Saturday, February 29, 2020

Dei siste fossemøllingar

Tidligere, da dette var en sveitservilla med krysspostvinduer eller korsvinduer, var det fullt av venner her i finstua, som i så mange hjem her i Øverskreien. Nå er kun kjernefamilien tilbake, og snart forsvinner denne også, hvor individet står igjen alene.

"Våre unge vokser opp i individualismen beinharde tid, historieløse, hodeløse, frie fra solidaritet, og virkelige mål for sine liv. Pengemakta er en iskald fyrste." - Hans Anton Grønskag

-Wikimedia.

Hans Olav Brendberg publiserte en meget tankevekkende artikkel i går!

Demokratiet er ei døyande styreform, sjølv om vi held på formene. Demokratiet er like ekte som monarkiet. Og er i ferd med å bli eit like tomt symbol. Makta har tatt nye former, og gjev oss eit grenselaust standssamfunn.
Selv er jeg meget stolt over våre forfedres kamp for å bryte ut av standssamfunnet, hvor de skapte en sterk motstand til bondestanden og geistligheta etter Balkehøgda, hvor vi nådde vestlig sivilisasjons fullbyrdelse her i steinrøysa nedenunder Totenåsen, og ikke i svartjorda over Balkehøgda. Men nå faller alt hva de gav oss i knas, hvor husmannstroens barn ikke vil vite mer av sitt opphav, og hvor våre nye herskere har opphøyd seg selv til vokterne av Ordet, hvor vi bare er legemet, som har å gjøre som hodet tenker.
Prestene hadde enerett på legitim ideologiproduksjon, og utøvde makt, ikke ved vold, men ved at alle oppfattet og behandlet dem som de eneste legitime fortolkere av religionen og forvaltere av livsritualene. I den norske enhetskulturen var det konsensus om den sosiale verdens mening. De strukturerende elementer i kulturen ble tatt for gitt, underbygget av den lutherske øvrighetstenkning som innebar at alle skulle bli i den stand Gud hadde satt dem, og være lydige mot sine foresatte. Geistligheten tilhørte den sosiale klasse (embetsstanden) som kontrollerte ideologien, eller samfunnet ideologiske struktur. Ved det moderne gjennombrudd mistet geistligheten, som religionens fortolkere, denne strukturerende funksjon.

I Norge inntok embetsaristokratiet den plass adelen og aristokratiet hadde ellers i Europa. Samfunnets enhet og stabilitet forutsatte at alle ble på sin plass. Moderniseringen innebar en oppsplitting av denne enhet, en vitenskapeliggjøring, en rettsliggjøring og en kunstnerliggjøring. Denne teori, som særlig er utviklet av Niklas Luhmann, supplerer den Kant-inspirerte, opplysningsfilosofiske forståelse av moderniseringsprosessen som en rasjonaliseringsprosess (Luhmann 1977). Luhmanns hovedtese er nettopp at modernisering innebærer en utdifferensieringsprosess, at samfunnet utvikler seg fra å være lagdelt til å være funksjonelt differensiert. Moderniseringsprosessene kan altså fra en side sett betraktes som 6 differensieringsprosesser, slik vi finner det beskrevet i de kjente modeller i moderne sosiologi, fra Herbert Spencer (1820-1903), Max Weber (1864-1920) og Georg Simmel (1858-1918) til Niklas Luhmann (1927-1998).

Det førmoderne samfunn var hierarkisk orientert, og kunne sammenliknes med et legeme, hvis hode styrte interaksjonen. Det moderne samfunn kan rettere sammenliknes med en hjerne, hvor det finnes en rekke selvstyrende områder, men hvor interaksjonen skjer mellom de ulike funksjonsdeler uten at man kan finne noe styrende sentrum. Dersom samfunnet utdifferensieres i en rekke selvstendige funksjonsområder, som det rettslige, det politiske, det økonomiske, det familiemessige og det religiøse, så innebærer dette, for å bruke hjernemetaforen, at det ikke finnes noe styrende sentrum. De ulike områder er sideordnede, og dermed brytes det førmoderne hierarki. Hvert enkelt system blir selvrefererende. Religionen mister rollen som premissleverandør når det teosentriske enhetssamfunnet erstattes av et differensiert, antroposentrisk samfunn. Luhmanns videre tese er at man dermed også mistet et felles referansepunkt. Representasjonstanken mistet sin plausibilitet, og kirken mistet sin funksjon som normgivende instans. Denne utdifferensiering var synlig i Norge i 1840-årene. Tidligere hadde kirken representert religionen, den offentlige religion som fungerte som garantist for den gamle ordning. Selv om ikke lenger Kongen var eneveldig, var han ennå konge av Guds nåde. I sin struktur var Norge fremdeles et enhetssamfunn, hvor Kongen, gjennom sine embetsmenn, styrte sitt folk som en god husfar. Slik ble intensjonen i Kongeloven, og forutsetningene for den hierarkisk oppbygde, konfesjonelle stat bevart.
- Vidar L. Haanes:

Det moderne gjennombrudd i Norge, frikirkeligheten og
lavkirkeligheten

Norsk Tidsskrift for Misjonsvitenskap 2007, Vol 61 (1), s. 3-20 (pdf)

Denne pdf'en av Vidar L. Haanes har jeg tenkt å lese lenge, men det er så mye foto-relatert å sette seg inn i at den har blitt liggende. Med Brendbergs lille artikkel tenkte jeg imidlertid at nå måtte jeg bare sette meg ned, slik at jeg kunne få litt bedre forståelse for våre forfedres kamp for å avvikle standssamfunnet, slik at de kunne bli frie borgere. Nå har demokratiet mistet sitt innhold, det er bare noe vi smykker oss med, i likhet med kongehuset. Standssamfunnet er på full fart tilbake, bare det at våre nye herskere i mellomtiden har lyktes med å avsette Gud, for å sette seg selv på Guds trone. I samme slengen har de avviklet tradisjonene og erstattet disse med prosedyrer, dvs. deres prosedyrer, som de elsker å tre nedover hodene på oss, i motsetning til tradisjonene, som var våre forfedres verdighetsklær.

Haanes vektlegger individualismen i lekmanns-bevegelsen og setter til side allmenningene, som var det virkelig flotte med oppløsningen av standssamfunnet, og det er fordi vi nå har falt inn i en hjerterå individualisme, at standssamfunnet kommer tilbake. Men først og fremst hadde vi å gjøre med en allmenning, en delereligion, som ikke minst fant sitt uttrykk i fotefarene til M.J. Dahl. Åsfolket rundt Totenåsen hadde felles sangbok, musikklag, bedehus etc., her var det ikke forløperen til globalisten man fant i vennesamfunnet, da åsen knyttet folk sammen, hvor de utviklet en revitalisert, lokal delekultur, fundamentert i en fornyet kristendom.

Så hva vi fant her i Øverskreien brøt fundamentalt med den lutherske øvrighetstenkning, som innebar at alle skulle bli i den stand Gud hadde satt dem, og være lydige mot sine foresatte. Våre forfedre rett og slett pekte nese til storbøndene etter Balkehøgda, som hadde behandlet dem så dårlig under husmannsuvesenet, og de var nok fryktelig irriterte over at de ikke lenger kunne holde oss som om vi var kyr.

Bøndene etter Balkehøgda så på våre husmannsforfedre her i Øverskreien som om de var kyr, men så forlot de sin stand og pekte nese til sine tidligere herskere, hvor de ble frie borgere med egen apostel, religion, kultur, musikklag, bedehus, badehus og sangbok!

-Wikimedia.

Luther er opphavet til mangt og meget, som jødehatet (holocaust), hellighatet (helicaust), samt standssamfunnet og husmannsuvesenet, så han har mye å svare for på dommens dag, og selv om han sikkert også gjorde mye bra, er jeg sannelig ikke sikker på hvor den fyren havner?

