Friday, October 30, 2015

Friluftsliv - En dannelsesreise (Nils Faarlunds bokslipp i Studio B20)

Studio B20, Brettevillesgate 20, Sandaker.

Med bålpanne og det hele var det ingen tvil om at jeg var kommet rett.

Forøvrig første gang Permalivs utsending er på boklanseringsfest.

Vi fikk servert sveler

Bra med folk! Tror vi var omkring 100 stk.

Hovedpersonen Nils Faarlund. Han virket oppriktig glad for at jeg tok turen. Fikk snakket litt med ham og lærte om oselver, som er en båttype Nils liker.

Nils i samtale med sin fotograf Ivar Kvaal. Det var gjennom reportasjen "Utenfor allfarvei" i DN de ble kjent, og dette møtet ledet til at Nils lille men dog store bok ble til.

Etter en uforglemmelig tale av Nils kjøpte jeg tre signerte bøker av de hyggelige jentene i lille Ljå forlag.

Boka finnes også som fri e-bok:

FRILUFTSLIVSBOKA.NO

Verdens første lommelandsby på Skreias tak?

Publisert i OA 31. oktober 2015, i en litt annen versjon.

Etter at jeg republiserte kulturverks-artikkelen "Skreia er tapt i mitt hjerte" i OA, i håp om at et nytt kommunestyre kan se på aktuelle sak med fornyet innsikt, har det kommet meg for øre at enkelte i Fossenfeltet har tatt dette ille opp.


La det være klart, jeg har intet ønske om å degradere det eksisterende Fossenfeltet nedenfor der hvor vi i samarbeid med Ross Chapin kan etablere landets og kanskje verdens første lommelandsby. Tvert imot har Chapin i sin bok "Pocket Neighborhoods: Creating Small Scale Community in a Large Scale World", dedikert et helt kapittel til hvordan å omforme utdaterte suburbane modeller til lommenabolag.

David Holmgren er grunnlegger av permakulturen og skapte vår første egentlige økolandsby, Crystal Waters Ecovillage i Australia, med utgangspunkt i det alexandrinske mønster 37, "HOUSE CLUSTER". På sine eldre dager har han viet seg til å transformere det suburbane til levende fellesskap. Og han lykkes med forbausende suksess! Derfor vil jeg på ingen måte avskrive det gamle Fossenfeltet.

Et meget inspirerende TEDx-foredrag hvor vi får presentert fruktene av Holmgrens virke i Australias forsteder er "Take a street and build a community: Shani Graham at TEDxPerth", på YouTube.

Men dette betyr ikke at vi skal fortsette å implementere destruktive suburbane modeller for så å bøte på skadene i ettertid. At de er destruktive er meget klart hvis man studerer Terje Bongards bok "Det biologiske mennesket", da eneboligen er nært knyttet opp mot de uønskede kreftene i handikapprinsippet. Teoriene rundt handikapprinsippet ble presentert av den israelske biologen Amotz Zahavi i 1975, året etter at dette byggefeltet (merk "-feltet", hvilket indikerer en monokultur) man har gjenfunnet på Hveemsåsen ble ferdigregulert, og er i dag anerkjent evolusjonsvitenskap. Og så later man som om intet har skjedd siden 1974. Sannheten er at det har skjedd en revolusjon innen atferdsbiologien fra 1970-tallet, og konklusjonen må være at skal vi få til en øko-teknisk sivilisasjon må denne bygges opp av inngrupper. Anbefaler kulturverks-artikkelen "Fra massesamfunn til stammesamfunn".

Angående fellesskap, uten en allmenning er det intet ekte fellesskap. Lommenabolaget er bygd opp rundt en allmenning man i fellesskap hegner om og som knytter beboerne sammen.

Slik jeg ser det er det først nå, etter utgivelsen av Ross Chapins bok, at vi kan skape fullverdige øko-sosiale bomiljøer, fundamentert i hans designnøkler. Chapins arbeider er sammen med Bongards innsats hva som må utgjøre kjernen i en ny øko-teknisk sivilisasjon, jeg håper derfor vi gjennom arbeidet med Skreias nye lommelandsby kan føre disse to nytenkende pionerene sammen.

For utviklingen av Kvernumstomta ville det vært glimrende å engasjere Michel Bauwens, stifter av P2P-Foundation, med sin "peer-to-peer"-økonomi. I motsetning til meg mener Bauwens at vi står foran en teknologisk revolusjon, som han kaller "den tredje revolusjon", og som vil endre produksjonsinfrastrukturen på linje med den industrielle revolusjon. Han er rangert som en av verdens 50 viktigste visjonære tenkere som endrer verden!

At folk på Toten motarbeider realiseringen av verdens første lommelandsby på Skreias tak er en ulykke for utviklingen av en øko-teknisk sivilisasjon, som vi må få til om vi over hodet ønsker noen sivilisasjon. Ikke la denne sjansen gå fra dere!

Ross Chapin er tildelt en rekke utmerkelser for sine prosjekter og sin bok. Hans lommenabolag illustrerer flere kapitler i Sarah Susankas bok "The Not So Big House", som ble en bestselger. Hun skriver i forordet til Chapins bok at denne kan revolusjonere boøkologien, på samme vis som hennes bok gjorde det. Jeg deler hennes syn, og Chapin uttrykker forbauselse over den dårlige mottakelsen ideen om en lommelandsby på Skreias tak har blitt møtt med.

Til slutt vil jeg oppfordre til å gå inn på kulturverk.com for å lese min nyeste artikkel, hvor jeg har skrevet en introduksjon til Chapins designnøkler og oversatt disse til norsk. Ross Chapin har også en meget god blogg!


