Skip to main content

Posts

Showing posts from 2018

Svart-kvitt på juleribbe-tur

Tenkte jeg skulle gått en litt lengre tur i dag, for å bli kvitt litt juleribbe, men tida gikk og kom meg ikke ut før det begynte å mørkne. Tok allikevel med kameraet på en liten rusletur i grenda, da jeg fikk lyst til å prøve å ta noen svart-kvitt fotografier, og da betyr det ikke like mye om iso-en må opp litt, særlig ikke hvis man ser etter abstrakte former. Det ble en fin liten tur, noen bilder ble det også, men et stort sjokk ventet da jeg kom hjem.

Fotografiene ligger i kronologisk rekkefølge.






Mens jeg henter minnekortet i min gamle 70d, for å vise sjokket som ventet da jeg kom hjem, kjører jeg en liten svart-kvitt-video. Men kan røpe så mye som at det var Lola (bestemor på filippinsk) som stod bak. Ja, det er en velsignelse å ha henne her, men jeg er alltid bekymret for hva hun kan finne på, da hun liksom ikke forholder seg til fysikkens lover. Faktisk er jeg mer bekymret for henne enn for småjentene. F.eks. da vi var i kirka i går på julaften, bare slengte hun bildøra rett inn…

Meierigården på Lena kunne vært reddet

ALLA BYGGNADER GÅR ATT "LAGA" OAVSETT SKICK
Vad gör man om en av invånarna omtyckt byggnad är så pass skadad att renovering är omöjlig? I den tjeckiska (f.d. polska) byn Ropica var den vackra gamla byggnaden så pass skadad att den till slut trillade ihop år 2009. Två år senare tog en ny ägare över och rekonstruerade den från grunden.

I SVERIGE ÄR SAMMA SAK OMÖJLIG
Otaliga är de exempel i Sverige där man valt att riva byggnader i betydligt bättre skick. Det räcker med lite sliten färg på fönsterkarmen så påstår man att det är sättningar och river byggnaden för att ersätta den med en ful låda i miljöförstörande material.

Her i skjul

Glade jul, hellige jul, enger ligger her i skjul. Hit de kom med paradisgrønt, hvor de så hva for Gud er skjønt. Lønnlig i blant oss de står, lønnlig i blant oss de står.

FØR OG ETTER: ER NOEN AV NYBYGGENE VAKRERE ENN DE NEDREVNE?

Av Audun Engh.

Det svenske Arkitekturupproret har dokumentert 70 bygninger som ble revet i Sverige på 60-70-tallet og erstattet av nybygg. Man kan sammenligne stedene før og etter rivingen. Sverige unnslapp bombingen under andre verdenskrig, men modernistiske byplanleggere sørget for omtrent samme destruksjon i svenske bysentre som i Berlin eller Rotterdam. I noen tilfeller ble hele tradisjonelle bydeler ødelagt og erstattet av drabantbylignende områder uten urban karakter. I andre tilfeller beholdt man gatenettverket og kvartalene, og oppførte nybygg i omtrent samme skala.

Min utfordring til byutviklerne er dette: Kan du påpeke et eneste av disse nybyggene du opplever som vakrere enn det gammeldagse "forslummede" huset som ble revet? Hvilket ville du selv helst bo eller arbeide i? Etter min mening representerer alle nybyggene i serien en forstyggelse av bymiljøet, selv om de ikke er høyere og bredere enn de gamle bygårdene.

Bildeserien er etter min mening en dokumentasjon…

Råd til nye Alfa-medlemmer

Selv er jeg ny til Sony Alfa - kameraene, men tror overgangen til Alfa-fellesskapet var et klokt valg. Er også ny som RAW-fotograf, og tror det var lurt å starte med superenkle Lightroom CC, men satser på sikt på å komme meg over til Capture One. At jeg kom inn samtidig med Tamrons nye 28-75 mm f2.8 var et lykketreff.

Men før jeg går videre med billedredigering vil jeg få kameraet under fingrene, og anbefaler da i særdeleshet Mark Galers forunderlig grundige videoer.

- Mark Galer's Alpha Creative Skills

Videre vil jeg også lese meg opp på fototeknikk, samt hvorfor man gjør forskjellige ting i billedredigeringen, og da må man forstå fargelære, kontrast etc. Her finner jeg at Photoraphy Life har svært mye godt stoff!

- https://photographylife.com/

Men selvsagt, det er ingenting som kommer opp mot skjønnheten i analogt fotografi, som den til Cathleen Naundorf, som jeg var og så en utstilling av i Fotografiska i sommer.