Med Hans Nielsen Hauge la vi omsider det lutherske standssamfunnet bak oss, og hva jeg tenker er at når vi brøt med Luthers syn på standssamfunnet, hvorfor da ikke også bryte med mannens hellighets-syn? Selv Karsten Isachsen mener at i fravær av det hellige blir våre liv utarmet. Kanskje på tide å erklære Totenåsens apostel som vår helgen, samt kulturelva vår fra Tjuvåsen som ei hellig elv, sammen med himmelengene?

I artikkelen av Haanes finner vi at de nye frikirkelige menighetene forlot haugianismens tungsinn utover 1800-tallet, og det er vel neppe så rart, da vi beveget oss fra opplysningstiden inn i romantikken. Ikke minst flokket de nye industriarbeiderne seg rundt baptismen, og det er selvsagt derfor baptistene står så sterkt på Raufoss, som er et gammelt industristed.

Øverskreien på Toten var nok av de siste stedene som ble nådd av den nye, standsløse kristendommen, hvilket kan henge sammen med at standssamfunnet satt tungt i her. Johan Albert Solhaug skriver at det kun var 5-6 "læsarar" i hele Øverskreien og distriktet forøvrig. Men det kan også hende de ikke kjente seg hjemme med haugianismen, industrifokusert og tungsindig som den var, og baptismen var for industriarbeideren, ikke for småbrukeren. Alt dette endret seg da Andreas Berg fikk hentet M.J. Dahl over fra Hurdal, en lettsindig rosenianer og småbruker som dem selv, en skøyer, spilloppmaker, gitarspiller og sanger, et sant barn av romantikken. Han vant hele Øverskreien, Lensbygda, Ytter-Kolbu og Hadeland, kort sagt alle grendene rundt Totenåsen på et blunk, så her var det kjærlighet ved første blikk.

Deretter tilbød de ham Holmstadengen, hvor han hadde vidt utsyn for sitt vidsyn, hvor han så like til Sverige og sitt åndelige opphav.

Med denne vår stolte, nyere historie, er det en tragedie at vi nå raskt mister alt hva våre forfedre vant, hvor vi er på full fart inn i et nytt standssamfunn, hvor våre nye herskere har frigjort seg fra guddommelig autoritet og tradisjonene, hvor de slik kan tillate seg å herske og herse med sine undersåtter akkurat som det faller dem inn, uten bånd til noe eller noen, hverken guddommelig, menneskelig eller historisk.


Fikk lyst til å ta med denne flotte framføringen av Bob Dylan, som et lite avbrekk. Tror Bob og gitar-Dahl ville kost seg skikkelig sammen.

-Wikimedia

Jammen ble det fire fotografier denne morgenen også, og nå burde jeg vært ute igjen, da mjøsskodda har lagt seg tykk over landskapet. Men det kan bli litt overlast for en stakkars tårefotograf, motivene liksom bare strømmer inn gjennom kameralinsa, og det blir aldri tid til å gjøre noe skikkelig utav noenting.

Først satte jeg meg ned med kaffekoppen, så syntes jeg det var så fint lys på stabburet, og lurte litt på hvordan jeg kunne angripe dette motivet på en ny måte? Det ble til at jeg forsøkte meg med et abstrakt fotografi gjennom kammersvinduet.

Etterpå satte jeg meg ned med kaffekoppen igjen, men så fikk jeg syn for at det så så spennende ut med lyset på skogen borte på østkanten av Grythe-platået, at jeg stakk ut en liten tur. Da jeg kom fram var lyset borte bak skodda, men fikk øye på noen rådyr, samt at jeg ble kjempeglad over å se at alle traktoreggene her var kjørt vekk. Dette var en enorm stabel med traktoregg, slik at jeg var sikker om at de ville blitt liggende i årevis før de var fortært, så det var en stor overraskelse.

Da jeg kom inn igjen var kaffekoppen fremdeles lunken, nå er jeg på den andre koppen, og har dårlig samvittighet fordi jeg ikke er ute i landskapet sammen med min a7III. Men jeg må fortære dagens foto-nyheter og andre nyheter først, samt noen egg og kanskje en kaffekopp til, så får vi se hvordan alt er da?

Da jeg kom inn på de gamle Grythe-jordene fikk jeg først øye på tre rådyr, men disse hadde sett meg først, så de var allerede på veg inn i skogen. Helt på østkanten av Grythe-platået fikk jeg øye på fire rådyr til, og disse så jeg før de så meg, slik at jeg rakk å få kameraet i posisjon før de forsvant.

-Wikimedia.

Til høyre i bildet lå en enorm stabel traktoregg, jeg tror det kunne være flere hundre stykker, men nå har de klekket og traktorkyllingene forsvunnet, slik at jeg kunne fotografere denne flotte kulturmarka igjen.

I bakkant skimter vi Grythenholmsvarden, hvortil jeg brukte å ri som barn, for å nyte det flotte utsynet over Mjøslandet.

-Wikimedia.

"The big threat is that Americans and Westerners are destroying what remains of their own civilization and religion." - James Kalb

Ja, Kalb setter spaden på plass. Og fordi jeg ønsket å bevare restene av vår sivilisasjon og religion her i Øverskreien, skulle de jammen ødelegge meg også, alle sammen med unntak av en onkel. Og mine tidligere medaksjonærer så intet poeng i å understøtte en gammel tårefotograf, for at han skulle vandre omkring i Mjøslandet og dokumentere levningene av vår tapte sivilisasjon og religion. Nei, de skulle bare konsumere de. Konsumere, konsumere, konsumere, det er hva hele livet dreier seg om for husmannstroens barn, hvis apostel satte sin ære i å lappe sine slitte klær selv, og som gikk på selvslåtte såler med trenagler i. Jeg kan ikke forstå annet enn at de må ha blitt liberalister alle sammen. Og hva er en liberalist? Jo, her synes jeg vi finner en meget god definisjon i kommentarfeltet til Kalbs artikkel:

"The Liberal does not know who he is, does not know where he came from, where he is going, and no clue as to how to even get there." - Jonny

En liberaler vet ikke hvem han er, har ingen aning om hvor han kommer fra eller hvor han skal, og intet vett på hvordan å komme dit.

Ja, slik lever det frigjorte mennesket i vår vidunderlige nye verden!

Hjemme igjen, eller hva som skulle vært hjemme, da alle røtter er kuttet. Grythengen endte opp som grendas nullpunkt, naboenga var Mjøslandets høydepunkt, hvoretter Vestby ble vårt sluttpunkt eller punktum, markert ved Olavs bortgang.

I forgrunnen går gamlevegen, en allmenning hvor de som her vandret engang hadde alt til felles, en enhetskultur, det absolutte motstykke til våre nye herskeres ideal om multikulturalismen. Tror våre forfedre hadde det bedre jeg, sammensveiset som de var på alle vis.

Inne igjen ventet kaffekoppen, vannet må kokes, det har vel trengt ned litt bakterier til råvannssjiktet nede ved Kapp etter alt regnværet, samt fra renseanlegget nede på Skreia, som vel fremdeles ikke er helt igang igjen etter brannen. Våningshuset er fullt av ved, både i kammerset, kontoret og finstua, etter at gamlefar kom med en tilhenger med ved forrige dagen, som jeg fikk kløyvd og stappet i poser og båret inn i går. Så nå slipper jeg å gå ut i skålen igjen på flere uker.

-Wikimedia.

Baking av vårrullpapir.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

Vårruller med hjemmedyrkede bønnespirer som fyll, og de smakte fortreffelig.

-Wikimedia.

Slåmaskina til bestefar, husker han hadde mye tull med denne bak på fergusonen sin, men så er det mye stein i enga vår også da. Har du ei eng med sandjord kan den nok være fin å ha, gamlefar mente jeg kunne be om 3500 kr. for den, men er du interessert får du komme med bud. Dette ville dekke utgiftene til en Samyang 18 mm.

Oppdatering: Det var visst den lille slåmaskina til bestefar gamlefar mente man kunne få 3500 kr. for, en slik mellomting mellom slåmaskin og gressklipper. Så den vist her gis bort for henting.

-Wikimedia

Tennene kan nok trenge en puss.

-Wikimedia.

Er det ikke pussig at fiskesuppe kan være så vakker etter å ha stått ute ei natt?

