Monday, November 30, 2015

Pukkelen i Brännkyrkagatan

Brännkyrkagatan.

I eldre tider i Stockholm var det vanlig at gater hadde "pukler" ved siden av hovedgata, fordi "puklene" fulgte berget. Mange av disse ble jevnet ut ved industrialiseringen, men på Södermalm finner man fremdeles flotte eksemplar.

Wikimedia.

Hvor trist ville ikke denne gata vært uten pukkelen!

Sissener er et suppehue!

Les artikkelen kommentaren er knyttet til her.

Jan Petter Sissener er også et suppehue! Han forstår ikke at vi innen kort tid vil miste det systemet han representerer. Aktuaren Gail Tverberg redegjør meget klart og overbevisende om dette i sitt siste essay "How our energy problem leads to a debt collapse problem". I kommentarfeltet skriver hun følgende:
There is no way that retirement accounts can really be funded, except by taxing the younger generation. Over the years, we have used debt to such an extent that we have built up the myth that what we have (whether it be in bond values, or stock market values, or bank account values) can be measured by what is on our bank statements or statements from our brokers. In fact, in any year, all we have is what the “system” can produce, in terms of food, clothing, homes, educational output. There is some accumulated “stock” of things like roads, pipelines, electrical transmission lines, homes, and schools, but these need repairs every year, or they are likely to be unusable. Also, as realtors tell us, the value of a house is determined by “Location, location, and location.” If jobs and grocery stores go away (as well as water by pipeline), then an awfully lot of houses will cease to have value as well. The value of paper assets is likely to disappear, as our ability to make goods and services disappears.

The thing we are in danger of losing is the “system” that holds all of this together. This is really the financial and international trade system. If we lose this, then we lose our ability to get replacement parts. We may very well lose the banking system, or at least the international component of the banking system. Without the current level of international trade, it is not possible to make complex things like computers and cell phones. In fact, it is really difficult to make high quality metals. Even trying to reuse metals for new uses takes a lot of energy. So it is likely to turn out that a local currency doesn’t buy much.

I am at a loss for saying what people should learn. To some extent, I am afraid that the break will be so great that we can’t prepare for it very well. There certainly are some things that will continue to function for a while–for example roads, and bicycles that currently are operating. But the whole idea that fossil fuels will still be available, but at a higher price, and if we can “use less,” we will be OK, doesn’t really make sense to me. Certainly tools we have today will continue to work for a while, and solar panels will work for a while, and they can operate devices that will work for a while. We can in theory make more things like wheelbarrows, by cutting down a lot of our trees and making charcoal to use in metal working. But even this would not get us back to our current level–the metals we would get would be mostly some reprocessed mixed metals. Deforestation would likely become a problem very quickly.

So I don’t really know how we should be planning for what is ahead, other than enjoying what we have now. A lot of people have different ideas for the future. Perhaps some of them will work. I can’t say that they won’t work, but a person has to be aware of the types of challenges we seem to be facing. - Gail Tverberg
Det er helt klart at MDGs politikk vil framskynde en deflasjonær kollaps, noe enhver som er i stand til å tenke vil forstå hvis man leser Gail Tverbergs forrige essay "Deflationary Collapse Ahead?"

Så Sissener er et suppehue som tror at hans system vil fortsette. MDG er suppehuer som ikke arbeider seriøst med å få på plass et helt nytt system. Alle disse eksperimentene i alle retninger hjelper ikke stort. Som den meget klartenkte bloggeren Eivind Berge sier det:
Ja, det er nettopp det som er kjernen av misforståelsen til alle som tror det er massevis av ressurser igjen. De fatter ikke at gjeld er livsnødvendig for det systemet vi har i dag. Så hvis de ikke har klar en alternativ måte å drive verdensøkonomien på uten stadig mer gjeld -- og en realistisk måte å gjennomføre omstillingen på FØR systemet kollapser innen kort tid -- så har de rett og slett ikke begreper om hva det er vi står overfor. Og den alternative planen er det ingen som seriøst jobber med engang. Det hjelper ikke at Bongard har gode ideer heller hvis han tror det går an å trekke seg tilbake i årevis og avvente ting. - Eivind Berge
Vil til slutt legge igjen en kommentar fra min diskusjon med Eivind Berge under hans innlegg om BXT:
Mennesket er ikke evolvert for store samfunn, men for å ta vare på seg selv og inngruppa. Samarbeid, solidaritet, snillhet og raushet preger mennesker som står hverandre nær. Det har til alle tider vært evolusjonært smart å holde seg inne med dem man har felles interesser med. Limet i denne gruppetilhørigheten er inngruppefølelser. De ble selektert fram gjennom fordelene ved å satse på familie og nære venner i stammelivet i Afrika. 
Inngruppefølelser er lojalitet, solidaritet, selvoppofrelse og den svulmende gleden ved å bidra og få anerkjennelse. Å være i et fellesskap innebærer livskvalitet. Å svikte noen som er nære, gir en straffende følelse som er vanskelig å bli kvitt, og er evolvert fordi samarbeid med de nærmeste lønte seg. 
Solidaritet, ansvar og raushet fungerer glimrende i inngrupper hvor alle ser hverandre. Gruppa kan samtidig kontrollere gratispassasjerer og korrupsjon. Handikapprinsippets ærlige signal om å gi uten å få noe igjen bærer i seg konkrete løsninger for å bygge stabile og bærekraftige samfunn ved hjelp av inngrupper. Dette er kjernen i modellen som vi skal komme til i kapittel 6, som tar for seg hvordan store samfunn og utgrupper kan organiseres demokratisk. – Det biologiske mennesket, av Terje Bongard og Eivin Røskaft, s. 111
Løsningen ligger altså i overgangen fra massesamfunn til stammesamfunn. Skal vi opprettholde en industriell sivilisasjon er mitt eneste håp at vi får til denne overgangen. Det er bare synd at tidsfristen er så altfor kort!

Da jeg skrev essayet ovenfor hadde jeg fremdeles mest tillit til Greer, og at vi hadde flere tiår til rådighet. Nå ser det ut til at Gail har rett, og jeg finner hennes argumentasjon mest overbevisende. Du, Gail og Setreng har fått meg til å forstå at vår sivilisasjon er en stor bedrift, AKIS (avanserte konkurranse-industrielle system), bygget opp som en leonardo dome.

Vi har løsningen, men tidsfristen er for kort, og vi er i ferd med å få hele AKIS i hodet. Stikkene som bygger opp rammeverket til AKIS vibrerer allerede, og kan begynne å løsne hver dag som helst.

Har såvidt begynt på artikkelen "Går bedriften Jorden konkurs?", og håper å få den ferdig til jul. Har det så altfor travelt. Burde ha skrevet en artikkel i uka. Synes jeg forstår sammenhengene bedre nå.

A) Vår sivilisasjon er i praksis bygget opp som en eneste stor bedrift, vi kan gi denne navnet AKIS (avanserte konkurranse-industrielle system). Her henger alt sammen, likesom i enhver bedrift, hva Tverberg kaller "interconnectedness".

B) AKIS har form som en leonardo-dome.

C) AKIS er i ferd med å gå konkurs, rammeverket vibrerer allerede, og en deflasjonær kollaps vil si at vi får hele rammeverket eller leonardodomen i hodet.

