Thorudfløya eller Totenåsjolla

Tro om verkstedet til Arthur Thorud har overlevd all snøen i vinter? Uansett, Thorud-fløya til gamlefar ligger nok trygt under låven på Grue. Men får jeg den på vannet i sommer, for nedfotografering?

Men det er mulig jeg heller satser på å ro Totenåsjolla vår nedover til Normandie, slik som Rollo, så får jeg heller fotografere den foran Mont-Saint-Michel.

Kanskje het Rollo Rollo fordi han var så flink til å ro? Ja, jeg vet sannelig ikke? Uansett ville det vært stilig å ankomme Normandie roende med Thorud-fløya vår, slik som Rollo, hvor normannerne forhåpentligvis ville satt pris på dette. Er vel da viktig å huske gode hansker, ellers kan jeg nok få stygge træler på hendene, innen jeg er framme.

Jentene lar jeg reise i forveien med fly, slik at de kan filme meg, når jeg kommer roende innover mot Normandie og Mont-Saint-Michel, som de lenge har drømt om å besøke.

Nei, ser man det, her er det to bilder av Arthur fra Digitalt museum. Åse Skullerud opplyser at han også laget møbler, hvor det nå er et skatoll fra hans hender, til salgs. Da satte han vel sammen thorudfløya i garasjen til venstre, og laget møbler i verkstedet til høyre.

To bilder av Arthur Thorud som ung skiiløper. - Mjøsmuseet / DigitaltMuseum

Bestill fadografiet her.

"Jørgen het forøvrig Fossheim til etternavn, men bodde i Sagen. Han laget ikke mer enn3-4 fløyer, jeg har en av de." - Arne J Walby

Da vet vi at i Kloppen ble det kun laget 3-4 thorudfløyer, hvor vi har en og Walby har en. Tro om noen fremdeles har ei fløy laget av Thorud selv?

Vi vet også at Arthur laget både fløyer og møbler. Skulle vært artig å vite om thorudfløya ligner på andre fløyer på Østlandet, eller om det er noe som gjør den unik? Uansett så passer nok slike flatbotninger best på stille vann og elver på Totenåsen, og er vel strengt tatt ikke egnet for havene.

Gamle bilder, eller noe vi husker, fra Øverskreien. | En ildsjel og tre- håndverker fra Øverskreien | Facebook

***

NB! Jeg ser at Thorud-fløya ikke er omtalt under norske prammer hos Wikipedia! Dette er for dårlig! Tar noen på seg å skrive ned historien til Thorud-fløya, tar PermaLiv på seg fotograferingen. Jeg har allerede mange gode fotografier fra verftet i Thorud, det gjelder bare å få satt Thorud-fløya vår på vannet igjen:

Pram – Wikipedia

NB!2 Kom på at jeg ikke husker hvem far kapprodde med på Hurdalssjøen, som hadde fått Hurdalssjøens første plastbåt, og som var skråsikker på at en trebåt ikke kunne hamle opp med en plastbåt, men så slo far ham i senk med Thorud-fløya!

Hvem dette var, som tapte så grundig mot Thorud-fløya med sin plastbåt, kommer her😅😆😊

Så lettrodd som Thorud-fløya er, bør jeg nok ta det litt med ro nedover, ellers risikerer jeg å komme fram til Normandie før jentene med flyet😄

Denne videoen om Austerveg fikk meg til å tenke på Thorud-fløya igjen, hvor jeg ser at jeg allerede i 2018, da jeg skrev teksten nedenfor, tenkte å fotografere denne flatbotningen på Hurdalssjøen til sommeren. Og nå er det 2024!

Tenkte i fjor høst også å fotografere den bunnen av ei Thorud-fløy som ligger over ei myr etter Store Vålsjøen, i rimfrost, men også dette skar seg.

Mye skyldes bygging av mørkevern og treplanting, men nå håper jeg å slippe mer mørkevern-bygging til jeg er ferdig med treplanting, husmaling, bytting av terrassebord, samt ny parkett på kammerset, som sa pjong i høst da jeg fyrte så hardt med varmepumpa i kjelleren, mens strømmen var gratis.

Aller helst skulle jeg vel laget Thorud-fløyer i snekkerverkstedet ved Verkstedvollen, som Johan Grythengen etablerte der etter at herr Fossemøllen gav seg med kværna si. Hvis da ikke noen igjen skulle sette i stand igjen båtbyggeriet i Thorud?

Men nå får vi satse på å få fotografert ned Thorud-fløya vår sommeren 2024. Så finner jeg vel denne teksten igjen i 2029, uten å ha fått fullført forsettet, men da er vi vel i Frankrike, grunnet vindkraftverket på Eina.

Kanskje jeg bør satse på å ro nedover til Normandie med Totenåsjolla til gamlefar? Så kan jeg fotografere Thorud-fløya med Mont-Saint-Michel i bakgrunnen💘 Litt langt fra sitt rette element på Totenåsen, men i alle fall vil jeg ankomme Normandie med båt, slik som Rollo. Tenker normannerne ville sette pris på dette😃

***

"Takk! Kanskje burde jeg bare ha begynt å lage Thorud-fløyer? Thorudfløya var før i tiden fast inventar i de mange vann på Totenåsen, ja helt over til Hurdal, og den var kjent for å være svært lettrodd. Min far utfordret i sin tid til kapproing på Hurdalssjøen, da en fyr skrøt av hvor rask den nye båten hans var, og thorudfløya vant med glans. Etter at Arthur Thorud, som holdt til i Ovrenvegen/Byvegen her i Øverskreien, døde, ble produksjonen en tid flyttet til Kloppen, hvor Jørgen Sagen stod for denne, fram til de spesialiserte seg på innerdører. Min far har fremdeles et godt eksemplar, trolig det best bevarte, under låven. Får se om jeg får tatt den fram igjen til sommeren og dokumentert den. Ringsakringene har jo blitt så flinke til å produsere de tradisjonelle mjøsholkene sine, så ville vært fint hvis noen også kunne gjenoppta produksjonen av thorudfløya, eller totenåsjolla, som den like gjerne kunne blitt kalt." - PermaLiv

Hadde jeg vært stasjonær og hatt egnede lokaler ville jeg nok ha tenkt på å gjenoppta produksjonen av thorudfløya, som mentalhygiene mot modernitetens herjinger. Men uansett vil jeg satse på å dokumentere dette fartsvidunderet til sommeren på Hurdalssjøen.

Er dette det best bevarte eksemplaret av thorudfløya? Denne er laget i Kloppen, men ville vært morsomt hvis det fremdeles fantes et eksemplar laget av Arthur Thorud selv.

-Wikimedia.

Moelven jeger- og fiskerforening har gjort en kjempejobb med å hente fram igjen de flotte ringsakerjollene sine. Kan Toten jeger- og fiskerforening bare sitte stille og se seg så grundig slått? Bør de ikke heller få thorudfløya eller totenåsjolla ut på de mange fiskevann på Totenåsen igjen?

-Wikimedia.

Ta vare på verdiene kan være så mangt. Her er en filmsnutt av en type jeg kan sette meg godt tilbake og bare nyte i kontemplativ ro som ren metallurgisk-mekanisk vintage porno. Det er en kar som restaurerer en gammel skrustikke. Arbeid av denne typen er noe av det morsomste og mest tilfredsstillende som finnes, like kult som å skrive, f.eks. Og når det er en som kan sine ting, og resultatet blir vakkert og et fullt funksjonelt supplement til maskinparken, er det happy ending og verden sånn som den egentlig skal være. Nyt! - Achsel Ford

Illusjonen om kraftmangel – urealistisk og uansvarlig!

Fotografiet er tatt fra Totenvika mot Stangeåsen, forestill dere dette behagelige landskapet med ei rekke turbiner på åsranda.

Blir sikkert også hyggelig å gå tur til Hervenknappen, og å se rett ned på dette her, mens man nyter kaffekoppen og en kvikklunsj.

Men Romedal og Stange allmenninger avfeier det hele som "følelser". Som om kjærligheten til Mjøslandet skulle være forbudt kjærlighet. På samme vis som våre følelser for denne eldgamle kværnenga vår, som dessvere er tapt kjærlighet.

Vi arbeider nå frenetisk for å samle sammen minnene fra våre 150 år her i enga, på samme vis som vi arbeider frenetisk dag og natt, for å fotografere ned vårt elskede mjøslandskap, før vindkraftsindustrien ødelegger de siste rester av vårt landskap, og vi pakker og stikker til Frankrike.

Fytterakkern hvor mye djevelskap mjøsbarbarene har påført meg og min familie, helt vanvittig, så kanskje fortjener de ikke bedre?

Så får vi se om franskmennene vet å sette pris på oss?

Bestill fadografiet her.