Thursday, October 29, 2015

Strolling the Streets of Gamla Stan

Wikimedia

Den redselsfulle drømmen om en lommelandsby på Skreia

Kommentar til artikkelen "Skreia er tapt i mitt hjerte".
Her er et supert sitat:

"What are mental models? They are deeply ingrained generalizations that influence how we understand the world and how we take action. The problem with mental models arises when we are unaware of them — so they remain unexamined, yet govern our behavior."

http://permaculturenews.org/2014/02/18/pattern-language-women-permaculture/

Det suburbane er en av disse inngrodde modellene som de færreste er seg bevisst, men som styrer våre handlinger. De kalles også MEMER:

http://jom-emit.cfpm.org/2002/vol6/salingaros_na&mikiten_tm.html

Å få utfordret sine mentale modeller eller "memer" kan være smertefullt, og fører gjerne til såkalt kognitiv dissonans:

http://permaculturenews.org/2011/02/09/cognitive-dissonance-and-non-adaptive-architecture-seven-tactics-for-denying-the-truth/

Fra artikkelen:

"Sannheten er hva den kontrollerende gruppen bestemmer seg for at det skal være."

Dessverre har et samstemt kommunestyre og kommuneadministrasjonen på Østre Toten bestemt seg for at den høyeste sannhet er de suburbane modeller anno 1974.

Allikevel, området på Hveemsåsen over Fossenfeltet er unikt. Å ødelegge dette med suburbane modeller etter at Ross Chapin har vist oss en så utrolig mye bedre veg til "det gode liv", er utilgivelig!

http://www.kulturverk.com/2015/10/27/design-nokler-for-lommenabolaget/

http://www.kulturverk.com/2015/07/22/lommedemokratiet/
Dette er som en rød klut for totninger, tenk at noen våger å forestille seg noe så "redselsfullt"!

A Pattern Language for Women in Permaculture

I love pattern languages, and every time a new pattern language is developed it warms my heart!

A Pattern Language for Women in Permaculture

My friend Vera's comment:
Glad to see this as an ongoing conversation! Much welcome.

"the “women in permaculture” movement must include multiple perspectives
informed by diversity of age, ethnicity, nationality, religion,
geographic area, class, physical ability, educational level, sexual
orientation, and gender identity"

At the same time, it is disheartening for me to see this (nowadays rather insistent) genuflecting towards "everybody and their brother." You'd think that a movement calling itself "women in permaculture" would have a focus on, um, women.

Much luck with the project, sister. Godspeed.

Wednesday, October 28, 2015

"Design-nøkler for lommenabolaget" hos Kulturverk

Endelig ble min artikkel "Design-nøkler for lommenabolaget" publisert hos Kulturverk!

- Design-nøkler for lommenabolaget

Og hvilket redigeringsarbeid de har gjort! Og hvilke fantastiske bilder! Tusen, tusen, tusen takk til KVs redaksjon!

Et rotekte "chapinsk" lommenabolag, hvor alle hans designnøkler står i full blomst

Monday, October 26, 2015

A Conversation with Professor Bin Jiang

Bin Jiang <bin.jiang@hig.se>
To permaliv@yahoo.com Oct 24 at 9:38 PM
HI, Øyvind Holmstad,

While I was looking for info on Eishin campus, I came across your site:

http://permatecture.blogspot.se/2013/04/eishin-campus.html

I suspect the front photo or image is copyrighted by you, right? Do you
have any map of the campus?

Just below the front image, there is a link to home page of the Eishin
Campus. But it is dead. Could you kindly let me know the campus homepage?

By the way, I have been studying Christopher Alexander's work. Recently
I developed a mathematical model of wholeness, which I called a
beautimeter; see the paper here: https://www.researchgate.net/publication/272159333_Wholeness_as_a_Hierarchical_Graph_to_Capture_the_Nature_of_Space

(http://arxiv.org/abs/1502.03554)

One of my students have also conducted some mirror of the self tests;
see a report here:
http://hig.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2%3A805296&dswid=1149

Given the common interest, we keep in contact.

Thanks and cheers.

Bin

--
--------------------------------------------------------
Bin Jiang
Division of GIScience
Faculty of Engineering and Sustainable Development
University of Gävle, SE-801 76 Gävle, Sweden
Phone: +46-26-64 8901    Fax: +46-26-64 8758
Email: bin.jiang@hig.se  Web: http://fromto.hig.se/~bjg/
--------------------------------------------------------
Academic Editor: PLOS ONE
Associate Editor: Cartographica


BinsArXiv: http://arxiv.org/a/jiang_b_1
Axwoman: http://fromto.hig.se/~bjg/axwoman/
ICA: https://sites.google.com/site/commissionofica/
Geomatics: http://fromto.hig.se/~bjg/geomaticsprogram/
RG: https://www.researchgate.net/profile/Bin_Jiang3

Reply, Reply All or Forward | More
Øyvind Holmstad <permaliv@yahoo.com>
To Bin Jiang
CC Nikos Salingaros Today at 10:35 AM
Hei!

I stole the photo of the Eishin Campus, it was maybe not nice of me, and I guess it's copyrighted. I don't know if they use this image now, as I can see they have redesigned the site for the campus: 東野高校

There might be a map on their new site?

Thanks for your work! Is it ok if I repost your email on my blog, with links? I mean on my day-to-day blog Permaliv, which is a kind of blackboard for me.

I'm very encouraged by your work and that to your friend in Sweden. I'll look at it.

Ps! Do you stay in Sweden too?

