Skip to main content

En transformasjon til allmenningheten eller fellesskapet?

James Alexander Arnfinsen arbeider for tiden med en helhetlig modell for bærekraftig transformasjon, i en essayserie hos Levevei som kan følges her. Nedenfor gjengir jeg en av mine kommentarer til seriens andre del.

Ps! Gå for all del ikke glipp av podcasten med Bollier!
Her er et nytt intervju med David Bollier om betydningen av å ha suksessfulle allmenninger å strekke oss etter: http://www.writersvoice.net/2016/08/david-bollier-juliana-barbassa-rio/

Jo flere slike prosjekter som lykkes, jo større håp om at det kan finnes en verden forbi kapitalismen og utgruppe-konkurransen. Spørsmålet er om vi virkelig kan klare å bygge internasjonale nettverk av allmenninger som på sikt kan utkonkurrere den globaliserte kapitalismen, slik Bauwens tror: https://blog.p2pfoundation.net/post-capitalist-strategy-p2p-foundation/2016/07/11

Er det mulig å transformere verden til en eneste stor allmenninghet uten å tøyle menneskenaturen gjennom aktiv bruk av inngruppa som politisk verktøy? Bongards svar på dette ville være nei, Bauwens svar ville være ja.

Bongard er den beste menneskekjenneren, men kjenner ikke til teknologiens muligheter til å bygge nye allmenninger gjennom delt kunnskap, slik Bauwens gjør. Uansett er Bongard for tida plassert på sidelinja, mens Bauwens er en aktiv midtbanespiller. Men jeg håper vi kan hente fram igjen Bongard med tida. Jeg tror det blir vanskelig å nå målet til Bauwens om en eneste stor allmenninghet uten ham med på laget.

Imens bør vi alle forsøke å bygge nye allmenninger, lokalt og globalt, og det er her din modell kommer inn i bildet som et transformasjonsverktøy.

Jeg benytter her ordet allmenningheten som et alternativ til ordet fellesskapet, hvor dette er oppbygd av delte allmenninger. Ordet "fellesskapet" er for mye belastet av sosialdemokratisk tenkning og en overordnet formynderstat, mens innen allmenningheten har man en underordnet tjenerstat.

Hva som er best stratigi framover, å etablere et nytt begrep eller å fylle et gammelt begrep med nytt innhold, vet jeg ikke?
Aryana underviser i permakulturens sonetenkning, som har mye til felles med Arnfinsens transformasjonsmodell

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?