PermaLiv

The statue on Place de la Bastille, Paris. Stock-bilde | Adobe Stock "Jeg er en ny leser, så fatt håp! Lommedemokratiet til humanøkolog Terje Bongard, NINA, er forresten eneste håp, alt annet er bare tull, inklusive NAV. Selv er jeg samfunnsforlatt, men klarer meg bra, dessuten, hvordan kan man være forlatt av noe som ikke lenger eksisterer? Fordi vi har jo ikke lenger et samfunn. Boka til Bongard er nyutgitt for 2025: Det biologiske mennesket - individer og samfunn i lys av evolusjon | ARK Bokhandel Gratulerer med ny laptop!" - PermaLiv Laila synger ut: Ny laptop Jeg fant nettopp bloggen til Laila, som jeg synes minner litt om Cowboy-Laila, slik at jeg falt umiddelbart for henne. Laila skal visstnok kun ha tilbake en leser, Herox, men nå da også PermaLiv, slik at Laila nå har to lesere, eller en økning på 100 prosent👌 Laila er ei tapper dame på bunnen av samfunnshierarkiet, i likhet med undertegnede. Som de fleste her roter også hun med NAV, som er et helvete på jord oppfun...

Jeg hadde håpet på å bygge en ny identitet sammen med franskmennene , men dette er umulig, disse menneskene har jeg intet til felles med. Tvert imot har jeg fått fobi for alt franskt, inklusive den katolske kirke og impresjonistene , sammen med Paul Cézanne , som jeg før turen anså som grønnyansenes ubestridte mester. (Google har begynt å sette inn lenker helt av seg selv, uten at jeg vet hvordan å stanse denne funksjonen?) Ordet "bonjour" får det til å gå iskaldt nedover ryggen på meg, jeg kjenner meg virkelig ikke velkommen i Frankrike, og det er helt klart at franskmennene ikke anser meg som medlem av deres inngruppe. Dette kommer til å knuse all status for det franske i ungdomsmiljøene på Toten, slik at noe framtidig samarbeide mellom Toten og Dordogne, de respektive landenes fremste rurale regioner, blir det ikke noe av. En felles europeisk identitet er nok derfor nå forskuslet, hvor vi, uten en samlende identitet, naturligvis går til grunne. People resting by The Seine...

The river of Dordogne, France, seen through an old window of Château de Beynac. Stock-bilde | Adobe Stock Noe føles ikke riktig og det er det heller ikke, men jeg er nok den eneste som forstår hva som gikk galt. Folk kjenner ikke lenger at de passer inn, og det gjør ikke vi heller, selv om vi er de eneste som passer inn her. Jeg passer heller ikke inn i Frankrike, kun på påskeleir på Livoll og i Motvind Innlandet. Men kulturlandskapet i Dordogne passer meg allikevel utmerket, dette var helt rått, det lignet ganske mye på Toten, men overgikk nok allikevel Toten på mange områder. Men så var det da også overstrødd med turister, millioner av små franske biler alle steder, og på Dordogne-elva gikk kanoene i sildestimer. Folk i Dordogne var da også svært hyggelige, i motsetning til baskerne, de var bare forbasket, og da særlig kelneren på The Pavillon Royal campsite ved Sølvkysten, den dyreste campingen vi har vært på. Kelneren var en slags blanding av Peter og Judas, hvor han forrådte o...