Ice pattern on pot lid from soup after standing outside in wintertime.

-Wikimedia.

De belgiske kjempekaninene fortærer eplekvistene nesten raskere enn jeg klarer å kutte dem.

-Wikimedia.


Onkel kom med et skrift i dag forfattet av historieskriver Johan Albert Solhaug, grandas svar på Flavius Josephus, om husmannstroens første 60 år. Det var en kopi av et skrift han fikk av noen venner, som hadde kommet over dette under en loftsopprydding nylig. Her var flere overraskelser, ikke minst at det var Andreas Berg på gården Berg i Øverskreien, som hentet M.J. Dahl over fra Hurdal. Selv trodde jeg dette heller kunne ha skjedd etter oppfordring av August Holmstad, som ble så engasjert i misjonsarbeidet, men det er Berg vi skal takke. Får prøve å få tatt et fotografi av denne gården en dag:-)

Videre var det herr Solhaug selv som oppførte Betel i Lensbygda, som fremdeles er i bruk. Dette lå nok veldig fint til ved Riselva i sin tid, men har nå blitt nokså omringet. Solhøy bedehus i Hurdal derimot ligger like fritt og åpent som Balke kirke.

P.A. Holmstad er den samme som Per Post, som var pedell ved Skreiens bedehus, og han som hadde potetåkeren nederst i Grythengen etter elva. Når man ser på granene der forstår man at dette er en tid siden.

Sjarmerende er det også hvordan man holdt husmøter, hvor husene var smekk fulle. Nå er det ingen som besøker hverandre lenger, men så har vi da heller intet som samler oss. Selv er jeg fullstendig møkka lei av alt, og håper bare å finne et sted hvor jeg kan trekke meg mest mulig vekk sammen med kameraet, hvor jeg vier resten av livet til tårefotografiet og studiumet av levningene av våre forfedres kultur og landskap. For vi har blitt lik en stor flokk barn fostret av ulver, slik Kalb kaller mennesker uten tro og tradisjoner.
With all these things in mind, and given the growing inequality and moral and cultural incoherence of American society, why isn’t the best approach to all these concerns a general pause on immigration so that Americans can figure out what they can agree on and how they can best live together? The alternative is government by elites estranged from those they govern. That is increasingly what we have, but why accept and further the trend? - James Kalb
Våre forfedre klarte å leve sammen de, en kort stund. Vi får beundre dem for denne bragden!

Forfatter: Johan Albert Solhaug

-Flickr.

-Wikimedia.

Forfatter: Johan Albert Solhaug

-Flickr.

-Wikimedia.

Forfatter: Johan Albert Solhaug

-Flickr.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

For what it’s worth, I don’t think the errors of Muslims are the big threat to America and Christianity. The big threat is that Americans and Westerners are destroying what remains of their own civilization and religion. If our governing classes didn’t want to merge America and Christianity into a global technocracy, it wouldn’t be so hard to deal with Muslim immigration and many other issues in a more sensible way. - James Kalb

Der har vi det! Og her på Toten har våre regjerende klasser vært fryktelig flinke, hvor de har utryddet husmannstroen, himmelengene, kulturelva mi, våre forfedres smekre urbane landsby ved Kværnumsstrykene, samt minnet om vår apostel.

”ett folk utan en religion är ett livsfarligt folk”
Så mjøsbarbarene, de er livsfarlige!

Da ble det seks fotografier denne morgenen også, tre på veg hjem fra Gjøvik og tre fra da jeg parkerte bilen ute på stabburstunet. Egentlig harmelig, da det er mye arbeide med redigeringen etc., og det er så mye man ikke får gjort.

Her ser vi ei bjørk i Stysjin.

-Wikimedia

Da jeg så opp mot Holmstadengen syntes jeg det var så flotte kontraster, både vekslingen mellom is og voll og sol og skygge, at jeg stakk opp på Holmstadjordene og tok et bilde.

Her levde en hellig mann, dette er et hellig sted, og det samme er kulturelva vår. Men som gode lutheranere er det selvsagt ingen som vil innrømme dette, da Luther var streng på at kun Ordet er hellig, og at det ikke finnes hellige steder eller mennesker.

Da jeg kjørte hjem fra Gjøvik i dag kom jeg til å tenke på at i arven etter Luther ligger to alvorlige konsekvenser, grunnet mannens jødehat og hellighat. Vi har begrepet holocaust, men jeg tror jammen vi bør innføre begrepet helicaust også, da vårt samfunn har som mål å utslette alt som er hellig, slik at vi kun står tilbake med et nakent, inhumant samfunnsmaskineri, i pakt med vårt mekaniske verdensbilde!

-Wikimedia.

Himmelengene, husmannstroen og kulturelva mi utgjør en hellig treenighet, men å hevde noe slikt er selvsagt å regne som helligbrøde av Ordets voktere, de meritokratære, fordi da er man identitær, og dette er det verste man kan være i verdens mest inkluderende land!

Ellers har jeg begynt å beskjære epletrærne, til stor glede for de belgiske kjempekaninene våre, som viser seg å elske eplekvister, de svelger dem som skulle de vært spagetti. Glupske som ulver er de!

-Wikimedia.

Skyggestakitt.

-Wikimedia.

Da var ny dusk på plass på lua, og da denne serien har gått fra å dreie seg om livet i enga, til å følge de siste fossemøllinger inn i solnedgangen, vil vi fra nå av inkludere hele nærområdet til våre forfedre, som her ved pølsegrilling i Majerskogen i Lensbygda.

-Flickr.

Slik ser det ut på kontorpulten til Mjøslandts tårefotograf. Her som det liksom skulle vært hjemmekontor og orden i sakene.

-Wikimedia.

Her var duske-party i går på lørdagskvelden, da storesøster hadde mistet dusken på lua hun fikk av bestemor, og nå ser det ut til at de har forråd så det holder.

-Wikimedia.

Er det ikke pussig, denne jenta, hun bak puta, som liksom skal bli motedame når hun blir stor, har det blitt plent umulig å ta et bilde av, uten at hun enten rekker å gjemme seg, vende seg bort eller gjøre grimaser, før jeg får kameraet til øyet.

Ellers ser jeg at Canon har kommet med EOS 850D, og dette gjorde meg litt nostalgisk, da det var med Canon 550D jeg tok opp igjen fotograferingen for ti år siden. Dette er et superenkelt kamera, men jammen hadde min 550D flotte jpeg-farger, og det er jpeg man må fotografere familien i, ellers blir det bare til at det hoper seg opp uredigerte bilder. Min 70D ble jeg egentlig aldri helt fornøyd med, samt at kameraet er altfor stort til å ta med på småturer, som hvis man skal på Salt&Pepper eller noe. Og smart-phone skal jeg aldri ha, så dette er ikke et alternativ!

"Best Lenses for Canon EOS Rebel T8i"

Derfor selger jeg min 70D og investerer i en 850D, hvor jeg beholder min gamle EF-S - optikk. Om jeg kjøper en 24 mm eller standard kit-linse får jeg se an, men tror det kan bli 24 mm, da denne er kjempehendig, og da den er f2.8 vil dette tilsvare omtrent 4 stopp stabilisering på samme brennvidde for kit-linsa. 24 mm tilsvarer 35 mm i fullformat, som er den tradisjonelle brennvidden for gatefoto, og innenfor det perspektivet det menneskelige øye ser verden i.

Skal bli skikkelig nostalgisk, og veldig praktisk med dette kameraet, tror jeg😍

Copyright: PermaLiv AS

Det var fine skyer i dag tidlig, så jeg tok med kameraet under skolelevering, men alt var blitt grått. Da jeg kom hjem tenkte jeg, hvorfor ikke gjøre det beste utav det, og heller prøve å fange gråtonene? Og jeg syntes jeg lyktes nokså bra. Hva vi her ser i abstrakte gråtoner er jordet øst i enga vår, med stabburskrattet i forgrunnen.

-GP.

-Flickr.