Nice to have some alexandrine friends! Here I try to create a pocket village founded in the work of another devoted follower of Alexander, Ross Chapin: A Lost Opportunity for Skreia (A letter to Ross Chapin) | P2P Foundation

But people here are upset on me because I challenge their utopian suburban dream (read nightmare). I know they will do all in their power to turn my dreams down, and dance and celebrate when they have filled up this beautiful spot with their disconnected mansions.

I send a copy to the mathematician Nikos Salingaros, he might find interest in your beautimeter?

Thanks for information and encouragements!

Kind regards,
Øyvind


HI, Øyvind,

Many thanks for your prompt reply, and encouragement in particular!

No problem to post my email on your blog, BUT I would change that link to:

https://www.researchgate.net/publication/272159333_Wholeness_as_a_Hierarchical_Graph_to_Capture_the_Nature_of_Space

This would help me to track visits, and convenient for visitors to leave comments as well.

Yes, I live and work in Sweden, and currently developing a new course on Sustainable Urban Design, which is very much inspired by Alexander's profound thought.

I fully share your frustration; see my recent writing on it:
https://www.researchgate.net/publication/282272777_A_City_Is_a_Complex_Network

Nikos is my friend, and he has been a source of my inspiration.

Cheers.

Bin

Friday, October 23, 2015

Skreia er tapt i mitt hjerte

Publisert hos Kulturverk tirsdag 16. juni 2015. I Oppland Arbeiderblad mandag 19. oktober, s. 15.


I min barndom var Skreia liksom et “høl”, med gamle slitte bygninger og endestasjonen for nedlagte Skreiabanen. Det var i kommunesenteret Lena det skjedde. Med tida ble bildet snudd på hodet, hvor de slitte bygningene mer og mer framsto som pittoreske og med egenart, mens Lena nå fortoner seg som et sjelløst sted ribbet for historiens spor.

Siste tiltak var at de rev den vakre meierigården i lokal teglstein, for å erstatte den med corbusianske småtårn, som man innbiller seg er like moderne nå som for 50 år sida.

Men i det siste har min kjærlighet til Skreia begynt å falme, ettersom utbyggerne også har kastet sine øyne på denne glemte perlen. Sist ute var at de ønsker å bygge ned Kvernumstomta etter de historiske Kvernumsstryka, hvor Skreia ble født (omtalt i artikkelen «Bevar Kvernum for kvernene»).

Nylig fikk jeg allikevel bakoversveis. Hovedoppslaget i Oppland Arbeiderblad (12. juni 2015) var at de har gjenfunnet et ferdigregulert byggefelt fra midten av 1970-tallet på Hveemsåsen over Fossenfeltet. Politikerne er over seg av begeistring, og ordføreren uttaler at noe slikt hadde de aldri fått lov til i dag. Dette vil dra folk til bygda!

Kjære politikere, dere har ikke gjenfunnet en glemt skatt. Hva dere har funnet er en liten del av hva Nathan Lewis kaller “Suburban Hell”, og som like gjerne kunne befunnet seg utenfor Los Angeles som utenfor Skreia. Arkitekturteoretikeren Nikos A. Salingaros oppsummerer hva “suburbia” virkelig er i følgende punkter:
  • People buy into the utopian dream
  • But suburban sprawl represents a toxic disconnectedness
  • Isolated houses without community
  • Great deception: “suburbia celebrates nature” – no, it violates nature
  • Replaces nature with dead typologies
Dessverre er det denne typen “bolyst” kommunen gleder seg over å ha funnet, en giftig ikke-tilknytning av isolerte hus uten fellesskap. Er byråkratene og politikerne på Østre Toten komplett økososialt visjonsløse og inkompetente? De trenger ikke løfte hodet høyere enn at de ser over Totenåsen, til Hurdal, så finner de en kommune med en helt annen økososial profil og grønne visjoner. For oss som ønsker å leve ut en økologisk livsstil finnes det ingen ting på Toten.

Etter sterkt engasjement over flere år (vil nevne min artikkel «Økolandsbyen» i Oppland Arbeiderblad i 2009 og «Grendeklynga – en modell for framtida?» i +KOTE i 2014), framstår det hele som et slag under beltestedet. Har virkelig ingenting gått inn? Ikke så mye som et lite sandkorn?

Hva byråkrater, politikere og utbyggere virkelig burde ha gjort var å hoppe i taket av glede over at dette rundt 50 dekar store området på Skreias tak, med utsyn over Mjøsa, Totenåsen og de fagre totenbygder, ikke var gått tapt til det suburbane. De burde tenkt at her har vi en fantastisk mulighet til å skape noe nytt, en økolandsby, hvor man kan bli en del av naturen i et mellommenneskelig fellesskap.

Skreia ble født ved Kvernumsstryka, stedet hvor kvernene lå

Kunne i tillegg Kvernumstomta blitt en del av dette, hvor man kunne utviklet framtidsrettet småindustri basert på direkte vannkraft, ville bildet vært komplett.

Men politikerne har solgt denne juvelen til Østre Toten Eiendomsselskap AS for snaue fem millioner kroner, for å bygge den ned med en velprøvd og veldokumentert fiasko. Forfatteren James Howard Kunstler argumenterer for at suburbia er den tåpeligste sløsingen med ressurser i menneskehetens historie.

Flere og flere unge mennesker hater og avskyr med rette i stadig større grad disse meningstomme suburbane typologiene, og ønsker å leve i fellesskap og i overensstemmelse med naturen. Den suburbane eneboligen er ingenting, kun en ting, et statussymbol uten innhold. Totalt ribbet for alt av grendekvaliteter og hva man kan kalle «det gode liv» på landet.

