Skip to main content

Posts

Showing posts from March, 2018

Social Capital

The medicine – which the citizenry itself seems to be administering to Greek society – is the sum of all the bonds of collaboration, trustworthiness, solidarity and mutual aid that are developed during collective (mainly voluntary) initiatives. These bonds enable people to work together, learn from each other and build what is known as social capital. According to Robert Putnam’s widely quoted description, social capital refers to ‘the connections among individuals – social networks and the norms of reciprocity and trustworthiness that arise from them’ and is the fundamental ingredient of a healthy civil society. Yannis Theocharis Unfortunately both capitalism and the current form of welfare state sucks the social capital out of people. Still, the worst threat to people's social capital is the current form of city planning and architecture.
Today, 2,400 years later, social research agrees that civic skills advance democratic values: the more knowledgeable citizens are about civ…

Verandaen - limet i tunet

Norge var en tunnasjon, de norske klyngetunene var lik små økolandsbyer, vi var et folk som dyrket tunfellesskapet sammen med jorden. En bedre realisering av en økososial livsstil enn klyngetunet kan knapt tenkes, hvor tradisjon ble videreført mellom generasjonene som en del av hverdagslivet. Hadde vi fortsatt på denne vegen ville vi virkelig hatt grunn til å feire vår nasjonaldag!

Publisert hos Kulturverk fredag 13. oktober 2017.


Dessverre kom bruddet med jordreformen av 1859, hvor det var ideologien til de amerikanske nybyggerne som skulle realiseres. Fra nå av var det ikke fellesskapet som stod i sentrum, men individet og den private eiendomsretten. John Locke utformet sin filosofi for adelen, men settlerne omformet den til å gjelde deres sak. Slik kunne de kunne tilrane seg de opprinnelige amerikanernes land med god samvittighet og loven i hånd.

Med dette ble ikke kun de nordamerikanske indianerstammenes kultur utradert, også vår egen kultur ble rammet. Her ble klyngetunene se…

Å skape byggverk som er på parti med livet

Publisert hos Kulturverk 2. februar 2014.


På podcast-showet Levevei.no har den gresk-australske matematikeren Nikos A. Salingaros (f. 1952) en samtale med J.A. Arnfinsen om økologisk bærekraftige strukturer som resonnerer med menneskets grunnleggende behov. Salingaros er en verdensledende arkitekturteoretiker og pioner innen biofilisk design.

Av Øyvind Holmstad, redaktør av bloggen PermaLiv

Intervjuet starter med en redegjørelse av hvordan Salingaros fattet interesse for arbeidene til Christopher Alexander, hvordan disse to gigantene møttes og hvordan samarbeidet med Alexander etter hvert førte til at Salingaros begynte å utvikle sine egne ideer om arkitektur. Noe i dag har gjort ham til en av verdens fremste arkitekturteoretikere.

Noe jeg selv ikke hadde reflektert over er hvordan modernismen ville vært en umulighet innenfor tidligere sivilisasjoner, simpelthen fordi den bygges opp av elementer som er for tunge til å settes på plass med muskelkraft, samt bruk av materialer som krever m…

Design for en levende planet

Publisert hos Kulturverk 25. februar 2015.

Den nyutkomne boka av Nikos A. Salingaros og Michael W. Mehaffy – Design for a Living Planet –legger til grunn den nyeste vitenskapen om hva som skal til for å gjøre vår skakkjørte verden om til en levende planet. Et formidabelt oppdrag, da vår lille klode nå er så herjet at dette nærmest kan sidestilles med å etablere et økosystem på Mars.


Av Øyvind Holmstad, redaktør av bloggen PermaLiv
Kompleksitet vil si at noe aldri gjentar seg selv, den er steds- og tidsspesifikk. Naturen er kompleks, fordi den ikke gjentar seg selv. Det motsatte av kompleksitet er hva økosofen Sigmund K. Setreng kaller for komplikasjon. Vår sivilisasjon er derfor ikke kompleks, men komplisert, fordi den stadig gjentar seg selv.“Jeg kjenner meg helt igjen i den eksistensielle angsten som du forteller om. Den kommer alltid krypende over meg når jeg ser 99,9 prosent av norsk arkitektur. Det er interessant at jeg ikke er den eneste som føler det slik. Det er egentlig en veldi…

Seksti år med kjøpesentret

Etter privatbilen kan eg knapt tenkje meg noko som har bidrege meir til amerikaniseringa av den norske kulturen enn kjøpesentret. Men desse to er òg uskiljelege. Om ein her skal dra ein parallell med den gamle gåta om kven som kom fyrst, høna eller egget, er svaret enkelt. Privatbilen kom fyrst, kjøpesentret vart gullegget, særleg for dei store kjedebutikkane. Etter kvart som dei vart klekte har dei utvikla seg til store og blodtørstige dinosaurar, som trampar ned og riv i filler alt og alle som kjem i deira veg. Attende ligg eit livlaust øydeland.


