Skip to main content

A Conversation With Dmitry Orlov About Europe

[Première publication sur Orbite.info: Un entretien avec Dmitry Orlov]
I came upon Dmitry Orlov's writings—as with most good things on the Internet—by letting chance and curiosity guide me from link to link. It was one of those moments of clarity when a large number of confusing questions find their answer along with their correct formulation. For example, the existence of fundamental similarities between the Soviet Union and the United States was for me a vague intuition, but I was unable to draw up a detailed list as Dmitry has done. One must have lived in two crumbling empires in order to be able to do that. 
I must say that my enthusiasm was not shared by those around me, with whom I have shared my translations. It's only natural: who wants to hear how our world of material comfort, opportunity and unstoppable individual progress is about to collapse under the weight of its own expansion? Certainly not the post-war generation weaned on the exuberant growth of the postwar boom (1945-1973), well established in their lives of average consumers since the 1980s, and willing to enjoy a hedonistic age while remaining convinced that despite the economic tragedies ravaging society around them, their young children will benefit from more or less the same well-padded, industrialized lifestyle. The generation of their grandchildren is more receptive to the notion of economic decline—though to varying degrees, depending on the decrease of their purchasing power and how lethally bored they feel at work (if they can find any) . 
It would be wrong to shoot the messenger who brings bad news. If you read Dmitry carefully, scrupulously separating the factual bad news, which are beyond his control, from his views on what can be done to survive and live in a post-industrial world, you will find evidence of strong optimism. I hope that in this he is right. 
Whatever our views on peak oil and its consequences—or our distate for scary prophecies—we can find in Dmitry Orlov fresh ideas on how to conduct our lives in a degraded economic and political environment, reasons to seek fruitful relations with people you might not normally cherry-pick, or the most effective approach to the frustrating political and media chatter and the honeyed whisper of commercial propaganda (shrug, turn around and go on with your life). - Tancrède Bastié

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.