NB! Stem fram et nei til vindkraft nederst i denne artikkelen:

Prosjektene står i kø, men nesten ingen får til å bygge vindkraftanlegg på Østlandet – NRK Innlandet – Lokale nyheter, TV og radio

Av John Fiskvik.

Registrerer at styret i Romedal Almenning påpeker at følelser lett tar overhånd i sosiale medier. Følelser er dog minst like viktige som «kjøpefakta» - som både mange rapporter og konsekvensutredninger ofte er. Det dreier seg om bolyst og livskvalitet – ikke bare profitt.

Som kjent har NHO, LO og Regjeringen sammen lagt frem rapporten «Kraftløftet»; et bestillingsverk fra Thema Consulting Group, som også LO og NHO i Innlandet ukritisk heier frem sammen med fylkeskommunen. Her blir alle innmeldte ønsker om kraft uten videre gjort om til behov – og deretter til mål og tiltak. Det vises til et kraftunderskudd allerede om 3-4 år, og hele 140 nye TWh, i tillegg til de ca 150 TWh vi allerede har, skal skaffes før 2030. Datasentre, elektrifiseringsprosjekter på sokkelen og på land, grønt hydrogen og ammoniakk samt batterifabrikker - alle skal åpenbart få fri tilgang!? En fullstendig hodeløs energipolitikk stikk i strid med NVEs analyser. Det minnes om at NVE er Norges fremste faginstans på området, og leverer ikke bestillingsverk, men faglig pålitelige analyser.

Prioritering av ny energibruk

Kraftløftet er et narrativ med oppblåst kraftbehov som både er urealistisk og uansvarlig. Norge nettoeksporterte 18 TWh i 2023. Det er ikke gjort noen form for samfunnsregnskap eller realitetsvurdering for innmeldte behov. Heller ikke er det gjort noen prioriteringer – selv om Regjeringen i april 2023 varslet at man ville forlate prinsippet om «først til mølla» og innføre endrede regler for strømtildeling hvor eksisterende bedrifter skulle få forrang. Samfunnsøkonomi og reell klimaeffekt må selvfølgelig være prioriteringskriterier!

Tiltak

Motvind Norge støtter tiltak og verktøykasser for energieffektivisering, oppgradering av vannkraft uten nye naturinngrep, solceller på tak (ikke i natur eller kulturlandskaper), fjernvarme og geotermisk energi. Dette er helt i tråd med vår rapport «Energi på naturens premisser». Det er uforståelig at disse mulighetene, som har vært kjent lenge, ikke har blitt fulgt opp eller prioritert med nødvendige virkemidler.

Landran

Vi ser med sterk bekymring på at det i «Kraftløftet» foreslås 10 TWh ny vindkraft på land innen 2030. Allerede for et år siden fikk vi et forvarsel om at vindkraftutbyggere ville prioritere Østlandet og Innlandet spesielt for videre vindkraftutbygging. Man har – sin vane tro – jobbet iherdig på bakrommet og i lukkede rom i mellomtiden. Og nå opplever vi det vi kan definere som et massivt angrep på natur- og nærområder i Innlandet. Også i Romedal og Stange Almenning.

Tenk at Stange og Romedal allmenning inviterer Statkraft til å plassere en tanngard av vindturbiner etter Stangeåsen, som et bakteppe for Mjøsa på det vakreste sett fra Toten! Og dette bare vel ti år etter at vi forskånet dem fra å få en tanngard av vindturbiner etter Totenåsen med Skreia vindkraftverk.

Her i Vestoppland sier jo alle allmenningene tvert nei til vindkraft. Hva er galt med hedemarkingene?

Ingen vits i å fortsette som Mjøslandets fotograf, hvis vi får dette her som bakteppe for Mjøsa sett fra Toten.

Fotografiet er tatt fra tidligere Toten gjestegård.

Bestill fadografiet her.

Etter regjeringens gjenåpning av konsesjonsbehandling for vindkraft, med revidert Plan- og Bygningslov og med løfter om inntekter til kommunene – opplever vi nå en sverm av utbyggere som opererer med samme forretningsmodell som før: Hemmelige opsjonsavtaler med grunneiere, møter med politikere på bakrommet, arealbruk i strid med kommuneplaner, løfter om «store» penger og udemokratiske prosesser. Små kommuner med svak økonomi er mest utsatt. Det florerer med luftige lovnader og regnestykker som kan bli helt annerledes enn hva som utbyggere presenterer. Og det kan være helt andre eiere av vindkraftverkene den dagen lovnadene skal innfris.

Kommunale inntekter må løses på helt andre måter enn gjennom å stå med lua i hånda overfor vindkraftspekulanter. Kanskje Norge heller skulle begynne med aktiv distriktspolitikk igjen, i stedet for å fortsette massiv sentralisering og kolonialisering av distriktene?

Subsidiering av naturødeleggelser er dessuten ikke tillatt i henhold til Naturavtalen! Fremgangsmåten er udemokratisk og ødeleggende for natur, artsmangfold, bolyst, livskvalitet og lokalsamfunn. Regjeringen har i Hurdalsplattformen sagt følgende om opsjonsavtaler: «Vurdere forbod mot opsjonsavtalar på dyrka eller dyrkbar mark». Er det i orden med hemmelige opsjonsavtaler for natur, beiteområder og rekreasjonsområder?

Fremgangsmåten har flere kjennetegn på «land grabbing» - eller «landran» på norsk. Det er totalt virkelighetsfjernt når det i «Kraftløftet» står følgende om vindkraft på land: «Omfattende tiltak er nå gjennomført for å få ned miljøavtrykket og få den lokale forankringen opp». For å si det mildt; en formidabel overdrivelse eller rett og slett en direkte usannhet. Vindkraftutbyggere er verken opptatt av innbyggernes ve og vel eller det grønne skiftet – kun ensidig profitt – så raskt og så mye som mulig. Vi har nok av eksempler på dypt angrende grunneiere.

Her er bilde fra turen vi var på til Hervenknappen. Ser jentene peker mot Stange-åsene. Lite visste jeg da om at allmenningen der ønsker vindturbiner på disse åsene, rett ned fra Hervenknappen. Håper vi rekker en tur til dit opp, før vindturbinene kommer opp!

Det var her oppe de 70 vindturbinene fra Skreiafjella vindkraftverk skulle ha stått.

Nå risikerer vi istedenfor å få utsyn mot vindturbiner både mot øst, vest og nord.

Om man ser Kjølberget vindkraftverk herfra, vet jeg ikke, men dette fortonte seg uhyggelig nærme, da jeg gikk Oppegardssæterrunden i vinter.

Bestill fadografiet her.

Natur som sekundær verdi

Med Norges aktive rolle i utarbeidelsen av Naturavtalen (Montreal desember 2022) og med
NRKs dokumentasjon av naturtap gjennom «Oppsynsmannen» og «Norge i rødt, hvitt og grått» - hadde vi faktisk forventet at natur skulle være en del av løsningen. FN sier at arealendringer er den største trusselen mot naturmangfold. I «Kraftløftet» brukes derimot argumentet «Global oppvarming er den største trusselen mot naturmangfoldet på lang sikt» som argument for «gode avveininger og skånsom utbygging»

Havvind løftes ukritisk frem som løsning uten vekt på føre-var-prinsipper og uten tilrettelagt lovverk. En aldeles uakseptabel og uansvarlig tilnærming.

Energiprosjekter må vise totale konsekvenser i et livsløpsperspektiv for alle utbygginger. Konsesjonsgivers «fordelene er større enn ulempene» må dokumenteres. Da holder det ikke med «kjøpefakta» fra et konsulentfirma som knapt nok gjør feltundersøkelser i det aktuelle utbyggingsområdet.

Almenning har et ansvar for å opprettholde allmenningen som en fellesressurs, og derved også et ansvar for innbyggernes bolyst og livskvalitet!

Klimaendringene har for øvrig kun én løsning: La naturen i fred. Naturen er kun til låns fra fremtidige generasjoner. De vil ikke være nådige i sin dom.

Relatert

https://www.facebook.com/groups/449093602793224/posts/1080085453027366/?comment_id=1080086159693962

Debatt, Vindkraft | Vindkraftverk – nytteverdi liten eller null (oa.no)

Debatt, Vindkraft | Da 70 vindturbiner truet øster-totningene (oa.no)

NEI til vindturbiner i Søndre Land/Vestre Toten/Gran | Da jeg skulle gå Oppegardssæterrunden på Totenåsen, fikk jeg Kjølberget vindkraftverk midt i fleisen, dette også dominerer sterkt oppe fra Toten... | Facebook

PermaLiv.MyPortfolio.com: Mjøslandet og Oppland angripes nå av et konstant Armageddon av nye vindkraftverk fra alle kanter!