D) AKIS er basert på individualisme og utgruppe-konkurranse i et massesamfunn. Denne drives av gjeld og pengene er limet som holder samfunnet sammen.

E) Bongard har lansert en løsning hvor vi organiseres oss som et stammesamfunn, basert på studiet av araberskriketrosten. Her overtar inngruppekreftene, som er koblet opp mot de "gode" kreftene i handikapprinsippet, som limet som holder samfunnet sammen.

F) Skal vi opprettholde en industriell sivilisasjon må denne organisasjonsmodellen, som Bongard beskriver som det absolutte demokrati, koblet sammen med økonomien, gjøres internasjonal, og vi må få en slags verdensregjering. Dette for å fordele verdens ressurser, da en industriell sivilisasjon kun henger sammen hvis den fungerer på et globalt nivå.

G) Overgangen til "stammesamfunnet" må gjøres mens AKIS fremdeles fungerer, etterpå er det for seint.

H) I beste fall har vi 10-20 år til rådighet, hvor f.eks. BXT kan kjøpe oss litt ekstra tid. Men det er sannsynlig at vi kun har ett til to år på oss for å få til en overgang til et nytt system.

I) Vår sivilisasjons fortsatte eksistens henger i en meget tynn tråd.
Sissener vil selvsagt kalle Bongards demokratimodell for kommunisme. Det er et simpelt triks. Jeg kaller det "lommedemokratiet" eller et selveierdemokrati. Hva Sissener ikke har forstått er at markedsøkonomien har utspilt sin rolle, og at vi trenger et nytt system som ikke er gjeldsdrevet.

Gail Tverberg gir oss to alternativer:

«This doesn’t leave us with a lot of options. We can:

1. Continue to grow for a little while longer and then collapse, back to tiny population.

2. Collapse back to a tiny population now, instead of growing a little longer.»

Jeg vil legge til en tredje mulighet: LOMMEDEMOKRATIET

Sunday, November 29, 2015

Barnehagelevering i Skomakargatan

Her er den ekte Skomakargatan, i Gamla stan i Stockholm. Til venstre ligger barnehagen. Tenk å få bo i Gamla stan slik som denne faren, og kunne få levere sine barn med sykkeltralle i ei gate som går barnetv-klassikeren en høy gang!

Det er dette vi Village Town-entusiaster drømmer om!

Gamla stan er foreløpig Skandinavias eneste Village Town!

Det beste stedet å reise til for oss som drømmer om å leve i en Village Town!

Asters adventsblomst

Wikimedia

Saturday, November 28, 2015

En lommelandsby deler på skjønnheten

Kommentar til artikkelen:

Hva har fin utsikt å si for helsa?
Det trengs kanskje ikke omfattende studier for å vise at det er bedre å se utover fjell og natur enn det er å se rett inn i veggen til nabohuset. Men har det noe å si for helsa vår?
Å bygge slik at man ser rett inn i veggen til nabohuset ville vært umulig hvis vi bygde opp lommenabolag. Nylig har jeg skrevet en artikkel om dette for Kulturverk, hvor jeg har oversatt Ross Chapins designnøkler for lommenabolaget.

- Design-nøkler for lommenabolaget: http://www.kulturverk.com/2015...

Jeg har også foreslått å bygge verdens første lommelandsby ved Skreia på Toten.

- Hvorfor en lommelandsby over Skreia?: http://www.verdidebatt.no/deba...

Her kunne man dyrket fram det beste i handikapprinsippet gjennom en intelligent bruk av inngruppa i designet. Samtidig har stedet unike kvaliteter, med utsikt over Mjøsa, de fagre totenbygder og opp mot Totenåsen, i tillegg til Lenaelva, som siger forbi nedenfor.

Atferdsøkologen Terje Bongard støtter helhjertet mitt initiativ. Dessverre har ikke mitt forslag falt i fruktbar jord på Toten. Deres uforstand har jeg med rette fordømt i essayet "Skreia er tapt i mitt hjerte": http://www.kulturverk.com/2015...

Jeg kan forresten forstå at bygdedyrene er livredde for å få verdens første lommelandsby på Toten, når man ser hva slags mellommenneskelige kvaliteter som gror her!
Mennesket er ikke evolvert for store samfunn, men for å ta vare på seg selv og inngruppa. Samarbeid, solidaritet, snillhet og raushet preger mennesker som står hverandre nær. Det har til alle tider vært evolusjonært smart å holde seg inne med dem man har felles interesser med. Limet i denne gruppetilhørigheten er inngruppefølelser. De ble selektert fram gjennom fordelene ved å satse på familie og nære venner i stammelivet i Afrika. 
Inngruppefølelser er lojalitet, solidaritet, selvoppofrelse og den svulmende gleden ved å bidra og få anerkjennelse. Å være i et fellesskap innebærer livskvalitet. Å svikte noen som er nære, gir en straffende følelse som er vanskelig å bli kvitt, og er evolvert fordi samarbeid med de nærmeste lønte seg. 
Solidaritet, ansvar og raushet fungerer glimrende i inngrupper hvor alle ser hverandre. Gruppa kan samtidig kontrollere gratispassasjerer og korrupsjon. Handikapprinsippets ærlige signal om å gi uten å få noe igjen bærer i seg konkrete løsninger for å bygge stabile og bærekraftige samfunn ved hjelp av inngrupper. Dette er kjernen i modellen som vi skal komme til i kapittel 6, som tar for seg hvordan store samfunn og utgrupper kan organiseres demokratisk. – Det biologiske mennesket, av Terje Bongard og Eivin Røskaft, s. 111
"...lojalitet, solidaritet, selvoppofrelse og den svulmende gleden ved å bidra og få anerkjennelse." Ja, ikke akkurat de fremste kjennetegn ved bygdedyrene.

Men for å dyrke fram disse egenskapene ved inngruppa må man gå vitenskapelig til verks.

Hva vår egen atferdsbiolog Terje Bongard sier om mønster 37:
MØNSTERET BYGGER PÅ AKKURAT DET SAMME, OG VILLE VÆRT ET GLIMRENDE CASE-STUDY HVIS DISSE “SAMFUNNSFORSKERNE” HADDE VÅKNET, MEN SOM DU PÅPEKER: VI MÅ FÅ KONTROLL OVER DET GIGANTISKE PRODUKSJONSAPPARATET. DET ER DET SOM TRUER EKSISTENSEN VÅR.
http://www.iwritewordsgood.com...

Ross Chapin har gått svært vitenskapelig til verks for å vise oss hvordan vi kan skape velfungerende inngrupper gjennom lommenabolaget. Hittil har jeg oversatt hans design-nøkler for lommenabolaget. Her spiller intelligente verandarom en nøkkelrolle. Design-nøklene for velfungerende verandarom er avgjørende for å knytte lommehusene til allmenningen i sentrum på en vellykket måte. Jeg håper å få oversatt også disse til norsk i løpet av 2016. Enn så lenge finnes de på engelsk her: http://www.pocket-neighborhood...

Ps! Det er ikke kun bygdedyr på Toten, her finnes også jordnære og kloke mennesker. Skulle noen av dere lese dette, håper jeg dere vil forstå hvilken forbrytelse det er mot menneskene å ødelegge dette unike stedet over Skreia med et suburbant helvete.

