere i USA, så kan dette stå til minne om vår felles historie der, aller helst som en del av Norskedalen😊

https://www.norskedalen.org/

Uansett skal det bli spennende å i fortsettelsen studere forskjeller og likheter mellom metodismen til tipp-tipp-oldefar, og rosenianismen til min oldefar under M.J. Dahl.

"Willerup United Methodist Church : the oldest Scandinavian Methodist Church in the world, founded May 3, 1851 ... Cambridge, Wisconsin."

Tenk det, da stod kirka til tipp-tipp-oldefar, Ovren Mikkelsson, i Cambridge allerede da han ankom her i 1871, hvor han tilbrakte alderdommen sammen med sin datter Helene Marie og hennes sju barn, da hans barnebarn. Et av dem var Helmar, født 1877, tre år etter Even Helmers fødsel i Holmstad.

Willerup United Methodist Church kan kontaktes her: http://content.willerupumc.org/?page_id=46

Selv vil jeg imidlertid vente med å kontakte dem, til jeg har fullført mitt galleri hos Adobe.

Men nå må gamlefar legge seg i skikkelig hardtrening sammen med jentene, slik at de blir stødige på de gamle bedehustraverne, til konsert i Willerup United Methodist Church. Og kanskje blir gamlefar selv med på trekkspill👌


Kirka til Ovren Mikkelson, og snart skal hans tipp-tipp-tipp-tipp-barnebarn holde konsert her, hvor de spiller gamle bedehus-travere fra hans barnebarn Even Helmer Hermansen Holmstads tid, på fløyte og klarinett.

Det skulle han visst😂

"But in 1873 depression gripped the country. 1873, 1874 and 1875 were bad years with farmers hit hard as the land suffered from drought and the crops were devastated by plagues of grasshoppers."


Aha, kanskje ble hjemlengselen og minnene om Overnengen for sterke for Martine, i de tøffe årene 1873 - 1875, hvoretter hun reiste hjem? Ble nok også en tøff start for tipp-tipp-oldefar, men han var jo en tøffing da, og syntes nok ikke dette var noe særlig mot de tre årene familien var leilendinger på Toten, etter å ha blitt fordrevet fra deres drømmer i Fossemøllen. Tre tøffe år på Toten, og nå tre tøffe år i Wisconsin.

Fotografi fra Panengen, hvorfra Even, Martine og Augustinus tok båten, kanskje Skibladner, først til Eidsvoll, så jernbane derfra til Christiania, og videre med båten Hero den 26. mai 1871 til Edgerton.

Edgerton var en innlandsby like sør for Cambridge, så de ankom nok da her med jernbane, hvor de ble møtt av Helene Marie, gift Jens Andreassen England i 1869, samme år som hun emigrerte til USA.

Helene fødte en Helmar i 1877, som er en variant av Helmer, født 1874 i Holmstad. Han døde i 1966. Så Ovren Mikkelsson fikk aldri se sitt barnebarn Even Helmer, men han fikk se Helmar:-)

Godt var det at vi fikk tilbake vår historie under selveste 150-års jubileet for deres avreise, og vi skal nok avdekke mye, mye mer.

Må selvsagt over så fort råd er, for å samle materiale og fotografier til slektsboka for gamlefars 80-års jubileum:-)

PS! Hittil har jeg ikke sett noe om hvem Martine ble gift med i USA. Kan det være at hun reiste tilbake for å bosette seg i Overnengen, hvor hun fødte Bernt og Marte Overnengen?

"The father came to America in 1871, and took up his residence in the village of Cambridge, Dane county, where he died in 1887. The subject of this sketch was reared to maturity in his native land, in whose common schools he secured his early educational training, and there also he partially learned the blacksmith’s trade under the direction of his father."

Huff, dette var flaut, her står det jo svart på hvitt at tipp-tipp-oldefar bosatte seg i "the village of Cambridge, Dane county, hvor han døde i 1887, og han må vel da ha vært 89 år gammel, en anselig alder. Så da får vi håpe noen har ivaretatt Evens grav i Cambridge?

Det ser ut til at både Augustinus og Even sluttet seg til metodist-kirken straks de kom til Cambridge, Wisconsin, hvor de har verdens eldste skandinaviske metodist-kirke. Dette var nok en flott, liten by denne gangen, i likhet med Skreia, men etter en brann ser den ut til å ha blitt re-designet på bilens premisser, i likhet med Skreia.

For Stoughton derimot har jeg større forhåpninger, og gleder meg til å ta i øyensyn Augustinus mange forretningsbygg i byen, da tiden han opererte i var meget spennende stilhistorisk. Kanskje lager jeg til ei egen foto-bok om Augustinus byggverk?

Interessant var det at Augustinus lærte smed-yrket under sin far. Var Even smed i Overnengen, eller i Kloppen? Og da Augustinus hadde lært smed-yrket, vil jeg tro Herman hadde lært seg dette også. Derfor er det slettes ikke utenkelig at Herman overtok Augustinus sin stilling som smed i Kloppen, og at det var derfor han og Mina flyttet ned i Holmstad fra Vestby.

Men kanskje gamle Jan husker smia i Overnengen, hvis de hadde smie der? Vi får se til sommeren.

Uansett, da tipp-tipp-oldefar ble metodist, må jeg nå selvsagt sette meg skikkelig inn i hva metodist-kirken står for. Og med glede kan jeg melde at min favoritt-foreleser i historisk teologi, Ryan Reeves, har hele to videoer om John Wesley, som grunnla metodist-kirken.


"John Wesley was one of the most influential Christian preachers in early American history and the founder of the Methodist Church. This video explores the life of Wesley in Oxford and then in Georgia, it discusses his conversion, and finally his involvement in the First Great Awakening."


Håper mange tar seg tid til å fordøye disse forelesningene!

Men pussig er det da, at ingen har fortalt meg alt dette før? Kan virkelig hele vår slekts-historie ha blitt borte for alle sammen? Helt til grisebonden på Kraby (med et lite forbehold) fant fram igjen alt sammen for oss.

Og det i selveste jubileumsåret for Evens seilas til USA!

Føy for en dårlig vennskapsby Stoughton har valgt seg! Nå har bytingene på Gjøvik sannelig tatt den siste, lille skogteigen på sørsida av Hovdetoppen også. For å sitere Roger Deakin (1943-2006):

"The enemies of woods are always the enemies of culture and humanity."

Jaha, ser man det ja, Stoughton, hvor Ovren Mikkelsen og Augustinus Evensen Ovren slo seg ned, har Gjøvik til vennskapsby. Det er dårlig vennskap det! Byen som har ødelagt ethvert spor av sin norske identitet, og da jeg var bortpå der i dag, la jeg merke til at jammen har de hogget den siste lille skogteigen som var igjen på Hovdetoppen, på sørsida mot Mustad. Denne tilhørte nok Mustad, dere ser den på venstre side av Hovdetoppen i fotografiet ovenfor, men nå var denne borte også. Så dette er byting-by det!

Vel, vel, tror jeg vil anbefale Stoughton å vurdere dette vennskapet på nytt (kanskje var det Augustinus som foreslo det?), men ikke før PermaLiv har blitt venner med byen, for da Augustinus ser ut til å ha vært en av byens store sønner, blir de sikkert glade for å komme i kontakt med tipp-tipp-barnebarnet til Augustinus far, som mest trolig ligger gravlagt i byen eller omegn.

Og nå har vi jo mye å fortelle da, fra det tøffe livet til Marte og Even, livet i Overnengen, og seinere om bedehuslandet og M.J. Dahl, samt mye mer. Skal bli spennende å kontakte dem, nå under 150-års jubileet for utreisen til Even, Martine og Augustinus. Men først vil jeg gjøre ferdig galleriet mitt hos Adobe Stock Photo, hvor PermaLiv passerer 1100 fotografier de nærmeste dagene, hvor målet er 1151 godkjente fotografier, og dette blir ikke lenge til. Da skal vi lage til skikkelige gallerier i galleri-funksjonen til Adobe, slik at vi har et ordentlig, kvalitets-sikret foto-galleri fra distriktet å presentere for dem, når vi tar kontakt.

Faktisk viser det seg at Stoughton er selveste Norges-byen i USA. Wikipedia skriver:

"Etter at Stoughton ble grunnlagt, og i årene som kom, var det mange norske innvandrere som bosatte seg i byen og de nærliggende områdene i Koshkonong-området. Stoughton er kjent for å ta vare på sin norske arv, og er vert for en stor byfest, «Syttende Mai», grunnlovsdagen. Byen feirer alltid 17. mai over tre dager[3]. I løpet av de tre dagene feires norske tradisjoner. Norske matretter, framvisning av bunader, rosemaling og hardangersøm er blant det som vises fram. I tillegg er Norwegian Dancers med på oppvisninger og det arrangeres kanoløp på Yahara-elven, maratonløp og konserter i løpet av feiringen."

Så går det ikke å spore opp vår fulle historie her, da fatter jeg ingenting!

Derfor satser PermaLiv rett og slett på å få laget til ei trans-atlantisk slektsbok til 80-års jubileet til gamlefar, som forfattes sammen med Ovren Mikkelssons etterkommere i USA, samt kanskje også i samarbeide med Norwegian Heritage Center og andre institusjoner, som har base i Stoughton. Hvor stabburs-utstillingen vises i USA etter å ha vært vist i Stabburstunet på Grythengen.

Dette blir spennende, og nå gleder vi oss fryktelig til å høre hva gamle Jan har å fortelle om livet etter Overnvegen og i Overnengen, under kultur-vandringen til sommeren!

Noen lenker:




Ps! En ting til! Gamlefar må lære småjentene noen gamle bedehus-travere, som de kan spille over dammen, når vi reiser over for slektsboks-lansering og stabburs-utstilling. Slektsboka blir selvsagt på engelsk, muligens både norsk og engelsk, men ser en engelsk utgave som mest formålstjenelig.

Tuntre i Byvegen, hvor gamle Jan vokste opp. Håpet er å få med Jan og hans yngste datter til en kulturvandring etter Overnvegen mellom Byvegen og Overnengen til sommeren.

Etter at vi fant at Martes første ektemann Herman Evensen Fossemøllen døde under mystiske omstendigheter i Kværnumsstrykene i 1836, hvoretter Marte ble fordrevet fra Fossemøllen sammen med sin nye ektemann Even og deres felles sønn Herman Evensen Fossemøllen II, i 1844, hvor de tilbrakte tre år i ytterste armod som omstreifende leilendinger på Toten, tror jeg vi med nokså stor sikkerhet kan avskrive all videre kontakt mellom fossemøllingene i Kværnumsstrykene og Martes nye familie. Disse tre årene som leilendinger, mens vår Herman var 6-9 år gammel, satte sikkert også dype spor i et barnesinn.

Så hvorfor flyttet da Mina og Herman ned i Holmstad fra Vestby samtidig som Even, som i USA tok navnet Ovren Mikkelsson, utvandret i 1871? Jo, her tror jeg Herman overtok stillingen til sin yngre bror Augustinus Evensen Ovren, som hadde arbeidet som smed, og da mest sannsynlig i smia i Kloppen, da Kloppen hadde smie på denne tiden, hvilket medførte flere branner på stedet. Så får vi håpe Herman Evensen ikke var opphavet til noen av disse brannene?

For å kunne skjøtte sin nye stilling som smed i Kloppen, måtte Herman bli kvitt pliktarbeidet som husmann i Vestby, derfor flyttet Herman og Mina ned i Holmstad. Om Herman gikk hver dag mellom Holmstad og Kloppen, eller om han overnattet i Overnengen i uka, vites ikke. Uansett var nok det å være smed i Kloppen, et stort hakk opp på rangstigen, fra å være husmann i Vestby.

Derfor var det heller ikke fra Fossemøllen ved Kværnumsstrykene at Herman og Johan Albert fikk inspirasjonen og kunnskapen til å starte deres lille trevarebedrift ved Olterudelva, denne kom fra Kloppen. Vi vet da også at våningshusene i Grythengen og Solhaug ble bygget av planke-tømmer fra Kloppen. Slik sett var ikke trevaren til Johan Grythengen lik et Fossemøllen II, men et Kloppen II, og uten Kloppen, ville vi nok heller ikke sett Solhaug Trevare.

I det hele tatt tror jeg det var et godt forhold mellom grythengingene og lindstadingene/kloppingene, allerede fra den tiden Even og Marte var husmenn i Overnengen. Hvilket seinere materialiserte seg i det nære vennskapet mellom Johannes Lindstad og Bernt Overnengen, som virket som musikere og forkynnere sammen, særlig i Bilitt/Vennevoll-området.