Hervenknappen | Hiking | Skreia | Norway (visitnorway.no)

"Vakre Hervenknappen ligger på Totenåsen i Østre Toten kommune, 784 meter over havet. Fra denne toppen har du utsikt over store deler av det indre Østlandet. Hervenknappen er faktisk en av toppene hvor du ser størst del av Norge.

- Mot øst ser du hele vegen til Sälen i Sverige.

- Mot vest ser du Vassfaret og Norefjell.

- Mot Nord finner du Hemsedalsfjellene, Jotunheimen og Rondane."

Prosjektene står i kø, men nesten ingen får til å bygge vindkraftanlegg på Østlandet – NRK Innlandet – Lokale nyheter, TV og radio

Det er forferdelig å se hvor fryktelig vindkrafts-mafiaen har ødelagt Vestlandet! Men fremdeles er det frihet mellom Oppland og innover Sognefjorden, så må prioritere å fotografere dette området før Oppland og Sognefjorden faller!

Fotografi nr. 5000 uten Grýta-øl!

Fotografi nr. 5000 ble av filosofistien til oldefar!

Egentlig skulle vi feiret begivenheten med å åpne ei flaske Grýta-øl, men dette går ikke lenger. På Holmstadjordet dyrkes det ikke lenger bygg, og den magiske brønnen nedenfor kjørbrua har nå slått lag med overflatevannet, og renner i plastrør.

Filosofert får vi heller ikke lenger, da alt som er igjen av filosofistien, er hva vi ser her.

Og aller tristest av alt, festsletta øverst i Stysjin, hvor vi skulle holdt det store, årlige Grytheng-spelet, hvor vi levendegjorde hvordan Fossemøllen II ble til, med fullt av tilskuere fra Stoughton, Wisconsin, er redusert til parkeringsplass!

Så jeg har ikke tall på hvor mange biokulturelle koblinger som er brutt, koblinger mellom natur og kultur, her ved kulturelva vår, med denne eldgamle kværnenga vår.

Kun fadografiet holder oss i live!

Bestill fotografi nr. 5000 her.

Øyvind – fotografier, bilder og ressurser | Adobe Stock

Øyvind Holmstad (myportfolio.com)

I dag gjorde Adobe et kjempehopp, hvor de tok inn hele 27 fotografier, dette er lenge siden! Vi står nå i 5015 godkjente fotografier, hvor fotografi nr. 5000 ble av filosofistien til oldefar. Dette passer godt, da vi i år feirer 150-års jubileet til Even Helmer. Målgrensen ble passert mandag 22. januar 2024.

Filosofistien gikk fra kjørbrua bort til festsletta øverst i Stysjin, og derfra skåvegen ned til filosofibjørka til oldefar, som han fredet for etterslekten. Det kom også inn flere fotografier av oldefarbjørka i dag.

Denne skåvegen gikk husmannsfolket ned fra festsletta til stenelven Grýta, når de ville ha litt ro fra festlighetene. Det var kværnfolket i Grythengen, som hadde til oppgave å holde sletta rein for stein, slik at ingen snublet i valsen. Steinrøysa herfra ligger på oversida av motkulen i Valbydalen, det er ikke gamlefar som har lagt stein der, han også trodde den var fra festsletta.

Ned denne stien gikk også Ovren Mikkelson, hans sønn Herman Evensen Fossemøllen, samt Halvor Grythe, ned fra festsletta ei lys sommernatt i 1866, for å se nærmere på mølla og demningen. Mikkelson, som tidligere driver av Fossemøllen, så raskt store muligheter, ved å føre ei renne fra demningen, for å oppføre ei ny, flott mølle, perfekt beliggende nederst i Verkstedvollen, som Herman dyrket opp seinere. Herfra kjørte han vekk 1100 hestelass med stein.

Samme kveld hadde Halvor Grythe fortalt Even (Ovren Mikkelson i USA) og Herman mye om Grythengen og historien i Øverskreien, som at det hadde vært en varde oppe på Grythenholmsvarden for lenge, lenge siden. I dag tror jeg det bare er vi som har hørt om denne, jeg tror ikke det er nedskrevet, og heller ikke de oppe på Grythenholm, visste om den.

Selv tar jeg dette som en indikasjon på at det har vært en krigergård oppe på Grjótholmr, hvor man hadde ansvaret for denne vardeilden, og at Holmrstadir ble etablert på den lille sletta øverst i Holmstadjordet, for å dyrke bygg til kværna og ølbrygging i Grythengen. Nedover Holmstadjordet er det god drenering, slik at bygget fikk godt tørrstoffinnhold, og dermed godt øl.

De på Grjótholmr har heller ingen tro på Otto Ryghs tese, om at Gryttenholm er en holme av Grythe. De står fast på at navnet kommer direkte fra gammelnorsk, hvor "grytten" er fra grjót, og holm fra holmr, som betyr slette, altså ei slette med mye såkalt grjót-stein i jorda, akkurat slik det er der oppe.

Videre forklarte de meg at holme er avledet fra slette, altså ei flat, lita øy, hvor det ble utkjempet holmganger. De kan både gammelnorsk og islandsk, så de vet hva de snakker om.

På holmiren øverst i Holmstadjordet fant vi tidligere husmannsplassen Holmstadjordet, hvor man fremdeles finner en ripsbusk og en skåveg ned til en flott dam i elva.

Øl ble brygget av spiret og deretter tørket bygg, hvor ølbrygging var noe man dreiv med om vinteren. Far har fortalt at brønnen nedenfor kjørbrua hadde et stort oppkomme i hans barndom, hvor det rant skikkelig hele vinteren, ut fra et foilrør, av den typen man tidligere benyttet til vannrør.

Bedre øl enn Grýta-øl fantes nok ikke i hele Mjøslandet, brygget på høykvalitets bygg fra Holmstadjordet og vann fra den magiske brønnen! Det var dette krigerne oppe på Grjótholmr styrket seg på, og det var dette fantastiske ølet man drakk ved kultsamlinger oppe ved bygdeborgen Borgen.

Og det var ei flaske Grýta-øl vi skulle ha åpnet i dag, for å feire 5000 godkjente fotografier hos Adobe!

Øl var den viktigste næringskilden fra folkevandringstiden opp gjennom middelalderen, men dette var ikke ment som en fylledrikk, men en tørste- og næringsdrikk. Alkoholinnholdet var vanligvis kun mellom 2-4%.

"In general, beer strength during the Middle Ages was lower than modern-day beer, with an average alcohol content ranging between 2-4%. This was mainly due to the fact that hops, the plant used to add bitterness and flavor to beer, were not introduced into brewing until the 11th century. Prior to this, beer was brewed using a combination of herbs and spices, which often resulted in a lower alcohol content."

How strong was beer in the Middle Ages? (coalitionbrewing.com)

Mjød ser jeg også var et øl, nærmere bestemt øl iblandet honning, og dette ølet kunne nå et alkoholinnhold på 14%. Selv trodde jeg mjød ble laget fra bjørkesevje, og at man tappet denne fra bjørkene i Stysjin, men dette er feil, man benyttet honning. Honning var det vel neppe så mye av her i Øverskreien, slik at vi kan regne med at folk var nokså edruelige, hvor man bare nøt det friske, høykvalitets Grýta-ølet.

Uansett, jeg vil si at folk i Mjøslandet ikke har særlig å leve for lenger, uten Grýta-øl brygget av høykvalitets bygg fra Holmstadjordet og kildevann fra den magiske brønnen, servert under det årlige Grytheng-spelet på festsletta øverst i Stysjin!

Det kan virke underlig for oss som lever i dag, men i middelalderen var øl og ølbrygging noe først og fremst munker, nonner og kvinner var opptatt av. Slik at øl var kanskje først og fremst en kloster-drikk, hvor munkene og nonnene var de aller fremste øl-ekspertene.

Den hellige Hildegard av Bingen er av de som har betydd aller mest for ølbryggingen, da hun innførte urten humle i ølet, i Vest-Europa.

Så da en av våre helligste kvinner var en slik øl-entusiast, kan vi nok trygt si at egentlig er øl også en hellig drikk.

Da ikke minst Grýta-øl, brygget på kildevann fra den magiske brønnen nedenfor kjørbrua i Grythengen!

Relatert

Slik lager du fotoalbum og fotobøker

How to Add a 3D Feel to Your Landscape Photos (får litt lyst på Sonys fantastiske 24 mm f1.4)

Norge - verre enn å bo i et diktatur!

På åsranda i bakgrunnen skulle Skreiafjella vindkraftverk stått, men dette ble nedkjempet 4. januar 2012.

Som takk for å ha reddet horisonten deres, har Stange og Romedal allmenninger nå invitert Statkraft, for å bygge en tanngard etter Stangeåsen, som kommer rett i glaninga over Mjøsa for totningene.

