Skip to main content

Posts

Showing posts from August, 2018

Svingplogen hans oldefar

Du stend so byrgt på kjørbrua åt låven din, på denne plassen kor du gjorde jobben din, du svingplogen åt oldefaren min.
Svært var det då du kom til gards, her hadde berre vore treplog, no vart det jarnplog, som gampen fekk dra, du vart sete storleg pris på då.
Eg er den einaste som verdset deg no, riktig glad vart eg då eg deg fekk sjå. Eg drog deg ut til stort spetakkel frå skrothaugen som er att etter låven din. Gløymt var du, rustna er du, men eg er byrg over å halde deg, for det gjorde òg oldefaren min.
No er alt borte, du gamle plogen min, dei som bur her no har ingen vørdnad for den gamle husmannsplassen din. Dei tykkjer nok at du er berre skrot, at det av deg spiker skulle vorte gjort. Men for meg er du eit monument over stortida åt oldefaren min.

Rødningsby med Mjøsa som bakteppe

Gatelangs i Gamla stan

Refleksjoner fra Hovdetoppen

Modern architecture is against both nature and nurture. Its ugliness may or may not cause headaches, but over half a century its sterility has caused the built environment to exude a palpable unfriendliness. Glass and steel and concrete do not add up to happiness. Quite the reverse. Trends in architecture point society toward the facelessness of bureaucratic corporatism and state control. The Ministry of Truth in Orwell’s 1984 comes to mind: War is peace. Freedom is slavery. Ignorance is strength. Ugliness is beautiful.

Star Wars director George Lukas generally housed his bad guys in modernist settings and his good guys in traditional and vernacular settings. It may have been unintentional, but few would consider it unnatural. We all need to acknowledge and respect our intuitive unease with the architecture establishment’s bogus expertise, and recognize that this discomfort reflects a deeper human wisdom that naturally rejects the hidden terrors of genetically modified architecture.

Mo…

Hovdetoppen platå - ikke kult nok

Läs hur den svenska arkitektbranschen gemensamt går ut för att stoppa det första vackra svenska nybygget på decennier: http://www.arkitekturupproret.se/2017/…/18/hotet-fran-vaxjo/ Det av medborgarna efterlängtade bygget kallas av arkitekterna för både "löjligt, pastisch, mischmash, otidsenligt tillbakablickande och deprimerande". Den svenska arkitektbranschen gör allt för att stoppa det genomklubbade nybygget i klassisk tradition i Växjö. Vi har samlat branschens försök till att stoppa det vackra bygget i ett inlägg på bloggen (länk ovan)
Naturligvis ville arkitektstanden reagert på samme vis hvis man ville forsøkt å bygge opp igjen den gamle, vakre kafeen på Hovdetoppen. Den UFOen som nå skal bygges der vil de imidlertid hylle, den får helt sikkert mange priser, og de vil glede seg over å ha erobret nok en topp og underlagt seg enda en by. For dette signalbygget vil synes fra hele byen, samme hvor man er, hvor det lik et fyrlys signaliserer verdier som mange av oss ikke ka…

Drømmetunet: Inglenook Neighborhood, Carmel

Elderberry Cottage at Inglenook Neighborhood, Carmel, Indiana. Ross Chapin Architects GoodFit plan collection.


Ross Chapin Architects: This is the Elderberry Cottage at Inglenook in Carmel, IN. More about the plan here: https://rosschapin.com/plans/small-houses/elderberry/ At Inglenook of Carmel, residents share common outdoor courtyards and pedestrian-friendly pathways where they can see one another during the comings and goings of the day, creating meaningful friendships and a true sense of community.  Designed by renowned architect Ross Chapin, Inglenook of Carmel offers a range of two-, three-, and four-bedroom Cottage Home designs. From the colorful exterior paint and private flowerboxes to the custom built-ins and detailed design, each home is unique, just like the community. Ross Chapin Architects: This is located in the Inglenood Neighborhood in Carmel, IN. Here's their website: http://inglenookcottagehomes.com/carmel/