Paradokset er at folk søkjer seg til kjøpesentra for å oppleva urbant liv, som nettopp desse har vore med på å utarma. Dei som driv kjøpesentra forsvarar seg med at folk sjølve vel å koma til dei, dei tvinger ingen. Truleg har dei som planlegg desse sentra mykje større kunnskap om folk sine rørslemønster og urbane behov enn dei fleste byråkratar. Men det er ikkje ekte urbant liv dei tilbyd, som so mykje anna i dag er det berre eit substitut…

Landskapskonsumenter (Landscape Consumers)

"Særlig vestlige kulturer har de siste tiårene fjernet menneskene fra sin naturlige bakgrunn. Naturen er blitt kjøps- og utstillingsvare, den er noe man går ut i og betrakter, men ikke er en del av." - Terje Bongard

"Especially Western cultures have removed people from their natural background in recent decades. Nature has become a buying and exhibiting product, it is something you walk into and watch, but not being part of." - Terje Bongard

From Industrial to Artisan: Modernism’s Sleight-of-Hand

By Nikos A. Salingaros. Original article here.

I post this as a response to a former post about William Morris and 3D-printing, as I hope new technology combined with the scientific theory developed by Salingaros can help making Morris visions into reality.



This figure was published on April 2013 in the article “How Modernism Got Square” co-authored with Michael Mehaffy. It has been reproduced several times when reprinting the original article, and in essays by other authors who discuss our ideas.

And yet, the above figure subsequently re-appears with a new accompanying caption that completely reverses the facts and switches our original message. Well-meaning editors and authors chose the new caption “From Artisan to Industrial” (first here, and then again on ArchDaily), which conforms to the modernist orthodoxy on the evolution of historical design styles. They are in no way pushing modernism (being interested instead in my criticism of modernist design): it’s simply that the dogma is…

Tenk langsiktig og lokalt! – intervju med Nikos Salingaros

Publisert hos Kulturverk 17. april 2013.

Etter at Nikos A. Salingaros ble venn med Christopher Alexander endret dette hans karriere, hvor han i dag er regnet som en av verdens fremste arkitekturteoretikere. Salingaros har en sterkere interesse for sammenhengene mellom energibruk og arkitektur enn Alexander, da han tidligere arbeidet med energispørsmål og var involvert i forskning på fusjonsenergi.

Salingaros mener at moderne by- og samfunnsstruktur er kompleks kun på de høyere nivåene, og ignorerer småskalakompleksitet. Dette er en konsekvens av modernistisk liberalisme, fordi et topptungt styringssystem ikke har mulighet til å skape og opprettholde nødvendig kompleksitet på alle nivåer, samt at de heller ikke ønsker dette for å oppnå kontroll.

Salingaros hevder at modernistisk ideologi går på tvers av alle biologiske systemer, og fordi moderne samfunnssystemer prioriterer storskalakompleksitet er de dømt til å kollapse. Dette gjelder ikke kun for byene, men også for energisystemene,…

David Bollier og gjenreisingen av allmenningene

Utestengelsen og marginaliseringen av allmenningene har foregått over århundrer. Men det er først i nyere tid, med framveksten av globale korporative strukturer og sammensmeltingen av disse med styresmaktene, at angrepet på de tradisjonelle allmenninger har antatt uhyrlige proporsjoner.

Publisert hos Kulturverk 19. oktober 2014.

