Skip to main content

Posts

Showing posts from August, 2016

Axel Ford med sitatkampanje fra "Det biologiske mennesket"

Axel Ford innleder en sitatkampanje fra "Det biologiske mennesket":

Takk for tall, JAP. Huff.

Men nå må snart den internasjonale kapitalismens pengeprofittører og alle vi andre som er deres mer eller mindre aktive tannhjul forstå at hverken sedler, mynter, rentepapirer (hjæælp) eller digitale penger i datamaskiner kan brukes til å lage mat, klær, bolig og helse til våre etterkommere. Det kan kun lages innenfor bærekraftige, selvfornyende økosystemer, og vi lever på en jord som har absolutte ressursbegrensninger og en absolutt tåleevne for vårt økologiske fotavtrykk. Kapitalismens innbygde sammenbrudd og derav uvergelig følgende konflikter og konkurranse om de virkelige verdiene blir kun utsatt ved fortsatt sk. vekst som gir pengelønnsomhet. Kapitalister lever konsekvent etter prinsippet om allmenningenes uregulerte tragedier, jeg parafraserer Bongard & Røskaft: «Om ikke jeg hogger ned det siste treet på Påskeøya, gjør jo han nabokødden det uansett.» Det sitter et stykke i…

En transformasjon til allmenningheten eller fellesskapet?

James Alexander Arnfinsen arbeider for tiden med en helhetlig modell for bærekraftig transformasjon, i en essayserie hos Levevei som kan følges her. Nedenfor gjengir jeg en av mine kommentarer til seriens andre del.

Ps! Gå for all del ikke glipp av podcasten med Bollier! Her er et nytt intervju med David Bollier om betydningen av å ha suksessfulle allmenninger å strekke oss etter: http://www.writersvoice.net/2016/08/david-bollier-juliana-barbassa-rio/

Jo flere slike prosjekter som lykkes, jo større håp om at det kan finnes en verden forbi kapitalismen og utgruppe-konkurransen. Spørsmålet er om vi virkelig kan klare å bygge internasjonale nettverk av allmenninger som på sikt kan utkonkurrere den globaliserte kapitalismen, slik Bauwens tror: https://blog.p2pfoundation.net/post-capitalist-strategy-p2p-foundation/2016/07/11

Er det mulig å transformere verden til en eneste stor allmenninghet uten å tøyle menneskenaturen gjennom aktiv bruk av inngruppa som politisk verktøy? Bongards svar på …

Hva mener Kristian Hoff-Andersen om elvebyen Drammen?

Les kommentaren hos våre svenske venner i Arkitekturopproret.
Drammen har fostret en ny, ung og lovende arkitekt som bekjenner seg til den klassiske arkitekturtradisjonen, Kristian Hoff-Andersen: http://hoff-andersen.blogspot.no/

Skulle vært interessant å høre hva han mener om den nye elvebyen Drammen? Uansett heldigvis mye bedre enn den nye fjordbyen Oslo med sitt Barcode, som har blitt så utskjelt at ingen enda tør å si “se til Barcode”. Men det kommer nok det også.

Heller sier ingen “se til Grunerløkka”, i alle fall ikke når det gjelder byfornyelse. Den eneste bydelen i Oslo hvor man kan oppleve en skikkelig urban rus.

Må innrømme at jeg begynner å bli litt lei av mantraet “se til Drammen”. Har ikke selv opplevd den nye elvebyen, men kjørt over enkelte av bruene. Mitt inntrykk er at de har gjort en fantastisk jobb med å ta tilbake elva, og at de har unngått stjernearkitekturen, men kan ikke se at de har kommet opp med noen flotte nye klassiske byggverk. Minner litt for mye om Aker …

"En reise i Europas sydlige hjerte" hos Kulturverk

En reise i Europas sydlige hjerte

Min reiseskildring fra Granada ble tatt vel imot av KV, og de har benyttet det meste av teksten. Imidlertid ble jeg litt skuffet over at de ikke benyttet fotografiene mine, da jeg ønsket å framstå som reisefotograf. Derfor kommer jeg til å sette opp reisebrevet her på PermaLiv med mine fotografier slik jeg selv hadde satt dem inn i teksten. I mellomtiden kan dere se dem nedenfor.

