Skip to main content

Village Towns istedenfor drabantbyer

Min respons til Anders Tronstad sin glimrende kommentar, som kan leses her.


Flott Anders! Har du hørt om Village Towns - bevegelsen? De har mye informasjon på hjemmesida si her: http://villagetowns.net/en/

Tenk om drabantbyene hadde blitt bygget som Village Towns! Da ville alle vært del av et supert urbant miljø uten å bo i sentrum.

Tracy Gayton i Maine helt nord i USA planlegger faktisk en Village Town ute i villmarka, i et klima som ligner det norske, måtte han lykkes og bli et forbilde for vårt land. Her er lenker til hans prosjekt:

Piscataquis Village Project Slide Presentation
I've always had a yearning to live in a village and lookey here. . . someone has outlined a fantastic one (think old European town, not overly hippie) (it even has a nearly unpronounceable name). And his slide presentation is fantastic. Informative, inspirational and funny. It is worth the time it takes to read through it. - -California
TEDxDirigo Talk
Please take the time to watch this important talk. What Tracy is doing is incredibly important not just to his town - but to all of us. He is taking the next step in American Urbanism, forcibly and literally physically re-defining it in service of people and world, rather than, as so much of America (and sadly, therefore to some degree, the world) has become, destructive of. - - Miami, Florida
- Piscataquis Village Project Facebook Page

- Piscataquis Village Project Website

- Piscataquis Village Media Links

- Piscataquis Village Comments

- Piscataquis Village Project: Post-Thanksgiving Update

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?