I come home and find yours essay together with "KunstlerCast 325 — Chatting with Nir Buras, Architect and Urban Planner about Truth, Beauty, and the Future of Cities" just beside each other in my blog's feed. And now I read your wonderful essay at the same time as I listen to Kunstler's mind-blowing conversation. Amazing! - PermaLiv

Kjære følgere av PermaLiv, denne morgenen har to av mine største inspiratorer, Kunstler og Greer, publisert hvert sitt fantastiske bidrag til kampen mot all styggedommen som foregår, for det er jo dette som foregår, alt blir fryktelig stygt i disse dager. Og dette er to meget viktige stemmer for å forstå hvorfor!



Selvsagt vil jeg dele flere tanker om disse store tenkernes tanker, men først vil jeg innånde det hele i dype åndedrag, hvilket jeg håper PermaLivs følgere også vil.

42:30 inn i Kunstlers samtale: "Urbanism is about your experience as a person, and if you're not having a good experience, then you're not having good urbanism."

Den tenker jeg satt! Og jeg vil gjerne omskrive dette til min erfaring her i enga:

"Ruralism is about your experience as a person, and if you're not having a good experience, then you're not having good ruralism."

Amen!

Ilden i enga og grenda mi har sloknet nå, det er kun i ovnen i kammerset flammene nå får rå, og før det i mange hundre år i grua her på kanten av Grythe-platået.

-Wikimedia.

James Kalb virker ikke overbegeistret over Martin Luther, og for å være helt ærlig begynner jeg å bli litt skeptisk til fyren selv.


Nedenfor følger noen utdrag fra artikkelen til Kalb, men PermaLiv anbefaler naturligvis å sette seg godt inn i teksten i sin helhet. Uthevet tekst er lagt til av PermaLiv.
Laymen have the right and even obligation to present these concerns. The issues matter a great deal, and not simply for churchly reasons. Our secular authorities are convinced they have the solution to all social and political problems, at least in principle, and can put it into effect through a global managed system that recognizes nothing human outside it, no authoritative God above it, no enduring human nature beneath it, and no significant history behind it other than the history of its own coming into being. Everything is a social construction, and they will do the constructing. - James Kalb
Ja, de skal stå for konstruksjonen, ikke jeg, ikke du, ikke grenda, ikke enga, og definitivt IKKE skammingen i engen!
The project is unfounded, overreaching, and destructive, and Catholics should oppose it. - James Kalb
Hva med husmannstroens barn? Skal de opponere mot vår vidunderlige nye verden? Nei, de skal visst ikke det. De skal bare opponere mot skammingen i engen, de. Fordi han erkjenner at det finnes noe menneskelig utenfor vårt markeds-teknokrati, fordi han tror det finnes en autorativ Gud over våre herskere, fordi han ser en evig menneskelig natur i gråsteinsjorda hvor våre forfedre sleit, og fordi han tror historien som sprang ut av denne gråsteinsjorda var svært betydningsfull, og IKKE noe å skamme seg over!
So if we are troubled by the trend toward a global society organized through and through on wholly secular and increasingly intolerant principles, and want to understand where the trend comes from, we should know something about his (Luthers) thought and deeds and their consequences. - James Kalb
Det begynner det å demre for meg at konsekvensene av Luthers tenkning er voldsomme, på godt og vondt, og dessverre nok stadig mer på vondt. Som Luthers påståelighet på at intet er hellig utenom Ordet. Og det er jo slik våre styrende i dag tenker, at intet er hellig, ikke Frøya, ikke Hovdetoppen, ikke himmelengene, ikke kulturelva mi, ikke vår apostel, kun Ordet er hellig. Og hvem er det som forvalter Ordet i dag? Jo, det er våre herskere. Minnes med gru teknokraten for byggsak i kommunen, og de hellige skjemaene han viftet med, som tom. kongen måtte bøye seg i støvet for, hevdet han. Ja, så disse skjemaene hans, de stilte nok selveste Moseloven i skyggen, slik jeg forstod, når det kom til hellighet. Man spøker ikke med Ordet i kommunen, nei!
The specifics are complicated. His thought wasn’t coherent, so people took from it what suited them. At bottom, though, denying the practical effectiveness of religion tended strongly to liberate secular affairs from religious concerns, and destroy the authority and the sacramental structure of the Church. And that, it appears, was the reason for the success of his rebellion. By insisting on the irrelevance of divine law to what men actually do, Luther enabled secular powers to shake off the authority of the Church, set themselves up as absolute within their domains, and incidentally enrich themselves and their supporters with the property that an ineffectual Church could no longer justify possessing. - James Kalb
Har Kalb rett, vil dette bety at det er Luthers fortjeneste at våre herskere har satt seg selv på Guds trone, at de har erstattet Skriften med Ordet, samt at de har utradert tradisjonene og historiens autoritet, til fordel for egne prosedyrer og egen autoritet. Hvor de tidligere beriket seg på å tilegne seg kirkegods, og i dag fellesgods.


Dette betyr ikke på noe vis at jeg avviser vår apostel og husmannstroen, som jeg fremdeles ser på som kristenhetens kreaturlige fullbyrdelse. Hva det betyr er at våre herskere har frastjålet våre forfedre alt hva de gav oss, samt at de har revet av oss våre verdighetsklær, disse Totenåsens apostel kledte opp våre husmannsfedre med.

Er stabburs-nykelen identitets-nykelen, eller er den identitær?

-Wikimedia.

Selv leser jeg nesten ikke aviser lenger, men det hender jeg får øye på noe som fanger interessen når jeg fyrer opp, så også i dag, hvor jeg skulle til å stappe en utgave av Vårt Land i ovnen. Da fikk jeg øye på en bokanmeldelse om boka "Identitær - En reise i Europas nye høyre" av Rasmus Hage Dalland. Anmeldelsen bar tittelen "Ulver i fåreklær", og det ligger nokså tydelig i dagen at identitær er totalitær, på samme vis som kitsch er klassisisme, og nye Rausteinshytta er anti-identitær, da den ikke har spor av identitet, og slik signaliserer av vi ulver i fåreklær ikke er velkomne der.
Nykelen til framtida er å finna i kva som er att etter fortida. - Bob Dylan
Det ser ut til at Bob Dylan er identitær, sammen med James Kalb og skammingen i engen. Ja, tenk det, han akker og bærer seg fordi han fikk vekslet inn sine industrielveverdighetsklær med verdipapirer, men gir verdipapirer identitet, slik som tradisjonene, hva James Kalb kaller hverdagsmenneskets verdighetsklær? Er ikke bare verdipapirer kontopenger eller tynn luft, mens verdighetsklær er rotfestet i historien, religionen og plassen?

Kalb mener den progressive liberalismen har sine røtter i reformasjonen, og som vi vet hevder Luther at kun Ordet er hellig, ikke plassen, troen og historien. Og hvem er det som forvalter Ordet i dag? Jo, byråkratene! Derfor er det min onkel, som er toppbyråkrat i kommunen, som er forvalter av det hellige sakrament, Ordet, i luthersk tradisjon, mens jeg, som ønsker å være kulturbærer i Grythengen, som forvalter av autoritetene historien, plassen og troen, er identitær, og derfor en kjetter mot den progressive liberalismen, som er en avansert form for reformert lutheranisme.

Vårt Land stiller spørsmål ved hva identitet er, og mener hele begrepet løses opp i løse luften ved nærmere inspeksjon, slik at vi alle er identitetsløse, så sant vi ikke har en karrière innenfor den avanserte, progressive liberalismen, eller identifiserer oss gjennom tankeløst forbruk, hvor vi underkaster oss forvalterne av Ordet, hvis autoritet det er helligbrøde å utfordre.

PermaLiv vil derfor være meget klar på at vi mener Norge har en norrøn identitet (Frøya), en samisk identitet og en kristen identitet, som tilsammen er norsk identitet. Kristen identitet kan deles opp i geistlig og lavkirkelig, slik vi finner det på Toten i spenningsfeltet mellom storbøndene etter Balkehøgda og fattigfolket i Øverskreien. Videre tror PermaLiv at lavkirkelig identitet kan deles inn i haugiansk identitet, som var industrifokusert, og husmannstroen, som var småbrukerfokusert, og som levde rundt Totenåsens duvende åser, hvor man fant Norges svar på Appalachene.

