Skip to main content

Fjellknauser eller identitetsfjell?

"Vi kan ikke bli så opptatt av egne fjellknauser, at vi glemmer det store bildet, advarer Bruu."

Lenger unna økofilosofiens grunnleggere er det ikke mulig å komme! Tenker da særlig på Nils Faarlund, som reddet Totenåsen Skyline, samt Sigmund K. Sætreng, elvefilosofen, som tilbrakte ungdomsårene her i Øverskreien. Som han sier:
«Jeg har flere ganger appellert til ledende naturvernere om et vern av Norges «identitets-fjell» mot kommersialismens nedhøvling av alle høyder. – Slike som Lars Haltbrekken. Men de er opptatt av oljeutvinning og CO2 og har ikke tid til fjellvern. Men her tas feil: Hav (oljeboring!) og fjell henger ihop i norsk mentalitet. Begge gir vår identitet og skal beskyttes. Appell til begge gir norsk klangbunn, og dermed vilje til vern.» - Sigmund Kvaløy Setreng

Det store bildet vil vel si at vi ofrer vår nasjonale identitet for globalistene i Tyskland og EU og Blackrock. Dette er på linje med kronprins Håkon. Legg også merke til den nedlatende måten Bruu omtaler våre identitetsfjell på, store som små: "Fjellknauser".

Hadde Sætreng vært i live i dag, ville han lagt til Teodor Bruu, som en fiende av våre mange identitetsfjell. Men slike følelser er det bare vi deplorable som har, og ikke progressiv flower-power-aspirerende eliteungdom.
Og slik tenker den liberale eliten i dag også. Folket vet ikke sitt eget beste når det gjelder migrasjon, miljøpolitikk eller økonomi, så da er det best at den opplyste eliten sjøl bestemmer dette i stedet for å overlate det til «the deplorables». - Pål Steigan
- Den liberale eliten mener at folket er en trussel mot demokratiet

Hovdetoppen, Gjøviks forhenværende hellige fjell og identitetsfjell, nå meiet den av den liberale eliten, for slik å legge til rette for elitistiske kjøleskapsblokker i den lille, nye suburben i solhellinga, ribbet for alt av identitet, i likhet med proletariatets by ved Mjøsa, etter Hovdetoppens fall.

Men man må vite at den liberale elite ser de store sammenhenger, hvor hotellkonger, vindkraftverk og teleselskaper skal besette ethvert stort eller lite identitetsfjell i vårt land, da dette kun er "fjellknauser" underlagt menneskets vilje, hvor intet er hellig, annet enn teknokratene i Brussel.

Vil legge til at i Gjøvik var det kun undertegnede, Arnulf Sunde med familie, samt MdG Gjøvik, som stod opp for Hovdetoppen.

-Wikimedia.

For ei stund sia arrangerte DNT og Troms Turlag turmarsjen "Gå for naturen". Men det var dårlig vær og tåke på Lakstinden. Noen dager senere var sikten god, men det var trist å se at fjellene sør-øst på Kvaløya nå viste seg fram som et månelandskap. En kan undres over hva det er som driver myndighetene til å gjøre slikt skadeverk på naturen. Er det uvitenhet om skadeomfanget av vindkraftutbygging, godt hjulpet av en vindkraftbransje med sterke økonomiske interesser som kynisk bruker klimakrisen som brekkstang for flere utbygginger?

Formålet med DNTs markering var å sette fokus på naturinngrepene, men den kommer for sent. Flere steder i landet kjempes det nå desperate kamper mot en naturrasering som savner sidestykke i norsk historie.

Flere "eksperter" hevder at vi må tåle dette for å bidra til å redde klimaet. Det hevdes av noen at arealbeslaget av nye vindkraftanlegg er promiller av promiller, altså tilnærmet 0. Andre eksperter påstår at vi er nødt til å bygge vindturbiner over hele kloden for å bidra til at det monner. Dette er nok mer sant dersom målet er dekke opp for fremtidig kraftbehov med vindkraft. Kanskje vi først skal se på andre kilder til fornybar kraft enn vindturbiner i naturen.

Det internasjonale naturpanelet (IPBES) vedtok lørdag den mest omfattende tilstandsrapporten om jordas natur- og biomangfold. Den menneskelige aktiviteten som blir trukket frem som mest skadelig, er endringer i areal- og sjøbruk. Klimaendringene kommer på tredjeplass.

Fotavtrykket av vindturbinene og veiene i vindkraftanleggene opptar en liten arealandel av kloden selv om det må bygges 3300 km veier i inngrepsfri norsk natur for å innfri myndighetenes mål for vindkraftproduksjon. Til sammenlikning er planlagt trase i dagen for den framtidige Nord-Norge-banen fra Fauske til Tromsø 132 km, altså 4 % av veilengden i vindkraftanleggene . Arealet av de samlede planområdene for eksisterende og planlagt vindkraft (46 TWH) er tilnærmet en halv prosent av norsk landareal. Støybelastet areal vil være 6000 km², eller 1,5 %. Visuelt belasta område vil utgjøre 12,5 % av landarealet (avstand 20 km fra turbinene). Turbinene vil være synlige fra langt større avstand. Det ene bildet viser Kvitfjell fra Senja i 13 km. avstand.

En blir trist og deprimert av å bevege seg rundt i et naturen som nå blir omgjort til industriområder. Audhild Sinnes skriver godt om disse mekanismene: https://www.aftenbladet.no/…/Psykologi-og-industri-pa-fjell…

Trenger vi så å bygge ned naturen for å redusere CO2-avtrykket i vår del av verden? Vi savner gode bevis for at dette virker så det monner, og ikke bare fører til mer forbruk. Anders Skonhoft skriver om dette her i DN: https://www.dn.no/…/uviss-klimaeffekt-av-norsk-v…/2-1-607327

Vedlagt grafikk som viser planlagt arealbeslag for vindindustri i Norge, er utarbeidet av La Naturen Leve. Organisasjonen kjemper for natur/mangfold og mot vindkraft på land i Norge. De har bidratt med hjelp i lokalbefolkningen på Kvaløya sitt arbeid med å få stanset utbyggingen av Sandhaugen vindkraftverk ved Raudfjell. Organisasjonen tar gjerne imot flere medlemmer: https://lanaturenleve.no/meld-deg-inn/

- Gudmund Sundlisæter

Comments

Popular posts from this blog

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.