En takk til AF (Achsel Ford)

Nei, nei, nei … det er aldri for sent å være pessimist. Ingenting å skamme seg over heller, så det er bare å gi opp, bokstavelig talt. Det er ikke bra å holde inne for meget her i livet. Vi kan godt snakke litt om det nå hvis du vil. 
Å stå på som best man kan er både mulig og vettugt, også for folk som er informert nok og ærlige nok til å være åpent pessimist. - Achsel Ford

Kaffekoppen & Chocladkoppen ved Stortorget i Gamla stan

Ankommer Stortorget fra Skomakargatan. Den barokke Storkyrkan, Stockholms domkirke, i bakgrunnen.

Legg merke til kanonkula i hjørnet på bygget til høyre. Denne kan du lese mer om i wikipediaartikkelen om Stortorget.

De historiske kafèene Kaffekoppen til venstre og Chokladkoppen til høyre.

I den kalde oktoberlufta trenger man tepper og en varm kaffekopp der man sitter foran Kaffekoppen og nyter de vakre bygningene som omkranser Stortorget.

Det Schantzska huset til venstre og det Seyfridtzska huset til høyre danner et nydelig kjærestepar.

Til min store glede oppdaget jeg i arbeidet med denne artikkelen at mitt fotografi av Stortorget ved vår forrige tur til Gamla stan, er benyttet som hovedbilde for den svenske wikipediaartikkelen om dette spennende torget.

Se større foto her.

Samme motiv en folketom kveld i oktober.

Wikimedia.

Stortorget sett fra Köpmangatan.

Credit the Group

By Craig Freshley.
In principle, members of high-functioning groups are focused on the success of the group as a whole rather than on who should get credit or blame within the group. Harry Truman said, "It is amazing what you can do if you do not care who gets the credit." Similarly, groups get more done when unconcerned with assigning blame.

Rather than spend energy accounting for past individual credit or blame, it is better to invest lessons from the past into future good group decisions. When I believe in my group I know that, over the long run, what is good for the group will be good for me - probably better for me than I could ever have achieved on my own.

Practical Tip: Give your ideas and efforts to the group without conditions, without lingering ownership. Welcome contributions from others without jealousy, without resentment. Show public appreciation for others in your group. Own your share of things gone wrong and credit the group for things gone right.

A mark of a high-functioning team is that each member wants to make other members look good.

Thursday, November 26, 2015

Ønsker du å være del av en gjærkultur eller en superorganisme?

I am not sure we are smarter than yeast. - Gail Tverberg
Vi liker å se på oss selv som en del av en superorganisme, hva vi kaller sivilisasjonen. Dette er feil, da vi er del av en gjærkultur, som vi har gitt navnet globalisert kapitalisme. Akkurat som for gjær er det her om å gjøre å fortære våre ressurser raskest mulig, for så å dø ut. Gjær forbruker sukker. Vi olje og andre ressurser.

En superorganisme derimot forvalter sine ressurser etter beste evne, mest kjent er maursamfunnene, som skogene er helt avhengige av for å leve. Vi kan spille samme rolle, hvis vi organiserer oss etter en inngruppe-modell. Dessverre gjør vi for tiden det stikk motsatte.

Kanskje får jeg en dag tid til å utlede disse allegoriene i et essay? I mellomtiden er min artikkel om lommedemokratiet den som kommer nærmest.

- LOMMEDEMOKRATIET (KV-artikkel)

Delingsarkitektur

Kommentartråd her.
But, by contrast, in the early phases of industrial society which we have experienced recently, the pattern languages die.
Instead of being widely shared, the pattern languages which determine how a town gets made become specialized and private. Roads are built by highway engineers; buildings by architects; parks by planners; hospitals by hospital consultants; schools by educational specialists; gardens by gardeners; tract housing by developers.
The people of the town themselves know hardly any of the languages which these specialists use. And if they want to find out what these languages contain, they can’t, because it is considered professional expertise. The professionals guard their language jealously to make themselves indispensable. 
Even within any profession, professional jealousy keeps people from sharing their pattern languages. Architects, like chefs, jealously guard their recipes, so that they can maintain unique style to sell. 
The languages start out to being specialized and hidden from the people; and then within the specialties, the languages become more private still, and hidden from another, and fragmented." – Christopher Alexander, "The Timeless Way of Building", side 231-232
Hvordan man bygger naturhus skulle vært fritt tilgjengelig for alle og en integrert del av kulturen. Dette ønsker ikke de profesjonelle: "The professionals guard their language jealously to make themselves indispensable."

Hva vi ser er at kulturen har blitt fratatt folket gjennom diverse forskrifter, som TEK 10. Myndighetene ønsker ingen delingsøkonomi, hvor kunnskapen man trenger for å bygge levende nabolag ligger fritt tilgjengelig for alle, i form av generative koder og mønsterspråk. Forskrifter er uegnet for å skape byggverk som er på parti med livet, da de forutsetter et mekanisk verdensbilde. Generative koder foreskriver derimot en utfoldelse, slik som i DNAet.

Vi må bare innse at stats-/markedsduopolet er allmenninghetens fiender, og at vi trenger en allmennings-transformasjon hvor staten og markedet spiller rollene som allmenningenes underdanige tjenere og tilretteleggere!

- COMMONS TRANSITION: http://commonstransition.org/ 

Streetscape Trees

Wednesday, November 25, 2015

Inngruppa som paradigmeskifte – en samtale med Terje Bongard

Har du enda ikke tatt deg tid til å lytte til samtalen med Bongard hos Levevei? Da er det på høy tid. Det norske samfunnet anno 2015 gir full gass på veien mot Helvete, og ignorerer glatt og arrogant den avgjørende kunnskapen Bongard har samlet for oss. Som det suburbane helvetet mine sambygdinger ønsker å reise over Skreia, en ideell plass for en lommelandsby, hvor inngruppe-kreftene kunne fått slå ut i full blomst gjennom Ross Chapins designnøkler for lommenabolaget. Den suburbane eneboligen er en krenkelse av menneskeverdet, kulturen og sivilisasjonen.

Humanbiologen og forskeren Terje Bongard angriper vekstparadigmet og det fremmedgjørende storsamfunnet i en åpenhjertig samtale med James Alexander Arnfinsen, redaktør for Levevei.no, som vi her gjengir som podcast. Bongard utdyper med bakgrunn i sin bok «Det biologiske mennesket – individer og samfunn i lys av evolusjon», hva som ligger til grunn for hans samfunnssyn, som har sin bakgrunn i fagfeltet human atferdsøkologi, som han tok doktorgraden i. Gjennom forskningsresultater viser han til at menneskets atferd er bundet av evolusjonære biologiske disposisjoner som og avtegner seg i kultur og sivilisasjon. Denne atferden er avgjørende å forstå for å kunne regulere og motvirke destruktiv menneskelig virksomhet, som overforbruk og naturødeleggelse, er Bongards tese.