Fordi husmannstroen må være av det mest kreaturlige som har oppstått i kristenhetens 2000-årige historie, mener PermaLiv at det ikke er urimelig å hevde at denne er kristendommens kreaturlige fullbyrdelse, fordi, som Erich Auerbach hevder, er kristendommen i sitt vesen kreaturlig, dette er dens fremste kjennetegn. Derfor er husmannstroen, himmelengene og kulturelva vår fra Tjuvåsen en hellig treenighet, som nå er brutt, og Norge har derfor tapt sin kristne identitet.

Fordi, som Erich Auerbach har vist, at Europeisk kultur og identitet er et resultat av kollisjonen mellom det kreaturlige i kristendommen og det opphøyde i hellenistisk kultur, som gjorde Europeisk kultur unik, da denne kollisjonen best kan lignes med kollisjonen mellom Asia og det indiske subkontinentet, med Himalaya som resultat, har Europa en helt spesiell identitet, både historisk og geografisk, og denne identiteten bør vi hegne om og være stolte av, sammen med husmannstroen.

Slik tenker en ulv i fåreklær!

Videokveld i kammerset.

EOS 70D - Retrony.

Copyright: PermaLiv AS

Petter kanin koser seg i februarsola.

-Wikimedia.

Stabbursskygger.

-Wikimedia.

Lørdagsfrokost.

-Wikimedia.

Grythengen på vestkanten av Grythe-platået, sett fra Stysjin, skogteigen ned mot Olterudelva. Ikke noe sted etter Olterudelva skråner dalsida så jevnt og fint ned mot elva som her, samt at Grythe-platået er unikt i Øverskreien, og derfor må være det første stedet med bosetning her siden svartedauden. Hvor gammel husmannsenga mi er, er det nok ingen som vet, men logisk sett må den være av de eldste husmannsplassene nedenunder Totenåsen.

-Wikimedia.

Da har "Hårdåg i engen" blitt til "Dei siste fossemøllingar", da det jo er dette som er grunnen til at jeg er her, for å dokumentere livet til de siste fossemøllinger etter Olterudelva, en utdøende stamme med en utdødd kultur nedenunder Totenåsen. For det er ikke kun i dypet av Amazonas jungler man finner døende stammer, kulturer og religioner, det er bare det at vi lukker øynene for at det samme skjer i verdens mest inkluderende land, hvor vi nå er de siste av fossemøllings-ætta som ikke har latt oss inkludere. Derfor har storsamfunnet kommet til at vi må kveles til døde i det stille, for er man ikke inkludert, da er man ekskludert.

"Inclusiveness rejects and suppresses all non-liberal principles of authority. The rhetoric is familiar. Religious authority is bigoted and oppressive. Family authority is narrow, sexist, agist, ethnocentric, heterosexist, and interwined with particular religion. And authority based on history and tradition is exclusionary and racist. If you speak of Southern history, blacks do not like it. Meanwhile, the history of the American West is offensive to Mexicans and Indians, and New England history excludes Somalian immigrants, while including episodes that upset Quakers and Catholics. The only history that remains valid is the history that led to present-day liberalism. You can appeal to Western history and standards, if you want, but only if you identify "the West" with the advanced liberal order and its victory over all competitors." - James Kalb, "Against Inclusiveness", page 95

- Against Inclusiveness by James Kalb

Overskrifta på fortsettelsen av denne serien om livet her i enga, her på kanten nå på tampen, har jeg gjort på nynorsk, da jeg elsker nynorsk, men skriver helst på bokmål fordi jeg da slipper å tenke. For stabburs-poesien derimot er det bare en fordel å måtte tenke litt, mens i den daglige dagblogsrablingen tar dette for mye tid.

Grythengen lå helt i fred her ved Olterudelva i mange hundre år, fram til bureisningstida, som var inspirert av de amerikanske nybyggerne og var en del av opphevelsen av husmannsuvesenet. Johan Klaus, Even Helmer og Johan Albert tenker jeg at måtte være svært glade i hverandre, nærmest som om de var de tre musketerer, hvor de alle tre tilhørte storgården Holmstad og bøyde kne for sin felles apostel, hvor de levde sammenknyttet i troen. Derfor ville de bo tett sammen, slik at de kunne være sammen om troen og tradisjonene. Dessverre forsvant både troen og tradisjonene sammen med gardskoronaen, hvoretter himmelenga mi ble et offer for nordmenns villadrøm, som er kulturlandskapets mareritt.

Å fikse enga mi nå ville sikkert kommet på 50 millioner, og skulle man fikset hele grenda kunne fort beløpene kommet opp i 500 millioner, og dette er jo selvsagt utenkelig for de avanserte liberalistene nede i kommunen eller borte på Hamar, hovedstaden for vår nye innlandsregion. Nei, de vil heller nyte synet av kulturelva mi, som kaster seg så vilt ned fra Tjuvåsen, og minnes seieren over denne forferdelige trangsynte husmannstroen, hvor man knyttet autoritet til historien og særegen religion, hvor man over alle ting holdt seg men en apostel som var husmannssønn av opphav og ikke annet enn en skarve skomaker. Hva slags autoritet er vel det!?!

Ein stad for tårefotografiet?

Tippoldefar-bjørka ved Olterudelva i Grythengen. Vi er her for å ta farvel med denne bjørka, alt hva den står for og alt hva her var.

Et stort farvel til vårt steds "genius loci".

"Den dype gleden i naturen heime – del I"

Grythengen betyr ei eng i ei grythe, beskyttet, hvor det syder og bobler av liv. En stund trodde jeg dette kunne være en profeti for enga vår, men ser nå at her aldri kan bli ei grytheng igjen.

-Flickr.

-GP.

"Våre forutsetninger for et godt liv er basert på det miljøet vi opptrer i." - Erling Okkenhaug

Etter et par dager uten min a7III har det blitt meget klart at det er kun denne som holder meg sunn og frisk. Dessverre finnes her intet i miljøet lenger som gir forutsetninger for et godt liv, og situasjonen blir stadig mer håpløs. Må innse at våre forfedres og vår apostels prosjekt og visjoner for denne grenda har strandet, lidd skibbrudd og er knust. Ser da også at det ikke lenger finnes noen felles forståelse av hva en låve er, hva ei stjernegrend er, hva ei himmeleng er, hva husmannstroen er eller hva kulturelva vår er. Så uten min a7III tar apatien meg med det samme!

Derfor er det viktig at vi kommer oss vekk snart! Til Gjøvik kommer vi kun tilbake hvis de erklærer Hovdetoppen som sitt symbolske Stetind, verner bytoppen sin som byens Shinrin Yoku til evig tid, og staker ut en helt ny økofilosofisk kurs for proletariatets by ved Mjøsa.

- Hovdetoppen - Gjøviks symbolske Stetind!

Aller best ville et uforstyrret småbruk rundt Solhøy bedehus i Nord-Hurdal vært for oss. Ja visst, vi har en slektsgård i Hurdal også, men dessverre er denne partert, slik at fremmede mennesker lever etter den ene langsida av gårdstunet, og får man fremmede mennesker inn i gården sin, da får man inn så store spenninger at det blir umulig å drive den videre. En gård og et gårdstun må holdes svært beskyttet, skal det kunne fungere som et historiemaleri. Grythengens tragiske skjebne er at den mistet den beskyttende gardskoronaen!

Men ethvert pustehull i Innlandet, helst rundt Mjøsa eller Totenåsen, er velkomment. Et sted hvor jeg kan trekke meg tilbake med fotografiet og ha et lite galleri. Hvor vi kan ha mulighet til å leve en økofilosofisk livsstil, i harmoni med oss selv og våre omgivelser.

- Den dype gleden i naturen heime – del I

- Den dype gleden i naturen heime – del II

- Den dype gleden i naturen heime – del III

Ta gjerne kontakt hvis du vet om et slikt sted, kontaktinformasjon finnes på høyre marg av denne bloggen.