- https://cathleennaundorf.com/

For nye medlemmer av Alfa-familien k…

Må sees: "Spelet om Stockholm" (Heslighetspunktet kontra Herlighetspunktet)

En dokumentar som må sees, den er tilgjengelig til 26. januar 2019!

- Spelet om Stockholm

Audun Engh har en nyttig kommentar man bør legge seg på sinnet før man ser dokumentaren:
Filmen er uklar i sitt budskap, regissøren liker det gamle Stockholm, men har også et desperat behov for å være "modern". Avsnitt 1 avsluttes med at han sier man ikke kan rekonstruere det Stockholm som ble revet på 60- og 70-tallet. Arkitekturen må være "modern", det vil si modernistisk. Han er også positiv til høyhus. Betyr det at han vil ta avstand fra St. Eriks på ideologisk grunnlag? Kritikken av miljonprogram-steder som Tensta er også uklar, han kritiserer ikke arkitekturen og den modernistiske byplanen, og vil ha mer av det samme for å forbedre forholdene. - Audun Engh Anders Wahlgren nämner inte det starka motstånd som fanns mot Nya Slussen i sina filmer. Här en nyårshälsning från 2014 på Facebook med några av våra protester det året. Et nytt bekjentskap i filmen var Eva Remens, som…

Thorudfløya eller totenåsjolla

Takk! Kanskje burde jeg bare ha begynt å lage Thorud-fløyer? Thorudfløya var før i tiden fast inventar i de mange vann på Totenåsen, ja helt over til Hurdal, og den var kjent for å være svært lettrodd. Min far utfordret i sin tid til kapproing på Hurdalssjøen, da en fyr skrøt av hvor rask den nye båten hans var, og thorudfløya vant med glans. Etter at Arthur Thorud, som holdt til i Ovrenvegen (nå kalt Byvegen) her i Øverskreien, døde, ble produksjonen en tid flyttet til Kloppen, hvor Jørgen Sagen stod for denne, fram til de spesialiserte seg på innerdører. Min far har fremdeles et godt eksemplar, trolig det best bevarte, under låven. Får se om jeg får tatt den fram igjen til sommeren og dokumentert den. Ringsakringene har jo blitt så flinke til å produsere de tradisjonelle mjøsholkene sine, så ville vært fint hvis noen også kunne gjenoppta produksjonen av thorudfløya, eller totenåsjolla, som den like gjerne kunne blitt kalt. Hadde jeg vært stasjonær og hatt egnede lokaler ville jeg no…

Lake Mjøsa Mist

Overgang til Capture One?

Skal være ærlig og innrømme at min overgang fra JPEG til RAW ville vært vanskelig uten nye Lightroom CC og Nik Collection, hvor man som nybegynner kan oppnå fantastiske resultater med svært begrensede kunnskaper, hvilket er inspirerende. Allikevel tror jeg at jeg vil begynne å forberede en overgang til Capture One. Dette skyldes flere forhold, som at ACR ikke skalerer riktig på små PCer, at Ps er et voldsomt stort program hvor jeg aldri kan komme opp på nivå med de beste, samt at Capture One samarbeider tett med Sony. Noen mener også at Adobe arbeider for å låse forbrukerne til deres system.

Dette vil allikevel bli en langsom overgang, hvor jeg først lærer meg den gratisversjonen av C1 som følger med mitt kamera, og hvor jeg ellers leser meg opp på C1, slik at jeg kan mest mulig om programmet før overgangen. I tillegg vil jeg ikke foreta en overgang før mitt nye kamera sitter under fingrene, samt at jeg har gjennomført et par utstillinger. Og selvsagt må jeg innarbeide MYE bedre lagri…

Magiske bambushus

Min svigermor tenker å bygge et lite bambushus for seg selv når hun kommer hjem. Her er litt inspirasjon.

Kværnum bevares for kværnene

I all verden, hva finner jeg i innboksen min i dag, idealister fra bondestanden har slått kloa i Kværnumstomta ved Kværnumsstrykene på Skreia! Hvordan er dette mulig? Hvordan kunne de ta innersvingen på eiendomsutviklerne, som har siklet etter denne kremtomta, for å bygge den ned med lave funkisblokker etter Lenaelva. Året 2018 har vært en kaskade i narsopatiske seire, hvor det toppet seg med nedhøvlingen av Hovdetoppen i Gjøvik, men så kommer en slik utrolig seier på tampen av året. Må bare ta med Prøysens visdomsord fra "Så seile vi på Mjøsa", som Achsel Ford minnet om her nylig.