Men hvem var Bernt og Marte Overnengen? Hvem var deres mor? Hva skjedde med Overnengen etter at Ovren Mikkelsson reiste over til USA sammen med sine to yngste barn, Martine og Augustinus? Samt ikke minst, hvor ligger Ovren Mikkelsson begravet?

Grave of Even Helmer Hermansen Holmstad (same grave as his grandson Arne Egil Holmstad with his wife Helene at Hoff Church). Date of birth: 04. september 1874. Birth place: Holmstad, Østre Toten, Oppland, Norway (Noreg). [Even Helmer was the grandchild of Ovren Mikkelsson, who emigrated to the USA in 1871].

-Wikimedia.

Even Helmer Hermansen Holmstad, født i Holmstad på Toten, derfor like ekte holmstading som undertegnede. Men ingen fossemølling. Hviler nå sammen med sine barnebarn øverst i den gamle delen av Hoff kirkegård på Østre Toten.

Han var barnebarn av Marte og Even Fossemøllen, som levde harde liv. Først mistet de begge sine ektefeller, før de ble fordrevet fra sine drømmer i Fossemøllen ved Kværnumsstrykene etter Lenaelva, hvoretter de tilbrakte tre år som omstreifende leilendinger i den ytterste armod på Toten. Fra 1847 var de husmenn i Overnengen, hvor Marte døde i 1867. I 1871 reiste Even til USA, hvor han tilbrakte alderdommen sammen med fire av sine barn og mange barnebarn.

Hans yngste sønn Augustinus Evensen Ovren gjorde stor suksess i Dane County, USA, i byen Stoughton. Derfor tipper jeg vi finner Ovren Mikkelsson sin grav i beste hold her, men vi får se?

"Han lagdes til Hvile paa Riverside Gravplads."

Kanskje ligger Even her sammen med sin sønn?

Nå gjelder det å finne ut mest mulig om Overnengen, samt om hvem Marte og Bernt Overnengen var? Tror jeg skal forsøke å få med gamle Jan og hans yngste datter på en kulturvandring etter Overnvegen til Overnengen til sommeren, da Jan skal ha vokst opp øverst i Overnvegen, som nå går under navnet Byvegen, hvor jeg derfor vil anta at han har store kunnskaper fra historien etter denne vegen.

Så får de bli med de som vil.

Bjørk etter Overnvegen, hvor Overnengen lå.

Halla, Even Michelsen Fossemøllen ligger begravet i USA som Ovren Mikkelsson. Det er altså Ovren Mikkelsson sin gravstein vi må leite etter!

"and is the son of Ovren Mikkelson..."

***

Nei, nå forstår jeg ingen ting lenger, nå var jeg sikker på at Martine var mor til Marte og Bernt Overnengen, som var de siste brukerne av Overnengen, og som ble frelst i Holmstad sammen med Even Helmer og Johan Albert, men så reiste Martine sammen med sin bror Augustinus og sin far med båten Hero til USA i 1871:

"1871/136

Martine Evensdatter Ovren f. 24. apr. 1847. Faren, Even Michelsen reiser samtidig, se 1871/138. Helene Marie, en søster av Martine var allerede i Amerika, se 1869/447, søsteren Karine, utvandrer senere, se 1876/17.

1871/135-136 reiste fra Ø. Toten. Med dampskipet ”Hero” 26. mai. Til Edgerton. Frakt betalt. (emi4-p445)"

Så hvem i all verden var mor til Bernt og Marte Overnengen da? Jeg finner ikke at noen andre av Martes og Evens døtre var deres mor, så dette ble et stort mysterium.

Om Even og Martes yngste sønn er skrevet følgende:

"1871/135

Augustinus Evensen Ovren f. 24. apr. 1850, sønn av Even Michelsen og Marte Andersdatter Ovrenengen. Nevnes som smed (kanskje i Kloppen, som hadde smie?) ved utvandringen. 

August E. Ovren holds precedence as one of the successful contractors and builders of Dane county, having his residence and business headquarters in the city of Stoughton. He was born in Norway April, 24, 1850, and is the son of Ovren Mikkelson and Marta (Tauberg) Mikkelson. The father came to America in 1871, and took up his residence in  the village of Cambridge, Dane county, where he died in 1887. The subject of this sketch was reared to maturity in his native land, in whose common schools he secured his early educational training, and there also he partially learned the blacksmith’s trade under the direction of his father. In 1871, like many another of the sturdy sons of the fair Norseland, he set forth to seek his fortune in America. He made Dane county his destination, taking up his abode in Cambridge, where he began work at the carpenters trade. In 1873 located in Stoughton, where he has since maintained his home. For eleven years he was employed in the T. D. Mandt wagon works and since 1884 he has been independently and successfully engaged in business as a contractor and builder. He has erected many of the best business blocks in the city and more than one hundred private residences of superior type. Politically he advocates the cause of prohibition, and he served one term as representative of his ward on the city board of alderman. He and his wife are zealous members of the Methodist Episcopal church. In 1876 was solemnized the marriage of Mr. Ovren to Miss Sarah Jenson, a native of Norway, and they have two children, - John, and Hilda, wife of Johan Jacobson (History of Dane County, Madison 1906 p.683)

-August E. Ovren, en af Stoughtons Pionerer, er død i sit Hjem der. Han var født den 24de April 1850, paa Østre Toten, Norge, kom til Amerika som ung Mand og settlede i Cambridge som Snedker.  I 1874 kom han til Stoughton og tog Tjeneste hos T. G. Mandt. Senere gik han over til Kontraktørforretning og har opført mange Forretningshuse i Byen. Han var i mange Aar Medlem af Bystyret. Ovren trak sig tilbage fra aktiv Virksomhed for omkring 20 aar siden. Han overleves af sin Hustru, hvis Pigenavn var Christine Alme. Der er to Børn af et tidligere Ægteskab; Mrs. John Jacobson, Long Beach, Cal.; og John Ovren, Stoughton, Wis. Hans første Hustru, hvis Pigenavn var Sarah Jensen, døde i April 1912. Der er fire Børnebørn og et Barnebarnsbarn. Begravelsen foregik fra Hjemmet og den norske Metodistkirke. Pastor O. A. Kvisgaard og Pastor Gustav Mathison fra Chicago forrettede. Han lagdes til Hvile paa Riverside Gravplads.

(Skandinaven, Dec. 14, 1927)"

Helene reiste sammen med sin mann, en England, i 1869:

"1869/446

2. Jens Andreassen England, f. 21. sep. 1845 Igelsrudeie, snekker. Døde i Cambridge, Wisconsin 5. apr. 1927. Gift 26. apr. 1869 med:

1869/447

Helene Marie Evensdatter f. 5. aug. 1844, datter av Even Mikkelsen og Marte Andersdatter Fossemøllen. Faren og to søsken utvandrer i 1871, se 1871/135,136,138. Søsteren Karine reiser senere, se 1876/17. 

….Their Children are: Petra Mathilda England, born Cambridge WI Sept. 24, 1870, died Dec. 1, 1892……Eddie Albert England, born Cambridge WI, April 13, 1872, died Apr. 26, 1884…..Julia Theoline England, born Cambridge, WI July 20, 1875, died May 1, 1953, married at home, March 29, 1899, to Alfred Kenseth, born Cambridge, WI, Nov. 7, 1867, farmer, died Jan. 1, 1950, son of Evan Kenseth and Turi Severson……Helmar Martin England, born Cambridge WI, Oct. 20, 1877, died Aug. 1966, married Sept. 17, 1902 to Gena Josephine Clemit, born Rockdale WI. Oct. 11, 1881, died Apr. 1963……Fletcher Engvald England, born Cambridge, WI, Jan. 6, 1880, died Jan. 19, 1971, married Las Vegas NM, Feb. 10, 1903, to Hattie Detterick (1883-1957); second marriage, Sep. 1959, to Pearl Sans Loveless (1891- )…….Hilda England, born Cambridge WI, Jan. 4, 1883, died Nov. 24, 1963, married at home, Apr. 25, 1907, to Martin Sever Kenseth (1868-1948)…..Emma Alma England, born Cambridge WI, March 9, 1885, married June 21, 1911 to Albert Don Prescott (1886- )……Lillian Cora Mae England born Cambridge WI May 14, 1892, died Dec. 1899…….(The Family Line of Jens A. and Helena Maria England by Pearl Prescott Knight, 43 Bromton Drive, Bella Vista, Ark. 72714)"

Og Karine utvandret fem år seinere:

"1876/16

Johannes Pedersen f. 29. apr. 1836 Kae u. Gihle, sønn av Peder Christiansen og Berte Larsdatter. Gift 13. nov. 1862 med:

1876/17

Karine Evensdatter f. 10. jan. 1841, datter av Even Mikkelsen og Marte Andersdatter Overnengen. Søsteren Helene Marie hadde reist til Amerika i 1869, se 1869/447. Faren og to søsken reiste i 1871, se 1871/135,136 og 138.

Utvandret med 5 barn (1-5):

1876/18

1. Berthe Marie Johannesdatter f. 1. mar. 1863 Overnengen

1876/19

2. Edvardt Johannesen f. 6. mar. 1866 Prøven u. Skjelstad

1876/20

3. Peder Johannesen f. 21. mar. 1869 Kjølseteie

1876/21

4. Josephine Johannesdatter f. 26. apr. 1872 Kjølseteie

1876/22

5. Martin Johannesen f. 27. jun. 1875 Kjølseteie

1876/16-22 reiste fra Ø. Toten. Med dampskipet ”Angelo” 12. mai. Til New York. Frakt betalt. (emi5p474)"

Så da har jeg plutselig masse slekt fra USA! Får prøve å spore dem opp, for å oversende noen bilder fra Fossemøllen, Overnengen og Overnvegen. Men først må jeg finne utav hvem i all verden som var mor til Marte og Bernt Overnengen???

Videre viser det seg at jeg var ekte holmstading, men falsk fossemølling, og det siste synes jeg var litt trist. Marte var nok i sjokk da hennes Herman døde, da hun så for seg en stor framtid i Fossemøllen, men så fant hun Even, slik at hun kunne oppkalle sin nye sønn etter sin første mann, og hun håpte nok at dette, sammen med sine to døtre av den ekte Herman Evensen Fossemøllen, var nok til at hennes familie ble tilkjent Fossemøllen.

Men slik gikk det ikke, og selv synes jeg det stinker av dødsfallet til Herman Evensen Fossemøllen den første. Her frykter jeg dessverre at han ble dyttet i Kværnumsstrykene av en yngre bror, da det var klart for alle på denne tiden hvilke muligheter som lå i Kværnumsstrykene og en større industrialisering av krafta her.

Derfor tror jeg rett og slett Marte og Even ble skviset ut av Fossemøllen, hvor de i tiden mellom 1844-47 streifet rundt på bygda som leilendinger, uten fast bopel, hvor de tok seg tilfeldig arbeide og sov og spiste sammen med grisene på storgårdene på Toten, hvor grisemat var alt de fikk i lønn. Helt fram til de fikk flytte inn i Overnengen som husmenn, tross alt et hakk opp på rangstigen fra leilendings-tilværelsen, men Marte var nok meget bitter hele sitt liv, fordi hun ikke ble møller-kone i Fossemøllen.

Kulturlandskap etter Overnvegen, hvor Overnengen lå.

Hvordan kunne jeg overse dette, det er lenke til amerikabåten herr Fossemøllen den eldre reiste med, hvor der står:

"1871/138

Even Michelsen Overn, f. ca. 1798. Bruker av Fossemøllen 1838-44, husmann Overengen 1847-71. Gift 21. aug. 1833 med Karen Kristiansdatter Kjæsarud, hun dør i barselseng samme året. Gift på nytt 2. mai 1838 med Marte Andersdatter Fossemøllen. To av barna fra annet ekteskap, reiser samtidig, se 1871/135,136. En datter, Helene Marie var allerede i Amerika, se 1869/447. Datteren Karine utvandrer i 1876, se 1876/17.

Reiste fra Ø. Toten. Med dampskipet ”Hero” 26. mai. Til Edgerton. Frakt: 45 Spd. 60 s. (emi4-p448)"

Og i år er det 150 år siden Even og hans to barn utvandret, altså et jubileumsår, hvor han utvandret under navnet Overn. Det er derfor Even Michelsen Overns grav vi må leite etter!

Men her kommer mange nye opplysninger, hvor historiens vev hos PermaLiv må skrives på nytt. Og hvem er det vi skal takke for alle disse nye dataene hos Geni? Mine mistanker går til grisebonden på Kraby, da min familie traff ham på Borgenkampen sist høst, hvor han fortalte at han syslet med slektsforskning på vintrene. Og allerede var han interessert i M.J. Dahl, så da kan det hende han har utvidet med å utforske Dahls nærmeste disipler her i grenda? Hvor han raskt ville havne nede i Holmstad og her på Grythengen.