Hva vi nå gjør er å krone Skreia med et suburbant helvete. Dette er utilgivelig. Skreia er tapt i mitt hjerte.

Oslo Makes Landmark Move to Ban Cars

By Andrea Germanos, originally published by Common Dreams.
 Children's parade in Norway. Nordland Museum image collection by Kristian Magnus Kanstad (1907–1983). https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Kanstadsamlingen_-_NMF010005-00826.jpg
As part of a plan to rein in carbon emissions, Oslo's new city council announced this week that the city's center would be car-free by 2019.
Ars Technica reports that the move, which aims to help the city halve greenhouse gas emissions compared to 1990 levels, "will make Oslo the first European capital where cars are permanently banned, plus it's a strong indicator that similar bans may be enacted in other major cities across the continent."
To make the shift, the Norwegian capital will boost its investment into public transportation and add roughly 37 miles (60 kilometers) of bike lanes, Reuters reports 
"The time for climate action is now, and the new city government will address climate change both locally and globally," the International Business Times quotes Lan Marie Nguyen Berg, of the Green Party in Oslo, as saying. "The reduction in pollution will make the city even better to live in, and ensure that we take our global responsibility."
The new coalition running the city, made up of the Labor Party, the Socialist Left, and the Greens, additionally said that it would divest its pension fund from fossil fuels. 
"Divestment," Nguyen Berg added, "sends a strong message to the world prior to the Climate Change Conference in Paris that we need a strong agreement that will ensure that we avoid dangerous global warming."
This work is licensed under a Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 License
Photo: Children's parade in Norway. Nordland Museum image collection by Kristian Magnus Kanstad (1907–1983). Wikimedia Commons.

En drøm for de fleste

Fin episode av "Der ingen skulle tru at nokon kunne bu".

- Trude følgde draumen og flytta mot straumen

Vær imidlertid klar over at 99,99 prosent av norske gardsbruk er ødelagt av moderniteten og det suburbane. Å finne lykken slik denne familien gjorde er omtrent like sannsynlig som å vinne i lotto.

Thursday, October 22, 2015

Et fossemøllingseple

Dette eplet er et gardseple fra småbruket Gryteengen på Toten, og er fra et eldgammelt epletre som sies å være godt over 100 år. Hvilken sort det er er uvisst, men det er et søteple. På tross av sin høye alder bærer treet år om annet godt med frukt, men i år ble eplehøsten begredelig. Men jeg fikk foreviget dette ene eksemplaret.

Det er slett ikke usannsynlig at min stamfar Herman Evensen Fossemøllen (1839-1919) spiste av disse eplene. Dette skaper på et vis en link mellom meg og herr Fossemøllen, noe som ikke bare gjør så at eplene smaker himmelsk, men at man opplever en historisk tilknytning når man spiser dem.

Wikimedia.

Tro om herr Fossemøllen spiste av dine frukter? Disse bærer i seg sødmen som en gang rådde grunnen på denne plassen, Fossemøllens øyensten.

Tuesday, October 20, 2015

Nils Faarlund lanserer ny bok: "Friluftsliv - en dannelsesreise"

Les mer om Faarlunds friluftsliv her og her

Fikk denne morgenen en hyggelig epost:
Kjære venn av Nils Faarlund,
Vi kan med glede melde at hans bok Friluftsliv – En dannelsesreise straks kommer fra trykk, og Nils har ønsket at nettopp du inviteres til lanseringsfest. Vi i Ljå håper du har tid, lyst og anledning til å feire boken sammen med oss torsdag den 29. oktober.

Mer info om bok og arrangement følger her:

Ljås andre utgivelse, Friluftsliv - en dannelsesreise, har ankommet. Det er en bok helt utenom det vanlige.

Nordmenn er flinke til å bruke naturen i fritiden, og liker å ferdes i skog og mark. Samtidig foregår det en økende kommersialisering av naturen der ulike aktører tilbyr sine tjenester i håp om å profittere på vår interesse for friluftsliv. Nils Faarlund er kritisk til denne utviklingen. I denne boken viser han oss hvordan vi kan holde vår naturvennlige tradisjon i hevd.

Friluftsliv – en dannelsesreise er skrevet i Askeladdens ånd, som en vegledning for deg som ønsker deg inn i skogen og fjellheimen. Boken inviterer ikke til stivbeint planlegging og travelhet i preparerte løyper, men heller til vandring på tvers med ettertanke som avrunding. Faarlund fester erfaringer fra et langt liv under åpen himmel til papiret på en måte som viser et alternativ
til vår tids prestasjonsjag. Med denne boken inviterer han oss med på en dannelsesreise for et liv i lage.


Nils Faarlund (f. 1937) er tindevegleder, sivilingeniør, St. Olav-ridder, naturvenn og en sann legende.

 Gjennom et langt liv i friluftslivets tjeneste har Faarlund tilegnet seg omfattende naturkjennskap og fortrolighet med å ferdes i fri natur. 30 år gammel grunnla han Norges Høgfjellsskole
 i Hemsedal og i 1972 etablerte han friluftsliv som høgskolestudium ved Norges idrettshøgskole.

Faarlunds bidrag til norsk friluftsliv er tuftet på hans helhetlige filosofi om menneske- og naturverd, som han har tilegnet seg i løpet av et langt liv i den norske fjellheimen. Hans livsoppgave har vært å vinne venner til den frie natur. Denne boken er en øko-filosofisk dannelsesreise i Faarlunds tankegods.