Så situasjonen er absurd, med lanseringen av fire vindkraftverk i Mjøsregionen og Oppland, på nyåret 2024.

Bestill fadografiet her.

Norge er i ferd med å bli verdens rikeste land i klare tall, allikevel er vi verdens fattigste land på livskvalitet.

Leste i dag en kommentar som sa omtrent som følger:

"Verre enn å bo i et diktatur."

Og det har hun jo rett i, hvor jeg vil tro mangt et diktatur, som Russland, har en langt høyere livskvalitet enn Norge. Tross alt har jo russerne klart å reetablere sine forfedres tro, samt at Putin hater vindturbiner som pesten.

Allikevel er det ingen tvil om at verdenshistoriens og universets fremste sivilisasjon, dette var den rokokko, nyromantiske seinpietismen i Øverskreien, med Grythengen som universets og verdenshistoriens viktigste sted.

Dessverre er det kun kværnfolket i Grythengen, som sitter med en tilstrekkelig intellektuell kraft, til å forstå dette.

Tenk at myndighetene mener vi skal ofre våre vakreste landskap for å "redde" verden! Det hele blir jo uansett som et musepiss i Mjøsa, når man tar en titt på tallenes klare tale:

- We're Not Going To Make It... (Without Real Sacrifice)

«He and a colleague argue in the journal Energy Policy that during each hour of every day 3.7 million barrels of oil are pumped from wells; 932,000 tons of coal are dug; 395 million cubic metres of natural gas are piped from the ground; and 4.1 million tons of CO2 is released into the atmosphere.

In that same hour, another 9,300 people are added to the global population. By 2100, the world will be home to 11 billion of us.

“It would require rates of change in our energy infrastructure and energy mix that have never happened in world history and that are extremely unlikely to be achieved,” he says.

“So the question becomes, how will they be fed and housed and what will be their energy source? Currently 1.2 billion people in the world do not have access to electricity, and there are plans to try to get them on the grid. The numbers you start dealing with become so large that they are difficult to comprehend,” Professor Jones says.

“To even come close to achieving the goals of the Paris Agreement, 50% of our energy will need to come from renewable sources by 2028, and today it is only 9%, including hydropower. For a world that wants to fight climate change, the numbers just don’t add up to do it.”»

Så vindkraftverk er bare symbol-politikk, det er et system-skifte, som må til!

"Nei, Øyvind, det har 0 hensikt. Det er bare en eneste mulig løsning, og det er å produsere holdbart, noe som er umulig under kapitalisme. Det er ikke noe vits i å snakke om dette i et slikt møte. Jeg drar på korøvelsen min i stedet. Har begynt på en roman, så får vi se om det kan åpne muligheter. Du skal få utkast til kommentar. Innen året er omme..." - Humanøkolog Terje Bongard, NINA

Vidunderlig enkel hytte på Totenåsen

Herlig utspill fra MdG!

"MDG-forslag: Vil ha slutt på nye hyttefelt – og strøm på hytta"

"I Norge finnes det ifølge Statistisk sentralbyrå allerede 438.000 hytter og fritidsboliger. Hermstad setter spørsmålstegn ved om alle må ha sin egen hytte. Kanskje folk kan dele?"

Gleder meg forresten til hytta vår faller ned, hvor vi kan erstatte den med noe lignende av hva vi ser her😌

Dette er maksstørrelse for meg, helst vil jeg ha noe enda mindre.

Hytta ligger ved Fløytensætra.

-Wikimedia.

Ha, ha, ha, dette var knallbra, må leses før dere leser videre:

Motkultur, Debatt | Weekend i Hyttehelvete (dalane-tidende.no)

Idiotene får kose seg på Sisselrotkampen ved Søndre Huetjernet, jeg bare spyr av hyttepalassene deres fra øverst i Oksbakkvollen, og lar det vokse igjen med gran mot Huetjernene, da jeg ikke vil ha hyttehelvetet (ekstremsubeksurbania) deres rett i glaningen!

Så den nye mikro-hytta vår, hvis vi ikke kun satser på en telt-platting, fikk jo kjøpt så bra telt under Black Friday, skal kun ha utsyn mot Oksbakklia💖

Oksbakklia – royaltyfrie arkivbilder, illustrasjoner, vektorfiler og videoer (adobe.com)

Neimen, ingen foto av Oksbakklia i vinterskrud😶 Dette må jeg få ordnet med, før vi flykter til Frankrike. Må jo ha Oksbakklia på veggen der nede, sammen med Mjøsa og stabburet til Even Helmer👍

Så til den opprinnelige hoved-teksten, hvis dere da ikke har dødd av latter:

Ei herlig vakker hytte jeg kom over på Totenåsen ved Fløytensætra. Å bygge mer prangende enn dette burde vært forbudt. Selv på Totenåsen rammes jeg stadig oftere av kvalme og vemmelse over vulgære nye hytter, og på fjellet er situasjonen langt verre.

I tillegg ligger hytta godt tilbaketrukket fra vannet. Altfor mange hytter okkuperer de mest attraktive telt- og fiskeplassene ved mangt et idyllisk skogstjern, en avsindig privatisering av strandsona. Vil minne om det Alexandrinske mønster 104, SITE REPAIR:

Conflict

Buildings must always be built on those parts of the land which are in the worst condition, not the best.

Resolution

On no account place buildings in the places which are most beautiful. In fact, do the opposite. Consider the site and its buildings as a single living eco-system. Leave those areas that are the most precious, beautiful, conformable, and healthy as they are, and build new structures in those parts of the site which are least pleasant now.

Her i landet finst det om lag 430.000 hytter. I snitt blir desse brukt 49 dagar i året. Dei resterande 316 dagane bør nokon andre få moglegheit til å bruke dei, meiner organisasjonen. 

Eg meiner folk har ei moralsk plikt til å tenke gjennom om det er andre som kan ha glede av å bruke hytta, når dei ikkje bruker henne sjølve, seier Heimdal. 

Kvart år bygger vi mellom 3000 og 7000 hytter i Norge. Heimdal meiner vi ikkje har bruk for alle desse, og at vi legg beslag på store naturområde fordi hyttene også skal ha vegar, vatn, kloakk og straum. - Lasse Heimdal, generalsekretær i Norsk Friluftsliv

Relatert

Pattern Language No.104 'Site Repair' and the DiaoJiaoLou of China

Den store påskeflukten

Alle bør leige ut hytta si

Hytte på 11,5 kvm2

Hyttedrømmen: Det man elsker tukter man

En friluftslivspolitikk som åpner for naturvennlighet og naturglede i dagliglivet!

Hytta var først for eliten. Så kom ferien og privatbilen. (Samme som har skjedd for Grythengen, hele plassen er omringet av og neddynket i australske børstekalkunhauger, hvor børstekalkunene børster og børster med sine mekaniske børstehaler rundt børstekalkunhaugene sine. Hvor alle kulturhistoriske verdier nå er borte, hvor alle biokulturelle koblinger er brutt, for at disse invaderende australske børstekalkunene skal kunne leve meningsløse konsumentliv i kulturlandskapet, som ikke lenger er, med en unik kulturhistorie, som nå ikke er annet enn et subeksurbant ødeland.)

Hyttesyken (Toten-bunker-syken er like syk. Denne syken går ut på at alle totninger absolutt på død og liv skal leve i hver sin atomiserte Toten-bunker i kulturlandskapet i og omkring Grythengen, uten noen som helst slags relasjon til stedets historie eller landskap.)

Nok hytter nå - Naturvernforbundet

Klima, Human | - Følelsene våre dreper jorden (nettavisen.no)

“- Mennesker er omtrent som kaninene i Australia – en fremmed art som har invadert hele jorden og nå er i ferd med å overutnytte naturgrunnlaget vårt. Hver og en av oss handler som om vi levde i Øst-Afrika for 200.000 år siden. Følelsene våre, kjøpetrangen, er drepende for jorden, sier Terje Bongard.”

Noen minner fra Nedre Nygardsætra i Øverskreien på Toten

Nedre Nygardsætra, trolig sommeren 1944.

Fotograf: Harald Holmstad

Det har vært delt noen innlegg fra lokalhistorie-wikien i det siste, så da deler jeg fra Nygardsætra, far klarte å identifisere en del av personene, selv om bildet er uklart. Fotografiet er tatt av Harald Holmstad i Nedre Nygardsætra, som Bjarne Holmstad kjøpte av sin far Even Helmer den 23/3-1940. De bodde her fast til 1944, hvoretter de bodde fire år i Nordre Gardlaus i Kolbu som forpaktere, hvoretter de flyttet tilbake til Grythengen i 1948, da det ble ledig der da Johannes Opsahl flyttet derfra til Øggarn i Lensbygda. Bjarne dreiv vel da både Grythengen og Nedre Nygardsætra i noen år, før han solgte Nygardsætra omkring 1950 og heller begynte som snekker hos sin svigerfar Johannes Lindstad i Kloppen om vintrene, og gardbruker i Grythengen om somrene. Barna gikk da på skole på Hoffsvangen i vinterhalvåret, og på Stange skole i sommerhalvåret. Det var en lang tømmerlåve etter vegen i Nedre Nygardsætra på denne tiden. Jeg vil tro bildet er tatt sommeren 1944.