Hilsen Øyvind Holmstad med jenter,
Grythengen, Øverskreien, Toten.

Mottoet i dypøkologien er ”et rikt liv med enkle midler”. Livsstilen dreier seg samtidig om nærhet til hverandre, til naturen og til leken. Næss sa at selv om livet ikke er noen lek, er det viktig å leke i livet. - Per Ingvar Haukeland

Prins Eugens ek.

-Wikimedia.

Kulturverk er ute med andre del av Per Ingvar Haukelands essay om den djupe gleden i naturen heime, og dette fikk meg til å tenke på Prins Eugens ek, som er den største eika i hele Djurgården, filosofieika til kunstnerprinsen. I Olteruddalen er det filosofibjørka til oldefar som er den største bjørka, hvor han gikk filosofistien mellom kjørbrua og bjørka si, hvor han satt og nøt den djupe gleden over naturen heime, til klukkingen av Oletrudelva. Nå er filosofistien borte, og det samme er gleden, alt hva som er tilbake er den djupe kultur-økologiske sorgen over naturen heime, som ikke lenger er heime, da enga mi har mistet sitt genius loci.

Filosofiprinsen ble sett på som en raring av resten av kongefamilien, men de hadde intet ønske om å gjøre ham til skamming, og kongen gav ham en flott liten eiendom ute på Djurgården, hvor han kunne svirre rundt å filosofere og vie seg til kunsten sin. Jeg tror også de hadde stor respekt for filosofieika hans. Så ikke med husmannstroens barn, og aldri har jeg sett noen av dem stå under filosofibjørka til oldefar i ærefrykt.
Som Ibsen sa i Vildanden: ”Tar du livsløgnen fra mennesket, tar du lykken fra det med det samme.”
Menneskene i Mjøslandet tror de lever i Prøysenland, men dette er en livsløgn, Mjøslandet er ødelagt og overtatt av AKIS.
Kvaløy og (snm) kom med knusende kritikk av det de kalte for ”Det avanserte konkurranse-industrielle samfunnet” (AKIS), som med sin kamp mot naturen hadde ødelagt innsikten i hvordan man kunne leve naturvennlig. Et alternativ til dette var et selvbergings- og livsnødvendighetssamfunn, noe Kvaløy Setreng fant inspirasjon til blant annet fra Nepal og senere Bhutan, men også fra det tradisjonelle norske bygdesamfunnet.
Det var denne innsikten Totenåsens apostel ønsket å gi oss ved sitt forbilledlige liv i Holmstadengen. Totens symbolske Stetind må selvsagt være Tjuvåskampen, men da har vi også plikt til å sørge for at Tjuvåselva er ei levende kulturelv. Nå er det kun jeg og min familie som kjenner på sorg over kulturelva vår, den hellige elva fra Tjuvåsen, fordi alle andre lever i en livsløgn. Himmelengene må få leve, hvis ikke er vi alle døde!

***

Øyvind Kjus; De fleste av oss kjenner vel Arnulf Øverlands dikt - "Du skal ikke tåle så inderlig vel,- den urett som ikke rammer deg selv". I solidaritet med alle de i utkantnorge som nå opplever å bli ydmyket og knust av "storsamfunnets" vindkraftutbygginger skrev jeg dette diktet.

De voldtok vår plass på jorden

(Av Øyvind Kjus,- tilegnet Hans Anton Grønskag/Frøya)

De tok våre heier, og våre skrinne teiger
De tok vårt utsyn mot fjord og fjell.
Stillheten tok de,
-den vi søkte, som ga oss fred i sinn og sjel.
Blinkende lys forstyrrer det gode mørket
og brummende dur har erstatt suset i løv og bekk
når du i lange nattetimer venter på søvnen.

Duren blir aldri helt borte,
du kan glemme den i timer mens du er opptatt i arbeid
men så merker du den, som en murrende kreftsvulst du aldri unnslipper.
Du snur ryggen til de roterende turbinvingene som uroer blikket
men selv i øyekroken forstyrrer de det som blikket ditt søker.

Drømmen og troen på fremtiden tok de,
Tok den fra oss, -som var født på denne bortgjemte plassen
og vokst inn i våre forfedres drømmer og slit.
Drømmene som vi så smått hadde sådd inn hos våre egne sønner og døtre.
De nesten usynlige stier og små, hemmelige plasser som bare VI visste om
ble smadret og valset flatt av bulldozerførere med stivnet blikk

Hjorten er flyktet fra heiene, og vi forstår den.
Selv kan vi ikke flykte, for våre eiendommer vil ingen lenger kjøpe.
Hekkeplassene forsvant da fjellet ble sprengt i filler
og torvmyrene valset over av bulldozernes larveføtter
De daglige skrik fra havørnen hører vi ikke lenger,
bare dødsskrikene når de innemellom knuses til døde av skovelvingene.

Hvem var de, disse fremmede som brøt seg inn i våre liv,
voldtok vår natur, vårt livsmot og våre drømmer?
Noen sa de kom fra «Den store byen» der våre høvdinger holder til.
Andre hadde dratt kjensel på noen fra nabobygda og en utflyttet grunneier.
Andre igjen hadde hørt fremmede tungemål og dialekter.
>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>>
Hadde vi bare forstått HVORFOR,
Så kunne vi kanskje akseptert nederlaget, og forsont oss med vår vanskjebne.
De snakket om «Det grønne skiftet» og ren energi
Men vi forsto ikke hvordan rasering av vår egen urørte natur
var nødvendig for å gi oss den strøm vi allerede hadde i overflod.

Så de brøt seg ikke bare inn, ydmyket oss og voldtok vår plass på Jorden,
De tok også fra oss fremtidstro og pågangsmot for forbedre denne plassen
De tok ikke bare fra oss freden om dagen og om natten
Mest alvorlig er at de tok fra oss troen på NORGE, vårt demokrati og våre ledere
-at det landet vi lever i er verd å være stolt av og kjempe for.
OG FOR DETTE VIL VIL ALDRI TILGI DEM !

PS: Diktet kunne like gjerne vært tilegnet Snefrid og Ragnar,-hilsen Øyvind.

***

Tro hva Dahl synes om det blå rommet? Han har sikkert vært her før.

-Wikimedia.

-Flickr.

-GP.

All these trends reflect a basic weakness of technology, which is that it multiplies power without regard to ultimate purpose. If there is nothing to supply the lack the future will belong to the powerful and cunning rather than the good. But what to do?

The developments we’ve been discussing are part of the process whereby universal formal organizations like global markets and transnational bureaucracies are gaining influence at the expense of more local, traditional, and value-laden institutions like family, religion, local community, and particular culture. That process leads to an utterly inhuman society, but the support it gains from advances in communications technology makes it daunting to fight. Worse, governments, big corporations, and major non-profits have lined up behind it. Why not, when it seems to open the way for them to run everything?

The only large institution that provides a grounded and independent perspective from which such tendencies can be seen whole and resisted is the Church. But she has become less inclined to do so as she has become more this-worldly. So even from a secular standpoint, the future of humanity depends on her ability to return to herself and abandon her subordination to modern secular trends. To that end we need a Church that speaks her own language, accepts her own traditions, and returns to her own sources. May her pastors and members take that need to heart, and find ways to respond to it in the Internet age. - James Kalb


Kjente på meg at Kalb ville komme med et nytt essay i dag, og som vanlig treffer han spikeren midt på hodet. Internettet skulle sveise oss sammen, og det begynte bra, hvor en del har overlevd og blitt en berikelse, som Wikimedia Commons. Allikevel går det nå fryktelig galt, hvor de med mest ressurser overtar nettet til egen fordel. Ser jo dette selv, hvordan særlig kvinnemennesker men også byråkrater og andre nå ikke er annet enn vandrende Facebook-algoritmer, programmerte til å angripe og tilintetgjøre fiende-mål nr. ett, kvite middelaldrende menn uten status og posisjon i samfunnet. Med det samme jeg mistet min status og posisjon som industrieier, kastet de seg over meg alle sammen, lik glupske ulver. Jeg skulle rives i filler!