Ferdigtrøsket

Totenviken

Et siste smil fra Hovdetoppen

Resultatene fra vår forskning viser at elementer fra den fredelige atmosfæren - stillhet, varierte muligheter, god sosial atmosfære og tilknytning til steder gjennom for eksempel historiske bygg - er veldig viktig. De stille og fredelige steder er gjerne knyttet til opplevelse av parker, vann eller andre grønne omgivelser. Dette kan ha noe med Nordmenns forhold til naturen å gjøre. Da må vi kanskje tenke annerledes om konseptet byliv. I byutviklingen snakker vi som regel om å skape mye liv. Men må utgangspunktet være å skape vibrant byliv og forretning over alt? - Harpa Stefansdottir
Relatert
OMRÅDEREGULERING FOR HOVDETOPPEN GJØVIK (PDF) For de som orker å gå mer inn i denne narsopatiske dystopien
Två nybyggda hotell som har uppförts enligt skönhetsprinciper (Dessverre blir ikke UFO-Hotellet på Hovdetoppen det tredje)

Levende bygder uten levende enger?

Den siste fred

Bytoppen Hovdetoppen ligger som en siste fred i bybildet i Gjøvik, men nå skal også denne freden brytes. Ruinene hviler så stillferdig og hvisker hysj, hysj. Snart lander UFOen til finanskapitalen med et stort skrik. For i dag gjelder det å skrike høyest, også på Hovdetoppen. Adjø, du siste fred!

Natural Street

Hovdetoppen før UFO-landingen

Med stor sorg konstaterer jeg at ødeleggelsen av Hovdetoppen er i gang, da hogstmaskinene jobber for fullt i vesthellinga for det nye boligfeltet, dette rett etter at man har bestemt å bygge ned Huntonstranda med boligblokker istedenfor Mjøsparken. Det blir mer og mer klart for meg at det fulle vanvidd rår i forvaltningen og politikken, hvor narsopatene har okkupert politikken og næringslivet, dette stats/markeds-duopolet som ikke lenger kan skilles, hvor de systemlojale og skoleflinke byråkratene blindt setter narsopatenes galskap ut i livet, helt uten følelser og respekt, hvor alt skal konsumeres, bygges ned og profitteres på. Vi normale har mistet all makt i det rådende samfunnssystem!
Men selv om vi har mistet all makt kan vi fremdeles fotografere og dokumentere, og på samme vis som jeg vil dokumentere holmstadengens tilbakefall til jorden, vil jeg nå også dokumentere Hovdetoppens siste dager og fall. Da jeg allikevel må kjøre fram og tilbake til Gjøvik, vil jeg benytte ventetide…

Gjøvik sett fra Bergstoppen (The Town of Gjøvik seen from Bergstoppen)

Forest Path

Whether a species can evolve to survive climate change may depend on the biodiversity of its ecological community, according to a new mathematical model that simulates the effect of climate change on plants and pollinators. - Science Daily

Norge - fra bedehusland til kjøpesenterland

Skulle gjerne hatt J.M. Greers kunnskaper, men litt håper jeg å ha fått med meg under hans tid med The Archdruid Report. Historien har det med å gjenta seg, og en ny tid forsøker gjerne å gå motsatt veg av den forutgående, samt å framstille den gamle tid som bakstreversk. Ja, vi fikk Inger Lises høye skjørtekant, men etter #MeToo er det vel knapt noen som har glede av denne lenger. Og jeg ser heller ikke at jentene mine har noen framtid her i bedehusgrenda framfor noen på Toten, da enga mi har blitt konsumert av kjøpesenterlandet, og uten enger kan ikke lenger grenda mi fly. For egen del tror jeg nok heller Inger Lise ble brukt for å sette bedehuslandet i et grelt lys, på samme vis som man i opplysningstiden forsøkte å sette middelalderen i et dårlig lys, for å framheve egen tids fortreffelighet.