Bongard fremmer inngruppen som eneste bærekraftige modell for et samfunn i økologisk balanse, det vil si lokalsamfunnet, eller småsamfunnet. Dette fordi det er i de små transparente samfunnene at vi ansvarliggjøres som enkeltmennesker overfor fellesskapet, gjenneom korrigering og oppmuntring. I en inngruppe så har mennesket oversikt og følelse av tilhørighet og samfunnet gir dermed mening, fremfor det globaliserte storsamfunnet som fremmedgjør og dermed fremmer ansvarsløshet og utrygghet for individet. Videre beskriver han hvor vanskelig det er å fremme alternativer akademisk og politisk som ikke følger styrende konsensus, og dermed får ikke samfunnet den nødvendige korreksjon for å kunne motvirke den katastrofe natur og menneske beveger seg mot nå. Bongard erkjenner i samtalen at det er radikale løsninger som behøves, det nytter ikke å flikke på noe som ikke fungerer, politisk nytenkning og fundamental holdningsendring må til. - Kulturverk
Personlig håper jeg at inngruppa kan bli et paradigmeskifte, og at vi kan evolvere en bevissthet om at vi ikke er individualister, men inngruppe-vesener.
Det er antagelig slik paradigmeskifter folder seg ut. Ikke brått og brutalt, men gradvis snikende og snirklende. Endringer kommer som regel ikke gjennom brutale revolusjoner, men siver snarere langsomt inn i hodene våre. Vi er skråsikre på at ting er slik vi mener de er – og etter noen år er vi visst ikke det allikevel.

Hvis det finnes noe slikt som paradigmeskifter, så likner de mer på evolusjon enn revolusjon. - Erik Tunstad

Svartmangatan

Svartmangatan i Gamla stan i Stockholm är en av stadens äldsta gator. Den var från början en av de huvudgator som utgick från Stortorget; de andra var Köpmangatan och Skomakargatan.

Första gången som Svartmangatan omtalas är år 1437, gatan som man gaar aff stora torghit til suartbrödhra. På 1400-talet förekommer både Svartbrödragatan och Svartmunkegatan det anmärkningsvärda är att någonstans "på vägen" ändras förleden under 1600-talet och ersätts av Svartman-. Det finns inget belägg för att dominikanerna, svartbröderna även kallats svartmän. Det troligaste är att namnet Svartbrödra/Svartmunkegatan påverkats av Köpmangatan och ombildats i analogi med detta.

Les mer hos svenske Wikipedia.

Read about the Svartmangatan Street at Wikipedia.

Wikimedia.

Tuesday, November 24, 2015

"A Pattern Language" online!

I just found a very nice online version of Alexander's A Pattern Language, the most important book on architecture ever! (And probably the most sold as well, it's just that the modernists and TPTB do their best to hide this fact away.)

- A PATTERN LANGUAGE ONLINE HERE!!!!
Alexander tried to show that architecture connects people to their surroundings in an infinite number of ways, most of which are subconscious. For this reason, it was important to discover what works; what feels pleasant; what is psychologically nourishing; what attracts rather than repels. These solutions, found in much of vernacular architecture, were abstracted and synthesized into the "Pattern Language" about 20 years ago.

Unfortunately, although he did not say it then, it was obvious that contemporary architecture was pursuing design goals that are almost the opposite of what was discovered in the pattern language. For this reason, anyone could immediately see that Alexander's findings invalidated most of what practicing architects were doing at that time. The Pattern Language was identified as a serious threat to the architectural community. It was consequently suppressed. Attacking it in public would only give it more publicity, so it was carefully and off-handedly dismissed as irrelevant in architecture schools, professional conferences and publications.

Now, 20 years later, computer scientists have discovered that the connections underlying the Pattern Language are indeed universal, as Alexander had originally claimed. His work has achieved the highest esteem in computer science. Alexander himself has spent the last twenty years in providing scientific support for his findings, in a way that silences all criticism. He will publish this in the forthcoming four-volume work entitled "The Nature of Order". His new results draw support from complexity theory, fractals, neural networks, and many other disciplines on the cutting edge of science.

After the publication of this new work, our civilization has to seriously question why it has ignored the Pattern Language for so long, and to face the blame for the damage that it has done to our cities, neighborhoods, buildings, and psyche by doing so. - Nikos A. Salingaros
Ps! I was happy to notice that this book is THE NUMBER ONE BEST SELLER on Amazon!

The key to Heaven on Earth!

Inspirerende bilde til inspirasjonsdag

Nesten hver gang jeg sjekker finner jeg at mine foto fra Wikimedia Commons er benyttet et nytt sted, dette er inspirerende. I dag var det ekstra inspirerende å se at mitt foto benyttes som inspirasjon for en inspirasjonsdag på Maihaugen, som finner sted i morgen.

INVITASJON TIL INSPIRASJONSDAG OM LOKALHISTORIE.

Wikimedia.

Gi bort sparepengene dine før sentralbanksjefen tar dem!

Jeg reposter i dag dette lille innlegget fra tidligere i høst, da tabuet nå er brutt, og en sveitsisk investeringsbank for første gang setter negativ rente på sparekontoer.
Zurich (AFP) - A tiny Swiss bank specialised in financing social and environmental projects will on January 1 go where no retail lender has gone before, applying negative interest rates on individual clients.

The Alternative Bank Schweiz (ABS) caused shockwaves with a letter sent to all clients in mid-October informing them that it would begin imposing interest charges on deposits in 2016.

For current accounts, the bank said it would impose a -0.125-percent rate, while slapping a -0.75-percent rate on client deposits higher than 100,000 Swiss francs ($98,650, 92,420 euros).

So far individual depositors have been shielded from the burn of decisions by several central banks, including Switzerland's, to introduce negative interest rates to light a flame under growth or ward off unwanted currency investors.

ABS, which grew out of the ideals the 1960's protest movement, justified the unprecedented development by saying it would provide manoeuvering room for financing "meaningful projects".

The move did not go unnoticed in Swiss financial circles as banks in the wealthy Alpine nation search for ways to deal with the negative rates imposed on them by the central bank in January.
Swiss alternative bank breaks negative rates taboo

Bloggeren Eivind Berge har forutsett ei negativ rente på 5 - 10 prosent. Nå begynner sentralbanksjef Øystein Olsen å snakke om renter under null. Han sier riktignok at han vanskelig ser for seg en rente under null, men dette er spill for galleriet for ikke å skremme folk. Etter hvert som vi blir mer vant til tanken vil språkbruken hardnes til, man har kun begynt å berede grunnen.

De som leser Gail Tverbergs WWW.OURFINITEWORLD.COM vet at verden er på veg inn i en deflasjonær kollaps. Negativ rente er derfor et helt nødvendig tiltak for å tvinge småsparerne til å investere sparepengene sine i risikoprosjekter for å holde oppe veksten. Dette kan naturligvis ikke opprettholde systemet, kun forlenge dets avslutning, som å holde en døende person kunstig i live.

Hva er alternativene? Eivind Berge nevner Bitcoin XT. Gail Tverberg foreslår små sølvmynter som en alternativ valuta når bankene er nede/borte. Gullmynter er et dårlig alternativ, da disse har for høy verdi ifht. dagligdagse behov, som å kjøpe seg et brød eller et par bukser. Så å veksle inn en del av sparepengene i sølvmynter kan være en god ide.