Om lykka skulle vende
og det som da vil skje,

det vil vi itte veta,
det har vi ittno' med

Og kælven bak i hagan
veit ittno'n ting om frikassé

Målet til disse idealistene, som er knyttet opp mot prosjektet Mat fra Toten, er å sette istand igjen den gamle mølla til fordums storhet, hvor den drives på gamlemåten, og å hedre dette eldgamle industristedet ved Lenaelva ved å videreføre denne industria…

Mitt kameravåpen

Fotografering er av de dyreste hobbyer man kan ha, ja, helt hobby er det vel heller ikke, det er mer en overlevelsesmekanisme, og muligens også krigføring mot all av-prøyseniseringa av kulturlandskapet rundt Mjøsa. For narsopatene får stadig større makt og innflytelse i vår region, hvor de river Prøysens sjel ut av det gamle mjøslandskapet, for å promotere seg selv gjennom sjokkerende dekonstruktivisme, vanvittige vegprosjekter, brutale boligprosjekter med mer. Å flykte er selvsagt en mulighet, men skal man flykte i Norge må det bli til ei øy i havgapet e.l., som narsopatene ikke har noen interesse av. For virkelig å komme unna, både urbant og ruralt, må man nok til Tolfa, hvor Steigan rår, og ikke spekulanter som Tollefsen. Nei, noen Tolfa-vals blir det neppe i Norge. Ei heller en Tolfa for to ved Lenaelva...

Men jeg er alene, og etter nedhøvlingen av Hovdetoppen tror jeg ikke mjøsfolket lenger ville reagert selv om man slapp ei atombombe over Helgøya. Nei, de ville nok bare tatt på…

Ved Mjøsbrua

Noen heme ti stuggun?

Printing og utstilling

Nigel Danson produserer videoer nesten like raskt som jeg klarer å ta bilder. I tillegg tar han flotte fotografier, holder kurs etc. hele tiden. Forunderlig hvor dyktige og effektive enkelte kan være!

Skødde-Toten x3

Å løfte en finger for Hovdetoppen

Mer skulle det ikke til for å stoppe ødeleggelsen av Pennsylvania's Moshannon State Forest, en håndfull demonstranter. Dette var en bortgjemt skog ute av syne, mens Hovdetoppen lå midt i byen, hvor hele byens befolkning kunne bivåne denne skogsmaskina gå berserk på bytoppen vår, uten at en eneste sjel løftet så mye som en finger. Ja, helt sant er det ikke, jeg er stolt av at jeg løftet en finger, pekefingeren, for å trykke ned utløserknappen på kameraet mitt. Skulle selvsagt tatt langt flere fotografier av denne udåden, men i det minste, som den eneste i Gjøvik, har jeg løftet en finger. Resten av byens befolkning gadd ikke det engang, de var totalt likegyldige og apatiske, og som Elie Wiesel hevder, likegyldighet er en større ondskap enn ondskap.
Når jeg er i Gjøvik nå, føler jeg meg som omgitt av utenomjordiske skapninger. I vantro ser jeg disse skapningene passere meg, mens Hovdetoppen ligger avkledd, klar for å skjendes midt i byen deres. Og de later som ingenting. Ingen snak…

Olterudelva i vinterskrud

Så fikk jeg åpnet filene i Capture One Express for Sony (C1), og jeg ble forbløffet. Bildene fikk en helt annen glød enn i Lightroom (Lr), seks av dem måtte jeg bytte ut med C1-versjoner, og det ene som ble stående, det sjette bildet av isåpningen, er fra Nik Collection. Ikke minst gråorbarken fikk en helt annen naturlig friskhet enn i Lr, bildet her er ikke bearbeidet overhodet, det er gjengitt slik C1 fortolket det ved import av råfila.
Fremdeles hender det bilder blir bedre i Lr, men var det ikke for Nik Collection, som er integrert i Lr, ville jeg nok satset på en overgang til C1 Pro. Dessverre er denne vesentlig dyrere enn Lr, dessuten tør jeg enda ikke å gå bort fra den automatiske sky-lagringen i Lr CC, da jeg har for dårlige rutiner med lagring og organisering av bildefilene mine. Faktisk kom jeg her om dagen i vanvare til å formatere et helt minnekort, og var det ikke fordi filene lå i skyen, ville jeg tapt dem.
Selvsagt burde jeg holdt meg med både Lr og C1 Pro i tillegg ti…