Bedehuskulturen var mangslungen, og mens mye av landet var preget av haugianismen med vekt på industrireisning, var det rosenianismen med vekt på småbrukerkulturen, som gjaldt i grendene rund…

Kosmolokalisme: Fra "just in time" til "just at place"

Cosmolocalism: From "Just in time" to "Just at place" Kjernebrua etter den gamle kongevegen over Totenåsen står fremdeles, og jeg tror neppe den faller sammen med det første heller. Jeg tror vi her er ved kjernen, vi må begynne å bygge steinbuebruer igjen, her er intet armeringsjern som rustner og betong som forvitrer. Dette sammen med kosmolokalisme, hvor man deler kunnskap globalt mens man produserer lokalt.


Heldigvis har Vasilis Kostakis, som i likhet med meg er knyttet opp mot nettverket til P2P-Foundation, nettopp mottatt midler for å forske på kosmolokalisme. Dr. Kostakis will use the €1.1 million ERC Starting Grant for a four-year research project titled “Cosmolocalism” that will advance understanding of the future of work in the age of automation and beyond.

“We will create an interdisciplinary team consisted of three postdoctoral researchers and at least four PhD students. We will utilize our networks with global changemakers, from governments and top-unive…

Skeppsbron

Fienden mellom oss: ULIKHET!

Nok et superbra essay fra Resilience og jeg er stolt av å ha vært støttespiller til dette nettstedet i snart ti år. Dette essayet er det beste hittil for å forklare den store fienden mellom oss: ULIKHET! Samtidig som essayet konkluderer med at vi trenger et nytt, økonomisk demokrati, og at vårt nåværende politiske demokrati er overmodent for historiens skraphaug. Dette har vært mitt budskap siden 2010, og jeg står fremdeles fast på at den beste modellen er demokratimodellen til Terje Bongard, med hans InnGruppe-Demokrati (IGD).
- The Enemy Between Us: How Inequality Erodes our Mental Health

Som følgere av PermaLiv vet ble jeg på sinnsvakt vis kastet ut av min bedrift en aftenstund for halvannet år siden. Dette var vanvittig, etter at jeg hadde slitt i filler rundt 20 par arbeidssko, mens de som stod bak dette vel knapt hadde slitt ut så mye som et lag skokrem. Og med slitt ut mener jeg virkelig slitt ut, de var skakkslitt og med en halvkilo lim og sparkel hver seg. Selv om jeg ikke va…

The Sensory Necessity for Ornament

Ornament is a necessary component of any architecture that aims to connect to human beings. The suppression of ornament, on the other hand, results in alien forms that generate physiological and psychological distress. Early twentieth-century architects proposed major stylistic changes -- now universally adopted -- without having any idea of how the human eye/brain system works. - Nikos A. Salingaros- The Sensory Necessity for Ornament

Biltragedien

Svært bra essay i Resilience, som er et nettsted jeg virkelig verdsetter grunnet deres uopphørlige angrep på den suburbane utopien, som gjennomsyrer det norske folk. Enga mi har blitt konsumert som et billig substitutt for den amerikanske rivieraen, hvor man bor rundt denne stakkars gamle husmannsplassen og konsumerer de rene suburbane idealer i fri natur, gjort mulig gjennom masse-realiseringen av bildrømmen for borgerklassen. Men så har da også diktet "Paddehoa og plassen min" blitt sommerens mest populære, med over 2000 sidevisninger. Det er tydelig at det er mange gamle garder rundt omkring i Norge som har lidt samme tragiske skjebne som Grythengen!

Les dette mesterlige essayet fra 1973 hos Resilience, stadig mer aktuelt, da hele Norge har blitt Kjøpesenterlandet. Og da mener jeg hele landet, fra fjellheimen til grenda mi til Fossenfeltet og Gjøvik. All kultur, alt kulturlandskap, er ødelagt. Hverken urban eller rural kultur har vi tilbake. Kun suburban, eksurban og sube…

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Kornskrud

Jeremiah and Our Time

Reposter dette gamle innlegget, da jeg for tiden, ikke som tåreprofeten, men som grendepoeten, kjenner meg igjen i Jeremias sorg.