En annen ide Tverberg holder fram er å investere sparepengene i veldedighet. Jeg vil oppfordre til å tenke nøye over dette. Vil du at sparepengene fra ditt livs blodslit skal nyttes til noe godt mens de enda kan? Noe du brenner for. Noe som kan gjøre livet litt bedre for evt. overlevende på den andre siden av deflasjonskollapsen.

Alternativet er at sentralbanksjefen tar dem. Negativ rente er en form for skatt, og den kommer. Disse pengene vil da bli benyttet til å holde systemet kunstig i live, dessverre på bekostning av Jorden. Dette vil ikke gjøre livet bedre å leve for de som overlever, tvert imot.

Istedenfor å vemmes og kvales av å se sentralbanksjefen stjele sparepengene dine, benytt dem nå til gode prosjekter som beriker ditt og andres liv, og dø i fred med et smil om munnen.

Sentralbanksjef Øystein Olsen puster oss i nakken nå, og begynner å snakke om negativ rente. Men det er enda tid til å lure udyret for byttet. Gail Tverberg foreslår å gi bort pengene til veldedige formål.

Foto: Heiko Junge/NTB SCANPIX.

En uforståelig graf

Grafen er hentet fra Gail Tverbergs artikkel "Oops! Low oil prices are related to a debt bubble"

Det er ikke mange som forstår grafen vist ovenfor, i kongeriket Norge vet jeg foreløpig om kun to personer, meg og Eivind Berge. Berge har forsøkt å få andre landsmenn til å ta inn over seg grafens innhold, som dette tapre forsøket hos DN, men det er nytteløst.

Selv har jeg kommet til at det må finnes en biologisk forklaring:
Det må være noe biologisk her. Menneskehjernen ble utviklet i en "uendelig" verden, derfor er vi ikke programmert til å ta inn over oss at den virkelige verden har fysiske grenser. Det var sløserne som ble de som kvinnene flokket seg om, de verste sløserne ble våre forfedre.

På den andre siden har man gjerrigknarkene. Disse hopet seg opp store verdier på sikt, og ble sikkert populære på sine eldre dager, med mange damer på stallen. Men heller ikke gjerrigknarkene klarer å se at vi lever i en endelig verden, de bare hoper opp rikdom.

Å være en sløser er nok den beste paringsstrategien som ung, mens å være gjerrigknark er en god strategi som eldre. Jeg tror man kan si at majoriteten av menn er sløsere, noe som er naturlig når man tenker på hvor stor sjansen var for å bli drept i kamp eller på jakt i steinalderen.

Gjerrigknarkene eller samlerne vil jeg tro fikk bedre uttelling med jordbruksrevolusjonen, hvor det var større sjanse for å leve lenger. Men fremdeles ser denne mennesketypen ut til å være i mindretall. Dette er nok også mye av grunnen til mistenkeliggjøringen av menn med høye formuer.

Du og jeg er kanskje noe midt i mellom, hverken en sløser eller en gjerrigknark. Trolig er det denne blandede personlighetstypen som må til for å kunne ta inn over seg at vi lever i en endelig verden.
Relatert:

Monday, November 23, 2015

Sunday, November 22, 2015

Sallys

Sallys Restaurang & Bar.

Wikimedia.

Uber, Airbnb and others are “death stars”

Michel Bauwens and I shared an onstage conversation about “open cooperativism,” and especially the new efforts to devise “platform cooperativist” models to challenge Uber, Airbnb and other “death star” platforms that exploit social communities without reinvesting in them or sharing the benefits. - David Bollier

Saturday, November 21, 2015

A Couple Walking Up Bollhusgränd in Gamla stan

Bollhusgränd.

Wikimedia.

Småhusliv trives i fellesskap

Av Ross Chapin. Opprinnelig artikkel her. Oversatt av Øyvind Holmstad.

Uansett hvor godt et hus er, om det eksisterer i et vakuum, fungerer det ikke. Det må være en del av synergien i et levende nabolag. - Bill Struever, utvikler
Småhus får mye presse i disse dager. De fanger vår fantasi, pirrer vårt redeinstinkt, og oppmuntrer oss til å vurdere muligheten for å leve med mindre boliglån eller lavere leie. Presset mellom økonomi og et monokulturelt boligmarked tenker millenniere, single, voksne, barn og eldre, at smått er svaret — eller i det minste at "ikke så stort" er nøkkelen. Småhus-advokater hjelper oss med å raffinere hvordan vi kan leve stort i små rom, med smarte nedfellbare senger, under-trappa-lagring, nisjer, og alkover.

Å perfeksjonere det lille huset er imidlertid ikke nok.

Ben Brown fra PlaceMakers, som bodde i en 29 kvadratmeters Katrina Cottage, konkluderte med at småhusliv trenger en by eller en landsby. Han forteller at "dess mindre redet er, dess større er behovet for et balanserende fellesskap." Med små tettsittende hus kan hyttefeberen lett sette inn uten verandaer og hager å gå ut på, eller parken ved enden av kvartalet, eller det lokale kaffehuset - steder hvor man enkelt kan treffe andre.

Dumpet ned midt i en underavdeling av McMansions knyttet til resten av verden med bilveier, ville en Katrina Cottage synes absurd. Det ville vært få naboer rundt å prate med, siden de fleste av deres behov blir møtt bak deres storslagne inngangsdører.

Kontekst er alt: et lite hus er bedre i samværet med andre nabohus (som de med verandaer) og innenfor rekkevidde av gode offentlige steder å gå til, helst til fots eller på sykkel.


Etterord

Artikkelen ovenfor vil bli publisert hos Kulturverk. Jeg har oversatt den fra geniet Ross Chapin, som utviklet ideen om lommenabolaget. Hva jeg synes den viser veldig godt er at et lommenabolag kan ikke dumpes ned midt i en suburban subdivisjon. Nei, akkurat som det lille lommehuset må være en del av et lommenabolag, må lommenabolaget være en del av en lommelandsby!

Derfor har jeg foreslått å bygge en lommelandsby på Skreias tak, selvfølgelig som en utvidet del av det eksisterende Skreia. Ross Chapin ville elsket dette!

Dessverre er ikke totningene like visjonære som Ross Chapin, og responsen hittil har ikke vært annet enn sure oppstøt fra bygdedyrets mage. Det kunne selvsagt vært fristende å reposte noen av deres trangsynte og giftige kommentarer her, men etter råd fra min gode venn Terje Bongard velger jeg å la dem forbli i anonymitet.

Jeg trodde på totningene, men tviler nå på at det er mulig å få reist så mye som et lite halmhus på Toten, langt mindre en lommelandsby. Dessverre finner jeg det vanskelig å la mine døtre vokse opp i en slik atmosfære.

Over Skreia kommer det utvilsomt til å reise seg en ny subdivisjon av suburbane McMansions. Å ha fordømt denne ugjerningen i essayet "Skreia er tapt i mitt hjerte", føles godt!

Adjø, Toten!

Relatert:

Friday, November 20, 2015

Thursday, November 19, 2015

Den ultimate delingsøkonomien

Delingsøkonomi har i det seinere blitt et moteord, og flere, som Uber, har allerede benyttet sjansen til å smykke seg med dette nyordet. Uber har allikevel ingenting å gjøre med en delingsøkonomi, da den ikke adlyder delingsøkonomiens ti bud. Disse er ikke gitt oss av Moses, men av Michel Bauwens, hvilket ikke er noe dårligere.