Videre, og dette er uhyre interessant, kan vi se at Herman Evensen Grythengen var Halvbror til Anne Marie Hermansdatter Fossmøllen; Berte Hermansdatter Fossmøllen og Karl Christian Evensen Kjæserud. Men det var kun Karl Christian som Even fikk med sin første kone, hvilket må bety at også Marte var enke, slik at Even og Marte var enkemann og enkekone. Og vår Herman kan da være oppkalt etter Martes første ektemann, da en Herman Evensen Fossemøllen døde i 1836, to år før hun giftet seg på nytt. At hennes nye mann og hennes første manns far begge het Even, var en tilfeldighet, som gjorde at hun kunne oppkalle sin første sønn i sitt nye ekteskap, etter sin første mann. Eller kanskje PermaLiv bare surrer igjen?

Men hvorfor måtte Even og Marte flytte fra Fossemøllen i 1844? Gikk de konkurs? Hva var Fossemøllen? Et gårdsbruk med ei mølle? Eller et industri-bruk? Kunne en evt. konkurs ha å gjøre med at de ble utkonkurrert av dampmaskina? Eller hadde Marte en slektning som hadde odel på Fossemøllen, og som plutselig bestemte seg for at han ville benytte seg av denne? Hva vi vet er at de havnet som husmenn i Overnengen fra 1847.

Uansett, PermaLiv synes det er stort at vi har fått tilbake vår slekts-historie i jubileumsåret for Evens utreise til USA, hvor vi nå vet at han reiste under navnet Even Michelsen Overn, samt hvem han reiste sammen med. Så nå må det jammen gå å spore opp vår slekt i USA, for å få noen av dem over hit til neste store jubileum, gamlefars 80-års dag!

Samtidig må vi få laget til ei skikkelig slektsbok, samt en skikkelig slekts-foto-utstilling på stabburet, til 17. mars 2023. Hvor vi får på plass alle detaljer, historier og fotografier helt korrekt. Dette betyr at PermaLiv må få med noen på laget som er skikkelig klare i toppen, slik at det ikke blir noen slinger i valsen med årstall og annet, da undertegnede ikke alltid er like skarp på detaljene.

Hvem blir med?

Ps! Må også legge til nok en stor takk til grisebonden på Kraby (med forbehold), fordi han har vist at jeg er ekte holmstading. Hittil har jeg trodd at jeg var uekte holmstading, fordi Mina ble sur fordi hun fikk så lite i medgift, og derfor tok med Holmstad-navnet hit ned i Grythengen. Dette er bare tull! Jeg heter Holmstad fordi Even Helmer Hermansen Holmstad ble født i stua på Holmstad i 1874, ett år før de flyttet hit ned i Grythengen, og på denne tiden var det vanlig praksis å døpe barna etter gården der de ble født. Derfor er jeg, Øyvind Holmstad, 100 % holmstading, uten forbehold, så god som noen!!!!

Så dette blir min første helg hvor jeg endelig kan kjenne meg som ekte Holmstad, helga 19. - 21. mars 2021😁

Ps2! Joda, da ser det ut til å være bekreftet, vår Herman Evensen Fossemøllen (Grythengen) er oppkalt etter Marte Andersdatter Fossemøllens første ektemann, hvor Berte Hermansdatter Fossmøllen, Martes datter fra første ekteskap, ser ut til å være gift Faraasengen, så da er nok vår Marte også stammor til Faraasengen-slekta. Og Herman og Minas første datter ble hetende Berte, fordi Martes datter også het Berte.

Martes første ektemann Herman Evensen Fossemøllen hadde Even Nilsen Fossemøllen til far, derfor kunne Marte oppkalle sin første nye sønn i sitt nye ekteskap etter sin første mann, da hun ble gift med Even Michelsen.


Lytter opp igjen den eneste forelesningen av James Kalb jeg finner på nettet, dessverre, fyren har skrevet mye, men akk så få forelesninger er filmet. Uansett, jammen går utfordringene dypt her i Grythengen, samt i Overnengen og Holmstadengen.

Som sagt, Grythengen ligger i mudderet på bunnen av en tapt sivilisasjon, eller en sivilisasjon som har begått selvmord, slik Kalb skriver i sitt siste essay.

Allikevel håper jeg at denne siste ukas avdekkinger av vår slekts-historie, kan være et første, lite skritt i reetableringen av et samfunn det kan være verdt å leve i.

Denne gamle kjerra på østkanten av Grythe-platået er i ferd med å gjennomgå et grønt skifte helt av seg selv😏

Litt mer om batterifabrikker:

"Tre sterke næringsaktører, Equinor, Panasonic og Hydro, frister norske kommuner med "grønne" arbeidsplasser ved å invitere kommunen til å nominere tomter til batterifabrikk-formål. Den underliggende argumentasjonen er at dette er grønn industri og at klimatiltak trumfer alle andre hensyn. På grunn av vage løfter om arbeidsplasser har norske kommuner kastet seg rundt og nominert tomter. Og her snakker vi om tomter på 1 km². Infrastrukturkrav kommer i tillegg, men det nevnes ikke nå. Til sammenligning er Midtbyen i Trondheim omtrent 1 km². Bygningsmassen vil være på 200.000 m² og ha 20 meters høyde. Elektrisitetsforbruket til en slik fabrikk tilsvarer en by med omkring 100.000 innbyggere. Ikke småtterier å be om!

Nå gjelder det for politikere og befolkning å forstå hva som er i ferd med å skje." - Magne Vågsland


Og dette ønsket altså formannskapet i Østre Toten kommune nedpå Krabyskogen, en koloss av en fabrikk som drar 6-7 ganger kommunens samlede forbruk av strøm i dag, med 6-7 ganger flere kraftgater innover kulturlandskapet på Toten, som innbyggerne i Innlandet ville måtte betale gjennom økt nettleie, samt etter hvert garantert krav om å gjenoppta planene for Skreifjella vindkraftverk. I tillegg ville selvsagt restene av Overnengen gått med i dragsuget.

Men som sagt, konsekvensene på Toten kan bli alvorlige, selv med denne fabrikken på Gjøvik, slik jeg skriver lenger ned her. Så på tide å våkne nå, nok er nok!

Kulturlandskap i Øverskreien.

Nå husker jeg ikke om det var fredag eller lørdag jeg kom over den nye biografien over Herman Evensen Fossemøllens liv på Geni, men uansett er det kun 4-5 dager siden, hvor det kjennes som mye lengre tid. Allikevel tror jeg det kan være en fordel å nå foreta en kortfattet oppsummering, av hva vi kan anta ut fra våre nye data.

Even Michelsen Fossemøllen utvandret til USA i 1871, hvor vi må regne med at han reiste sammen med sine barn, evt. sine barnebarn. Var han 71 år da han utvandret, er det vel så sannsynlig at han reiste sammen med barnebarn som med barn, vi bør derfor også søke etter Evens barnebarn i USA, for å forsøke å finne ut av hvor de dro, hvordan det gikk med dem, og kanskje finne Evens grav.

Vi kan regne med at stua ved siden av våningshuset i Holmstd ble ledig under denne utvandringen, og at Herman med sin Maria, kalt Mina, derfor flyttet dit ned for å slippe pliktarbeidet i Vestby, hvor de var husmenn i seks år. Trolig var dette en husmannsplass under Kronborg, men selv om det var under Holmstad, ville de allikevel heller flytte ned i Holmstad, for å finne bedre lønnet arbeid, for å opparbeide midler til å få kjøpt Grythengen, en husmannsplass de elsket, og som trolig ble ledig under samme eller nærliggende utvandring.

Før Vestby levde Herman og Mina ett år sammen i Overnengen. I Holmstad ble de i fire år, hvor de fikk Even Hermansen Holmstad, som var dødfødt, og Even Helmer Hermansen Holmstad året etter, Helmer for å skille ham fra hans dødfødte bror. Vi heter altså ikke Holmstad fordi Mina tok med Holmstad-navnet ned i Grythengen, men fordi Even Helmer ble født i Holmstad, da man på denne tiden døpte barna etter den gården hvor de ble født. Slik sett er vi ekte holmstadinger så gode som noen!

Under tiden i Holmstad kan vi anta at Mina fikk låne vevbommen, hvor hun satt og vevde det meste av tiden, for å opparbeide midler til å få kjøpt Grythengen. Samtidig arbeidet Herman i Fossemøllen, hvor han tilbrakte sin barndom, fram til 7-9 års alder. Her var han vel ansett og fikk god lønn, ikke minst fordi han erstattet den første Herman Evensen Fossemøllen, som døde i en tragisk arbeidsulykke to år før Hermans fødsel.

Det var under disse årene det var fossemøllinger oppe i Grythengen, for å beskue denne enga Herman og Mina arbeidet dag og natt for å få kjøpt, hvor de under befaring etter Olterudelva fant at her gikk det å etablere en liten trevarebedrift. Denne kunnskapen videreformidlet Herman til sin yngste sønn, Johan Grythengen, noen år seinere.

I 1875 hadde Herman og Mina opparbeidet den summen Halvor Grythe hadde fastsatt for Grythengen, hvor de flyttet hit ned. Her bør vi vite mer om Halvor, var han en grything fra tidenes morgen? Eller var han en nykommer? Var han i slekt med Herman eller Mina? Er Grythe den eldste gården i Øverskreien? Topografien kan tyde på dette. Er da også Grythengen den eldste husmannsplassen i Øverskreien? Dette er viktige spørsmål vi bør forsøke å finne ut av.

Even og Marte flyttet fra Fossemøllen i tidsrommet 1844-1847, trolig begynte Even å tenke på å flytte vekk etter den traumatiserende arbeidsulykka til Herman Evensen Fossemøllen I i 1836, hvor han etter noen års leiting fant Overnengen. Hans andre kone Marte døde i Overnengen 59 år gammel, fem år før Even reiste over til USA, han reiste derfor som enkemann, og Herman var datter av Marte. Deres yngste datter Martine ble med Overnengen, hvor hun fødte Bernt og Marte Overnengen, som ikke ble gift, men som dreiv Overnengen sammen. Dette søskenparet var svært sentrale i Fellesmisjonen under M.J. Dahl, sammen med deres søskenbarn, søsknene Even Helmer Holmstad og Johan Grythengen.

Slik var både Overnengen, Grythengen og Holmstadengen helt sentrale enger i Fellesmisjonens arbeide under emissær M.J. Dahl. Nå er alle disse tre engene fornedret, og i en forferdelig, ja rett og slett skammelig forfatning!*

Videre bør vi forsøke å finne ut mere om livet i Fossemøllen, hvordan var det å være fossemølling der nede, hvor mange fossemøllinger var de, hvor mangslungen var deres industrivirksomhet, etc.?

Det er å håpe at alle fossemøllinger, overnengere, grythengere og holmstadinger nå kaster seg over disse nye opplysningene, for slik å grave videre i dybden og i bredden, hvor vi forhåpentligvis kan få til ei stor slektsbok med masse nye opplysninger, historier og fotografier, til gamlefars 80-års dag om to år, aller helst med et fotografi av Even Michelsen Fossemøllens grav i USA på forsida!

***

* Stortinget planlegger nå å bevilge 650 mrd. til motorveg-utbygging fram til 2050. Dette er galskap! PermaLiv forlanger å få minst 1 mrd. av disse midlene, til en redningsplan for Overnengen, Grythengen og Holmstadengen, himmelengene i Øverskreien. Men for å få gjennomslag for dette, trengs en solid lobby-virksomhet og informasjons-kampanje. La oss derfor brette opp ermene!


Naturskog etter Hemningsdalen på Totenåsen.

Det gjør godt å lese om mennesker som Gjermund Andersen, som har kjempet for naturskogen hele sitt liv, en skogtype jeg selv er så glad i, hvor jeg i fjor høst kom over ei stor, urørt ravine med naturskog, som jeg gleder meg til å utforske i sommer.


Samtidig er det så trist med Østre Toten kommune, nå blir det nok ingen batterifabrikk på Krabyskogen, men allikevel. Hva slags mennesker holder til der nede? Denne batterifabrikken ville kreve en energibruk tilsvarende 5-7 ganger hele kommunens samlede forbruk av strøm i dag, dette ville bety at vi trenger 5-7 ganger så mange kraftgater inn mot kommunen. Hva ville dette ha å si for landskapsbildet vårt? Har vi ikke nok kraftgater som det er i kulturlandskapet på Toten? Samtidig er det jo klart at dette er kapital-krefter som elsker å framstille seg selv som "grønne", hvor de ville hente fram igjen planene om Skreifjella vindkraftverk. Og la det være helt klart, Overnengen ville gått med i dragsuget av en slik etablering!