Fra venstre ser vi Bjarne Holmstad, han står ved siden av Hedvig Nordengen, som på denne tiden het Hedvig Hagen, datter av Tolga og Einar Hagen. Tolga Hagen var søster til Even Helmer og født i Grythengen, Hedvig er da Bjarnes søskenbarn. På denne tiden var hun husholderske i Grythengen.

I døra står Nelly Holmstad født Lindstad.

Deretter er det ei dame og en mann etter veggen, som far ikke klarte å ta. En mulighet er at dette er Marthe Evenrud Holmstad og Markus Holmstad? Men tredje person etter veggen, nærmest vinduet, var far helt sikker på at er Leif Kihle, som bodde i Øvre Nygardsætra. Dette så han både på profilen og ørene.

Foran vinduet helt til høyre ser vi Gunnar Opsahl, som løfter Jon Helmer Holmstad, den lille gutten som spreller i armene hans. Gunnar Opsahl hadde Bjarne som favoritt-onkel, og var mye sammen med ham som barn.

Jon Helmer har nå falt igjen, sist gang falt han fra stigen og mistet et øye, nå falt han på isen (1. feb. 2024) da han skulle ned i låven for å hente strøsand, og brøt hofta. Han ligger nå på Ahus med nyoperert hofte (4. feb. 2024).

De tre jentene i midten visste ikke far hvem var, men det er mulig de er døtre av Leif Kihle?

Den lyse hunden i forgrunnen er hunden Guri. Den ser ut til å leke med en annen hund, men denne hunden husket ikke far.

Bjarne fikk med dølagampen Rauen av Even Helmer, da han kjøpte Nedre Nygardsætra. Denne ble syk og døde under tømmerkjøring i Bjørnåsstua sør på Totenåsen vinteren 1940/41. Far fortalte at han da kjørte denne hesten hjem på slede. Rauen ble erstattet av hoppa Blissa, som de hadde med seg både til Nordre Gardlaus, og siden tilbake i Grythengen.

Ah, det glemte jeg, far fortalte også at det en gang gikk ei ku for dem gjennom Nygardsæterbrua, uten at han husket hvordan det gikk med denne kua?

De kjørte da med hest mellom Nedre Nygardsætra og Grythengen over Nygardsæterbrua, dette var ingen bilveg, men det gikk greit med hest. Nygardsæterdammen var en stor og dyp dam på denne tiden, kun badedammen nedenfor demningen til Olterud sag, kunne måle seg med denne.

Han fortalte også at folk brukte å hente blåleire etter denne vegen over Nygardsæterbrua, men jeg tror ikke han visste noe særlig om hvordan kvaliteten på denne leira var? Han hentet selv leire herfra som barn, som han vel laget forskjellige ting av.

Far fortalte at han ble født i Grythengen, selv om de bodde i Nedre Nygardsætra i 1942. Så Nelly Holmstad kom vel da ned hit, da det var klart at hun skulle føde, jeg vil tro fordi det var mer hjelp å få her. Både fra husholderske Hedvig Nordengen, samt fra nabogården Solhaug.

***

Vi har vært hos Jon Helmer Holmstad på Grue gård i Hurdal en tur nå (10/2-24), han er nyoperert men ved godt mot. Fikk tømt aske i ovnen hans, det ble nesten tre fulle skuffer, så det var bra å få gjort.

Spurte ham litt, og han sa at det var helt sikkert at dette bildet er fra Nordre Nygardsætra, eller Nedre Nygardsætra, som de sa.

Som skrevet tidligere fikk tvilen om dette meg til å studere de gamle bildene derfra nøyere, hvor jeg da ser at mellom 1943-44 har Bjarne Holmstad malt huset (tidligere var det umalt med grånet panel), laget ny steintrapp, tidligere var det ei enkel tretrapp, samt kuttet ned en syrin ved høyre hjørne. Den flotte steintrappa ser jeg er fjernet i fotografiet av Nedre Nygardsætra fra 1977.

Har tenkt litt på i hvilken anledning fotografiet er tatt, hvor jeg har kommet til at det mest sannsynlige er at dette er en avskjedsfest for venner og familie, før de flytter til Nordre Gardlaus i Kolbu i 1944.

Jeg har også tenkt litt på hvem som bodde i Nedre Nygardsætra mens de var i Kolbu, hvor jeg tror dette må ha vært Hedvig Nordengen. Vi ser Bjarne og Hedvig i ivrig samtale til venstre i fotografiet, hvor jeg tror de diskuterer hva Hedvig må ordne med, mens de er borte, samt at Bjarne gir henne noen gode råd om det ene og det andre.

Dette kan stemme godt med at Even Helmer Holmstad døde i 1943, etter en tids sykdom, hvor Hedvig har bodd i Grythengen som avlastning. Men nå var det ikke bruk for henne der mer, hvor det passer bedre at hun er husholderske i Nedre Nygardsætra, mens Bjarne med familie er forpaktere på Nordre Gardlaus.

Nygardsætra – lokalhistoriewiki.no

(1) Gamle bilder, eller noe vi husker, fra Øverskreien. | Det har vært delt noen innlegg fra lokalhistorie-wikien i det siste, så da deler jeg fra Nygardsætra, far klarte å identifisere en del av personen... | Facebook

Flere minner fra Nedre Nygardsætra:

PermaLiv.MyPortfolio.com: Magical Photography VIII

"Jeg ser noen tviler på at dette er Nedre Nygardsætra, og det er jo forsåvidt riktig, da jeg ser i Norske gardsbruk fra 1957 at det heter Nordre Nygardsætra. Dessverre var det ikke noe bilde av Nordre Nygardsætra i denne utgaven, det står kun at det er lagt innunder Søndre Nygardsætra. Men Søndre Nygardsætra har i alle fall et helt annerledes våningshus i 1957, så der kan det ikke være. Dessverre har jeg ikke noen andre bilder av hele huset, og dette er hentet fra ei som heter Hellbjørg Skullerud, så fint hvis hun kunne komme med flere opplysninger. Men fra de detalj-fotografiene jeg har her, ser det ut til at Bjarne Holmstad har byttet trapp, malt huset og hogget en syrin ved høyre hjørne, mellom 1940-1944. Syrinen hogg han sikkert for å gjøre det enklere å male. På de første bildene er huset umalt med grånet panel, så det er nok nokså nymalt her. Oppfordrer Hellbjørg Skullerud til å komme med mer informasjon, kjenner noen henne, vennligst ta kontakt med henne! Opplysningene om bildet ligger her: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Fil:Nygards%C3%A6tra.jpg" - PermaLiv

"Slik husker jeg huset på Nordre Nygårdsætra. Dette er fra 1977, men var også slik i 1967. Når det ble slik vet jeg ikke." - Ann-Kristin Kihle

Her var det et bilde av det huset som står i Nordre/Nedre Nygardsætra i dag. Noen mener dette ikke kan være samme hus som i første bilde, men jeg mener det er det. Bl.a. ser man at inngangsdøra er plassert likt mellom de to laftekassene, vinduet er plassert midt på veggen for begge bildene, samt at man også i dette bildet ser den nederste delen av det samme vinduet i 2. etasje, som på første bilde, hvor det øvre vinduet også har lik omramming i begge fotografiene.

Småbruket nede ved elva heter Nedrud, om dette kan ha vært en del av Nygardsætra i sin tid, vet jeg ikke? Skulle gjerne visst hva den lille elva nedenfor Nedrud heter?

Hellbjørg Skullerud var dessverre død, hun kunne sikkert fortalt mye. Hun viste seg å være mora til Åse Skullerud, som drifter fb-sida for Øverskreien i gamle dager.

Far forteller at Hellbjørg Skullerud faktisk var eldste dattera til Harald Holmstad!

Hos Ann-Kristin Kihle fant jeg også denne faksimilen av Pål Gihle, om historien til Nordre og Søndre Nygardsætra:

https://www.facebook.com/groups/1722267974705966/permalink/1722654194667344

Mjøslandet og Oppland angripes nå av et konstant Armageddon av nye vindkraftverk fra alle kanter!

Tenk at Stange og Romedal allmenning inviterer Statkraft til å plassere en tanngard av vindturbiner etter Stangeåsen, som et bakteppe for Mjøsa på det vakreste sett fra Toten! Og dette bare vel ti år etter at vi forskånet dem fra å få en tanngard av vindturbiner etter Totenåsen med Skreia vindkraftverk.