LO frykter delingsøkonomien. Dessverre har de latt seg forlede av de falske proponentene for en delingsøkonomi, de som kun bærer den som et smykke, lik ateisten som bærer et diamantkors. LO avslører seg som korporasjonenes og det beståendes beskyttere, og står i veien for et rettferdig samfunn.

Terje Bongard og hans RID-modell representerer den ultimate delingsøkonomien, hva jeg kaller lommedemokratiet. Innenfor denne modellen, som er eneste farbare veg til en øko-teknisk sivilisasjon, fordi man kopler seg opp mot de oppbyggelige kreftene i handikapprinsippet, deler man ALT!

Dette skjer ved at tilgjengelige økosystemtjenester kartlegges, deretter avgjør vi demokratisk gjennom inngruppe-demokratiet hvordan å fordele disse. Hva som holder det hele sammen er inngruppe-kreftene, som har overtatt som limet som holder samfunnet sammen. Disse er STERKERE enn UTGRUPPE-KONKURRANSEN i kapitalismen!

Heller ikke Terje Bongard og hans MEDOSS ønsker LO å støtte! De slipper ham ikke til på konferansene sine, og har ikke tilgodesett ham med fem flate øre. Et klart bevis på at LO først og fremst er kapitalens venner.

En illustrasjon av den ultimate delingsøkonomien

Human Societies Only Went for Efficiency - Not Resilience

Yes, people have a hard time understanding that physical things cannot grow forever. Ecosystems usually have a balance between efficiency and resilience but human societies only went for the first because of cheap energy. - Fenixor
I grunnen godt observert. Det finnes ikke fnugg av resiliens i vårt samfunnssystem. Vår sivilisasjon er som en kropp uten immunforsvar.

7 sauer på vollen

Wikimedia

Wednesday, November 18, 2015

Vi har kunnskapen som trengs for å redde oss fra oss selv


Pål Steigan skrev nettopp en av årets viktigste artikler på norsk: “Den sjette store utryddelsen er i gang – biologisk mangfold halvert på 40 år“. World Wildlife Fund kom nylig med en rapport, Living Planet Report, som viser et tap av biologisk mangfold som langt overgår det man tidligere har vært klar over.

Publisert hos Kulturverk 4. oktober 2014.
Steigan skriver også så treffende at denne gangen er det vi som er asteroiden. Var det snakk om en virkelig asteroide som var på kollisjonskurs med jorda, ville det neppe vært vanskelig å få forskningsmidler til hvordan å stanse denne. Men å ta innover seg at vi mennesker og vårt dominerende ideologiske system er like skadelig for biosfæren som et massivt asteroidenedslag, kan forståelig nok føre til en viss kognitiv dissonans hos enkelte.
Her er hovedfunnene i rapporten:

- Verdens dyrebestander er redusert med 52% fra 1970 til 2010. Nye og bedre metoder har gjort det mulig å kartlegge tapet mer nøyaktig enn tidligere.

- Tapet av ferskvannsarter er det mest dramatiske med 76%, mot marine arter (39%) og landbaserte arter (30%).

- Menneskeheten forbruker nå ressurser i et tempo som om vi skulle ha 1,5 jordkloder å ta av.

- «Karbonfotavtrykket» utgjør over halvparten av vårt økologiske fotavtrykk.

- Jordbruket står for 92% av det golbale «vannfotavtrykket».

- Kombinasjonen av voksende befolkning og stort økologisk fotavtrykk vil legge enda større press på de økologiske ressursene.

- De rike landa har et fem ganger så stort økologisk fotavtrykk som de fattige landa.

- Men rike land kan framstå som mindre belastende ved å importere ressurser fra fattige land slik at tapet av biologisk mangfold der øker dramatisk (58%).


I kommentarfeltet skriver Steigan: ”Jeg tror ingen av de eksisterende partiene har skjønt dette eller klarer å ta det innover seg. Og jeg tror egentlig at en smartere strategi er å bygge en folkefront utenom og rundt partiene. I hvert fall i første omgang.”

Å bygge en folkefront er viktig, og her mener jeg at Pål Steigan er den personen som yter det største bidraget i Norge i dag. Selv om jeg på mange måter står veldig langt fra Steigan, er jeg svært takknemlig for dette engasjementet! Som enkeltmennesker er det lite vi kan gjøre, men å anbefale artiklene til Steigan, og da særlig denne til venner og bekjente, er et viktig bidrag.

Men å få utredet alternativet, det representative inngruppedemokratiet, slik at vi har dette klart, er også viktig. At ikke fagforeningene står på trappa til Terje Bongard for å tilby midler til MEDOSS, er for meg uforståelig. Er alle deres taler om mer demokrati og innflytelse på arbeidsplassen bare tomme ord?

Til alle fagforeningsorganiserte, her har dere en jobb å gjøre! Kanskje finnes det til og med en milliardær der ute som ønsker sitt navn i historiebøkene og en fremtid for sine barn og barnebarn? Eller tror du, Hagen, Røkke, Reitan eller hvem du nå er, at dine etterkommere kan leve av bits på pengeservere den dagen strømmen som driver disse trengs til å dyrke mat?
Ved hjelp av pengeillusjonen befinner vi oss nå i dagens sosialdarwinistiske mareritt, hvor “Homo Economicus” er det rådende menneskesynet, og hvor vi gjennom den kapitalistiske ideologien har koblet oss opp mot handikapprinsippets mørkeste krefter.

Norges forskningsråd avviste RID-modellen som en utopi. Men det må da være en større utopi at vi skal klare å skaffe til veie tre jordkloder for å kunne opprettholde vårt nåværende system, kapitalismen, innen 2050? Jeg betviler ikke at dommerpanelet til forskningsrådet besitter basale regneferdigheter, så her snakker vi nok om en massiv fortrengning, slik Steigan uttrykker det.

Steigan skriver også så treffende at denne gangen er det vi som er asteroiden. Var det snakk om en virkelig asteroide som var på kollisjonskurs med jorda, ville det neppe vært vanskelig å få forskningsmidler til hvordan å stanse denne. Men å ta innover seg at vi mennesker og vårt dominerende ideologiske system er like skadelig for biosfæren som et massivt asteroidenedslag, kan forståelig nok føre til en viss kognitiv dissonans hos enkelte.

Allikevel, det er vi selv som utgjør den store trusselen denne gangen, og Terje Bongard og kollegaene hans har kunnskapen som trengs for å forhindre det verst tenkelige scenario. I tillegg til å spre Steigans artikler, vil jeg derfor også be deg som borger om å gi Bongards bok “Det biologiske mennesket” til julegave i år.

To viktige parametre i Bongards bok er handikapprinsippet og inngruppa. Handikapprinsippet kan ses som kraften som styrer menneskelig adferd, og denne kraften kan utnyttes til det gode eller det onde i menneskesamfunn. Her kommer inngruppa inn. Ved å seriekoble mennesker kan vi lage en form for solcellepaneler som suger til seg de gode kreftene i handikapprinsippet, lik solceller på et tak, men med en langt større virkningsgrad.