Men vi skal heller ikke ta for god fisk at vi blir spart ved en etablering av denne batterifabrikken på Gjøvik, da den vil dra minst tre ganger så mye strøm som hele Gjøvik kommunes samlede kraftforbruk i dag. Denne krafta vil måtte komme fra et sted, hvor vi fort kan få nye kraftgater over kulturlandskapet på Toten. Og vindkraftverk over Vardalsåsen vil ikke bli noe pent syn oppe fra Tjuvåsen det heller, med roterende hinderlys som skyter ut lysstråler mot Totenåsen i vintermørket!

"Natur er for meg den delen av vår egen virkelighet som enda ikke er bearbeidet av mennesket. Naturen er fremkommet ved organisk utvikling og i relativ forstand det motsatte av kultur.

Naturen kan aldri bli kunstig og blir dermed i alle sammenhenger elementets opprinnelige karakter.

Det tok meg lang tid å forstå at begrepet natur både kan benyttes om ting, om et menneskes iboende egenskaper og om omgivelsene som omgir oss.

Naturen blir dermed både nullpunktet, alt og ingenting.

Både omgivelsene, mennesket og tingene kan brytes ned. Det skjer gjennom påvirkning, tillæring og mengden av faktorer.

Slik kan man definere nullpunkt, alt og ingenting. Er ikke det greit å ta med seg.

Jeg har altså valgt å fronte nok punktet. Jeg mener antall faktorer og mengden av påvirkning gir et skadeomfang som ikke kan forsvares.

Det gjelder både mennesker og våre nære omgivelser. Vi bearbeides til å bli tankeløse, forsvarsløse og evig avhengig.

Vi blir kunstige og fjerner oss vekk fra naturen eller det naturlige.

Selv om mange later til å tro det er det umulig å flytte tålegrensene. Det brister når det brister og resultatet blir akkurat det samme.

Man klarer ikke mer, det er nok nu og slutt opp blir ord som blir hengende i luften.

Så hvem blir vi når vi ikke lengre kan være den vi var. Hva blir havet til når det fylles med plast, hva blir landskapene til når vi bryter det ned. Hva med det livsviktige grunnvannet og hva blir det kunstige til når det etter hvert blir den nye naturen.

Det blir ingenting, absolutt ingenting.

Nok punktet for meg er kommet med vinindustrien. En visualisert traume hvor naturen bearbeides for å eskalere tiden mot tålegrensene. Et slags ynkelig nådestøt som viser en kollektiv avhengighet.

En maktkamp der organisk utvikling må bøte med livet for et kunstig samfunn som påvirkes til å tro at verden med tryllestøv blir grønn.

Slutt opp, det er nok nu og naturen klarer ikke mer. Vær med på reisen tilbake igjen.

Du har ingenting å tape - ingenting!

Vær med på laget og bli din egen opprinnelige karakter.

Vit, det gjør godt. Det gjør veldig godt." - 
Þekkja, forhenværende kommunalsjef i Finnmark

Gode ord av Þekkja i dag, hvor jeg særlig beit meg merke i følgende formulering:

"...bli din egen opprinnelige karakter."

Det høres så forlokkende ut, men hvordan bli sin egen opprinnelige karakter uten enga si, uten himmelengene i Øverskreien, uten Minas sætersti til Hongsætrene?

Dette blir jo som å seile foruten vind, som å ro uten årer, som å skilles fra enga si, uten å felle tårer.

100-års pæra i Thorud etter Byvegen.

Pæra i Thorud har nok lyst i 100 år nå, da dette må være av de aller første glødepærene, og den gang så man på elektrisiteten som en velsignelse, men så ble den bare en forbannelse. For var det ikke for elektrisiteten, da ville vi hatt det mye bedre her i Grythengen, uten kjempe-TV'er over Stabburstunet og kunstige stjernehimler i gardskoronaen. Så mørket og stillheten, dette er så verdifullt, at jeg med største glede ville takket farvel til all komfort i bytte.

Heldigvis blir det ikke batteri-fabrikk på Krabyskogen, da ville det blitt vindkraftverk på Totenåsen, for denne fabrikken ville kreve et energibruk tilsvarende fem ganger hele Elverum kommune. Men kanskje kommer den til Gjøvik, og man vil nok minst måtte tredoble energibruken for Gjøvik også. Det vil kreve mange nye kraftgater inn til Gjøvik det, og hvem skal betale for disse? Jo, det er vi strøm-kunder i Innlandet, for systemet er laget slik at det er vi vanlige folk, som betaler gildet gjennom økt nettleie. Og 2500 arbeidsplasser er bare tull, alt blir robotisert, så maks 250 arbeidsplasser. I tillegg bør man regne med at hele Vardalsåsen blir pepret med vindturbiner, og vi skal heller ikke kjenne oss for trygge på Totenåsen, med et slikt energisluk i distriktet. Uansett trist å ikke komme seg til Valdres lenger😖

Nei, man burde heller satset på å sette i stand igjen Fossemøllen, samt den lille trevaren til Johan Grythengen etter Olterudelva. Og når sant skal sies, det var nok ekspertisen nede i Fossemøllen, som la grunnlaget for denne også. For det er klart det, disse fossemøllingene der nede, de måtte jo opp i Grythengen for å beskue denne enga Herman og Mina hadde forelsket seg i, og som fossemøllinger, ville de da raskt havne opp nede i Olterudelva, i full gang med å kartlegge mulig lokal vasskraft. Tenker de gikk der sammen med tippoldefar og forklarte ham hvordan han kunne utvinne vasskrafta, hvor de anbefalte ham å starte en liten trevare.

Underlig er det også at tipp-tipp-oldefar i sin tid søkte opp i Overnengen, for å få fred og ro, hvoretter tipp-oldefar søkte seg til Grythengen, og fant det samme. Mens nå har det blitt helt uutholdelig her, hvor vi også må søke oss vekk herfra. Allikevel kan man ikke bare gi opp denne enga, den må kjempes tilbake, selv om dette skulle ta mange generasjoner. Derfor er det så utrolig viktig at alle grythengere, holmstadinger og fossemøllinger nå støtter opp om PermaLiv, slik at vi får på plass alle detaljer i vår historie, at vi får utgitt bøker om denne, hvor vi holder forelesninger og utstillinger, fram til det å vinne tilbake Grythengen, Overnengen og Holmstadengen, blir et rungende folkekrav, som ingen politiker makter å stå imot!

Så støtt opp om Grythengen nå, la oss stå sammen! Tenk på hvordan våre forfedre stod sammen for 130 år sida, mot samme mål, med søsknene og søskenbarna Bernt og Marte, Johan og Helmer, samt August i Holmstad. Alle sammen faste i troen, der de løftet fram sin apostel!

Igjen, la oss stå sammen og slå ring om Grythengen, denne enga som Herman og Mina elsket så høyt, og som de arbeidet så hardt for å få, ikke kun for seg selv, men for alle sine etterkommere i all evighet. Amen!

Vinterens ved-hogst i Holen på Grue gård i Hurdal, til tørk i vår-sola😎

Adobe Stock Photo of PermaLiv

Ps! Oppfordrer alle til å søke etter navn fra den mulige masse-utvandringen fra Øverskreien i 1871 her. Selv finner jeg dessverre ikke utav noe, men andre kan være dyktigere/vite mer:-)

Ps2! Er det noen som kan ta på seg å søke gjennom emigrantprotokollene fra Oslo, for å forsøke å finne min tipp-tipp-oldefar Even Michelsen og andre, som emigrerte til USA i 1871? Hvis noen kan ta på seg denne oppgaven, er det flott. Skulle så gjerne visst hvordan det gikk med Even og de andre han reiste sammen med, i USA😏 Hvor de bosatte seg? Hvor Even ligger begravet? Hvem Even reiste sammen med? Etc.?


Teksten nedenfor er nå lagt inn i WordPress som egen post:


Hipp hurra for gamlefar, som fyller 78 år i dag! Og han har hogget mye ved i vinter, med ett øye:-) Og det er godt, for her i enga blir det nok ikke mye tid til å hogge ved, da vi må bygge kunstige gardskoronaer. Men håper å få mye hjelp av tungt maskineri etter hvert, slik at det blir veg i vellinga👍

Kan nevne at hans yngste barnebarn allerede spiller 5-klassingene i senk i Stange og Totenvika skolekorps, hvor dirigenten er strålende fornøyd🙌

Helmer Holmstad ble hetende Holmstad fordi hans bestefar ble født på Holmstad i 1874, trolig i stua som seinere ble til Skreiens bedehus. Var hans bestefar blitt født et år seinere, ville han hett Grythengen, og var han født tre år tidligere, ville han hett Vestby, da barna på denne tiden ble døpt etter gården de ble født på.

Videre ville ikke Helmer blitt hetende Helmer, var det ikke for hans bestefars dødfødte bror, som ble født et år før ham. Han ble kalt Even Hermansen Holmstad, så da Helmer I ble født, måtte de legge til Helmer, for å skille ham fra hans bror, og han ble da hetende Even Helmer Hermansen Holmstad. Så ble da Helmer II oppkalt etter Helmer I.

Men hvorfor ble stua i Holmstad ledig i 1871? Jo, fordi da reiste nok et større følge holmstadinger, fossemøllinger og husmenn fra Øverskreien over til USA, blant dem Even Michelsen Fossemøllen, og da altså også de som bodde i stua på Holmstad ved siden av våningshuset mot vegen. Slik kunne Mina og Herman flytte ned dit.

I Holmstad var det en mengde husmannsplasser, som nå er borte. Når forsvant disse? Her tror jeg vi igjen kan anta at dette skjedde i 1871, da husmennene i Holmstad heller ville søke lykken i det lovede land, enn å slite i gråsteinsjorda i Øverskreien. Slik forsvant husmannsplassene Tonga, Holmstadjordet, Steinberg etc. Samt Grythengen!

Dvs., Grythengen forsvant ikke, der ble det bare stående tomt, og da Herman og Mina i Vestby fikk vite dette, at husmennene i Grythengen ble med over til USA, ble de veldig glade og bestemte seg for med det samme, at Grythengen, det er ei herlig eng, dit vil vi! Der Olteruddalen går så slakt mot elva, og man har den tryggeste brønnen i hele Øverskreien, som visstnok aldri har gått tørr i manns minne!

Men akk og ve, de hadde så lite med penger, og i Vestby, der var det så mye pliktarbeid som husmenn, at der var det ikke råd å få lagt seg opp midler. Derfor ble de veldig glade på nytt, da de i stua på Holmstad også ble med til USA, slik at de kunne flytte ned dit en tid, og slippe pliktarbeidet!

Før Even Michelsen reiste til USA, stakk han en tur nedi Fossemøllen, for å spørre om de kunne finne noe arbeid til Herman, for han trengte å opparbeide seg midler til å få kjøpt Grythengen, som Halvor Grythe hadde lovet ham, for den rette sum. Og i Fossemøllen, der ble de begeistret for å høre at Herman Evensen Fossemøllen ville arbeide blant dem noen år, de husket ham jo fra hans barndom, dessuten var de ekstra glade i ham, da han jo "erstattet" deres kjære Herman Evensen Fossemøllen den første, som døde i en tragisk arbeidsulykke i 1836. Derfor fant de godt arbeide med god lønn til Herman nede i Fossemøllen...

FORTSETTELSE FØLGER, NÅ ER KJØRING!

...Da var vi tilbake, hvor vi forlot Herman nede i Kværnumsstrykene, hvor han med god lønn arbeidet dag og natt i fire år, for å opparbeide midler til å få kjøpt Grythengen. Under denne tiden tenker jeg flere fossemøllinger var her oppe i Grythengen, for å ta i øyensyn denne enga Herman og Mina hadde forelsket seg i, hvor de syntes det var ei herlig eng, og hvor de undersøkte om det kunne være muligheter for industri-virksomhet her. Allerede da tenker jeg disse avanserte vannkraftverks-industrigrunderne tipset Herman om at her kunne det gå å etablere en liten trevare, hvor de viste ham hvor han burde bygge demningen over Olterudelva, hvor vannveita burde gå, og hvor trevaren burde stå. Seinere fortalte da Herman alt dette til sin yngste sønn Johan Grythengen, hvor han ble skikkelig tent, og de satte i gang.

Samtidig som Herman dreiv nede i Fossemøllen og jobbet iherdig, hadde Mina fått vevbommen i Holmstad til disposisjon, hvor hun flittig vevde og vevde, for å spe på midlene de trengte for å få kjøpt Grythengen.

