Skip to main content

Posts

Showing posts from June, 2019

When You Unmask a Covert Narcissist, RUN, But Quietly!

"Grunnen til det er enkel: Det er utfallet av en handling for dem det angår som avgjør om den er ond eller god. Derfor må man vite mest mulig om det tenkelige utfallet av handlingsalternativene man står overfor." - Ferdinand Linthoe Næshagen

Vidunderlig genialt formulert! Gjør ikke noe om jeg ikke får lest mer, bare dette ene sitatet lever jeg lenge på:-)

Ps! Covert-narsissister er eksperter i å vite om utfallet av deres handlinger er onde eller gode. Dessverre er det ingen som slår dem :-(
Dette er jo en helt utrolig video! Akkurat slik er det jeg erfarte det i lommehullet vårt. Jeg spurte disse menneskene om hjelp til å trives, slik at vi kunne få leve i en lommekrok. Men det skulle jeg aldri ha gjort!

Selvsagt burde vi ha rømt med det samme, men jeg forstod ikke hva jeg hadde med å gjøre. Deres eneste mål var at vi skulle råtne vekk i lommehullet vårt, at lommekroken vår var skammekroken, hvor denne forferdelige, ekle fyren bodde. Og de var dyktige!

Så vi fikk våre arr. Me…

Engene er til for Tjuvåselva og husmannstroen

Fikk endelig gått en litt lengre tur i dag fra Grythengen om Tjuvåskampen og Hemningsdalen, og det var på tide, da formen begynte å bli laber. Etter påkjenningen etter den nye skitrasemotorvegen i den gamle sæterstien til mine forfedre, som man symbolsk nok har utslettet ethvert spor av her etter denne gamle kulturelva fra Tjuvåsen, var det deilig å svinge inn til Nedre Hongsætra, hvor mine forfedre sætret, for å ta en kaffekopp.

Hongsætrene ligger i et bend i Olterudelva og var med på å gjøre elva fra sagnomsuste Tjuvåsen til slik ei rik kulturelv. Mens jeg satt her og mediterte ble det klart for meg at slik som det er her, slik må det bli i Grythengen igjen, vi må kunne få meditere i fred over husmannstroen i enga vår, uten å bli forstyrret. I grunnen bærer navnet Grythengen i seg en profeti om ei eng i ei gryte, avsondret, hvor det bobler og koker av liv. Nå er det ei giftgryte, men slik kan det ikke fortsette. Husmannstroen og Tjuvåselva vår er for verdifulle til det. Derfor må e…

For evig allmenninger og lommedemokrat

Nei, jeg er allmenninger, ikke sosialist. Og jeg arbeider for lommedemokratiet, ikke for kommunismen. Mitt ønske er at mine etterkommere skal få leve i allmenninger med lommedemokratiet som fundament.
Med kapitalismen får vi i høyden et kastrert demokrati, i betydning et politisk styresett der spillereglene fungerer som vern for kapitalistklassen. Svært godt skrevet. Skal ta vare på den!
Men hører vi ikke at millioner er «løftet ut av fattigdom» de siste tiårene? Påstanden er høyst problematisk. FN og Verdensbanken har ved flere anledninger både endret mål og definisjoner i bestrebelsene på å vise at fattigdommen går ned. Diskusjonen er for lang og kompleks å ta her, men i artikkelen “Exposing the great ‘poverty reduction’ lie” har Jason Hickel gitt en god innføring i hva det dreier seg om. Herlig! Selv om vårt mål er forskjellig, hvor jeg som allmenninger ønsker en total utslettelse av Statan, sammen med kapitalismen, Statans følgesvenn, er dette veldig viktig. Tenk det, selv under …

Vikenrosa

Hurdalsrosa er ei pussig rose, det liksom popper opp nye roser hver dag, som blir borte igjen nesten med det samme. Makrolinsa mi er også pussig, fant den fram igjen i vår etter at den har ligget i ei kald og fuktig hytte i minst 30 år, men den funker med adapter. Men går man mer enn en meter unna blir bildene forferdelige, mens tett på er fargene riktig bra. Må fokusere manuelt, og den er nok noe plaget av aberrasjoner, men ser ingen grunn til å kjøpe ny.

Pussig også er det å leve i vrakrestene av en kulturell kollaps, ja her i enga og grenda er kollapsen total. Alt er borte, ingen samtaler lenger, husmannstroen har forduftet, kulturelva vår er tapt og engene har mistet sin misjon. Men ingen bryr seg, hverken her eller der nede i Mjøslandet. Tenkte på det da jeg gikk ned igjen om Holmstadsveen i går, minst 100.000 mennesker ser opp hit, hele Hamar, Ringsaker, Stange, halve Toten og deler av Gjøvik. Allikevel, ikke en eneste feller ei tåre for engene, husmannstroen og kulturelva mi.

Fra bedehusfolk til et skammens folk

Ja, jeg har forsøkt å skape litt entusiasme om husmannstroen, himmelengene og bedehuslandet her på Toten, men har heller blitt lagt for hat, og forstår nå at hva jeg holder på med er skambelagt.

Så det nytter ikke, enga mi, grenda mi og kulturelva mi fra Tjuvåsen er fortapt. Tar med jentene etter valget og flytter til Hamar eller Gjøvik, får da finne ut av hvilken by som tenker å bli minst gal, så får vi reise til Livoll leirsted i Gudbrandsdalen så ofte vi kan, et fristed for tanken. Samt at de Øst-Asiatiske kvinnene kona tilhører også er hyggelige. Nytter ikke å bli her uten stolthet, identitet og tilhørighet. Alt hva vi fikk av våre forfedre har vi forkastet.

Pussig er det også at vi deplorable skal se så svart/kvitt, da jeg nylig tok en test som viste at jeg tilhører den ene prosenten mest fargeintelligente. - PermaLiv Det er helt merkelig, det eneste stedet hvor jeg ikke er utstøtt nå er på Livoll leirsted i Gudbrandsdalen, et frittstående kristent leirsted, mens i bedehusgrenda…

Walking the Lake Mjøsa Land with Nigel Danson as My Guide

Totens tapte kulturelv

Trolig stammer min tippoldefar herr Fossemøllen fra gården Fossemøllen ved Kværnumsstrykene på Skreia, før hans ætt havnet som husmenn ved Olterudelva. Om han var den første husmann ved Grythengen, eller om hans far var her før ham, eller hans far igjen, vet vel ingen? Hvor lenge vi holdt til ved Kværnumsstrykene er også i det dulgte. Uansett, min elvehistorie er lang, også min industri-elvehistorie, som jeg brått mistet. Pussig er det å etter flere hundre års tilknytning til industri-historien ved elvene på Toten, å brått stå utenfor denne. Var dette til ære for våre forfedre og vår elvehistorie?
Men også Olterudelva, denne gamle kulturelva fra myteomspunnede Tjuvåsen, har i likhet med meg mistet fundamentet for sin eksistens, da den er fratatt sin gjerning og sine historiske røtter, ved tapet av engene, Mjøslandets høylys. Engene holder hverandre i hendene her etter elva, hvor de ligger etter den østre bredden like fra Kronborgsætra til Olterud, i alle fall nesten. Den viktigste ku…