As in the time of Jeremiah a great calamity is coming upon us, and I believe it is coming upon us because we have turned away from the living God. We are idolatrous as a civilisation and society and we are unjust as a civilisation and society. So, for exactly the same reasons that Jeremiah criticises his community and foretells destruction, I believe that we too stand under the same judgement. Just as Jeremiah saw the armies surrounding Jerusalem, so too can we see the parameters of our own unavoidable crisis.  We in the West do not face a direct equivalent of a Babylonian army camped outside of our gates; nor do we enjoy the direct presence of the Lord in the temple of Jerusalem. Our idolatries are different – yet our predicament is equally grave. A great calamity is coming upon our civilisation, a calamity that has been foretold and warned against for at …

Vår blå dronning..

Byrgskap

Kjære oldefar min, eg kan berre ane kva for byrgskap du kjende, då du satt her i godkroken i finstova åt apostelen din.
Di hadde kvar dykkar eng hand i hand etter Olterudelva, og ingen bølla med dykk i kommunen, slik som då eg ynskte meg den vetle skjermingshaugen min. Men å rasere grendestigen og seterstigen mellom Holmstadsveen og Hongsetra, der di vandra, det er greit.
Di levde etter generative prosessar, evolvert gjennom århundra, med gamal teknologi, som var dykkar. No vert grenda mi forma av politiske prosessar, og dei er illsinte av di eg ikkje lovprisar dei politiske prosessane deira, som dei tykkjer er høgda av menneskeslekta si utvikling.
Eg vanvyrder dei, men fell på kne for dykk to rurale gigantane og husmannssønene, som satt her i lag i godkroken i Holmstadengen. Di hadde alt di, engene dykkar, teknologien dykkar, og trua dykkar.
Diverre kan eg ikkje overlate enga mi til døtrene mine, av de det ikkje lenger finst noko av byrgskap her. Dei har teke ifrå engene våre all au…

Heime

Endeleg var du attende der du vart samla, kjære songboka mi, her i kjøkkenvindauget til apostelen i Holmstadengen. Det var lenge sidan sist, men eg ser du framleis høyrer til her.
Frå deg ljoma musikklaga i grendene rundt Totenåsen. Du var songboka åt åsfolket, og småkårsfolket. Aldri tenkte nokon på å ta royalty frå songane dine. Du var ei delesongbok i ein delekultur, det ypparste av allmenningar.
No er allmenningane borte, alt har vorte individualisert og privatisert. Dei trur dei er frie no, der dei bur i kvar sin villa, utan å ha det ringaste til sams. Ingen syng lenger i lag, musikklaga er borte, i staden for dreg dei til Gjøvik for å høyre på Urbane Totningar.
Eg syng heller ikkje frå deg no, kjære songboka mi, av di engene våre er tapt. Utan dei kan vi ikkje fly attende til tida di.

Gardskoronaen

Gardskoronaen er ramma kring garden, lik ramma om måleria på Nasjonalgalleriet. Kjem nokon med øks og høgg i bitar ramma kring Christian Krogh sitt bilete av Leiv Eiriksson, som oppdagar Amerika, vert han sett i fengsel.
Garden min var av mykje høgare verdi enn måleria til Christian Krogh, då han var eit levande historiemåleri i kulturlandskapet
på Toten. Han var sjølvaste velkomstsportalen til himmelporten til Totenåsen. Lell vart ramma kring garden min hogge i stykke, med styresmaktene si velsigning, og til folket sin jubel. For det norske folk ser ikkje gardane som historiemåleri, dei ser dei som kulissar, utan innhald.
Gardskoronaen er ein av dei femten transformasjonane til Christopher Alexander. Lik koronaen kring sola, skal koronaen liggje rundt garden, vid og brei,
og varme han, som eit skjerf.
Sentra styrkjer sentra,
der gardskoronaen styrkjer tunet,
slik at Guds auge kjem til synest.
Difor er gardskoronaen heilag.

Gardskoronaen
er ei overgangssone,
frå ein gard til ein anna…