"The developments we’ve been discussing are part of the process whereby universal formal organizations like global markets and transnational bureaucracies are gaining influence at the expense of more local, traditional, and value-laden institutions like family, religion, local community, and particular culture. That process leads to an utterly inhuman society, but the support it gains from advances in communications technology makes it daunting to fight. Worse, governments, big corporations, and major non-profits have lined up behind it. Why not, when it seems to open the way for them to run everything?"

Over er et portrett av M.J. Dahl, som ble hentet hit av våre kloke forfedre for å styrke våre lokale tradisjoner, gi oss en fornyet religion, stolte familier, lokalt fellesskap og en særegen kultur. Alt hva vi hadde her i enga i fullt monn for eksakt 100 år siden, da stabburet til oldefar stod ferdig. Absolutt alt er nå borte, absolutt ALT!!!

Vi, kvite middelaldrende menn uten status og posisjon, er i første rekke til å hente tilbake gamle verdier og tradisjoner, noe de herskende frykter, derfor må vi tilintetgjøres. Og de har vært fryktelig dyktige! Både jeg og enga mi er nå tilintetgjort, de som skulle stått bak meg og støttet meg for å fornye vårt fedrealter og vår fedrearv, sviktet meg og enga mi, så finnes det da håp?

Situasjonen har blitt så ille at jeg ser ikke annen mulighet enn å gjøre M.J. Dahl til den reformerte kirkes første helgen, da vi mer enn noensinne trenger samlende guder for å slå tilbake mot den alt-omseggripende ondskapen. Husk at selv Stalin måtte hente fram igjen den ortodokse kirke for å slå nazistene!
En helgen er i kristen tradisjon, unntatt i de reformerte kirker, en person som levde sitt liv som en så vellykket «Kristi etterfølgelse» at kirken offisielt kunne slå fast at det ikke lenger var han eller hun som hadde levd, men Kristus som levde i ham eller henne. Det betydde at det egentlig var Kristus man æret i helgenen. Slike personer kan skrives med tittelen «Sankt» (hellig) foran fornavnet, mens etternavnet da gjerne sløyfes. - Wikipedia
Var det for å vise oss at Totenåsens apostel skulle være vår helgen, at bestefar valgte skriftstedet under portrettet av Dahl? For det var jo ikke bare troen han gav oss, men en særegen kultur, lokal teknologi og fellesskap, stolte familier, alt dette vi ikke kan klare oss foruten i et humant samfunn. Alt hvilket nå er borte, slik at enga vår har blitt verdens mest inhumane sted, ja, i særdeleshet inhuman har denne gamle husmannsenga blitt, fordi den har blitt ribbet for sine verdighetsklær, på samme vis som skammingen i engen! Dahl kom hit for å kle opp de arme husmenn som levde her i Øverskreien i verdighetsklær, hvoretter de ble stolte hverdagsmennesker, hvor jeg og enga mi nå har blitt avrevet alle våre verdighetsklær, hvor jeg har endt opp som en skammelig deplorabel, en langt verre tilstand enn hva det var å være en arme husmann!

Kulturverk har også en interessant artikkel nå på nytiåret:


På et vis har husmannstroens barn og grenda til Totenåsens apostel blitt til den store fornektelsen, fordi man nekter å ta innover seg den store forintelsen, forintelsen av vår fedrearv, av alt som ble oss overgitt, hvor både mine og enga mi sine grenser forlengst er overskredet. Vi tror vi er frie, men har blitt slaver av de store og mektige, der de sitter i de nye kontorene sine for Region Innlandet på Hamar og skuer opp mot kulturelva vår fra Tjuvåsen, hvor de fryder seg over å ha knust og smadret alle verdier, alt samhold, all identitet, alle sterke guder vår apostel, som skulle vært vår helgen, gav oss.

Prosessen Kalb beskriver, som leder til et ytterst inhumant samfunn, er fullført for husmannstroens barn, grenda til Totenåsens apostel og himmelengene. Av denne grunn har jeg kommet til at jeg i fortsettelsen ikke vil vandre så mye omkring i Mjøslandet, men heller konsentrere meg om å fange de siste restene av våre forfedres verdighets-kultur her i enga og grenda, før vi også forsvinner. For vi kan ikke leve her uten verdighetsklær!
The moral value that gives rise to proper pride need not be strictly personal. At one time people felt they could take pride in family, because families had honor and stood for something. (They had NO honor and stood for NOTHING! Personal experience😕) The same was true of the nation. People felt they could take pride in being Greeks, Romans, Spaniards, or Englishmen. Each thought his country and people stood for something admirable—courage, good sense, jealous independence, the ability to rule, etc. This kind of pride, like proper pride generally, set a standard and so served a social function. - James kalb
 - Why the Church Has Failed to Convert Modern Man

Jul i det blå rommet.

-Wikimedia.

Det blå rommet, ikke Tilla-rommet.

-GP.

-Flickr.

Nedenfor har jeg forklart at det blå rommet var Tilla-rommet, etter Dina Otilie Røyse, fordi jeg trodde hun bodde her etter oldefars død. Dette viser seg å være feil, da hun da ble med sin datter Dora til gården Øggarn i Lensbygda, hvor hun levde til sin død. Men det er selvsagt mulig dette rommet var et gjesterom, slik at hun overnattet her når hun var på besøk i Grythengen?

Uansett er det sikkert at min far og onkel delte det blå rommet da de vokste opp, med hver sin seng på hver side av vinduet. Seinere ble det fuglerom, eller undulat- og papegøyerom, og da var det heller ufyselig her. Mens nå har det blitt det hyggeligste rommet i våningshuset.
That lack of universal answers is unhelpful in debate. Conservatives are usually better at criticizing their opponents, usually on the grounds that their proposals are self-defeating and based on a false understanding of human life, than arguing a positive case. The basic problem they face, apart for the lack of a simple theory to explain everything, is that the habit of accepting tradition seems odd to people today. Why should we accept what's passed down? Most people today find it more rational to experiment, talk to an expert, or look things up on the Internet than simply do what's been done before. After all, we come later, so presumably we know more. - James Kalb

Selv har jeg et dypt ønske om å hedre husmannstroen og hylle kulturelva mi her i denne ur-enga, som kan være den eldste enga nedenunder Totenåsen. Dette kan kun gjøres ved å leve slik mine forfedre, samt ikke minst apostelen i naboenga med sitt gode forbilde, levde. Men dette betinger at vi får leve helt i fred her, i meditasjon over husmannstroen mens vi går bak Toten-arden til tippoldefar og pløyer, uten å bli forstyrret av moderniteten. Med andre ord at denne enga igjen ble ei eng i ei grythe, eller Grythengen, slik profetien lyder.

Selvsagt skulle oppfyllelsen av den profetien som ligger implisitt i navnet til vårt fedrealter, vært første bud for alle som lever her i grenda, alle som stammer fra vår stamfar herr Fossemøllen, hvilket er flere hundre personer i levende live i dag, samt for alle som har forfedre som omfavnet husmannstroen. Men også for alle på Toten og i Mjøslandet, skulle denne oppgaven vært av de viktigste i deres liv. Hvordan i all verden klarer alle disse titusener, hvis ikke hundretusener av mennesker som ser opp hit hver dag, til himmelengene og kulturelva vår som kaster seg så vilt ned fra Tjuvåsen, å leve uten å gripe til tårene?

Stabbursbris fra ei tapt tid.

-Wikimedia.

Apostelen i naboenga vår var en allmenninger, en mann som viet hele sitt liv til allmenningene og skapte nye allmenninger. Det er denne siden ved vår apostel PermaLiv ønsker å utforske i fortsettelsen, da hans forbilde trengs enda mer nå enn før, nå som det tyranniske stats/markeds-duopolet har overtatt våre liv, rasert våre enger, grender og urbane landsbyer, som nådde en topp under M.J. Dahl.

Samtalen med Silke Helfrich & David Bollier hos Commons Transition nå på nyåret, er en fantastisk start på et nytt tiår!