Så, i 1875 var målet nådd, hvor de flyttet ned i Grythengen, hvor alle holmstadinger og fossemøllinger gledet seg, hvor de feiret sammen i stort lag i Grythengen, samtidig som de studerte alle Amerika-brevene de fikk fra følget som reiste til USA fire år tidligere.

Men hvor ble det av dem alle, dette store følget av husmenn, holmstadinger og fossemøllinger, som forlot Øverskreien i 1871? Når jeg søker på USA, er det eneste relevante etternavnet jeg finner, Holmsted. Jeg finner ingen Overnengen, ingen Fossemøllen, ingen Karsrud, kun masse Holmsted. Min teori er derfor at hele dette brokete følget som reiste i 1871, ALLE tok etternavnet Holmsted, da de skulle registrere seg ved ankomst i New York. Holmsted er velklingende på amerikansk, samt at jo Holmstad var selve storgarden i Øverskreien på denne tiden, slik at de ville vise tilbake til dette som sitt opphav for sine etterkommere.

Skal vi finne grava til Even Michelsen Fossemøllen, bør vi nok leite etter grava til en Even Michelsen Holmsted, trolig et sted i det Nord-Vestre USA. Og det bør vi, slik at vi kan få noen av Even Michelsen Fossemøllens etterkommere fra USA over hit til gamlefars 80-års jubileum om to år. Nå har vi en hel historie å fortelle dem, det hadde vi ikke før helga, så nå tror jeg de ville satt skikkelig pris på å få komme hit, for å få høre om sin historie. Hvor vi tar dem med nedi mølla i Fossemøllen ved Kværnumsstrykene, til Overnengen, Holmstad, Vestby, Holmstadengen og Grythengen.

Oppfordringen er herved gitt, så nå er det bare å sette i gang å leite etter Even Michelsens grav i USA, samt hans etterkommere. Og kanskje har de fremdeles bevart mang en historie de ønsker å dele med oss!

God bursdag til gamlefar🎉

Viktig oppdatering!

“You can see how Holmstad families moved over time by selecting different census years. The Holmstad family name was found in the USA between 1880 and 1920. The most Holmstad families were found in the USA in 1920. In 1880 there were 3 Holmstad families living in New York. This was 100% of all the recorded Holmstad’s in the USA. New York had the highest population of Holmstad families in 1880.

Use census records and voter lists to see where families with the Holmstad surname lived. Within census records, you can often find information like name of household members, ages, birthplaces, residences, and occupations.”


– Where is the Holmstad family from?

Videre viser det seg at det var fossemøllinger i USA, bl. a. seks registrerte dødsfall.

– 14 record(s) found for Fossemollen.

Faktisk finnes også Overnengen:

– 3 record(s) found for Overnengen.

Oi, for Karsrud var det mange:

– 479 record(s) found for Karsrud.

Men det er aller flest Holmsted:

– 1,996 record(s) found for Holmsted.

Har forsøkt å sette Even Mikkel og Even Michelsen inn i alle disse søke-alternativene, dessverre uten resultat, hvilket tyder på at det å finne Even Michelsen Fossemøllens grav, kan bli et nitidig detektiv-arbeide.

Høverelva i Hurdal.

"Når jeg blir gammel skal jeg si til meg sjøl:

Du tok noen sjanser og gjennomførte drømmene.
Du kjempet for noe som var verd å kjempe for.
Du levde slik du ville, ikke slik andre forventet.
Du tok godt vare på deg selv og de du var glad i.
Du eide lite, men levde mye.
Du turte å si hva du følte.
Du tillot deg selv å være glad og litt gal.
Du levde i nuet og samlet mange gylne øyeblikk."

- Christin Oldebråten"

Se det sann, dette var kloke ord av ei klok dame!


Man begynner å ble gammel, så hva skal man gjøre for å kunne si det samme til seg selv, når man blir "styggammal"?

Tror jeg satser på følgende:

Tar sjansen på å bli landskaps-fotograf, og å finne et rolig sted etter Dahlsleden rundt Totenåsen, hvortil jeg tar med stabburet etter oldefar som galleri.

Da kjemper jeg for himmelenga mi, sammen med Holmstadengen og Overnengen. Og denne enga skal tilbakeføres til slik her var, da Mina tok imot Hermans hånd.

Dette går nok ikke, jeg ønsket å leve slik min apostel gjorde det, her i enga mi, så jeg overlater det å være kulturbærer her i Grythengen, til kommende generasjoner.

Det har jeg gjort, forsøkt å ta vare på meg selv og de jeg er glad i, men dette er ikke så lett, da altfor mange vil både meg, jentene mine og enga vår altfor mye vondt. Men oppe på plassen til Klaus er de godhjertede, så man får være takknemlig for de som fremdeles har bevart sin menneskelighet, i vår psykopatiske verden.

Jeg eier jo ganske lite da, ikke en gang en bitte liten fabrikk, og det er jo rart, med mine stolte industrielve-røtter på Toten. Men bør forsøke å kvitte meg med Canon-utstyret mitt snart.

Ja, jeg sier hva jeg føler jeg, og snart setter jeg ei lita diskokule på taket, så får den tale for meg, og si det at det å sette kjempe-diskokuler i vinduene, det er ikke greit.

Jeg er glad på min måte, når jeg er ute med min a7III, og snart blir jeg fryktelig gal, og bygger opp en enorm gardskorona med kvist og mugne halmballer rundt denne arme himmelenga vår, som vi er så fryktelig glade i.

Når jeg er sammen med min a7III, da glemmer jeg alt og samler en mengde gylne øyeblikk. Disse kan beskues her.

Så ja, tror jeg kan bli ganske fornøyd med meg selv som styggamling, for gammel er jeg allerede, sier kona.

Forlatt i Majerskogen. Det er visst en Pål Anners Stenberg som eier dette stedet, og han kjenner til hele historien herfra, kanskje stikker jeg innom en dag for å få den?

Men nå har vi hele historien for Grythengen og slekta vår også, dette har vært et savn for meg, og enda mer filosofering rundt vår historie kommer i morgen, da man stadig tenker seg nye hendelsesforløp, med utgangspunkt i de data man har.

Så folk får lære seg å respektere enga mi, da denne er del av en nokså unik historie, samt også et unikt landskap, hvor begge deler bør tilbakeføres på sikt.

Like stressende hver gang å komme hjem fra spilling i Stange og Totenvika skolekorps, disse nye TV'ene er virkelig voldsomme. Har ikke kommet meg til Gjøvik etter disko-kule enda, men nå kjenner jeg meg lettere i kroppen, ettersom vinteren slipper taket. Så satser på å få hentet ei før helga, så får den henge der til enga mi får være i fred.

Men jeg tar den ned med det samme ting faller tilbake til det gamle, og med alle de flotte fotografiene jeg har tatt fra enga og grenda vår, samt fra Toten-bygdene, får folk la meg være mest mulig i fred med min gjerning.

Samt ikke minst de enormt viktige opplysningene om vår slekts og Grythengens historie, som jeg har nøstet opp i de siste dagene. Derfor mener jeg at alle har å støtte opp om PermaLiv og Grythengen nå, for de som ikke nå forstår at Grythengen er et helt spesielt sted, sammen med Holmstadengen og Overnengen, som alle har å respektere og ære, de fortjener ingen sympati.

Dessuten, flere nye tanker kommer i morgen, på bursdagen til gamlefar!

Ps! For de av PermaLivs følgere som er redde for at undertegnede skal bryte helt sammen av all djevelskapen som rammer denne gamle husmannsenga vår, jeg gjør nok ikke det. Og med alle de flotte fotografiene vi tar, samt alle de unike, enormt viktige historiske opplysningene vi bringer til bords, kommer vi nok til å oppleve en økende støtte i tiden som kommer.

Dessuten tror jeg de som har storgarden her i grenda, har stor sympati for enga vår. Og blir de med oss med alt maskineriet sitt, kan vi stenge ute all dritt som denne enga vår eksponeres for, i løpet av kun få dager. Time will show✌

Et håndkle til tørk i et vindu i Spania, men neste gang vil jeg helst til Lisboa, fotograf Olemartin Evensens favoritt-fotoby:-)


En god introduksjon til Lisboa, som er en by jeg gjerne vil besøke. Min favoritt-fotograf, Olemartin Evensen fra Abelvær, har, ved siden av Abelvær og kystnaturen, Lisboa som sitt favoritt-foto-mål, og han har tatt mange av sine aller beste fotografier fra denne byen.

Kanskje velger jeg selv en dag å ta med familien til Lisboa, hvis det blir vindkraft-verk på Totenåsen? Ser ØTK har bevilget 300.000 N.Kr. til å forsøke å få lagt en motbydelig batteri-fabrikk til Krabyskogen. For å få på plass denne, må de sikkert grave ut hele Overnengen, eller hva som er igjen av enga til Marte og Even Fossemøllen, deres yngste datter Martine Overnengen, samt deres barnebarn Bernt og Marte Overnengen, søskenbarn til Helmer Holmstad og Johan Grythengen.

Nei, de burde heller ha bevilget 300.000 N.Kr. til å utrede hvordan å vinne tilbake himmelengene i Øverskreien. For det "grønne skiftet" består ikke i å elektrifisere samfunnet, hvor vi liksom skal videreføre vår meningsløse konsument-livsstil på "grønn energi".

Fordi det sanne grønne skiftet, innebærer å hente tilbake forbildet til apostelen i Holmstadengen, hvor man setter sin ære i å fornekte seg selv det aller meste, med utgangspunkt i den kristen slavemoralen!


Huffa meg, håper dette er batteri-fabrikken ØTK håpte å få til Krabyskogen, og at denne derfor har falt ut for vårt område? Klart at denne ville slukt Overnengen, eller i alle fall gjort det helt ulevelig der nede, samt at med en fabrikk av slike dimensjoner, er det garantert at ny vegtrase ville blitt etablert rett nedenfor/over Overnengen.

Men la oss ikke fortvile, og heller brette opp armene og kjempe for den rotekte versjonen av det grønne skiftet, som vår apostel i Holmstadengen stod for i ord og gjerning. Og Bernt Overnengen, han stod ikke langt tilbake for vår apostel, han heller💪

«Ein skigard kan kje vara evig, veit du», sies det, hvor det at himmelengene i Øverskreien har kollapset sammen med husmannstroen, sees på som noe positivt og en naturlig del av utviklingen, hvor vi egentlig bare har blitt friere.

Men dette er ikke frihet, det er tyranni, hvor det kun er himmelengene med husmannstroen, som på nytt kan frigjøre oss, lik i fordums tid!

Stå derfor opp for dine enger, din tro og dine laaaaange historiske linjer✌

"I never suspected that I would write a column as glum as this one. The civil right of every American to speak freely was the first thing I learned about when I arrived from Europe at age 12. Yet Google, Apple, and the three beauties mentioned above are denying that right to millions of Americans, and Congress is doing nothing about it. Our freedom of speech is disappearing even faster than Zuckie, Jack, and Jeff’s billions are multiplying." - Taki Theodoracopulos

"Right now, most of us feel isolated, powerless to make a difference in the war on our culture. But in numbers there is strength, and from that strength comes courage. If even a fraction of Americans gathered under one banner, they might actually win some of these battles and turn the tide of the culture war." - Jeff Minick

Da har PermaLiv funnet igjen Grytheng- og Fossemøllings-ættenes historiske linjer, men er det noen som vil takke oss for dette? Nei, tvert imot ser de det å ha en historie, et landskap, et opphav, en tro, som en trussel mot den ultimate lykke det er å leve i en evig nåtid, uten andre referansepunkt enn seg selv, uten andre perspektiv enn sine egne, hvor fellesskapet er oppløst i individet, og hvor hver enkelt står fritt til å definere egen identitet, kosmologi og religion. Hvor vi kun skal leve sammen med bakgrunn i karriere, konsum, politisk korrekthet og overflatiske forbindelser.

"But the Supreme Court’s principle is insane. It says we should erase the distinction between truth and fiction: everything is a construction. If two men say their connection is a marriage it’s a marriage, if a woman says she’s a man she’s a man, and if she says her baby is a clump of cells it’s a clump of cells.

The Court says these things not on their own but on behalf of our rulers. But when a ruling class goes insane that’s a big problem, especially when other centers of autonomy—family, religion, local community—are as weak as they are in America in 2021. In the absence of any counterweight, ruling class craziness becomes the stuff of popular entertainment and grade school curricula. Over the years the craziness permeates and then dissolves the ordinary relationships people live by. All that’s left are career, consumption, political correctness, and transitory connections to others.