Hvem: Ljå Forlag / Nils Faarlund
Hva: Lanseringsfest for boken Friluftsliv - en dannelsesreise
Hvor: Studio B20, Brettevillesgate 20, Sandaker
Hvordan: Ta trikken til Grefsenveien, eller t-bane til Storo
Når: 29 Oktober, kl 18:00
Hvorfor: Boklansering, kulturelle innslag, enkel (men veldig god) servering.
Mitt svar:
Kjære Ljå forlag!

Det er en meget stor ære for meg å bli invitert til Faarlunds lanseringsfest, og jeg skal gjøre mitt beste for å komme. Imidlertid har jeg sluttet å love ting, da jeg er en idealist som "lider" av høysensitivitet, slik at verdens inntrykk tidvis blir så sterke at jeg settes ut av spill. Da har jeg intet annet valg enn å trekke meg selv tilbake og stenge alle stimuli ute for en stund, til jeg gjenfinner balansen. Men jeg skal være ganske mye ute av balanse for å gå glipp av dette, så jeg er takknemlig hvis dere tar utgangspunkt i at jeg kommer.

Mvh,
Øyvind Holmstad,
Gjøvik

Sunday, October 18, 2015

A Walk Around Hoff Medieval Church

Hoff Church is where I was baptised, where my parents married and my ancestors on my father's side are buried. Even Mr. Fossemøllen, the giant of my family, the River Man, the Master of the Water Mills, rests here.

Hoff Church is one of four medieval churches around Lake Mjøsa. Further it's one of the stops on the St. Olav Way, the pilegrim path to Trondheim. I planned to hurry home, but the light and the leaves were so beautiful this October evening that I decided to make a stop and take a walk around this nice church. Please follow me on my journey below.

Wikimedia

Wikimedia

Wikimedia

Wikimedia

Wikimedia

Slåmaskinhjulet

Hjul til gammel slåmaskin dumpet i Olteruddalen på Toten.

Wikimedia.

Saturday, October 17, 2015

Så gikk'a!

Så tok lillesøster sine første skritt helt alene. Om kvelden lørdag den 17. oktober 2015.

Little sister made her first steps all alone this evening! She walked about two metres.

Fra 4. november begynte hun å gå for fullt.

Young, Beautiful, Insightful, Fantastic, Swedish, Blogger Girl!

Just came above this extraordinary blogger girl from my neighbouring country Sweden. Her father must be very proud! She's exactly how I want my daughters to become 20 years from now. A true inspiration to me as a father.

To all single permacultural boys out there, she even tells she's single, as she had to break with her boyfriend as he was not serious enough about sustainable living.

Follow her blog Peak Resources, I'll add it to my favourite bar. One of the best, and the best ever I came above in the blogosphere of girls.

Learn more about Linda Bergqvist at Doomstead Diner.

Postcard From Sweden

See her conversation with Reverse Engeneer:

Permaliv har passert 300.000 sidevisninger

Så har lille Permaliv passert 300.000 sidevisninger. Kanskje ikke mye å rope hurra for, da erkedruiden JMG rapporterer over 300.000 sidevisninger per måned. Han forstår neppe hvordan slike lusebloggere som jeg gidder å holde på. Men så fungerer da også denne bloggen litt som ei personlig dagbok eller rableblokk om løst og fast, innfall og utfall. Merk at det dreier seg om sidevisninger, mange besøker trolig bloggen uten å laste ned ei eneste side, da jeg inntil videre har valgt å ikke aktivere dynamiske sidevisninger.

Sidevisninger i dag
227
Sidevisninger i går
271
Sidevisninger siste måned
9 167
Sidevisninger til sammen
301 862












Hvordan det går med Permaliv i fortsettelsen er jeg imidlertid usikker på? Kanskje blir jeg boikottet av Google?

Google blir verdens kraftigste meningskontrollør

Noen korte kommentarer til Anders Romelsjö

Les artikkelen kommentaren er knyttet til her.
«Till saken hör att fackföreningarna sedan länge inte arbetar som en kamporganisation för sina medlemmar utan som en del av förvaltningen av detta system.»

Sant!

«-Hårdare arbete och mer studier ger rimligen mer ersättning;»

Her mener jeg at man først og fremst bør få lønn ut fra hvor meningsfylt arbeid man har, definert ut fra økofilosofiens fem fundamenter for et meningsfylt arbeid, og hvor de med minst meningsfylt arbeid får høyest borgerlønn.

«-De som arbetar får större inflytande över sitt arbete och kan mer aktivt delta i planeringen och diskussionen om samhällets mål – dvs. ökad demokrati;»

Dette kan best organiseres gjennom å organisere produksjonen i små selvorganiserende inngrupper, som fullt ut organiserer sin celle, og hver velger sin representant som de sender oppover i det økonomisk-demokratiske parlamentariske systemet. Et system som er hierarkisk, men hvor maktstrukturene bygges nedenfra.

«-Självklart ska man kunna få byta jobb;»

Dette betyr at man må bytte inngruppe. Hvordan gjør man det? Dette må utredes nærmere.

Friday, October 16, 2015

Gail Tverberg burde fått nobelprisen i økonomi

At Angus Deaton har fått nobelprisen i økonomi er en tragedie for verden, da dette kun tjener til at mennesker fortsetter å følge vekstreligionens dødskult. 

