Friday, September 27, 2019

Walking the Lake Mjøsa Land VI

Takket være jentene ble det en god balanse i dette bildet, hvis ikke ville det tippet over til venstre.

Dessverre frykter jeg hva som kommer etter våningshuset til vår apostel. De progressive har allerede tatt Rausteinstjernet og den gamle sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra. Dette våningshuset fortoner seg nok som en torn i øyet for dem, hvor de vel heller kan tenke seg et nytt våningshus av typen Dalaker/Galta, som en aperitiff til nye Rausteinshytta.

Akk og ve, himmelporten til Totenåsen leder til de progressives rike!

-Wikimedia.

Valgte å avslutte vår sjette vandring i Mjøslandet med fotografiet ovenfor, da våningshuset her står og taler til jentene om svunne tider, hvor menneskene fremdeles hadde en tro, kultur og tradisjoner. De som lever i Mjøslandet nå har mistet alt dette og blitt redusert til mjøsbarbarer, eller en slags flokk primitive ur-sjimpanser, uten felles tro, kultur og tradisjoner, som gir retning og mål i tilværelsen. Det hele holdes sammen av et ytre, tomt skall, det progressive, liberale tyranniet, hvor byråkrater, teknokrater og overnasjonal kapital leker gud. Men, som James Kalb påpeker, dette kan ikke vare ved!

Vidunderlige vegkanter etter gamlevegen:-)

-Flickr.

Etterlatenskaper av linjerydderne etter Kronborgsæterlinja. Skal ta det med ned ved anledning. I den midterste kanna ser det ut til å være stolpetjære, denne kan kanskje komme til nytte en dag?

-Wikimedia.

Før alt gikk i stå, sov man på strå.

-Wikimedia.

Nessundet bru, den vakreste brua i Mjøslandet. Svingte nedom Hekshus såvidt på veg hjem fra Gjøvikmarken, hvor jeg hadde vært vakt for Fredheim skolekorps, fordi kveldslyset lå nokså godt over Helgøya. Faktisk rakk jeg bare å ta et par bilder før skyene kom, dere kan se skyggen av dem der de svever inn over Helgøya, og etterpå ble det rett og slett kava grått.

Hvor jeg savner ei supertele! Ville vært herlig å kunne zoome seg helt innpå brua her fra Kapp, og det er jo viktig å forevige denne brua i sitt rette element, før man får en ekstrem skyskraper på Tjuvholmen, rett bakenfor brua. Men i det minste var jeg heldig å få med ei fin, lita bølge i forgrunnen, som skaper dybde i fotografiet.

-Wikimedia.

Tenk det, dere, dette bildet er redigert i Nik Collection! Så denne videoen av Scott William, og på forunderlig vis klarte jeg å laste ned 2017-versjonen av Nik Collection og å åpne fila der. Eneste jeg ikke får til er å lagre den som råfil igjen, kun jpeg, og det kan nok være en begrensning ved utskrifter. Men når jeg har effekten, kanskje kan jeg klare å gjenskape den i Capture One?

Ellers overhørte jeg en samtale mellom to politikere på Gjøvik i dag, og jeg ble ikke mindre bekymret for Hovdetoppen etter dette. Ikke det at de snakket om toppen, men dette er liksom toppen av dårskap. I vårt meritokrati er det ekstroverte, mer eller mindre narsissistiske mennesker med masse venner og forbindelser, som blir valgt inn i styre og stell. Reflekterte, introverte mennesker med 100 prosent fargeintelligens, som meg selv, har ikke noen sjanse. Dessuten trives vi jo helst også med litt introverte sysler, og ikke å fly rundt på byen for å be alle venner og bekjente om å stemme på oss. Vi har da heller ingen venner og bekjente, så dette ville uansett vært umulig. Men for disse to politikerne virket det ikke som om det var måte på hvor mange venner og bekjente som hadde stemt på dem!

Heller ikke er noen av dem i stand til å forstå hvor stort tapet av himmelengene og husmannstroen er! Dette er et vanvittig tap! Men man må nok være over 50 år og utrustet med minst 100 prosent fargeintelligens, skal man forstå dette.

For tiden har jeg hatt noe usannsynlig mye regninger å betale, slikt tærer også på, det er sørgelig å kun se røde tall på kontoen. Men jeg har ikke noe valg, jeg er tårefotografen og dette er en oppgave som er meg pålagt fra oven, på samme vis som for tåreprofeten. Og for de profetene som motsatte seg sitt kall, gikk det ikke særlig bra, husk Jona!

Fotografiet viser morgenskodde over Krabyskogen.

-Flickr.

-Wikimedia.

James Popsey hadde nylig en video om å løfte blikket, og det er nok ikke så dumt, da mjøslyset har ord på seg for å være litt spesielt. Dette fotografiet tok jeg rett opp fra stabburstunet i Grythengen i dag tidlig, etter skolelevering. Ja, vi ble litt forsinket, da Petter kanin hadde rømt igjen.

Nå får vi tro nye Tamron 75-180 mm, som lanseres neste måned, ikke blir en skuffelse? Da kan det bli enda morsommere å rette blikket og kameraet opp mot skyene. Aller mest morsomt ville det selvsagt vært med en supertele, men man kan ikke dra med seg noe slikt til Filippinene, så det får vente.