Ved å igjen seriekoble alle disse inngruppene og koble disse opp mot produksjonen og demokratiet, får vi samlet en voldsom kraft, som vil kunne ta over for penger som limet i store samfunn (les her). Ved å koble inn inngruppa som det grunnleggende limet som holder samfunnet sammen, kan vi drite en lang marsj i kapitalismen.


Kapitalismen derimot bygger på pengeillusjonen (les her). Ved hjelp av pengeillusjonen befinner vi oss nå i dagens sosialdarwinistiske mareritt, hvor “Homo Economicus” er det rådende menneskesynet, og hvor vi gjennom den kapitalistiske ideologien har koblet oss opp mot handikapprinsippets mørkeste krefter. Vi har underkastet oss “the Dark Side of the Force”.

Så står vi da igjen med to valg; skal vi gi Bongard tillit, eller skal vi avslutte sivilisasjonen for denne gang? Vi har ikke mye å gå på, men det positive er at vi har kunnskapen som trengs for å redde oss fra oss selv.

Kommentar fra Terje Bongard:

Bongard kommenterte til denne artikkelen på min blogg Naturkonservativ:
Bra, Øyvind, takk. En mulig vei er å starte en gruppe med folk som er gode på sine områder, og kan utforme konsekvensene av RID-modellen innen sitt felt. Se www.bioman.no
Med Bongards anerkjennelse traff jeg utvilsomt spikeren på hodet. Godt gjør det også, vanligst er at mitt arbeid forsøkes latterliggjort, og enkelte finner sin ære i å motarbeide meg. Med venner som Bongard finner jeg det selvsagt uinteressant hva slags oppfatninger noen danner seg av meg, det viktigste er at jeg får jobbe i fred for vår felles framtid. Får håpe jeg finner støtte og arbeidsro på mitt nye sted?

Det gjør også godt å se at heller ikke Bongard ser ut til å trekke inn årene, han var nok inne på tanken, men ser nå ut til å ha kommet seg på beina igjen. Vi trenger kaptein Bongard ved roret!

Danmark på verdenstoppen i tillit

Sosial tillit er den tilliten vi har til andre mennesker selv om vi ikke kjenner dem.

De tallene på sosial tillit som er brukt i studien, er fra en studie hvor folk er spurt om de generelt stoler på andre mennesker. Tillitsgraden i hvert land er gjort om til prosent.

Tallene er fra 2011. Ifølge Christian Bjørnskov vet man at tillitsnivået er nokså stabilt over mange år, og derfor kan tallene gi et bilde av situasjonen under andre verdenskrig. De tre nordiske landene har høyere nivåer av tillit enn noe annet sted i verden.

Den sosiale tilliten i de 30 okkuperte landene varierer fra 11 prosent i Makedonia til hele 68 prosent i Danmark.

Professor og tillitsforsker Gert Tinggaard Svendsen er enig:

– Mye tyder på at den danske tilliten har dype historiske røtter. Nivået i dag er nok ikke så ulikt fra tidligere. Vi kan imidlertid ikke bevise det, siden det ikke finnes tillitsmålinger fra andre verdenskrig, sier Svendsen. Han er professor ved institutt for statsvitenskap ved Aarhus Universitet. Svendsen har ikke deltatt i den nye forskningen.
- Derfor overlevde så mange danske jøder nazismen

Tuesday, November 17, 2015

Modernist Archades

What's the point of this?

The image is from Barcode, Oslo.

Monday, November 16, 2015

The Whole Tower Falls Down

I think what also goes with the Tower of Babel analogy is the use of increased debt. As long as everyone was pretty much equal, and there was not a lot of technology used, it was possible to simply trade among neighbor’s for one’s need. Neighbors could take turns building each others’ homes. Each citizen who had a horse for transport could raise it on his own land, and perhaps build a simple cart to pull behind the horse.

Once we start adding technology, we need more materials from a distance, and more capital goods. We start needing a lot more debt to support our infrastructure. We build our debt / GDP ratio higher and higher, as we add more technology and more promises as to what all of the capital goods might produce. Of course, if there is not a continuing supply of cheap energy supplies, the whole tower falls down. - Gail Tverberg

Kjørvegen

Gammel kjøreveg for hest opp Olteruddalen i Skreien på Toten.

Wikimedia.

Sunday, November 15, 2015

Urbanhus

Et inspirerende urbanhus ved Österlånggatan i Gamla stan.

An inspiring urban house at Österlånggatan Street in Gamla stan, Stockholm.

Wikimedia.

HUMANURE IS NO LAUGHING MATTER

At Skreien where I'm from they're now making a giant loop of a water/sewer-system. The water will be pumped from 100 meters below the sea level in Lake Mjøsa, and then pump it up to 500 meters above sea level, a height difference of 600 meters. Then the waste water and sewer will be transported in pipelines down to the treatment plant by Lake Mjøsa, and finally again be released back to the lake.

This is of course insane, like our whole industrial culture, or ACID (Advanced Competitive Industrial Dominion). ACID is like acid to our Earth, and only knows to destroy the planet which we depend upon.

The opposite of industrial culture is PERMACULTURE! Here follow a brilliant article by Jonathon Engels about how to make a small, local permaculture loop to treat our bodies waste.

HUMANURE IS NO LAUGHING MATTER

It’s something that becomes more and more unsettling for me the deeper I look into the issue. With every morning constitutional, with every quick run to the bathroom, the majority of industrialized humanity is carelessly waging war on the environment. In harsh but accurate terms, we are pillaging and polluting the planet in the most idiotic of ways. The way we’ve come—and much of the underdeveloped world still seems to be moving—to handle human feces and urine is almost immeasurably damaging to the world when it could be exceedingly good for it.


Compost Toilet (Courtesy of Andy Wright)
Compost Toilet (Courtesy of Andy Wright)

Generally, when I’ve written about this topic, I’ve done so light-heartedly, acknowledging the humorous side of poo and pee (and, I fear, distracting conscientious readers from the point), but that mood has sort of escaped me of late. As I find myself too often caught in the locks of modern life, visiting someone or somewhere, in an urban environment, at an eco-hotel, it’s left me with little option but to flush and add to this problem. Where else can you go in a city? Where else can you go when at a family member’s house? A friend’s? A restaurant? A business? A crowded campground!

Trust me, I want to laugh. I grew up in a household where fart jokes were richly appreciated and the agony of “holding it” rowdily laughed at. But, perhaps this is why the problem has persisted so. The end result of digestion, a simple fact of life, has become so taboo and untouchable that, despite a growing awareness of the environmental impact of the flush toilet system, change is excruciatingly slow if not largely ignored. But, as much as plastic is a problem, as much as chemical waste dumps, feedlots and GMO corn is an issue in need of immediate address, some would venture to say that humanure is doubly so.

THE REALITY OF A FLUSH


For every flush of the toilet, people are sending away a minimum of 5 liters (and up to 25 liters) of fresh water, something that we are quickly recognizing as a hugely dwindling resource. The toilet accounts for over a quarter of the water usage in the average US household (and not far off in most other industrialized nations). Obviously, this means that over 25% of the fresh water we use in our homes has no greater purpose than to usher human excrement away. Every time we flush the toilet it is wasting water, be it grey or completely potable. Read on...