Kommentar her.
Verden vil bedras! Den som skulle hatt nobelprisen i økonomi er Gail Tverberg: http://ourfiniteworld.com/

Ja visst lever vi på toppen av den menneskelige sivilisasjon noensinne, men vi lever også på tuppen. Eivind Berge summerer opp den VIRKELIGE situasjonen i sin siste blogg: «Secular stagnation or deflationary collapse?»
«The only thing we can do is to enjoy the short time we have left while industrial civilization is still with us. Every day I marvel at how lucky I am to be alive at the height of human existence, in the absurdly prosperous times when our species gets to consume several million years’ worth of solar energy per year. Our age is truly exceptionally wealthy even in a perspective of a hundred million years. There are still many things to be angry about in the world today, of course (feminism, for example), but the economy is actually a miracle which will never get any better than this. People who think growth is «normal» and will soon return are ridiculously deluded and strike me as ungrateful for the very transient miracle of industrial civilization that we are still enjoying for the time being.»
Så nyt gledene ved den industrielle sivilisasjon som best dere kan mens dere kan.

Denne tildelingen er kun en hyllest til vekstreligionen, som er en dødskult. Massene forvilles, slik at det blir umulig å forlate vandringen mot vår undergang. Kun enkeltindivider ser vår skjebne, mens massene roper vekst, vekst, vekst. Berge fortsetter:
«It will be exciting to see how it plays out, and then horrible when the electric grid goes down due to lack of spare parts because international trade has ceased and we die. If we had the option of simply using less of everything, it wouldn’t be so bad, but there is no way to do that when profitability is the only way to keep essential services such as the oil industry and other mining operations running. Deflation means commodity prices drop too low for producers, which means they have no choice but to shut down production, and so even the rich will get none of life’s necessities and nearly all assets will become meaningless. 
The world is rudderless and adrift, with no chance of sufficient awareness and cooperation to mount a meaningful response to deflationary collapse. Individuals can understand our predicament, but as a species we can apparently only follow the religion of growth. Politicians can only get elected by promising prosperity, even if it is a lie, while the only politically correct worry is climate change, which happens too slowly to be relevant anyway if we are facing deflationary collapse now.»
Gleden er at også de rike vil bli fratatt basisnødvendighetene, som toalettpapir, varmt vann i springen og melk på supern. Situasjonen må være meget prekær når de gir prisen til en slik tulling. Hadde de gitt den til Tverberg kunne det vært glimt av håp, for da hadde man kanskje begynt å se etter alternativer til vekstreligionen, og kanskje gitt midler til Bongard og lommedemokratiet.

Til opplysning, elektrisitetsnettet kan maks fungere i to år etter at finanssystemene ligger nede.
Eivind Berge kommenterer:
«Det virker som de akademiske økonomene ikke skjønner betydningen av verken energi eller gjeld. De lever i sin egen fantasiverden. Peak-oil-teoretikerne har ganske god peiling på energi, men det er nesten bare Gail som klarer å se helheten og innse hvordan stadig vekst i både gjeld og energi er essensielt for vår industrielle sivilisasjon. Hun burde absolutt fått nobelprisen i økonomi, eller kanskje til og med en ekte nobelpris i fysikk. Da hadde hun kanskje blitt lagt merke til, så en slik pris kunne virkelig fått betydning for hvordan vi håndterer kollapsen. I så fall ville hun fortjent en fredspris også.»
Amen!

Wednesday, October 14, 2015

Villvin i Gamla stan

Wikimedia

Sick cities: why urban living can be bad for your mental health

Sick cities: why urban living can be bad for your mental health
This article does not discuss if some kinds of urban envronments  - and architecture -  are less stressful than others.

Are Paris or Rome any better than Shanghai and Cairo?

Are all cities anti.-biophilic?

Is living in countryside or a village the only solution?

Of course you are right!  Furthermore, suburbs and rural areas, despite their (sometimes) biophilic properties, can also have high rates of disease, e.g. from obesity, car-dependent lifestyles, stress of driving and traffic, poor access to medical care, poor access to healthy food (ironic but true in many rural areas) etc.

The people who are moving to cities are following an age-old dynamic of increasing opportunity for human development -- the kind of dynamic that took penniless immigrants from Russia and Italy and Ireland into New York, say, and converted many of them into middle-class business owners and professionals. (As they used to say, "city air makes you free.") But those cities had qualities we are lacking today -- not only great biophilic qualities, but also "rungs on the ladder" to allow people to self-organize their own activities.  Today, for all the sanitation (and sanitization), those rungs are increasingly gone, and people are trapped in sink estates with nowhere to go.  No wonder they sometimes erupt in violence, like the Banlieues et al...

But we seem stuck in a primitive conversation about these things, and only bumper-sticker messages get through... "sick cities..."  etc.

Cheers
Baggensgatan Street at Gamla Stan in Stockholm on 11th October 2015.

Wikimedia.

Tuesday, October 13, 2015

Den røde skogshytta mi

Da jeg var 22 år ble jeg så lei alt bråket oppe på Bjørkely at jeg bestemte meg for å bygge meg et eget lite krypinn ved kanten av Olteruddalen, for å finne freden og roden. Opprinnelig stod den 90 grader til høyre, men jeg snudde den seinere, mitt livs største ingeniørbragd. Nå har den vakker utsikt ned mot Olterudelva, min barndoms elv, hvor jeg ble formet til et elvemenneske.

En periode det var lite ved fikk jeg den pussige ideen å fyre med flis, noe som førte til at ovnen stadig puffet og hytta ble fylt med sotrøyk. Trestøv om dagen, sotstøv om kvelden, det måtte selvsagt gå galt, så nå sitter jeg igjen med en svak industriastma og er allergisk mot støv.

Jeg bodde her en 3-4 år før jeg beveget meg ut i den store verden, en stor tabbe.

Wikimedia.