Who wants to live in such a society? The people at the top like it, because it means that all serious social relationships run through the commercial and bureaucratic institutions they dominate. For ordinary people, though, it is truly a culture of death." - James Kalb

For dem er det horribelt å forestille seg at vi kan ha en felles identitet, med bakgrunn i Overnengen, Grythengen, Holmstadenge, Holmstad, Fossemøllen, Hongsætrene, Lenaelva, Olterudelva, vår apostel og husmannstroen. De ser alt dette som tvangstrøyer, ubrutte lenker og en klamp om foten, satt opp mot den evige lykke det er å leve i en evig nåtid, uten landskap, tro, fortid eller framtid, et slags woke-Nirvana.

Samtidig forringes ytrings-friheten dag for dag, om noen år vil alle PermaLivs ord havne ned i Internettets forbudte kjellere, og var jeg president av USA, ville denne bloggen allerede vært avstengt. Den står her kun inntil videre, fordi de rette meningers voktere prioriterer de store fiskene først, og PermaLiv har ingen politisk innflytelse.

Så det er klart, man kjenner seg isolert og maktesløs, i den pågående kultur-krigen, som foregår på alle nivåer nå. Hvor ikke minst Grytheng-ættene og grenda til Totenåsens apostel, er steder hvor mennesker er i full kulturkrig med hverandre, og alle spor av det fellesskapet som rådde under høybedehuslandet, har forduftet lik dugg for solen i ørkenen.

Lenaelva entrer Mjøsa ved Sundvika.

Lite visste jeg da jeg på fredag tok fotografiet ovenfor av Lenaelva, at jeg i løpet av helga skulle få åpenbart hele vår slektshistorie som fossemøllinger og grythengere, men takket være de nye opplysningene i Geni, smatt liksom alt på plass på et øyeblikk, så det var morsomt.

Så nå har vi den store veven, vi vet at vår stamfar ble hetende Herman Evensen Fossemøllen, fordi hans slektning, kanskje en onkel, som døde kun 38 år gammel, to år før hans fødsel, muligens grunnet en tragisk arbeidsulykke i Kværnumsstrykene, het det samme. Vi kan anta at Even tok med sin familie opp i Overnengen da Herman var 7-9 år gammel, slik at han vokste opp både i Fossemøllen og i Overnengen. Vi kan se at Maria Andersdatter og Herman Evensen levde sammen i Overnengen det første året etter at de giftet seg, før de tilbrakte seks år i Vestby som husmenn. Videre vet vi at Even reiste til USA som enkemann for andre gang, og at vår stamfar var ved hans andre kone Marte, som døde i Overnengen fem år før hans avreise. Det at Maria og Herman flyttet ned i Holmstad samtidig som Even reiste til USA, mer enn tyder på at det også var med holmstadinger over til det lovede land, hvor en større flokk holmstadinger og fossemøllinger reiste sammen. Og vi vet at Even Helmer ble hetende Helmer, for å skille ham fra hans dødfødte bror Even Hermansen Holmstad, som ble født året før. Samt det at jeg heter Holmstad, skyldes at Even Helmer ble født i Holmstad, og ikke det at Maria, som ble kalt Mina, tok med Holmstad-navnet ned hit, for Johan Grythengen ble hetende Grythengen, og var Even Helmer født et år seinere, ville jeg hett Øyvind Grythengen den dag i dag, da Maria og Herman flyttet ned hit i Grythengen i 1875.

Videre kan vi ut fra de nye opplysningene lese at Evens yngste datter ble igjen i Overnengen, hvor hun fødte Bernt og Marte Overnengen, som var Hermans nevø og niese. Og Bernt var en avledning at Berthe, som var Hermans første datter og barn, hvor vi mer enn kan anta at det var et svært hjertelig forhold mellom Herman og hans yngste søster. 

Og nå som vi har det store mønsteret, gjenstår bare å fylle inn detaljene. Uansett var det pussig at jeg skulle finne igjen vår slekts-historie på nettet, og at det ikke har blitt meg fortalt muntlig. Men nå som vi har funnet igjen vår slekts-historie, bør vi sannelig prøve å få samlet alt dette her i bokform, sammen med alle nye detaljer og gamle fotografier vi klarer å finne til. Slik at ikke alt sammen blir borte igjen for kommende generasjoner!

Så da håper jeg virkelig at alle dere fossemøllinger og grythengere der ute nå tar dere sammen, og samler sammen alt som finnes av gamle historier og fotografier, som finnes tilbake, samt samordner det hele, med bok-publisering som mål:-)

Overnvegen eller Byvegen om vinteren. Overnengen, som det viser seg at jeg har en sterk historisk tilknytning til, ligger noe lenger nedover på nedsida av vegen.

Dette var tidligere hovedvegen mellom Øverskreien og bygda, og er en flott veg både til vandringer og sykkelturer.

Dahlsleden, som foreløpig kun eksisterer i PermaLivs ideverden, går også ned her.

Tja, da føler jeg at jeg kom litt videre i mitt historiske opphav i løpet av helga, noen av mine tanker om dette har jeg nedtegnet i en egen post:


Så får tiden vise hvor mye som stemmer, og hvor mye som er feilskjær? Uansett føler jeg at jeg er på rett veg.

Hadde alle fossemøllings-ættene og Grytheng-ættene gått sammen, kunne vi utrettet underverker. Kanskje kan disse nye opplysningene inspirere noen til å bli bedre kjent med sitt opphav? Vi burde laget til både bøker og utstillinger om alt dette her, om vår tid i Fossemøllen ved Kværnumsstrykene, om vår tilknytning til himmelengene i Øverskreien, med Holmstadengen, Grythengen og Overnengen. Om vår apostel, husmannstroen og høybedehuslandet. Om hvor Even Michelsen Fossemøllen tok vegen i det lovede land? Om elva vår fra sagnomsuste Tjuvåsen. Om Vevergrenda, som Mina var en del av, og om Hongsætrene, hvor hun virket som budeie. Om Bernt Overnengen og hans virke som forkynner og musiker. Ja, emnene er uuttømmelige!

Denne steingarden på nedsida av Byvegen, tidligere kalt Overnvegen, i nedre del av Øverskreien, er alt som er tilbake av Overnengen i dag.

Forunderlig at herr Fossemøllen den eldres andre kone døde her, at Herman Evensen Grythengen fødte sin første datter her, og at Bernt Overnengen, forkynneren, småbrukeren og musikeren, var hans nevø.

Herman ser deretter ut til å ha levd seks år som husmann i Vestby, videre fire år i Holmstad, kanskje i stua ved siden av Holmstad mot vegen, som seinere ble til Skreiens bedehus. Even Helmer Hermansen Holmstad, som bygde stabburet her i Grythengen, ble da trolig født i stua som ble til Skreiens bedehus, og han ble da også frelst i Holmstad, hvor han ble født.

Etter ett år i Overnengen, seks år i Vestby, og fire år i Holmstad, flyttet Mina og Herman ned i Grythengen, hvor de levde resten av sine liv, fra 1903 i nybygget i kårrommet i 2. etasje, nå det blå rommet.

At Even Helmer ble hetende Helmer, var for å skille ham fra hans dødfødte bror Even Hermansen Holmstad, som ble født året før. Helmer er i likhet med Herman av tysk opprinnelse, hvor Herman betyr hærmann.

Johan Grythengen ble døpt Grythengen, Herman tok navnet Grythengen da han flyttet hit ned, mens Maria (Mina) beholdt Holmstad-navnet den tiden hun bodde i Grythengen.

Mina virket som budeie om somrene, trolig på Hongsætrene, hvor hun gikk våre forfedres sæter-sti, som nå er nedverdiget til skitrase-motorveg. Om vintrene var hun veverske her i "vever-grenda", forløperen til Landheim Veveri.

Om Vestby var en husmannsplass under Holmstad, eller under en av storgardene nede i bygda, vet jeg ikke?

Som vi fant i går kveld, døde altså herr Fossemøllen den eldres første kone, Marte Andersdatter Hveem Mellom, som Herman Nettum kaller Marte Andersdatter Tandberg, i Overnengen i Skreien den 20. juni 1867. Fire år seinere utvandret hennes ektemann, Even Michelsen Fossemøllen, til USA, 73 år gammel. Han reiste da mest sannsynlig sammen med et eller flere av sine barn, hvem var disse, hvor bosatte de seg, hvor i USA ligger Even begravet? 

Ps! Ser at både Hveem mellom og Tandberg var gårder på Bilitt. Så kanskje ble Marte født på Tandberg, men vokste opp på Hveem mellom, før hun giftet seg til Fossemøllen og døde i Overnengen?

Marte Andersdatters yngste datter var Martine Evensdatter Overnengen, som ble født 24. april 1847. Alle de andre av hennes barn ble døpt Fossemøllen, hvorav den siste som fikk dette navnet, var Helene Marie Evensdatter Fossmøllen, født 5. august 1844. Dette kan tyde på at familien Fossemøllen flyttet fra Fossemøllen til Overnengen i tidsrommet mellom 1844-1847.

Men, vi må notere oss, at Herman Evensen Grytengen, som utvilsomt også ble døpt Fossemøllen, omtales som Grythengen. Det kan derfor godt hende at Herman og Martines far, møllermesteren, kjøpte Overnengen til Herman og Martine, og at Martine ble boende igjen i Overnengen, hvoretter hun giftet seg og fikk Bernt Overnengen. Vi skal merke oss navnelikheten mellom Berthe, Hermans første datter, og Bernt.

Herman Evensen Fossemøllen hadde forresten fem søstre, og kun en halvbror, sammen med to halvsøstre. Så det var voldsomt hvordan jentene dominerte!

Men det kan også hende at herr Fossemøllen den eldre simpelhten gikk konkurs, fordi mølla hans ble utkonkurrert av dampmaskinen, og at han ydmyket måtte ta til takke med å være husmann i Overnengen?

Eller det kan være at han ble lei av hele mølla si, og syntes at i Overnengen, der var det så flott og fredelig, at han tenkte at der vil jeg nyte alderdommen? Men så døde da hans kone, og da ble det så tomt, at han heller ble med til USA.

Uansett, jeg slo opp på Bernt Overnengen i Fellesmisjons-boka, og der ser jeg at Bernt blir omtalt som småbruker i Øverskreien, hvilket betyr at det var tre enger i Øverskreien, Holmstadengen, Grythengen og Overnengen, som nå alle tre er i en sørgelig forfatning. Tidligere har jeg tenkt at Overnengen kanskje lå så langt ned mot Kloppen, at plassen gikk under Kraby, men Øverskreien strekker seg da altså helt ned hit.

Sannsynligvis var da altså Bernt Overnengen nevø av Herman Evensen Grythengen, og jeg tipper at han var svært glad i og stolt over sin yngste søsters eldste sønn, som var en slik dyktig predikant og musiker, sammen med Johannes Lindstad. Bernt spilte selvsagt også på dobbelthalset gitar, som de andre predikantene i Fellesmisjonen, selv har jeg en teori om at disse gitarene ble bygget av Thorvald Lindstad, Johannes Lindstads bror, som var en kjent fiolin-bygger, så hvorfor skulle han da ikke også produsere gitarer, hvor han spesialiserte seg på dobbelthalsede gitarer.

Bernt frelste mange sjeler i området Bilitt/Vennevoll, men disse ble seinere absorbert av Frikirken, da Fellesmisjonen ikke fikk skrapet sammen midler til å etablere et bedehus her, muligens grunnet pengesluket til misjonsvirksomheten til Peder H. Sørum i Sør-Afrika, hvilket omregnet til kroneverdien i 1999, tilsvarte hele 6 mill. N.Kr.


På s. 76 i Fellesmisjonens jubileumsbok står følgende om Bernt Overnengen:

"Bernt Overnengen (1879-1966) var småbruker i Skreien, Østre Toten kommune, der han drev bruket sammen med sin søster Marte. Han kom til tro på Gud i unge år, og ville gjerne være med i tjenesten for Guds rike. Han virket som predikant i Fellesmisjonen i mange år. Bernt var en markant personlighet. I tillegg til at han hadde nådegave som forkynner, spilte han gitar og sang. Han var den enkle, likeframme og solide forkynner. Han ble på sin enkle måte til stor hjelp og velsignelse for mange der han virket. Spesielt kan nevnes at Bernt betydde mye for arbeidet i Bilitt-området. Han var også i mange år med i søndagsskolearbeidet."

Da er det tilnærmet klinkende klart at Bernt Overnengen var nevø av Herman Evensen Grythengen, da Bernts søster Marte selvsagt er oppkalt etter sin bestemor, Even Michelsen Fossemøllens andre kone, som døde her i Overnengen.

I dag er Overnengen borte, kun steingarden i bildet ovenfor står tilbake. I tillegg er det tegnet inn trase for ny Fv. 33 rett over Overnengen i kommunal-planen. Dette er forferdelig, at Overnengen, en av de tre himmelengene i Øverskreien, bokstavelig talt står i fare for å overkjøres slik!