Boken Granada av Radwa Ashours er oversatt til norsk, denne er fin å lese for å få en innsideforståelse av maurernes liv og tidsepoken for deres storslagne kulturs tilintetgjørelse.

https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Figur_1._Lille_Rio_Darro_tilbyr_en_av_Europas_st%C3%B8rste_elvevandringer.jpghttps://commons.wikimedia.org/wiki/File:Figur_2._Det_er_ikke_mye_man_ser_til_Alhambra_nede_fra_Valle_del_Darro.jpghttps://commons.wikimedia.org/wiki/File:Figur_3._Plaza_Nuvea_med_rettsbygningen_for_Andaluc%C3%ADa_til_venstre._Santa_Ana-kirken_skimtes_oppe_til_h%C3%B8yre.jpghttps://c…

My Image in the Times of Israel

KunstlerCast #111: Brutalism

KunstlerCast #111: Brutalism James Howard Kunstler explains the origins of brutalism, the modernist architectural style that resulted in the horrible, poured concrete bunker-like buildings found all across the world. JHK explains why these concrete buildings age more rapidly, and less gracefully, than Roman concrete buildings. He also tells the story of how Hitler inspired (indirectly) these despotic structures. Specific examples of brutalist buildings discussed in this episode are: Boston City Hall, Troy City Hall, the Paul Rudolph building at Yale University and The Third Church of Christ, Scientist, in Washington, D.C. Direct download: KunstlerCast_111.mp3
Category:podcasts -- posted at: 3:17pm EDT


Wendell Berry And The New Urbanism: Agrarian Remedies, Urban Prospects

Original article here. By Mark T. Mitchell.

Norwegian introduction:

I forbindelse med at jeg postet noen kommentarer til artikkelen "När staden blir ansiktslös" hos Arkitekturopproret, kom jeg til å lese opp igjen denne artikkelen om Wendel Berrys filosofi om fellesskap. Og jeg ble slått av hvilken fantastisk artikkel det er om hva et ekte fellesskap må inneholde.

Hovedingrediensen i hva som har tatt knekken på fellesskapet er spesialiseringen, eller spesialistene. Spesialiseringen tok også knekken på grenda mi!

- Mitt Alhambra

Den kvinnelige spesialisten fra kommunen som var på befaring ved herr Fossemøllens øyensten mente at deres oppgave var å se helheten. Etter å ha lest denne artikkelen tror jeg vi kan slå fast at Wendell Berry ville ha ristet oppgitt på hodet av henne. Grenda mi og slektsgården min har blitt et skrekkbilde på antitesen av hva Wendell Berry definerer som er et ekte fellesskap. Her som vi for en to-tre generasjoner siden fant en av landets sterkeste grende…

Little Gaudi in Little Barcelona

Ræklingblåbær i Dag & Tid

Rema 1000 til Skreia med Snøhettas signatur - jippi!

Stabburet til tippoldefaren min

Dette er det flotte stabburet etter tippoldefaren min, en refleksjon av den vakre tida det ble bygget i. Stabburet var ofte det flotteste bygget på gården, som om man ønsket å si takk for maten. Du, kjære tippoldefar, levde i Grythengens og Kronborgsætergrendas blomstringstid. Heldig var du som ikke fikk oppleve etterkrigsgenerasjonen. De har ødelagt landet, og den sterke rurale kulturen som nådde et høydepunkt etter grenda de, er det i dag kun bitre fragmenter tilbake av.

Den suburbane kulturen til General Motors er hva som råder nå, og denne er verken fugl eller fisk, verken urban eller rural, en ikke-kultur, en vakuum-kultur. Kronborgsætergrenda har blitt omforvandlet til en innholdsløs underavdeling av Los Angeles, verken mer eller mindre.