James Kalb har gitt dette monsteret navnet “liberalismens tyranni”. David Bollier kaller det for det predatoriske markeds/stats-duopolet. Bollier har valgt å ta opp kampen mot dette uhyret, og slåss på vegne av oss alle. Han betegner dette som en av vår tids største skandaler. Kanskje den største? Og allikevel helt fraværende i den offentlige diskusjonen. Neppe så underlig i et samfunn hvor markeds/stats-duopolet sitter med definisjonsmakten og begge endene. Vi ser det nå aktualisert i forslaget med å privatisere Statsskogs eiendommer. Kanskje kunne disse eiendommene gis til de nye natursamfunnene, som kunne få forvalteransvar for sine områder til vårt felles …

Salingaros on Kahn

There are four great American architects carrying the name Kahn, one of them a master of Art Deco, the other of traditional architecture, another on classical architecture and our Kahn on contemporary Modernism. Louis Kahn seems to be one of very few modernists we can actually learn something from.


Salingaros on Kahn

by Nikos A. Salingaros, original post here.

1. Which Kahn?
First let’s get the architect’s identity straight. There are three Kahns in American architecture: Albert Kahn; Ely Jacques Kahn; and Louis Isadore Kahn. The first was a great Classical architect — a contemporary of Julia Morgan and Stanford White who also built some plain industrial buildings, but not for human habitation. Albert Kahn made the mistake of pointing out that the industrial style is inappropriate for most buildings, and claiming that modernism is not real architecture, so you don’t hear much about him nowadays.

The second Kahn was a master of Art Deco, who helped to define what New York ought to have b…

Modernism & Disconnection from Life

Norway is said to be a social democratic country, which means a 50 – 50 percent mixture of socialism and capitalism. The catch is that in the end there is no difference between these two ideologies. It is like mixing water with water — no matter how well you blend them, or in what ratio, the finished product is modernism. A separation of function (and people) is one of, or maybe even the most important dogma of, modernism, with devastating consequences for human life. This separation was common in the former USSR, and is common in today's USA.
Here we can see the radical nature of Berry's vision. Our entire economy, our very culture of work, leisure, and home is constructed around the idea of easy mobility and the disintegration of various aspects of our lives. We live in one place, work in another, shop in another, worship in another, and take our leisure somewhere else. According to Berry, an integrated life, a life of integrity, is one characterized by membersh…

The Most Important Entities

By Christopher Alexander. Original post here. Published at P2P-Foundation on 10th April 2015.


Use the following list of “entities” as a model for making your own first rudimentary list for the neighborhood — just to get started. Once again, the exotic nature of this list is intended to encourage you to allow free reign to your imagination at this early stage.

A vivid example,
originally written for
Samarkand city center,
Uzbekistan, 1994

This was the second list I wrote for the project. After trying to understand the system of patterns as a whole, and as we worked on it, the list was then transformed as a whole to modify the global feeling and content of what this place was going to be — as it matured in our under­standing. We kept on thinking of the whole way of life which would be created by these patterns, and then changed the patterns, intensified them, improved them, made the centers more explicit, as our understanding of this whole increased. We kept on working at it until the l…

The Fight of the Century

Article by Richard Heinberg, Senior Fellow-in-Residence of the Post Carbon Institute. Original article to be found at Post Carbon Institute here, and at Energy Bulletin here. First posted on February 16, 2012. Therms for republishing here.

Download printable PDF version here (PDF, 143 KB)

As economies contract, a global popular uprising confronts power elites over access to the essentials of human existence. What are the underlying dynamics of the conflict, and how is it likely to play out?

1. Prologue
As the world economy crashes against debt and resource limits, more and more countries are responding by attempting to salvage what are actually their most expendable features—corrupt, insolvent banks and bloated militaries—while leaving the majority of their people to languish in “austerity.” The result, predictably, is a global uprising. This current set of conditions and responses will lead, sooner or later, to social as well as economic upheaval—and a collapse of the support infrastruc…

CREATING HUMAN COMMUNITY

By Christopher Alexander. Original text here. Published at P2P-Foundation on 4th April 2015.
IF ONE THING, MORE THAN ANY OTHER, distinguishes a real neighborhood from the corporate machine-architecture of the 20th-century developer, it is the fact that real people have — together — conceived it, planned it, and built it. It is this human reality which makes it worth living in, pleasant to be there, and valuable.
This means that the entire adventure of building a neighborhood – whether rebuilding an existing one, or building an entirely new one from scratch – can only be done successfully by reversing the usual process. The corporate procedure is to build the houses first, and then fill them with people later. Those houses inevitably remain box-like because they were mass produced without human engagement. It is building a human community and the physical buildings gradually and, above all together, that produces a living neighborhood. As the buildings are thought of, planned, and built…