Utedassen er egentlig ei stor kloppensøyle

På taksteinen er det i ferd med å danne seg et nydelig mosetak

Ved siden av hytta står dette skifersteinsbordet laget av murmester Lars Harald Bergheim

Rundt hytta har jeg plantet minst 100 lerkeplanter, men nå er kanskje kun ti tilbake. Denne er det flotteste eksemplaret, men det varer neppe lenge før rådyra gjør kål på denne også.

Tuesday, October 6, 2015

Arriving "Gamla Stan" in October

Finally back in "Gamla Stan" , the old town area of Stockholm. The weather is nice for the season and we got a wonderful hostel in the middle of the historic area. Nice to get some biophilic input after being starved from enjoying organic architecture too long.

Wikimedia.

I'm released!

Wikimedia.

The plaza at the end of the main street.

Wikimedia.

My beautiful girls belong to this beautiful town
The view from our room.

Wikimedia.

Monday, October 5, 2015

Tiny House with Children

Tiny house, with kids: Families find rewards in living small

Last year, William and Laura Baird got rid of half of their kids’ toys, half of their kitchen’s contents and a third of the family’s clothes.  It wasn’t just de-cluttering — they also ditched almost three-quarters of their home’s square footage, moving from a three-bedroom house into the 440-square-foot cabin on wheels that they share with their three children, three cats and a hamster.  “I was looking for less to clean,” Laura Baird said.  “Less upkeep, less impact on the environment, less electricity, less use of resources.”

Living with less is the philosophy behind the tiny house movement — the rising popularity of scaled-down homes, usually less than 500 square feet, some as small as 80 square feet. Read on...

Tiny house, big life...

VW er ikke problemet - det er privatbilen

Les kommentartråd her.
Uansett energiform er bevegelse av ett tonn bilmetall ikke bærekraftig. – Terje Bongard

Her blåses det opp til en skandale at VW har trikset litt med utslippet. Men dette er ikke kjernen i problemet, det er privatbilismen som er det. Denne må bort! Privatbilen er kjernen i det suburbane, det er den som holder den suburbane djevelskapen sammen, aksen privatbilen, eneboligen og kjøpesenteret. Le Corbusiers drømmer har blitt vårt mareritt!
The cities will be part of the country; I shall live 30 miles from my office in one direction, under a pine tree; my secretary will live 30 miles away from it too, in the other direction, under another pine tree. We shall both have our own car. We shall use up tires, wear out road surfaces and gears, consume oil and gasoline. All of which will necessitate a great deal of work … enough for all. – Le Corbusier, 1935
Hele det Totscane landskap er forurenset av Le Corbusiers skrekkvisjoner, det er nesten ikke å få tatt et bilde av det i utgangspunktet vakre kulturlandskapet på Toten uten at man får med en eller annen grusom villa. De er alle sammen malplasserte, som søppel, lik plastposene som henger rundt i krattet etter elva Arno i Italia. Eller som Nikos Salingaros beskriver:
  • People buy into the utopian dream
  • But suburban sprawl represents a toxic disconnectedness
  • Isolated houses without community
  • Great deception: “suburbia celebrates nature” – no, it violates nature
  • Replaces nature with dead typologies
Uten privatbilen kunne vi levd hele og sammenhengende liv, ikke splittede og atomiserte!
Here we can see the radical nature of Berry’s vision. Our entire economy, our very culture of work, leisure, and home is constructed around the idea of easy mobility and the disintegration of various aspects of our lives. We live in one place, work in another, shop in another, worship in another, and take our leisure somewhere else. According to Berry, an integrated life, a life of integrity, is one characterized by membership in a community in which one lives, works, worships, and conducts the vast majority of other human activities. The choice is stark: “If we do not live where we work, and when we work, we are wasting our lives, and our work too.” – Wendell Berry
Måtte VW og bilindustrien over hele verden gå lukt til Helvete! Slik at vi kan bli befridd fra vårt Helvete!!!!

Sunday, October 4, 2015

Egenprodusert trelekebil

Lekebil av tre med greiner som hjul og et halvt avskjær av kubbe. Laget ved 4H-standen under friluftsfestivalen på Stenberg 2015.

Generelt har jeg ikke særlig mye til overs for biler, men dette eksemplaret synes jeg ble ganske sjarmerende.

Wikimedia.

Ingen side er lik ;-)

Der Fossemøllen vandret

Mitt slektsnavn skulle egentlig vært Fossemøllen, etter Herman Evensen Fossemøllen (1839-1919). Han giftet seg med ei fra storgarden Holmstad som ikke syntes dette var et høvelig etternavn, og for å få hennes hånd måtte han oppgi sitt stolte navn.

Herr Fossemøllen var småbruker på husmannsplassen Grytengen under gården Gryte. Denne plassen fikk han kjøpt i siste halvdel av 1800-tallet.

En tid har jeg undret hvordan Fossemøllen kunne ta dette flotte etternavnet? Lenge tenkte jeg at han eller en av hans forfedre arbeidet ved en av de mange møllene etter Kvernumsstrykene på Skreia. Kanskje gjorde han det, og var sønn av en møllermester på Skreia, og ble seinere husmann? Men kanskje tok han navnet fra en mølle ved Olterudelva i Øverskreien, som han selv etablerte? For egen del tror jeg dette er sannsynlig.

Da er det godt mulig møllen stod nettopp her dette bildet viser? Jeg kan forestille meg hvordan Herman så sin nye mølle fosse så vannspruten stod, og han i pur glede og byrgskap tok navnet Fossemøllen.

Seinere etablerte hans sønn Johan Solhaug (født 8. juni 1880) en liten snekkerbedrift på dette stedet. Denne ble forløperen til nå nedlagte Solhaug Trevare, som mot slutten kun produserte ytterdører.