Her i Vestoppland sier jo alle allmenningene tvert nei til vindkraft. Hva er galt med hedemarkingene?

Ingen vits i å fortsette som Mjøslandets fotograf, hvis vi får dette her som bakteppe for Mjøsa sett fra Toten.

Fotografiet er tatt fra tidligere Toten gjestegård.

Bestill fadografiet her.

Nå angripes vi fra alle kanter. Nord i Oppland med Fred Olsens vindkraftverk i Vågå og Dovre. Sør i Oppland med vindkraftverk på Lauvhøgda og Eina. Og nå, av alle ting, inviterer Stange og Romedal allmenning Statkraft til å bygge vindkraft i allmenningene deres. Er de gale! Dette kommer da på Stangeåsen og vil bli synlig fra hele Totenvika, hele Østre Totenåsen samt mye av Lensbygda og Øverskreien.

Vedlagt fotografi er tatt fra tidligere Toten Gjestegård. Tenk hvordan det blir med ei rekke med vindturbiner etter Stangeåsen, som bakteppe for Mjøsa og det frodige Stange-landet!

"I tillegg skriver Stangeavisa i dag (7. februar) at styrene i Romedal- og Stange Allmenning vurderer å åpne for at Statkraft kan utrede vindkraft fra skogsområdene deres." - Turid Johnsen

(1) NEI til vindturbiner i Søndre Land/Vestre Toten/Gran | Nå angripes vi fra alle kanter | Facebook

Så det er helt vilt nå, å fortsette som Mjøslandets tårefotograf vil bli klin umulig med et eneste av disse prosjektene. Kan jeg ikke fotografere mot Mjøsa lenger, hvilket jeg ikke kan med en tanngard av vindturbiner etter Stangeåsen, er det jo ingen mening i å være her lenger.

Dette er rett og slett så klin galskap og vanvittig, at klubbes ikke alle disse vindkraftverkene ned på begge sider av Mjøsa og i hele Oppland innen vi kommer oss på tur til Frankrike, og hvis vi da finner at vi liker oss i Alpes Mancelles, da må vi rett og slett bli der!

Vi kan simpelthen ikke leve med denne konstante bombaderingen av nye vindkraftverk, og en vedvarende trussel om å få ødelagt landskapene våre, som er fundamentet for å kunne være her!

At det er mulig, på nyåret 2024 er det lansert tre vindkraftverk i gamle Oppland, hvor siste tilskudd er et "lite" vindkraftverk over Lauvhøgda, som vi ser her i kveldsgløden.

Fotografiet er tatt fra Gardlausrunden i Kolbu, noen dager før Armageddon veltet innover oss. Heldigvis visste jeg ikke om disse planene da jeg tok bildet, ellers hadde jeg vel dirret så på hendene av sinne og frustrasjon, at det hele ville blitt uskarpt.

Bestill fadografiet her.

Nei, nå gir jeg opp, nå kommer jammen Eidsiva på banen også, med planer om et "lite" vindkraftverk på Lauvhøgda, med 8 turbiner. Ikke for alt i verden om jeg finner meg i å måtte klone vekk 8 turbiner fra den flotte profilen over Lauvhøgda i kveldsgløden, for framtidige fotografier. Og ikke finner jeg meg i å måtte skue mot et skamfert Lauvhøgda for framtida heller, da denne behagelige profilen dominerer store deler av Østre Toten, hvor den gir fred i sjelen.

Jeg tror jeg leste et sted at Alpes Mancelles er del av et slags landskapsvernsområde omtrent på størrelse med Østre Toten kommune, men finner det ikke igjen, så skal ikke si det sikkert.

Men blir det vindkraftverk i Oppland, da må vi finne oss et nytt land. Er klar over at EU har gått amok med alskens fornybar-direktiver, og at dette rammer Frankrike like hardt som Norge. Tenkte en stund på Nordre Portugal, men ser at Portugal plasserer vindkraftverkene sine nord i landet. Så for tiden er Alpes Mancelles mitt beste håp.

Får man leve i fred for vindkraften innenfor dette området, burde det gå å finne seg et lite krypin, aller helst i en landsby, hvor jentene kan drive en liten kafe med salg av mine fotografier, mens jeg vandrer omkring med min a7III i kulturlandskapet og åsene.

Topp prioritet for meg for turen til Frankrike, blir å se mølla ved 4 min., den er helt vidunderlig! Tenk å få satt i stand igjen mølla til herr Fossemøllen ved stenelven Grýta!

Vil nok bli mange fotografier av denne mølla, hvis vi slår oss til i Alpes Mancelles.

Alpes Mancelles Tourist Office (tourisme-alpesmancelles.com)

Vi går fra sjokk til sjokk, først 7. oktober - massakren, så vindkraftverk på Eina, så faller Helmer på isen og brekker hofta, så finner jeg at det også lanseres vindkraftverk på Dovre!

"I Vågå er det snakk om 47 vindmøller på et område på 29 kvadratkilometer i området rundt Storhøe og Brånåhøe. Selskapet bak planene snakker om at det vil bli liggende igjen noen titalls millioner kroner i Vågå hvert eneste år når kraftproduksjonen er i gang."

Debatten, Vindkraft | Gedigne vindmøller kan ikke være svaret (gd.no)

Dette hadde jeg ikke fått med meg, det er visst lansert to vindkraftverk i Oppland på nyåret, hvor ett blir liggende like nord for Livoll leirsted, hvor vi bruker å være på påskeleir. Så da er det slutt på påskeleir også😟

Selv var jeg klar til å stikke til Frankrike nå, da jeg trodde de satset på atomkraft, men jammen er svineriet der også. I tillegg har de gjort det kunststykket å flytte beslutningsmyndighet fra lokale til regionale myndigheter, etter store lokale protester.

Hele tiden har jeg vært fast bestemt på at ryker Oppland, da ryker Norge. Jeg har tenkt at tross alt er det nok å fotografere i Oppland, hvor, selv om Grythengen er ødelagt, kan dette gi tilstrekkelig livsmening.

Til sommeren tenker vi å kjøre Valdresflya til Vågå, og deretter Jotunheimvegen til Sogndal. Dette vindkraftverket kommer til å influere hele dette området, langt inn i Jotunheimen. Så da er jo Oppland tapt!

Kanskje finner vi oss en landsby i Alpes Mancelles, hvis Oppland faller for vindturbinene? Dessverre har jeg funnet at Frankrike også satser på vindkraft, og ikke kun atomkraft. Men det er mulig de sparer denne flotte regionen?

Allikevel skal det nok mye til at åsene i Alpes Mancelles slår Totenåsen, og selv om kulturlandskapet der er fantastisk, er det nok ingenting som kan stille opp mot kulturlandskapet på Toten i full vinterskrud!

Men klarer vi å bevare Oppland som et vindturbin-fritt land, kan det vel hende vi blir i Oppland, selv om Grythengen har falt.

Uansett, å stå på Tjuvåskampen for å beskue vindkraftverket på Eina, det gidder jeg i alle fall ikke, noe mer motbydelig er det ikke mulig å tenke seg.

Fotografiet er fra Gardlausstua-runden i Kolbu, med Tjuvåskampen i bakgrunnen.

Bestill fadografiet her.

"Ved å doble kapasiteten til fjernvarmenettet i Innlandet kan det etableres ny industri tilsvarende 200 MW, noe som tilsvarer 4-6 nye industriparker av samme størrelse som industriparken på Raufoss, som sysselsetter 2600 ansatte." - Marit Storvik

Debatt, Eidsiva bioenergi | Slik oppnår vi mer kraft til industri i Innlandet (oa.no)

Egentlig skulle vi bodd i leilighet med fjernvarme på Lena nå, men så oppdaget jeg i siste liten, rett før jeg skulle signere, at det var plassert en induksjonstopp rett bak hodet mitt på soverommet. Med gipsvegger, som består av 70% luftbobler, ville jo denne strålingen gått rett gjennom veggen og kokt hjernen min.

Så slik er byggebransjen, de tar ingen menneskelige hensyn. Allikevel veldig trist, fordi da hadde jeg sluppet å dra ved opp fra dalen nå, jeg hadde sluppet vedfyring og snørydding, samt at jeg kunne dratt på lange foto-ekspedisjoner rundt omkring på Toten og i Oppland, uten å måtte tenke på jentene.

Uansett, bioenergi er et langt bedre alternativ enn vindkraft!

Hvorfor har vi kollapset?

Uten en sivilisasjon er vi barbarer, hvor vi ved Mjøsa er mjøsbarbarer, slik er det bare.

Bestill fadografiet her.