Frie, rettferdige og levende liv, ja slik levde våre forfedre under sin apostel, han som skulle vært vår helgen, her i enga, grenda og rundt Totenåsen. De som ikke forstår at lekmanns-kristendommen her i grenda og over Totenåsen ikke var en av vårt lands flotteste allmenninger, etter å ha lyttet til samtalen mellom Silke og David ovenfor, må ha mistet siste fnugg av fargeintelligens.



Daniel Milnor fortsetter å inspirere! Som han sier, det er ingen vits i å regne med at noen gidder å stoppe opp ved din foto-kunst i et samfunn hvor man kun er i besittelse av mikro-oppmerksomhet. Nei, gjør deg hard og fotografer kun for deg selv, og la fotograferings-øyeblikket være hva som teller, så får hva som skjer med fotografiene i ettertid være underordnet. Derfor fortsetter PermaLiv å fotografere, hvor vi deler våre fotografier hos Wikimedia, og lar de leve sine egne liv derfra.

Håper allikevel virkelig å få tid til en utstilling og å starte opp Fotografiets kraft i året vi er inne i, eller i det minste i løpet av vårt nye tiår.

Videre er det svært viktig for fotografiets kraft, at man ikke underkaster seg de dødelige markedskreftene!

Opp stabburstrappa til tippoldefar.

-GP.

-Flickr.

-GP.

-Flickr.

Det portable kaninburet til gamlefar får stå i ro om vinteren.

-GP.

-Flickr.

-GP.

-Flickr.

Fra arme husmenn til stolte hverdagsmennesker til skammelige deplorable.

Ja, slik har det gått med fossemøllings-slekta og husmannstroens barn, hvor vår storhetstid startet da min oldefar bøyde kne for sin apostel i finstua på Holmstad i 1893, hvor han ble et meget stolt hverdagsmenneske, til skammingen i engen ble fratatt sine siste verdighetsklær den 8. mars 2017, hvoretter alt som kunne krype og gå kastet seg over denne nyvunne deplorable skammingen, for slik å uttrykke sin politiske korrekthet og godhet.

Fellesmisjonens 100-års jubileumsbok har undertittel "Med Guds ord til hverdagsmennesker". Men hvem var det som gjorde disse folka til hverdagsmennesker? Jo, det var M.J. Dahl, Totenåsens apostel, hvor han gav dem en ny kultur og identitet, hvor han selv viste dem hva det var å være stolt småbruker gjennom småbruket sitt. Slik jeg ønsket med enga mi, en drøm de progressive i kommunen ikke vil ha noe av, og heller ikke husmannstroens barn eller grenda hvor vår apostel levde som vårt forbilde.

Trond Andresen forteller at middelklassen nå driver en rein godhetsindustri for å selvforherlige egen klasse, hvor de trenger sitt djevelske motstykke, kvite, middelaldrende menn uten status og posisjon i samfunnet. Derfor ble herr Fossemøllens barn overlykkelige da de fikk sin egen deplorable skamming, hvis heslighet og hat kunne kontrastere egen godhet, fortreffelighet og politiske korrekthet.

Hørte nettopp på Terje Tvedts forelesning om det osmanske imperiet og fikk en følelse av at vi finner en parallel mellom kalifatet og det progressive, liberale tyranniet, hvor de som ikke tilhører islam er annenrangs mennesker, og egentlig ikke skal være til noe annet enn passive bidragsytere til kalifatets/de progressives styre. Men i det minste fikk de leve sånn noenlunde i fred under kalifatet, bare de kjente sin plass og betalte sin skatt. Som deplorable får vi ikke leve i fred, vi skal fratas all identitet, selv om vi betaler vår skatt.

Personlig tror jeg vi hadde det meget bedre under M.J. Dahls hånd og ånd, under de nyvunne allmenningene han gav oss. Så selv om det er aldeles reaksjonært og upopulært, vil PermaLiv forsøke å grave fram igjen hva denne mannen var og hva han stod for. Fordi han gjorde min oldefar til et stolt hverdagsmenneske!

Selvsagt er jeg meget beæret over at M.J. Dahl takket ja til å bli med oss for å feire det store stabbursjubileet for 2020, selv om resten av husmannstroens barn takket nei.

-GP.

-Flickr.   

Godt nyttår fra engen til alle PermaLivs følgere! Spre ryktet om PermaLiv i vennekretsen, da det tiåret vi har lagt bak oss ble den reineste PermaDød. Men vi har hatt en fin nyttårsfeiring sammen med gamlefar og -mor, dessverre måtte de hjem tidlig for å passe bikkja fra fyrverkeriet. Den burde de nok heller tatt med hit, for som dere kan se speider jentene forgjeves etter raketter her i Øverskreien. De savner nok Gjøvik, hvor kruttrøyken virkelig svei i øynene på nyttårskvelden. Dessverre ville de ikke ha oss der i byen, de ønsket at vi skulle råtne vekk i lommehullet vårt, så da havnet vi her i grythølet istedenfor, eller fra ilden til asken, om man vil. Og nå er det lite aktuelt å reise tilbake, da jeg ikke kan forstå annet enn at det må være selveste Anti-Krist som er i ferd med å etablere seg på Hovdetoppen.

Men det var nok ikke bare ryktene om husmannstroens fall, som lokket Anti-Krist hit til distriktet, for å etablere Hovdetoppen som kult-sentrum for vår nye verdensreligion, hovdetroen. Nei, det var nok i det hele tatt den generelle situasjonen i fedrelandet, som Pål Steigan redegjør for på glimrende vis i følgende foredrag:

"Suksess med direktevideo på steigan.no"

Så det nye tiåret ser heller mørkt ut, både her fra himmelengene og ellers i fedrelandet. Og Jerikos murer virker fremdeles dønn solide. Skal til mye bråk og mange runder før de faller!

-Flickr.

-GP.

Flotte perlemorsskyer over stabburet.

-Wikimedia.

Ble skikkelig linne gitt, og den ser ut til å vare ved en stund.

-Flickr.

-GP.

Romjulsgang. Syntes jentene hadde gjort det så koselig her til jul, og fikk lyst til å forevige det hele til glede for framtidige generasjoner. Hvis Internet overlever da?

(Tilla-rommet ligger rett fram, hvor Tilla, eller Dina Otilie Røyse bodde i 13 år etter at oldefar døde. Og var det like fint der da som nå, hadde hun nok noen gode år, i tillegg til at utsikta var mye bedre da.)

Dette var feil, korrigert i bildet av "det blå rommet"  lenger opp, da Tilla ble med sin datter Dora til Øggarn ved sin manns død.

-Wikimedia.

Romjulskveld over låvegrava.

-Wikimedia.

Vinterstakitt.

-Wikimedia.

Glad dette ikke var gaven min:-)

-Wikimedia.

Musene ser ut til å gå i skytteltrafikk mellom terrassen og kaninburet nattestid.

-Wikimedia.

Nesten sju slag.

-Wikimedia.

Årets gjeveste gave.

Copyright: PermaLiv AS

Bordet dekkes på, hvor svoren var sprøtt sprø:-)

Alt går lettere når man er to.

Herlig lite julegaver i år!

Min beste julegave i år! Ble reint rørt da jeg så det lå ei pepperkake til meg på kakefatet til julekvelden:-)

Tenker på at Øy-vind egentlig betyr ei øy i vinden, og dette er en grunn til at jeg føler meg så ett med Frøya-folket, som er ei vindfull øy som nå har fått blåst vekk sin identitet og livsgjerning av de progressive og hipsterne, på samme vis som meg selv.

"Milliardærenes skrekkscenario: Befestede byer i en verden av kaos"

Men det er en ting disse folka ikke er i stand til å blåse vekk, selv om de nå er i ferd med å blåse vekk hele planeten, og dette er krybba i Betlehem!

"Walking the Lake Mjøsa Land XVI"

-Wikimedia.

Featured Post

Hovdetoppen - Mjøslandets største øyensår

Da vi forlot Gjøvik i 2018, var planen å flytte tilbake så raskt råd var, men så oppdaget jeg plutselig store skogsmaskiner oppe på det unik...