Grythengen ligger som en inngangsportal til grenda de, og hadde arven etter deg fått leve videre ville det i sannhet vært litt av en portal. Du var en dyktig jordbruker, minst like dyktig som din gode venn Magnus J. Dahl oppe i Holms…

Fra låve til pumpehus

I DISSE BYGNINGENE LIGGER NORGES HJERTE

Dette er Grythengen i sin storhetstid, merk at skrivemåten kartverket benytter, Gryteengen, er feil. Småbruket er den første av to enger etter Kronborgsætergrenda, den andre er Holmstadengen. Da bildet ble tatt huset låven 1 hest, 3 kyr, 1 gris, 5 sauer og 85 høner. Slik skulle det selvsagt vært også i dag, Grythengen skulle stått som en stolt inngangsportal for grenda i et underbart kulturlandskap fullt av dyr. Slik ville Kronborgsætregrenda vært et sted det var godt å komme hjem til!


Istedenfor kommer et nytt pumpehus omtrent der låven var, som vil vanskeliggjøre bygging og drift av ny låve. Pumpehuset burde vært plassert på nedsida av krysset, helst nede ved Blåveissvingen, men for teknokratene betyr vanntrykket mer enn kulturlandskapet. De to andre alternativene var allikevel verre, ved siden av terrassen eller i skogen min, som jeg heldigvis fikk skilt ut.


Etter å ha sett på dette gamle fotografiet av Grythengen har det blitt mer og mer kla…

Dahlsleden – I fotsporene til Totenåsens apostel

Magnus Johansen Dahl var Totenåsens apostel. Han bodde størstedelen av sitt liv i Holmstadengen etter Kronborgsætergrenda på Toten, hvor han hadde noen av sine mest trofaste disipler. Ute på tunet ved den første av engene etter grenda, Grythengen, kan jeg se for meg Dahl og min oldefar sitte på stabburstrappa og diskutere grendepolitikk. Vegen gikk over tunet den gang, og når Dahl hadde vært til kremmers nederst i grenda var nok en tur innom på Grythengen fast prosedyre. Ikke for det, oldefar var selv denne kremmeren en periode, på Olterud landhandleri. Ei lykkelig tid, med eget landhandleri og egen kultur, som bandt folk sammen.


Holmstadengen kan synes å ligge helt i utkantene i dag, men for Dahls gjerning som apostel for bygdene rundt Totenåsen bodde han midt i smørøyet. Vestover til Ytre Kolbu gikk vegen over tunet hans og videre nærmest i luftlinje oppunder åsen, hvilket gjorde forbindelseslinjene meget kortere enn etter dagens bilveg. Fellesmisjonen, som Dahls følgere dahlittern…

Julikveldslys i Grythengen

Even Helmer Holmstad (født 4. september 1874, død 1943)

Fra lokalhistorie-wikien Even Helmer Hermansen Holmstad (født 4. september 1874, død 1943) var gardbruker og landhandler i Skreien i Østre Toten kommune. Han var sønn av husmann Herman Evensen Fossemøllen (1839-1919) og Marie Andersdatter Holmstad (1843). Helmer Holmstad vokste opp i Grythengen nær morens barndomshjem på garden Holmstad og stiftet senere sin egen familie der.

Han giftet seg med Dina Ottilie f. Røise (kalt Tilla), og de fikk flere barn. Blant disse var Harald Holmstad, som senere ble landhandler som sin far, og Markus Holmstad, som skulle bli storbonde på garden Hammastad i Vestbygda. Den unge familien bygget nytt våningshus i Grythengen. Dette sto klart i 1903, og forklarer antakeligvis hvorfor Helmer Holmstad står oppført på flere ulike bostedsadresser i perioden rundt århundreskiftet; Olterud, Rødningsbyeie og Skreiens bedehus.



Helmer Holmstad var landhandler blant annet på Otlerud landhandleri. Da Balke Handelsforening i 1924 ble oppløst og omdannet til A/S Handel…