En svært interessant artikkel i Medievalist i dag:

Why do civilizations collapse? New study points to the risks of aging - Medievalists.net

"Over time, environmental degradation (e.g., deforestation, soil erosion, and salinization) and growing population numbers may lead to scarcity. Also, disease risks may rise in increasingly crowded settings. In addition, there is a tendency for wealth to fall increasingly into the hands of a small elite, causing a rising gulf between elites and the rest. This can lead to heightening corruption and poorer decision-making and to the exacerbation of a range of social ills, including interpersonal violence. Poor decision-making refers to choices which benefit the elite rather than the public and that are less responsive to impending challenges and risks. Increasing population and elite numbers coupled with declining real or relative wages could also generate civil strife and breakdown. Lastly, the overhead costs of growing societal complexity may drain resources."

Så det er akkurat der vi er nå, bare med den forskjellen at vi har en kollaps av en ikke-sivilisasjon, da den vestlige sivilisasjon ble avsluttet på glimrende vis med den rokokko, nyromantiske seinpietismen i Øverskreien. Dette var en stor fest, hvor vi feiret pietismens seier over staten og standssamfunnet, Satans to armer. Nils Lindstad var den fremste representanten for avslutningen av den vestlige sivilisasjon, hvor, hvis vi klarer å stable på beina en ny sivilisasjon, Nils Lindstad må være maskot for vår nye sivilisasjon, hvor vi vender tilbake til våre røtter.

Siden vi ble jaget tilbake hit til Grythengen av ei sinnsvak harpy-covert-høne i kvasi-lommetunet vårt på Gjøvik, har jeg avdekket en del sammenhenger:

1) Grythengen er USAs hjørnestein, hvor forbindelsen mellom kværnenga til herr Fossemøllen og Augustinus Overnengen sitt Stoughton, er den viktigste biokulturelle koblingen over Atlanterhavet. Ovren Mikkelson, sammen med sine barn fra Overnengen, utvandret til USA 26. mai 1871, hvor kun Herman Evensen Fossemøllen ble tilbake for å bygge opp Fossemøllen II, samt være lenken tilbake til fedrelandet. Samtidig bygget Augustinus, lillebroren til Herman, Stoughton, som byens store sønn og entreprenør.

2) Den vestlige filosofien er død, den ble påbegynt av Sokrates under stoaen ved agoraen i Athen, og avsluttet av Even Helmer under filosofibjørka hans ved stenelven Grýta, ved enden av filosofistien mellom kjørbrua i Grythengen og oldefarbjørka. Nå er denne filosofistien borte, kun den lille skåvegen ned dalsida er tilbake.

3)

Alle på Toten skal bo i Skreia!

Kveldsskyer over Skreia, fotografert fra skolegården til Skreia ungdomsskole.

På Skreia har det nå blitt så ille, at det eneste man kan gjøre, er å løfte blikket mot Himmelen.

Men slik behøver det ikke å være!

Meld deg inn i kampen for en bedre arkitektur på Toten:

Arkitekturopprøret Gjøvik og Toten | Facebook

Bestill fadografiet her.

I ukas lokalavis marsjerer ordføreren sammen med sine politiker-kollegaer omkring i kulturlandskapet på Toten, for å utpeke hvor framtidas totninger skal bo, i hytt og pine rundt omkring på Toten, slik som i dag.

Han kommer garantert til å tilby disse tomtene til sine venner i byggebransjen, slik som med jugend-villaen til komponist Solberg i Lena sentrum, for å bygge noen makkverk av profitt-kasser.

Nei, alle totninger skal bo på Skreia! Dagens Skreia er et overgrep mot menneskeheten, på samme vis som Grythengen, hvor disse exurbane børstekalkunene ruger på børstekalkunhaugene sine oppover mot Hveemsåsen, hvor de skuler på naboene sine, for å vurdere om disse kan ha fått en større og flottere børstekalkunhaug enn dem selv.

Ingen levende gater, torg, gatetun eller klyngetun, ingen urbane opplevelser, ingen urbane kvaliteter, ingen urban kultur. Og dette er jo trist, da Skreia har en fenomenal beliggenhet, hvor vi kunne konkurrert helt i tet sammen med de aller flotteste franske landsbyene!

Så alt på Skreia må rives ned til grunnen, hvor vi deretter bygger opp verdens flotteste markedsby:

Home | MarketTowns NZ

Deretter må alle på Toten, alle på Kapp, alle på Lena, alle i Øverskreien, flytte inn i denne nye markedsbyen. Kun Lund i Kolbu lar vi bestå, da de har klart å ivareta sin egenart.

I kulturlandskapet skal kun være tilbake utvalgte kulturbærere og historiemalere, med svært viktige oppgaver for ivaretakelsen av kulturlandskap og kulturarv.

Skreiabanen må naturligvis gjenoppstå, som del av dette prosjektet, da markedsbyen Skreia skal være bilfri!

Teksten nedenfor er fra 2013, hvor Tracy Gayton gikk ut stort for å bygge en markedsby i Maine, USA, men fra 2017 har jeg ikke hørt noe mer om prosjektet hans.

Så la oss ta det videre på Toten!

***

Tenk om drabantbyene hadde blitt bygget som Village Towns! Da ville alle vært del av et supert urbant miljø uten å bo i sentrum.

Tracy Gayton i Maine helt nord i USA planlegger faktisk en Village Town ute i villmarka, i et klima som ligner det norske, måtte han lykkes og bli et forbilde for vårt land. Her er lenker til hans prosjekt:

- Piscataquis Village Project Slide Presentation

I've always had a yearning to live in a village and lookey here. . . someone has outlined a fantastic one (think old European town, not overly hippie) (it even has a nearly unpronounceable name). And his slide presentation is fantastic. Informative, inspirational and funny. It is worth the time it takes to read through it. - -California

- TEDxDirigo Talk

Please take the time to watch this important talk. What Tracy is doing is incredibly important not just to his town - but to all of us. He is taking the next step in American Urbanism, forcibly and literally physically re-defining it in service of people and world, rather than, as so much of America (and sadly, therefore to some degree, the world) has become, destructive of. - - Miami, Florida

- Piscataquis Village Project Facebook Page

- Piscataquis Village Project Website

- Piscataquis Village Media Links

- Piscataquis Village Comments

- Piscataquis Village Project: Post-Thanksgiving Update

Fadografiet II

Da ligger gamlefar på sykehuset igjen, men ikke så alvorlig som sist, da det kun var ei hofte som gikk. Så da er det nok ikke noe håp om at han kan bli med til Oppegardssætra på Totenåsen i vinter, som vi ser her, med Olsbyvarden i bakgrunnen.

Situasjonen er alvorlig i Norge, på andre sida av Mjøsa ligger vindkraftverkene på rekke og rad og skjærer en i øynene, på tur oppover fikk jeg se det nye vindkraftverket på Finnskogen også, og selv om det er noen mil dit, dominerer det noe voldsomt oppe fra Totenåsen. Nei, det var ikke vindturbinene i Odalen, det var for langt unna til det.

Nordmenn har blitt dønn avskyelige, i Øverskreien lever vi komplett utstøtte og samfunnsforlatte liv, men dette er jeg egentlig takknemlig for, da jeg ser hva slags landskap, kultur og teknologi man har her. Mennesker som er i stand til å leve slike liv, i et totalt maltraktert landskap, med en sinnsvak gjennomstrømsteknologi, og en gjennomført avskyelig, degenerert kultur, helt tappet for alt av urbane og rurale kvaliteter, hvor man lever for å vanære sine forfedre, vår historie og kulturarv, og velter seg i komfort, hvor man jager enhver som skulle ha et lite glimt av noe sant, godt eller skjønt i seg, ja de er jeg glad for at jeg slipper å kjenne til.

Vi har nå vært her i snart seks år, på disse årene har jeg hatt to samtaler med øverskreiingene, altså en samtale hvert tredje år. Hva slags samfunn er dette!

Hadde jeg ikke hatt min a7III, min siste kamera(t), ville jeg blitt gal. Heldigvis forstår min a7III meg meget godt, og er i stand til å uttrykke alt jeg føler, ikke minst min ufattelige kulturøkologiske sorg over tapet av kværnenga til herr Fossemøllen og pietistenga til Even Helmer, samt stenelven Grýta, som jeg elsker over alt på vår jord!

Uansett, takk til gamlefar på Ahus, fordi han hjalp meg med å redde vår historie fra det Orwellske Minnehullet! Og overlever han, kan det hende vi klarer å hente fram enda noen minner og historier, til glede for etterslekten!

God bedring👌

Bestill fadografiet fra Oppegardssætra her.

