Hovdetoppen - Gjøviks symbolske Stetind!

Det kjente Stetind-seminaret i 1966 brakte økologi og filosofi sammen innenfor en ramme av glede og vennskap, lek og alvor, klatring og snakking, undring og beundring i og med naturen. Stetind er et symbol på storheten i naturen, og selv om vi alle en gang i livet burde valfarte til dette vakre nasjonalfjell, som en pilegrimsreise til økofilosofiens arnested, mener jeg at det er i tråd med den økofilosofiske arven fra Stetind å oppdage det symbolske Stetind der man bor, noe som vekker respekten og ærefrykten også for det store i det nære. Bryggefjell er for meg mitt symbolske Stetind. - Per Ingvar Haukeland

- Den dype gleden i naturen heime – del I

Vi hadde en dyp glede i naturen hjemme i Gjøvik, da i særdeleshet Hovdetoppen, men også 3-kilometeren i Øverbymarka, hvor man fant byens mest intakte gammelskog og mektigste furulunder, nå alt meid ned og kjørt i filler, samt små grønne lunger, som frukthagene til gamle Bondelia husmorskole, hvor man også fant Sørbyens siste karakterbygg.

- Gjøvik - byen uten trivsel

- Hovdetoppen - fra øyenfryd til øyensår

Så nå finnes ikke lenger noen dyp glede over naturen hjemme i Gjøvik, fordi nærnaturen vår er simpelthen borte, alt som betydde noe for oss og hvor vi hadde våre minner, ble meid ned i løpet av et års tid.

Den dype gleden i naturen heime ble brått borte for oss i Gjøvik. Hovdetoppen var vårt symbolske Stetind, byens hellige fjell, men her råder kun menneskets vilje.

-Wikimedia.

Vi kan ikke ha et samfunn som tufter sin eksistens på økonomisk og teknologisk tenkning. - Hans Anton Grønskag

- Tilbake til humanismen

For oss var Hovdetoppen vårt symbolske Stetind, denne sentrale villmarkstoppen i Gjøvik, som vekte respekten og ærefrykten for det store i det nære. Men se her hva de tenker å gjøre med vårt hellige, symbolske Stetind:

- Visualisering 1.

- Visualisering 2.

Dette kaller de utvikling😣 Ja, Hovdetoppen utvikling er de frekke nok til å kalle seg, de som har funnet på dette her, hvor flere av Gjøviks rikeste familier sitter på toppen, med en fallen speider, oppkalt etter Totenåsens apostel, oppvokst et par steinkast nedenfor himmelenga mi, helt på toppen. Gjøvik-regionens mektigste person, men helt uten ære!

Kan ikke alle disse gale menneskene bare bi litt, lese Stedinds-erklæringen og ta en samtale med distriktets store økofilosof Nils Faarlund på Bilitt. Så dropper vi disse respektløse planene, gjør Hovdetoppen til vår regions symbolske Stetind, og staker ut en helt ny øko-filosofisk kurs!

***

A city wishing to attract new talent has to offer, among many other things, an urban morphology that accommodates both Biophilia and daily life on the human range of temporal scales. This is the “dance of life” (Hall, 1984), and like classical dance forms from all cultures, urban movement has its rhythm, complex fractal structure, and continuity (Whyte, 1988). People may not immediately perceive the effects of this dance upon their bodies, but our organism accumulates either the positive or negative effects of our daily routine, and will start giving us signals. Positive signals translate into wellbeing and being able to cope with unavoidable stress, whereas negative signals wear us out so that we become decreasingly able to handle normal stress in our daily environment. Our health suffers because a weakened body is prone to both external infection and to internal imbalances. - Nikos A. Salingaros

- Life and the Geometry of the Environment

Da vi var på Lena en liten tur i stad, så jeg i dagens Oppland Arbeiderblad at Gjøvik har det strammeste budsjettet på lenge, og man vurderer tom. å stenge badeanlegget i Fjellhallen. Pussig dette, at man først hogger ned skogsbadet oppe på Hovdetoppen, for så å stenge vannbadet inne i toppen. På Gjøvik skal man visst ikke ha mulighet til å rense hverken kropp eller sjel😕

Tok dette bildet i dag fra samme sted som visualiseringen fra Gjøvik kommune, hvor siste bilde viser hvordan Hovdetoppen blir med UFOen sin og ekkelt blålys oppover trappa.