Her stod dammen hvor man oppmaganiserte vannkraften til Johan Solhaugs første lille trevarebedrift. Men det er også mulig at Herr Fossemøllens mølle stod her? Kanskje oppgav Herr Fossemøllen sin møllerivirksomhet ettersom man fikk bedre veger til møllene ved Kvernum? Eller han og hans sønn Johan kom til at det var mer lukurativt å benytte vannkraften til trevareproduksjon?

Olterudelva kan i dag synes liten til å bedrive både mølleri- og trevarevirksomhet. Men man må huske at dette var før den avsindige grøftingen av myrene oppe på Totenåsen, slik at elva hadde en langt mer stabil vannføring enn i dag. Ikke kun har dette gitt en ustabil vannføring, men det har også tatt knekken på den svært gode bestanden av bekkeørret i elva, som kollapset på 1980-tallet. Dette vil framtidige generasjoner måtte lide for nå som den industrielle sivilisasjon står for fall.

Nærbilde av demningen som gikk over Olterudelva, hvorfra vannet ble ledet i en vasskraftskanal ned til trevareverkstedet.

Det er nokså mektige dimensjoner på muren nedenfor den første Solhaug Trevare. Steinpillaren til høyre bærer det tidligere telthuset til Fellesmisjonen. Om denne også bar snekkerverkstedet er uvisst? I så fall er det nærliggende å tenke seg at muren på oversiden av vannkanalen nedstrøms ble bygget av Herr Fossemøllen selv.

For et par år siden rensket jeg dette viktige kulturminnet for søppel, men fremdeles ligger noen større kasserte landbruksmaskiner igjen i selve vannkanalen. Etter hvert håper jeg å kunne fjerne også disse og å rense opp i vannløpet.

Det ultimate ville vært å rekonstruere møllen etter Herr Fossemøllen på stedet.

Vannkanalen nedstrøms trevareverkstedet er nesten igjengrodd. Her fosset vannet tidligere, og sikkert også en og annen bekkeørret, som trolig var fast innslag i steikepanna till "duggurds". Man trengte disse ekstra proteinene til det harde arbeidet, om det var ved fossemøllen eller ved trevaren.

Sønne-sønne-sønne-sønns-datter av Herr Fossemøllen tar her et bad i Olterudelva, mellom demningen og trevarebedriften. Nettopp her hvor Herr Fossemøllen også vandret, og hvor han tok seg et bad etter dagens slit. Hans kone Marie Andersdatter var en av de mange veverskene etter vevergrenda, og man kan regne med at hun satt nettopp her og vasket tøyet.

At Herr Fossemøllens sønne-sønne-sønne-sønns-datter bærer hans gener er det ingen tvil om. Hun har den samme dragningen mot elver som Herr Fossemøllen, og allerede som toåring kastet hun seg i Hunnselva ved Gjøvik, så hennes far måtte løpe ut i vannet for å berge henne.

Hun er et elvemenneske, lik Herr Fossemøllen selv. Samme hvor kaldt det er i vannet eller luften, det er uten betydning. Elva lokker på henne. Hun burde hett Fossemøllen.

Appendiks

Etter å ha tatt en ny titt på slektstavla ser jeg at Herman Evensen Fossemøllens far også het Fossemøllen, hans fulle navn var Even Michelsen Fossemøllen, født 1798. Han utvandret til Amerika i 1871, 73 år gammel. Ingen dårlig bragd for en så gammel mann på den tiden.

Om han også var husmann på Gryteengen har jeg ingen opplysninger om? Men da Even Michelsen var den første som tok navnet Fossemøllen, må han ha vært involvert i en form for møllevirksomhet. Det kan derfor meget vel hende at han var møllermester nede ved Kvernumsstrykene på Skreia.

Jeg har nå fotografert slektstavla og lagt den ut på Wikimedia, slik at jeg enkelt kan gå inn her når det er noe jeg lurer på. Dessverre glemte jeg å sette kameraet på høyeste oppløsning, men laster du ned største oppløsning og klikker i bildet bør det meste være greit å lese.

Last ned slektstavla her.

Dessverre har jeg fått vite at det ikke er vilje til å redde Fossemøllens øyensten fra syreskadene ACID (Advanced Competitive Industrial Dominion) har påført denne perlen. Derfor har jeg kommet til at det beste jeg kan gjøre er å la stedet falle inn i en tornerosesøvn, og gå tilbake til naturen. Men jeg tror på eventyr, og har håp om at stedet en gang i framtida igjen kan vekkes til liv, og på ny skinne til ære for Herr Fossemøllens minne.

Ja, for selv om Fossemøllens stolthet ble min sorg, likesom tapet av ei datter, vil jeg holde minnet om elvemennesket Fossemøllen i hevd i min slekt.

En gang skal noen fra min slekt ta tilbake Fossemøllens øyensten og bære den med stolthet, og pusse den ømt hver dag. Dessverre kan jeg ikke gi min datter navnet Fossemøllen, han ville vært utrolig stolt over henne og fylt av glede hvis hun kunne æret hans øyensten, da hans øyensten ikke lenger skinner. Men kanskje hennes sønn? Eller hennes sønnesønns datter om hundre år kan bøye seg mot jorden og vekke Gryteengen opp fra tornerosesøvnen?

Enn så lenge lar jeg småfuglene få overta Herr Fossemøllens rike. Slik at de hver vår kan ære hans navn med sin vakre sang. De elsker den rike blandingsskogen etter Olterudelva, slik jeg selv gjør det.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...