Se flere fotografier fra Oppegardsrunden:

Øyvind Holmstad - Home IV (myportfolio.com)

"Ja, en av fordelene ved å bo i en by, skal være at man kan forene skjønnhet og komfort. Her i Grythengen ønsker vi derimot å leve autentisk i en pietistisk ånd, hvor dette betyr å fornekte seg selv komfort. Dessverre har det blitt umulig å leve autentisk her, derfor vil vi nå heller leve urbant, med den komforten man har i det urbane, omgitt av skjønnhet. Dette var grunnen til at vi bosatte oss i Nordbyen. Men derfra ble vi selvsagt jaget tilbake hit, hvor vi ikke ser noe poeng i å være, da vi ikke kan leve autentisk, og deretter hogg de Hovdetoppen og Øverbymarka, slik at nå orker vi ikke tilbake til Gjøvik heller. Så alt har blitt håpløst:-/" - PermaLiv

Situasjonen har blitt så håpløs, at egentlig er det så man håper på at det blir vindkraftverk på Eina, slik at det bare er å pakke kofferten og forsvinne til Frankrike. Jeg vet man har problemer med innvandring der, men aldri i verden om dette kan være et like stort problem, som nordmenn i Norge. Innvandrere i Norge, ikke minst muslimer, har jeg alltid opplevd som hyggelige, mens nordmenn stort sett er terrorister.

21 hemmeligheter om å bo i Frankrike som du bør vite før du flytter - MoverDB.com (Ah, vi flytter, vi stikker til Normandie og tar det derfra. Nordmenn er jo kun motbydelige overalt, unntatt på Livoll, samt at de har null respekt for kulturarven sin, og klarer ikke å bygge verken byer, landsbyer eller lommetun. Hvorfor skal man leve resten av livet i maltraktert kulturlandskap, sjelløse byer og bygdebyer, omgitt av hatske, likegyldige mennesker?)

Gamlefar sklei på isen og brakk hofta i dag, 1. februar 2024, da han skulle ned i låven og hente strøsand. Heldigvis rakk han å feire 80-års dag for onkel, hadde han fått vekk TV-terroren for godt, ville vi sikkert bedt ham ned på bløtkake. Men uansett har han holdt unna TV-terroren fra gårdshagen vår, så jeg satser på at dette i alle fall holder, slik at jeg kan hilse så vidt. For nå gidder jeg ikke å bygge mer mørkevern, det kunne blitt finere, og ønsker noen å pynte på det, er de hjertlig velkomne til dette.

Det er helt merkelig hvilken ringeakt nordmenn har for vintermørket, så lang og mørk vinter vi har i Norge, så ser man allikevel ikke verdien av å kunne la seg fylle av det sublime under stjernehimmelen.

Nå graver de i filler alt i Øverskreien, bare for at folk skal dopes ned av komfort, der de lever i meningsløse klatter kastet ned i kulturlandskapet, uten noen form for skjønnhet. Så Grythengen og Øverskreien har blitt en ufattelig dystopi, ja jeg vil si en satanisk realitet, det er så det river i sjela, hvor man nesten ikke får puste. Hele kroppen fylles av angst, både av landskapet, kulturen og teknologien her.

Venetian Letter - Nikos Salingaros: People feel it when a space doesn't work

Så Grythengen og Øverskreien har rett og slett sluttet å fungere, alt sant, godt og skjønt har blitt borte, både i landskapet og i menneskene. Det er ingenting å leve hverken for, i eller med, og intet å overbringe til sine barn. Vi lever i sannhet i depresjonens tidsalder!

Kun fotografiet holder liv i meg. Har startet nytt album etter at jeg passerte 5000 fotografier, med masse flotte bilder fra Gardlausstua-runden i all sin vinterprakt. Hadde jo vært hyggelig hvis folk fra Kolbu satte litt pris på at jeg hedrer kulturlandskapet deres!

Øyvind Holmstad - Home IV (myportfolio.com)

***

Situasjonen i Frankrike er ikke like rosenrød som jeg trodde, da jeg trodde de satset på atomkraft, og ikke hadde kastet seg på "det grønne skiftets" løgner. Dessverre viser det seg at de satser stort på vindkraft, hvor de attpåtil har flyttet beslutningsmyndighet for nye vindkraftverk fra lokale til regionale myndigheter, etter at mange kommuner stemte ut vindkraften, grunnet store, lokale protester.

Dette blir som om skjebnen til vindkraftverket på Eina ikke skal avgjøres av kommunene Vestre Toten, Søndre Land og Gran, men av fylkeskommunen i Innlandet. Ikke bra!

Utsyn mot Fodstadvoldskampen fra trugeløypa opp til Tjuvåskampen. Bildet er tatt med min nye Sigma 50 mm f2. Valget stod mellom denne og truger, så da valgte jeg ny linse, slik at jeg måtte gå på beina. Men selv om jeg går med sko i trugeløypa, er det ingen som blir sure, slik som i skiløypa. Så trugefolket virker som å være et hyggeligere folkeslag enn skifolket, i alle fall skifartsfantomfolket.

På åsen er det jo også langt triveligere å gå i trugeløyper, enn i skitrasemotorveger, med de forferdelige naturødeleggelsene disse medfører.

I kulturlandskapet derimot, gjør det ingenting om de kjører med disse svære tråkkemaskinene sine, så der går jeg på ski med god samvittighet. Her om dagen kom jeg over et nettsted som viser skitraseer på Toten, hvor jeg oppdaget flere traseer i kulturlandskapet, som jeg ikke visste om. Med all den snøen nede i bygda vi har i år, har jeg bestemt meg for å begynne å utforske disse. Sist søndag ble det en runde fra Kolbu kirke opp til Gardlausstua og ned igjen, hvor kulturlandskapet åpenbarte seg i all sin vinterprakt.

Skisporet - Live preppestatus av skiløyper

Derfor avventer jeg nå truger, til jeg er ferdig med alle skiløypene nede i bygda.

Bestill fadografiet her.

Da fikk jeg snakket med far, hvor jeg fikk svar på spørsmålene nedenfor :-)

1) Romkameraten som far knivgikk med i det militære, het Helge Larsen, og han var da fra Lillehammer. De vant kompani-skirennene omtrent annenhver gang, og det var ofte kun få cm som skilte dem.

2) Far var på rekruttskolen på Evjemoen, og deretter 12 måneder i infanteriet på Trandum, tilsammen 15 måneder. Det var da på Trandum at Jon Helmer Holmstad og Helge Larsen vekslet på som kompanimestre i skiløypa.

Jeg glemte å spørre om årstall, men dette var vel da ca. 1960.

3) Skiløypene ble gått opp manuelt med ski.

4) Kameraten som seinere turnerte med Lillebjørn Nilsen, og som tegnet far, het Bjørn Morrisse.

5) Her ble det en misforståelse, det var på kammerset far husket de sov som barn, når det var skikkelig kaldt, men dette var ikke vanlig. På det nord-østre rommet i 1. etasje var det ei lita stue med en rød sofa, et lite salongbord og en eller to røde lenestoler. Herfra var det da inngang fra gangen, på samme vis som det var inngang til finstua fra gangen.

Denne stua ble ikke benyttet til omreisende emissærer, dette var nok helst det østre og det vestre soverommet oppe. Far husket ikke så mange emissærer, men han husker en emissær lå på det østre soverommet, mot Stabbursjordet.

Far og onkel sov vel da på kvisten på det østre rommet, som små barn, og på det vestre rommet mot elva, som noe eldre.

Bjarne og Nelly sov både på det østre soverommet i 2. etasje, samt på nord-rommet mot Stabburstunet, jeg tror far sa de flyttet til nord-rommet etter at Nora Brit ble født, men skal spørre opp igjen ved anledning, for å forsikre meg om at alle detaljer stemmer.

De hadde forresten halmmadrasser.

Det var kaldt i stua i Grythengen da som nå, hvor far fortalte at frostrøyken gjerne stod fra munnen, da de våknet om morgenen.

***

Jeg har ikke fått truffet på gamlefar siden nyttårsaften, men lager her ei liste med spørsmål, så får vi tro han lever til jeg får svar. Det var jo like ved han gikk med for noen år siden, og da ville vi jo mistet hele historien om Grythengen og elva vår for alltid.

1) Hva het han fra Lillehammer, som du knivgikk med på ski i det militære?

2) Hvor var du i det militære? Hvilket årstall?

3) Gikk dere opp løypene selv, eller ble disse kjørt opp med snøskuter eller beltemaskin?

4) Hva het kameraten din fra det militære, som seinere turnerte mye med Lillebjørn Nilsen, og som var en slik kløpper til å tegne, hvor han også laget en flott tegning av deg?

5) Du fortalte at i kuldeperioder sov hele familien på det nord-østre rommet i 1. etasje i Grythengen, men du nevnte også at dette ikke var soverom, men at det var ovn der, slik som i de andre soverommene. Tok dere da bare med madrassene og sov på gulvet? Hva var funksjonen til dette rommet, som nå er kontor/lagerrom, hvis det ikke var soverom?

Svar kommer her!