- Visualisering 1.

Se også:

- Visualisering 2.

-Wikimedia.

Men kan det være at Gjøvik nå er så utarmet på biofile kvaliteter, slik at det, som Salingaros hevder, virker inn på folks kreativitet og arbeidsevner, og at dette medvirker til at byen også tappes for skapende ressurser?

Selv tror jeg så er tilfelle, og jeg tror Gjøvik har gravd sin egen grav og på sikt vil utarmes og utslettes, lik et Mjøslandets Sodoma, som straff for sin arroganse og sitt overgrep mot livet.

Men selvsagt, de kan fremdeles velge å snu, og gjøre Hovdetoppen til en øyenfryd igjen, som del av Gjøviks grønne perlebånd!

"We too had a forest in the middle of our town, but now it's gone"😭

Når man ser hvor høyt Århus verdsetter sin skog, midt i sin by, kan man virkelig undres hva slags orker som holder til i Gjøvik, hvor man bare meier ned sitt sentrale skogsfjell? Som om det var en bortgjemt skogteig i Vardal. Og hadde man hogget ned byskogen i Århus, er jeg viss om at århuserne ville gått amok, mens på Gjøvik står folk bare med lua hånda, hvis de da ikke har dratt den langt nedover øynene?

I tillegg til den enorme nedbyggingen av Hovdetoppen, har man også utvidet slalåmbakken med to nye løyper, på høyre side en snowboard-løype med kuler og hopp, og på venstre side ei lita løype for de aller minste. Fram til den store nedhøvlingen i 2018 var det kun bakken i midten, slik at Hovdetjernet fremdeles hadde preg av et skogstjern, med skog helt ned til vannet.

Nå ligger denne ærverdige bytoppen vår lik et barbert venusberg, klart til å skjendes.

-Wikimedia.

Politikerne forsvarer seg med at de har fulgt prosedyrene, men jeg kan garantere, har man ikke fulgt prosedyrene, da slipper man ikke inn i Helvetet. Fengslene er til for de som ikke har fulgt prosedyrene, selv om det er de som har fulgt dem, som burde sittet der. Derimot venter det dem en varm velkomst i Helvetet, som belønning for at de fulgte prosedyrene til punkt og prikke.

Vi kan ikke bli så opptatt av egne fjellknauser, at vi glemmer det store bildet, advarer Bruu.

Lenger unna økofilosofiens grunnleggere er det ikke mulig å komme! Tenker da særlig på Nils Faarlund, som reddet Totenåsen Skyline, samt Sigmund K. Sætreng, elvefilosofen, som tilbrakte ungdomsårene her i Øverskreien. Som han sier:

«Jeg har flere ganger appellert til ledende naturvernere om et vern av Norges «identitets-fjell» mot kommersialismens nedhøvling av alle høyder. – Slike som Lars Haltbrekken. Men de er opptatt av oljeutvinning og CO2 og har ikke tid til fjellvern. Men her tas feil: Hav (oljeboring!) og fjell henger ihop i norsk mentalitet. Begge gir vår identitet og skal beskyttes. Appell til begge gir norsk klangbunn, og dermed vilje til vern.» - Sigmund Kvaløy Setreng

Det store bildet vil vel si at vi ofrer vår nasjonale identitet for globalistene i Tyskland/EU og Blackrock. Legg også merke til den nedlatende måten Bruu omtaler våre identitetsfjell på, store som små: "Fjellknauser".

Hadde Sætreng vært i live i dag, ville han lagt til Teodor Bruu, som en fiende av våre mange identitetsfjell. Men slike følelser er det bare vi deplorable som har, og ikke progressiv flower-power-aspirerende eliteungdom.

Og slik tenker den liberale eliten i dag også. Folket vet ikke sitt eget beste når det gjelder migrasjon, miljøpolitikk eller økonomi, så da er det best at den opplyste eliten sjøl bestemmer dette i stedet for å overlate det til «the deplorables». - Pål Steigan

- Den liberale eliten mener at folket er en trussel mot demokratiet

Hovdetoppen, Gjøviks forhenværende hellige fjell og identitetsfjell, nå meiet den av den liberale eliten, for slik å legge til rette for elitistiske kjøleskapsblokker i den lille, nye suburben i solhellinga, ribbet for alt av identitet, i likhet med proletariatets by ved Mjøsa, etter Hovdetoppens fall.