- HUMANURE IS NO LAUGHING MATTER, PART 2: THE EASY-DOES-IT INSTRUCTIONS

Friday, November 13, 2015

Almeblader

Hvis noen engang vandrer etter Olteruddalen og kommer over et almeholt, vil de kanskje undres? Forklaringen er at det er noen almeplanter jeg fikk med meg fra Biri planteskole før den brant, som jeg forsøkte her langt oppe i Øverskreien på Toten. Og forsøket har gått over all forventning, de spruter i veg, og heller ikke rådyra ser ut til å være interessert i dem. Trolig smaker de litt bittert.

En gang kan man forhåpentligvis sitte under kjempestore almer og lytte til sangfuglene og Olterudelvas sang her opp mot Totenåsen.

Wikimedia.

Min verden

Kommentar her.

Personlig er jeg en mellomting mellom Kunstler og Wolf. Jeg ønsker meg en verden bygget opp av regioner av lommedemokratier, hvor all makt er i borgernes hender, hvor makten bygges nedenfra gjennom en inngruppe-organisasjon. Hver region har sin representant til verdensregjeringen, hvor man avgjør fordelingen av tilgjengelige ressurser, basert på tilgjengelige økosystemtjenester. Penger er ikke lenger limet i samfunnet, men inngruppene, hvor hele samfunnet organiseres gjennom inngrupper.

Det suburbane rives ned og bygges opp igjen som lommenabolag, altså en rebruk av materialene. Den suburbane eneboligen er en djevelsk oppfinnelse og må bort. Vi snakker ikke her om en ødsling av ressurser, kun en reorganisering. Mennesker skal bo i inngrupper og arbeide i inngrupper. Altså et gjennomført stammesamfunn!

Hvor jeg avviker mest fra Wolf er hans forkjærlighet til avantgarden. Hans sosialistiske verden ser ut til å skulle ha en global, avantgardisk arkitektur. Dette er fryktelig! Det vitenskapelige grunnlaget for å hevde at tradisjonell arkitektur er i samsvar med menneskets biofile natur, er overveldende. Derfor må ornament igjen få sin naturlige plass, da de tradisjonelle ornamenter har speilbilder i hjernens nettverk av nevroner. Vitenskapen tyder på at vi faktisk har nedarvede, genetiske nevroner som aktiveres ved eksponering for tradisjonelle ornamenter, hvor hvert ornament har sitt speilnevron.

Selv om lommedemokratiet må gjøres internasjonalt, skal hver region være særpreget, med egen spesifikk arkitektur, ned til hvert enkelt lommenabolag. Også hvert lommenabolagshus skal være særegent, men i samsvar med det biofile. Dette for å skape identitet! Hver region, hver lommelandsby, hvert lommenabolag skal utvikle distinkt identitet.

Slik kan vi alle leve gode lommeliv, eller stammeliv, i en verden som stadig blir fattigere.

Dessverre ser det ut til at det blir Tverbergs forestillinger av stammelivet som blir en realitet, ikke Bongards.

Tverbergs verden etter en deflasjonskollaps er et samfunn med kun noen få overlevende mennesker, som returnerer til en primitiv tribalisme. Her råder kannibalisme og frykt.

Bongards tribalisme er noe helt annet, hvor vi dyrker fram det beste i handikapprinsippet gjennom inngruppa.

Jeg skal sloss for Bongard og hans tribalisme. Men jeg vil forberede meg på Tverbergs tribalisme. Så julegaven til meg og mine kjære i år blir en skikkelig samekniv og bålgryte!

Thursday, November 12, 2015

Mårten Trotzigs gränd

Mårten Trotzigs gränd är en gränd i Gamla stan, Stockholm, och fick sitt namn fastställt 1949. Gränden är endast 90 cm bred och är därmed Stockholms smalaste gränd.

Les mer hos Wikipedia.

Wikimedia.

Narrow Streets For People, by the extraordinary urbanist Nathan Lewis!

Wikimedia.

Delingsøkonomiens 10 bud

Gerd Liv Valla og LO frykter delingsøkonomien. Derfor kan det være nyttig for begge parter å ha klart for seg delingsøkonomiens 10 bud. Mangt og meget som kaller seg del av delingsøkonomien er selvsagt ikke dette, hvor man benytter et fint nyord på samme vis som med såkalt "greenwashing". David Bollier har skrevet en introduksjon til de 10 bud her.

Uber, som LO særlig angriper, er ikke en del av delingsøkonomien, fordi deres konsept ikke respekterer de 10 bud.
The misnamed 'sharing economy' from AirBnB and Uber nevertheless shows the potential of matching idle resources. Co-working, skillsharing, ridesharing are examples of the many ways in which we can re-use and share resources to dramatically augment the thermo-dynamic efficiencies of our consumption.

In the right context of co-ownership and co-governance, a real sharing economy can achieve dramatic advances in reduced resource use. Our means of production, inclusive machines, can be mutualized and self-owned by all those that create value.
Se også denne rapporten (pdf) om delingsøkonomien.

Ten Commandments of Peer Production and Commons Economics



Source

The ten commandments of peer production and commons economics
For a mode of production and value creation that is free, fair and sustainable!

Text

As we have tried to show elsewhere, the emergence of Commons-Oriented Peer Production has generated the emergence of a new logic of collaboration between open productive communities who created shared resources (commons) through contributions, and those market-oriented entities that created added value on top or along these shared commons.
This article addresses the emerging practices that should inspire these entities of the 'ethical' economy. The main aim is to create new forms that go beyond the traditional corporate form and its extractive profit-maximizing practices of value extraction. Instead of extractive forms of capital, we need generative forms, that co-create value with and for the commoners.
I am using the form of commandments to explain the new practices. All of them have already emerged in various forms, but need to be generalized and integrated.
What the world and humanity, and all those beings that are affected by our activities require is a mode of production, and relations of production, that are “free, fair and sustainable” at the same time.

OPEN AND FREE

1. Thou shalt practice Open Business Models based on shared knowledge

Closed business models are based on artificial scarcity. Though knowledge is a non- or anti-rival good that gains in use value the more it is shared, and though it can be shared easily and at very low marginal cost when it is in digital form, many extractive firms still use artificial scarcity to extract rents from the creation or use of digitized knowledge. Through legal repression or technological sabotage, naturally shareable goods are made artificially scarce, so that extra profits can be generated. This is particularly galling in the context of life-saving or planet-regenerating technological knowledge. The first commandment is therefore the ethical commandment of sharing what can be shared, and only creating market value from resources that are scarce and create added value on top or along these commons. Open business models are market strategies that are based on the recognition of natural abundance and the refusal to generate income and profits by making them artificially scarce.
Thou shalt find more information on this here at http://p2pfoundation.net/Category:Business_Models

FAIR

2. Thou shalt practice Open Cooperativism

Many new more ethical and generative forms are being created, that have a higher level of harmony with the contributory commons. The key here is to choose post-corporate forms that are able to generate livelihoods for the contributing commoners.
Open cooperatives in particular would be cooperatives that share the following characteristics:
1) they are mission-oriented and have a social goal that is related to the creation of shared resources
2) they are multi-stakeholder governed, and include all those that are affected by or contributing to the particular activity
3) they constitutionally, in their own rules, commit to co-create commons with the productive communities
I often add the fourth condition that they should be global in organisational scope in order to create counter-power to extractive multinational corporations.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...