Engene i Øverskreien har alle tre lidt en grusom skjebne! Skal vi finne oss i dette? Eller skal vi forsøke å vinne tilbake den hellige treengighet?

Vår stamfar Herman Evensen Fossemøllen holdt i ti år til i Vestby, trolig som husmann, og gikk vel da opp denne kjørbrua i Vestby, selv om nok låven er av nyere dato.

Ja, selvsagt, Hmd er forkortelse for Husmand, så da var vår stamfar husmann de ti årene han virket i Vestby.

Oi, her ser det jammen ut til at herr Fossemøllen en tid har bodd i Holmstad, før han flyttet inn i Grythengen, hvor han og Mina fikk en dødfødt sønn, Even Hermansen Holmstad.

Even Helmer Hermansen Holmstad ble født året etterpå, også i Holmstad, slik at de barna som ble født i Vestby, ble hetende Vestby, de som ble født i Holmstad, ble hetende Holmstad, og de som ble født i Grythengen, ble hetende Grythengen. Derfor het Even Helmers bror Grythengen, fordi han ble født her, mens jeg heter Holmstad, fordi min oldefar ble født i Holmstad.

Mina, vår stammor, tok da altså bare med seg sitt navn Holmstad ned i Grythengen, mens vår stamfar da endret navn til Grythengen, da han flyttet ned hit.

Herr Fossemøllen var da i Vestby ti år minus de årene de bodde i Holmstad.

Herlighet, dere, vår stamfars første datter het Overnengen, og hans mor døde i Overnengen tre år etter at hans første datter ble født. Bodde herr Fossemøllen den eldre også her i denne tiden? Hva skjedde i så fall med mølla ved Kværnumsstrykene?

Ja, nå ble det mange spørsmål! Tenk om vi Grytheng-ættene hadde vært ei skikkelig slekt, da ville vi alle sittet her i stua i Grythengen og nøstet opp i alle disse trådene sammen. Men så ble vi bare noe tull, hvor alle ser ut til å ha fornektet sitt fedrealter og sitt opphav, vi som var bedehus-slekta på Toten.

Merkelig, Hermans yngste søster (f. 1847) var Martine Evensdatter Ovrenengen. Dette tyder på at hun ble gift i Overnengen, og hun har nok da her tatt seg av sin mor her den siste tiden, før hun døde 20. juni 1867. Eller var hun ikke gift, og bodde her sammen med sin eldre bror fram til han ble gift med Mina Holmstad? Eller ble hun og Herman gift samtidig, hvor Herman flyttet ut med sin første datter, eller ble Martine gift seinere, og fødte Bernt Overnengen som sin første sønn? Denne markante forkynneren som særlig virket på Bilitt og Vennevoll, sammen med Johannes Lindstad.

Jo, Bernt Overnengen må være Martines første sønn, da Berthe var Hermans første datter. Kjenn på navnelikheten! Så Herman og Martine må ha vært to søsken som var svært glade i hverandre, og da Martine fikk sin første sønn, ville hun gi ham et navn som lignet på sin kjære brors første datter.

Men hvor vokste da min bestemors bestemor opp? Jeg trodde dette var i Overnengen. Holdt min bestemors bestemor til i Overnengen, før Martine og Herman flyttet inn der?

Kan det være at herr Fossemøllen den eldre kjøpte Overnengen til Martine og Herman av midler fra mølla, slik at min bestemors bestemors familie, som var lutfattige husmenn, ble utkastet og ble leilendinger? Var det derfor de måtte flytte inn i ei simpel steinhytte med jordgulv, hvor de gikk fra å være simple husmenn til å bli enda simplere leilendinger?

Her er mange ubesvarte spørsmål! Og dess flere svar man får, dess flere spørsmål reiser seg, med ti i mente!

Du store all verden, hvorfor har ingen gjort meg oppmerksom på dette! Her har en Kjetil Hagen, den 4. desember 2020, nøstet opp i hele vårt opphav!


At vår slekts-historie nå er systematisert, uten at noen har gjort verken meg eller gamlefar oppmerksomme på dette, er forunderlig. Uansett, en stor takk til Kjetil Hagen, hvem nå enn dette måtte være, for hans innsats!

Fødselsdato:
Fødested:Fossmøllen, Østre Toten, Oppland, Norway (Noreg)
Død:06. september 1919 (80)
Ostre Toten, Oppland, Norway (Noreg)
Gravlagd (stad):Ostre Toten, Oppland, Norway
Næraste familie:

Son til Even Mikkelsen Karsrud og Marte Andersdatter Hveem Mellom
Ektemannen til Maria Andersdatter Holmstad
Far til Berte Helene Hermansdatter OvrenengenMarte Marie Hermansdatter VestbyAugusta Hermansdatter VestbyEoline Hermansdatter HolmstadJohanne Hermansdatter Holmstad og 6 andre
Bror av Karine Evensdatter FossmøllenHelene Marie Evensdatter FossmøllenMartine Evensdatter Ovrenengen og Augustinius Evensen Ovrenengen
Halvbror til Anne Marie Hermansdatter FossmøllenBerte Hermansdatter Fossmøllen og Karl Christian Evensen Kjæserud

About Herman Evensen Grytengen

  • FT 1865: g Hmd med Jord: ØT: Vestbye
  • FT 1875: Husfader g. Jordbruger og Selveier: ØT: GRYTHEENGEN
  • FT 1891: ØT:Grytengen: hp g Gaardbruger S.
  • FT 1900: Hf g Gaardbruger S: ØT: Grytengen
  • FT 1910: hf g Lever af Midler: ØT: Grytengen
vis alle 16

Herman Evensen Grytengen sin tidslinje

1838
24. oktober 1838
Østre TOten, Oppland, Norway
1839
27. januar 1839
1864
15. februar 1864
Østre Toten, Oppland, Norway
1866
8. januar 1866
Østre Toten, Oppland, Norway
1869
15. november 1869
Østre Toten, Oppland, Norway
1872
14. april 1872
Østre Toten, Oppland, Norway
14. april 1872
Østre Toten, Oppland, Norway
1873
29. may 1873
Østre Toten, Oppland, Norway
1874
4. september 1874
Østre Toten, Oppland, Norway
Så da har Herman Evensen Fossemøllen kalt seg både Fossemøllen, Vestby, Grythengen og Holmstad. Ikke dårlig!

Maria Andersdatter Holmstad ble også kalt Mina, og het Maria, ikke Marie, som det står på slektstavla. Og Even Helmer het Even Helmer Hermansen Holmstad.

Det ser ut til at herr Fossemøllen virket ti år som husmann i Vestby (feil igjen, herr Fossemøllen må ha giftet seg med Mina mens han bodde i Vestby, hvoretter de har hatt et interludium i Holmstad, før de flyttet ned hit i Grythengen (feil igjen, det første året etter at de ble gift, ser de ut til å ha bodd i Overnengen)), før han flyttet ned i Grythengen. Videre bekreftes her at han ble født i Fossemøllen bruk ved Kværnumsstrykene på Skreia, som nå er Kværnum bruk. Men i 1910 står det noe uhyre interessant, at han lever av midler. Dette vil jeg tro er midler han fikk av sin far, etter at han solgte mølla si ved Kværnumsstrykene, for å tilbringe alderdommen spankulerende etter Broadway, New York, sammen med sin utkårede.

Nei, der røyk den teorien også, da hans andre kone Marte Andersdatter Hveem Mellom døde hos sin datter i Overnengen den 20. juni 1867, slik at da herr Fossemøllen den eldre utvandret til Amerika i 1871, var dette som enkemann!

Teorien om at herr Fossemøllen den yngre var datter av herr Fossemøllen den eldres første kone, og at hun var ei Grythe-jente, stemmer heller ikke. I slektstavla kaller Herman Nettum Marte Andersdatter Hveem Mellom for Marte Andersdatter Tandberg, men her har han kanskje rotet, slik at herr Fossemøllen del eldres første kone var ei Tandberg?

Uansett, her er det gjort et dyktig arbeide, og gleder meg til å følge alle lenkene!

Klart at nå MÅ Grythengen føres tilbake til den stand dette stedet var i, da Mina tok imot Hermans hånd! Dette kan kun gjøres ved å få på plass en statlig arealplan, hvilket PermaLiv forlanger, så slepphendte myndighetene har vært med statlige arealplaner til vindkraftverks-mafiaen i det siste. Så skal ikke vårt kjære fedreland gå helt fortapt, MÅ det nok nå på plass en statlig arealplan til ære for høybedehuslandet, for slik å forhåpentligvis mildne Guds vrede en smule, slik vi har stelt oss til her til lands!

Her kom Sigurd Ribbung med sine menn seilende opp Mjøsa i 1222, etter å ha tapt sjøslaget ved Ekornholmen i Feiring mot birkebeinerne, hvoretter han flyktet over Toten opp i fjellheimen.


Dette synes jeg var en meget god dokumentar om siste del av vikinge-tiden, hvor mange løse tråder ble vevd sammen i et godt oversikts-bilde.

Slaget ved Ekornholmen i Mjøsa ble imidlertid ikke nevnt, så dette legger vi til her, hentet fra Mjøssamlingene:

"I året 1222 sto det et stort slag på Mjøsa ved Ekornholmen i Feiring mellom birkebeinene og ribbungene. Sigurd Ribbung, som skal ha vært etterkommer etter Magnus Erlingsson, hevdet retten til å være Norges konge. Mot seg hadde han birkebeinene og kong Håkon Håkonsson. Birkebeinene hadde sommeren år 1222 mange skip på Mjøsa, og ribbungene kom etter dem opp i fra Øyern. Birkebeinene hadde antagelig gjemt skipene sine bak Ekornholmen ved Feiring. I Håkon Håkonssons saga står det skrevet slik om slaget: 

”Ribbungene var oppe i landet og var sterke, de hadde ført mange skip opp i Øyeren. Birkebeinenes sysselmenn holdt til i Mjøsa og hadde mye folk, førere for dem var Harald Stangefylje, Olav Måk, Fridrek Slafse og Torgeir biskopsmann. Ribbungene kom opp i Mjøsa med skipene sine, og de fór omkring på vannet og lette etter birkebeinene. Sigurd, kongen deres, førte dem, og det var mange sveithøvdinger med ham. De møtte birkebeinene der det heter Ekornholmen, og det kom til slag. Ribbungene hadde flest folk, og de gikk hardt på. Men birkebeinene verget seg modig, og det endte med at birkebeinene seiret, og ribbungene flyktet. Nesten 200 ribbunger falt, deriblant disse sveithøvdingene: Styr prest, Arnolv fra Folvell, Audun Østensjø, Torbjørn Rig. Det falt ikke mange birkebeinere. Sigurd flyktet opp på Toten og derfra til fjells.”"

Ekornholmen ja, kanskje det kan være verdt en foto-utflukt i løpet av sommeren?

Et tilfeldig fotografi i hverdagen, skutt nede fra Panengen brygge opp mot Balke middelalder-kirke. Ikke på noe vis spektakulært, som seg hør og bør her på vestsida av Mjøsa, som vi skimter i nedre kant av billed-flaten.


En meget god video av Craig Roberts! Selv fotograferer jeg lokalt, og har ikke planer om noe annet, da vår spektakulære kystnatur er ødelagt av vindkraft-verkene.

Derfor har jeg heller ikke planer om å få til spektakulære fotografier, da landskapet her på vestsida av Mjøsa er rolig og duvende, og slik krever en dempet redigering.

Craig har opplevd en fotografisk renessanse under Corona-pandemien, og det har undertegnede også, særlig rundt nyttår synes jeg det løsnet.

Jeg fotograferer helst i det daglige, slik som i dag, hvor jeg kjørte om Rossgutua etter handling, da storesøster hadde glemt sekken hos ei venninne etter Torsætervegen i går. Dette medførte tilfeldigvis et fotografi av en skigard i snøen, som jeg ble meget godt fornøyd med, samt et av Skjærenbrua etter Kongevegen, som jeg ble rimelig godt fornøyd med, selv om det sikkert går å få til bedre versjoner i framtida.

Så gjenstår det å se hva Adobe mener? Hyggelig at de gidder å vurdere fotografiene mine uansett, dette ble til en stor inspirasjon for meg😊 Og da får det ikke hjelpe om de stikker av med 99% av fortjenesten, når de en sjelden gang selger et av mine fotografier.


Gardskorona fra det "utvalgte" kulturlandskapet etter Knai i Hurdal. Kanskje et fotografi som med tiden blir hengende i Hurdal gamle prestegård?