Men man må vite at den liberale elite ser de store sammenhenger, hvor hotellkonger, vindkraftverk og teleselskaper skal besette ethvert stort eller lite identitetsfjell i vårt land, da dette kun er "fjellknauser" underlagt menneskets vilje, hvor intet er hellig, annet enn teknokratene i Brussel.

Vil legge til at i Gjøvik var det kun undertegnede, Arnulf Sunde med familie, samt MdG Gjøvik, som stod opp for Hovdetoppen.

-Wikimedia.

For ei stund sia arrangerte DNT og Troms Turlag turmarsjen "Gå for naturen". Men det var dårlig vær og tåke på Lakstinden. Noen dager senere var sikten god, men det var trist å se at fjellene sør-øst på Kvaløya nå viste seg fram som et månelandskap. En kan undres over hva det er som driver myndighetene til å gjøre slikt skadeverk på naturen. Er det uvitenhet om skadeomfanget av vindkraftutbygging, godt hjulpet av en vindkraftbransje med sterke økonomiske interesser som kynisk bruker klimakrisen som brekkstang for flere utbygginger?

Formålet med DNTs markering var å sette fokus på naturinngrepene, men den kommer for sent. Flere steder i landet kjempes det nå desperate kamper mot en naturrasering som savner sidestykke i norsk historie.

Flere "eksperter" hevder at vi må tåle dette for å bidra til å redde klimaet. Det hevdes av noen at arealbeslaget av nye vindkraftanlegg er promiller av promiller, altså tilnærmet 0. Andre eksperter påstår at vi er nødt til å bygge vindturbiner over hele kloden for å bidra til at det monner. Dette er nok mer sant dersom målet er dekke opp for fremtidig kraftbehov med vindkraft. Kanskje vi først skal se på andre kilder til fornybar kraft enn vindturbiner i naturen.

Det internasjonale naturpanelet (IPBES) vedtok lørdag den mest omfattende tilstandsrapporten om jordas natur- og biomangfold. Den menneskelige aktiviteten som blir trukket frem som mest skadelig, er endringer i areal- og sjøbruk. Klimaendringene kommer på tredjeplass.

Fotavtrykket av vindturbinene og veiene i vindkraftanleggene opptar en liten arealandel av kloden selv om det må bygges 3300 km veier i inngrepsfri norsk natur for å innfri myndighetenes mål for vindkraftproduksjon. Til sammenlikning er planlagt trase i dagen for den framtidige Nord-Norge-banen fra Fauske til Tromsø 132 km, altså 4 % av veilengden i vindkraftanleggene . Arealet av de samlede planområdene for eksisterende og planlagt vindkraft (46 TWH) er tilnærmet en halv prosent av norsk landareal. Støybelastet areal vil være 6000 km², eller 1,5 %. Visuelt belasta område vil utgjøre 12,5 % av landarealet (avstand 20 km fra turbinene). Turbinene vil være synlige fra langt større avstand. Det ene bildet viser Kvitfjell fra Senja i 13 km. avstand.

En blir trist og deprimert av å bevege seg rundt i et naturen som nå blir omgjort til industriområder. Audhild Sinnes skriver godt om disse mekanismene: https://www.aftenbladet.no/…/Psykologi-og-industri-pa-fjell…

Trenger vi så å bygge ned naturen for å redusere CO2-avtrykket i vår del av verden? Vi savner gode bevis for at dette virker så det monner, og ikke bare fører til mer forbruk. Anders Skonhoft skriver om dette her i DN: https://www.dn.no/…/uviss-klimaeffekt-av-norsk-v…/2-1-607327

Vedlagt grafikk som viser planlagt arealbeslag for vindindustri i Norge, er utarbeidet av La Naturen Leve. Organisasjonen kjemper for natur/mangfold og mot vindkraft på land i Norge. De har bidratt med hjelp i lokalbefolkningen på Kvaløya sitt arbeid med å få stanset utbyggingen av Sandhaugen vindkraftverk ved Raudfjell. Organisasjonen tar gjerne imot flere medlemmer: https://lanaturenleve.no/meld-deg-inn/

- Gudmund Sundlisæter