Ah, det var godt å høre, men her i denne arme himmelenga vår, må vi nok ta grep selv. Så vi får fortsette å bygge opp en kunstig gardskorona av kvist og mugne halmballer, og ellers hva vi finner, til stabburstunet igjen ligger i fred, og den kunstige stjernehimmelen i Østvollen er borte, og gårdshagen vår også får fred. Uansett setter vi nok ei lita diskokule på taket, som et uttrykk for vår misnøye.

Fotografiet ovenfor er fra det såkalte "utvalgte" kulturlandskapet etter Knai i Hurdal. I går kontaktet den nye driveren i Hurdal Prestegård meg, og ville benytte mitt gamle fotografi fra Wikipedia, og det går bra, da det har lave fototekniske kvaliteter, men en sterk komposisjon. Tror allikevel jeg skal prøve å skarpe det opp igjen en gang til, så sender jeg det inn til Adobe og ser om de kan godta det? Kanskje kan det gå med ei lita fil, samt en del korning på bildet, da korn kan dekke over mange svakheter.

Uansett, da har jeg kontakt med den nye driveren av prestegården, og da hun sa jeg kunne komme innom en dag og ta en kaffekopp som takk for billedbruken, kanskje kan dette være et sted hvor PermaLiv kan stille ut framtidige bilder fra Dahlsleden rundt Totenåsen? For nå nærmer vi oss 1151 godkjente fotografier hos Adobe, hvoretter vi tenker å ta til med å redigere for prints, som er et nytt emne for oss. Blir nok mye å sette seg inn i.

Dagen i dag begynte bra, storesøster var først oppe og gikk rundt i huset og plystret, og hun plystrer nå minst like bra som hun spiller fløyte. Hun tenkte nok å fyre opp også, men det var for lite småpinner, og hun turte nok ikke helt å hogge til fliser selv.

Kona er imidlertid kjempesint, da hun etter frokost oppdaget at Trampe har spist opp nok en av plantene hennes.

I går kveld kjørte jeg ned til travbanen på Skreia og gikk ned til Mjøsa, før jeg skulle handle litt og hente storesøster hos ei venninne etterpå. Og det ble faktisk hele seks redigerte fotografier, dette ble jeg overrasket over, da jeg ikke syntes lyset var særlig bra. Så får vi se hva Adobe tenker? Pussig det, at det kun er Adobe som tar mitt fotografi på alvor. Så da fortsetter jeg å være kunde hos dem, selv om de ikke selger programvaren sin, kun leaser den ut. Capture One er så generøse at de selger programvaren sin til odel og eie, for dem som skulle ønske det, mye mer "fair". Uansett, Lr CC, som vi benytter, blir stadig bedre og ligger ikke lenger noe tilbake for Capture One, så det er mulig jeg snart kjøper programvaren til Capture One, slik at jeg slipper disse månedlige trekkene hos dem.

Capture One for Sony koster nå 96 N.Kr./mnd. å abonnere på, og Lr CC inkl. 1TB skylagring koster 117,50 N.Kr./mnd. Lr CC er mye enklere å lære seg, så for de som ønsker det enkelt, er Lr CC helt klart å anbefale. Disse to programmene gir imidlertid helt forskjellige uttrykk på fotografiene, så slik sett er det i grunnen greit å ha begge, alt etter hvilket uttrykk man ønsker.

Tenkte i dag tidlig på odelstankegangen, og hva det er som er viktig for å overlevere en gård i bedre stand til neste generasjon, og kom til følgende tre punkter:

A) Gardskoronaen, denne er helt avgjørende, både som en solid ramme omkring historie-maleriet, men også for å beskytte kulturbæreren i sin daglige gjerning.

B) Gårdstunet, som er gårdens hjerte. Gårdstunet er gårdens indre skanse, her må man kunne kjenne seg helt skjermet og trygg, hvor man ikke er var annet enn gården og gårdens historie. Man kan også kalle gårdstunet for celle-kjernen, hvor gardskoronaen er celle-membranen.

C) Teknologien, som må være gårdens egen teknologi, forankret i det lokale og de stedegne kretsløp. Her i Grythengen vil dette si at vi skal ha vårt vann fra våre forfedres brønn, og vår strøm skal genereres fra dammen til Johan Grythengen i Olterudelva, til hans lille trevare.

Konklusjonen på alt dette blir at Grythengen må tilbakeføres til Grythes eneste naturlige satellitt, hvor man bygger opp igjen en kraftig, ny gardskorona, gårdens ramme, omkring historiemaleriet vårt. Videre må pumpehuset demonteres og alle rør graves opp, hvor vi får på plass ny brønn med friskt vann og brønnhus. Alle kraftgater på kryss og tvers over vårt fedrealter må fjernes, elvedammen til Johan Grythengen må settes i stand igjen, hvor vi får vår tiltrengte kraft direkte fra kulturelva vår.

Husmannstroens rose har blomstret av, hvor vi nå lever i en dødens kultur,

"But the Supreme Court’s principle is insane. It says we should erase the distinction between truth and fiction: everything is a construction. If two men say their connection is a marriage it’s a marriage, if a woman says she’s a man she’s a man, and if she says her baby is a clump of cells it’s a clump of cells.

The Court says these things not on their own but on behalf of our rulers. But when a ruling class goes insane that’s a big problem, especially when other centers of autonomy—family, religion, local community—are as weak as they are in America in 2021. In the absence of any counterweight, ruling class craziness becomes the stuff of popular entertainment and grade school curricula. Over the years the craziness permeates and then dissolves the ordinary relationships people live by. All that’s left are career, consumption, political correctness, and transitory connections to others.

Who wants to live in such a society? The people at the top like it, because it means that all serious social relationships run through the commercial and bureaucratic institutions they dominate. For ordinary people, though, it is truly a culture of death." - James Kalb


Så er vi her da, etter at alt kollapset i 2020 trodde jeg det ikke kunne bli verre, men så ble det ti ganger verre, og resten av tiden vår her i enga må jeg benytte til å skjerme den ut med kvist og mugne halmballer, lass etter lass med halmballer fra bygda og kvist fra allmenningen, til hele dødskulturen som omgir enga vår, er skjermet vekk.

Og så vil folk si at jeg er gal, men det er jeg ikke, for det er kommunalsjefen og vår herskerklasse som er gale, klin gale, slår Kalb fast!

"But when a ruling class goes insane that’s a big problem, especially when other centers of autonomy—family, religion, local community—are as weak as they are in America in 2021."

Ja, ikke bare gale, de er sinnssvake, sier Kalb, de har mistet all realitetssans, og nå er bedehuslandet borte, slik at det ikke finnes noen motvekt til deres galskap. Og disse galningene, de må vi betale skatt til, for at de skal ødelegge oss, våre landskap, våre barn og vår framtid😬

"Who wants to live in such a society? The people at the top like it, because it means that all serious social relationships run through the commercial and bureaucratic institutions they dominate. For ordinary people, though, it is truly a culture of death."

Hvem ønsker å leve i et slikt samfunn, spør Kalb? Ikke undertegnede i hvert fall, så vi tar med stabburet og gjemmer oss vekk, da her i Grythengen, hvor høybedehuslandet slo ut i full blomst for kun få tiår siden, har dødskulturen lagt seg lik et tungt, mørkt teppe over enga vår, hvor all livsglede kveles langsomt til døde, hvor det ikke finnes noen nåde, og folk slår hverandre i hjel med kjempe-TV'er, gressklipper-tanks, uhyggelig gauling, kunstige stjernehimler, nådeløse stålporter, og annen styggedom.

Alle seriøse sosiale forbindelser har forduftet fra Grythe-platået, og er erstattet av kommersielle og byråkratiske institusjoner, til kommunalsjefens velbehag.

"All that’s left are career, consumption, political correctness, and transitory connections to others."

Igjen, tatt på kornet av Kalb. Man skulle nesten trodd han hadde stått midt på Grythe-platået og observert tingenes tilstand, da han skrev dette. Fordi alt som er tilbake her, i vrakrestene av høybedehuslandet, er karriere, politisk korrekthet (særlig politisk korrekte kjerringer), konsum (det er ikke måte på hva folk drar til gards!), samt flyktige forbindelser.

At de gidder! Kunne de ikke heller slått seg sammen og bygget ei ekte høybedehuslands-grendeklynge i høybedehuslands-dragestil, hvor de kunne levd meningsfulle liv sammen, og latt Grythengen i fred, slik at jeg, jentene og kaninene, kunne leve meningsfulle liv her.

Alle de som bor omkring enga mi, kunne levd rike urbane liv i Skreia urbane landsby, som ikke ble noe av. Derfor ble det heller ikke noe av enga mi, ei heller grenda mi.

"Naturen som blir tatt, er ikke fornybar. Naturen som får være i fred, og får reprodusere seg selv, den er det. Mennesket, vår tid, kommer inn, og forrykker balansen, for kortsiktig gevinst, som handler om forbruk og penger, ikke verdiene som fyller tilværelsen med mening og innhold, ikke de virkelige verdiene." - Eivind Salen

Amen! Og her i Grythengen, her er balansen så forrykket, at de verdiene som skulle fylt vår tilværelse med mening og innhold, har forsvunnet i avgrunnen. Tenk, her som vi skulle hyllet kulturelva vår, prist husmannstroen og arven etter vår apostel, samt mintes våre forfedre, her må jeg bruke all tid på å skjerme ut denne arme enga vår fra alskens blafring og forstyrrelser, og ikke hva som var de virkelige verdiene her, som nå er borte!

Og dermed har vi ødelagt all rural kultur på Toten, istedenfor å dyrke ekte rural og urban kultur, slik som i Gamla stan i Stockholm, avbildet ovenfor. Slike gater, det skulle vi hatt i Skreia urbane landsby!

Men nå har vi ingenting, fordi ingen ønsket at Holmstadengen, Grythengen og Overnengen, skulle være noenting!

På gutu-tur i Øverskreien på Toten.


"Viktig artikkel skrevet av to amerikanske akademikere som støtter Arkitekturopprøret. Mangelen på symmetri i modernistisk byplanlegging og arkitektur er et folkehelseproblem. Våre krav om vakker arkitektur og gode byrom i menneskelig skala dreier seg ikke om "smak og behag", men om viktige stedskvaliteter som kan stimulere god helse, lykke og velvære." - Audun Engh

- The Surprisingly Important Role of Symmetry in Healthy Places

"Våre krav om vakker arkitektur og gode byrom i menneskelig skala dreier seg ikke om "smak og behag", men om viktige stedskvaliteter som kan stimulere god helse, lykke og velvære."

La det være helt klart, ALLE stedskvaliteter som kan stimulere god helse, lykke og velvære, er borte fra grythølet vårt, på samme vis som de var det i lommehullet vårt i Gjøvik, derfor måtte det fantastiske vennskapet mellom lille Marlin og storesøster dø, da dette var et lommekroks-vennskap, hvor hennes mor og hennes mors beste venninne, ikke ville at lommekroken vår skulle blomstre. Og her vil ingen at enga vår i grytha skal blomstre.

Derfor MÅ alle stedskvaliteter i Grythengen bringes tilbake til den tilstand de var i, da Marie Andersdatter Holmstad tok imot Herman Evensen Fossemøllens hånd, slik at vår stammors og stamfars drømmer igjen kan vekkes til live.

Dette er stedskvaliteter som en solid, nærende og beskyttende gardskorona, det å kunne rydde snø på stabburstunet med stillhetens teknologi, uten å bli utsatt for annet lys enn månelys og stjernehimmelens funkling, det å kunne hente vann fra våre forfedres brønn i brønnhus og ikke i pumpehus, etc.

"But man is a social and therefore cultural and historical being. His life requires a concrete setting: it matters who his people are and where he comes from. If he loses those things he loses something basic. So to attack culture and history as concrete realities that form and therefore limit the self is to attack man." - James Kalb

- The Church and the suicide of the West

Avsnittet er hentet fra månedens essay av Kalb, og det var som jeg trodde, landet, grenda og slekta mi har begått selvmord, hvor jeg er den siste som står tilbake og forsvarer vår arv, vårt fedrealter, som definerer hvor vi fossemøllinger og Grytheng-ættene kommer fra og hvem vi er. For vi, vi kommer fra gråsteinsjorda i Grythengen vi, og det er denne gråsteinsjorda som definerer hvem vi er.

Derfor forlanger PermaLiv full økonomisk, moralsk og praktisk støtte i vår kamp for vårt fedrealter, fra hver eneste person på denne jord, som har så mye som en eneste liten dråpe Grytheng-blod i årene!

Featured Post

Dagens demokrati kan ikke redde oss fra klimakrisen

Politikerne tror at løsningen på klimakrisen er å forsterke naturkrisen, ved å grave i filler naturen vår, for å plassere vindkraftverk på h...