Vil igjen minne om Toten Sony Alpha C1 - klubb. Ville vært inspirerende hvis vi som benytter Alfa-kameraer i kombinasjon med Capture One kunne slå oss sammen, bl.a. for å utvikle stilpakker tilpasset mjøslyset, men også for å kunne utveksle optikk og kunnskap, for å fange mjøslyset!

-Wikimedia.

Brennesle ved Stysjinbekken, eller hva som er igjen av den, etter V/A-anlegget. Vakker er den uansett med litt høstgult, sammen med litt høstsol.

-Wikimedia.

Hoppet så vidt ut av bilen etter Kapp-flåa på veg hjem i dag tidlig, da jeg syntes lyset var ganske fint og det enda var igjen litt korn på jordene. Drømmer om en supertele-zoom, men når sant skal sies gjør Nessundet bru seg meget godt som del av et litt større landskapsbilde også, enn så lenge. For rett bakenfor brua, på Tjuvholmen i Hamar, drømmer noen absolutt narsissistiske galninger om å plassere en skyskraper, eller Mjøskuken, som den allerede har blitt døpt. En slik ugjerning vil totalt ødelegge dette landskapsbildet!

Men nå bør nå ikke totningene være så fordømmende heller, da de sitter i glasshus, hvor de nettopp har ryddet for nye Kapphøgda næringshage på toppen av høydedraget bakenfor der bildet er tatt, et fryktelig øyensår plassert på det desidert mest synlige punktet i kulturlandskapet, sett fra Nessundet bru og Helgøya.

Dessverre er det ikke kun Mjøslandet, men hele vårt land, som går til grunne i disse dager!

"Vindkraft i Nord-Norge"

Muligens tar jeg en tur til Nordland til neste år, for å ta avskjed med eventyrfylket og fedrelandet vårt?

Staten har blitt psykopatisk, derom er det ingen tvil! Men slik måtte det jo bare gå, nå som Gud er tatt ut av ligningen. Det lutherske tillitssamfunnet er borte, hvor staten har satt seg selv på Guds trone, hvoretter all respekt for skaperverket har forsvunnet.

-Wikimedia.

Her i grua på Oppegardssætra har nok vært kokt mange gryter. Har ikke sett mekanismen med svivelen gryta hang i over ildstedet før.

-Wikimedia.

Dette fotografiet hadde jeg avskrevet grunnet kromatiske aberrasjoner i treverket, som min 50 mm EF-linse med MC11-adapter er svak for, men så kom jeg på at det bare var å gjøre det om til svart-kvitt.

Vinduet er å finne på et sentralt plassert sæterhus på Oppegardssætra, Totenåsen.

-Wikimedia.

Helgøya, smørklatten i Mjøsa, velsignet fri for øyensår. Den ligger midt i aksen Østhøgda, som er Mjøslandets tak, og Furnesfjorden. Dette var Nord-Europas mektigste kulturlandskap! Men kun Helgøya er tilbake. Både Østhøgda og Furnesfjorden er tatt av modernistene, hvor de har plassert et signalbygg i hver ende av denne kulturlandskaps-aksen. Så høylandet vårt og fjorden vår har gått tapt, sammen med kulturelva vår fra Tjuvåsen, himmelengene, husmannstroen og våre forfedres smekre urbane landsby ved Kværnumsstrykene. Kun Helgøya er tilbake. Tro hvor lenge?

Bildet ble til min overraskelse likt av Olemartin Evensen på Instagram, vår viktigste kystfotograf og kanskje vår fremste fotograf overhodet.

Når man leser om hvordan oljemilliardene flommer over kommunene, for å muliggjøre "det grønne skiftet", er det utrolig at man ikke kan bevilge noen millioner til å berge engene og Tjuvåselva vår, og aller helst hele kulturlandskaps-aksen vår!

-Wikimedia.


Fikk lyst til å ta med PermaLivs følgere på en liten søndagstur etter Olterudelva, mellom Grythengen og Holmstadengen, i dag. Trodde opptaket ble i ett, men det viste seg at det ble generert fem video-snutter automatisk. Video er nok ikke min sterke side foreløpig, så vil konsentrere meg om elve-fotografiet i fortsettelsen. Satser allikevel på flere små, enkeltstående videoer, hvor jeg setter kameraet i ro på stativet.









Ser det er spådd godvær neste uke, så dette var nok siste rest av kornhøsten for i år.

-Wikimedia.

Denne skålen har vær avbildet her før, derfor avfyrte jeg kun et skudd i forbifarten, men når sant skal sies gjør den seg enda bedre i høyt høstgress.

-Wikimedia.

Hadde egentlig vraket dette fotografiet, men så fikk jeg lyst til å ta det med allikevel, da jeg jo har fått avbildet ei vidunderlig flott grusvegs-gutu her, rettere sagt Skinstadgutua i Lensbygda.

Noen mennesker elsker asfalt, ja de simpelthen lever for å senke alt levende ned i et hav av asfalt. Fabrikken min led denne ublide skjebne, da den var omgitt av en herlig grusplass, hvoretter jeg, som var den eneste som elsket denne fabrikken, led en like grusom skjebne. Jeg tror man kan si det slik at mennesker med asfalthjerter, de bare valser over alt og alle, uten tanke for annet enn seg selv:-/

Uansett, hyggelig med litt gutu-fotografi. For gate-fotografi på Toten, det har blitt triste greier, selv om heller ikke dette er meningsløst. Men ønsker man å nyte livet, da er det gutu-fotografi som gjelder, i alle fall på Toten:-)

-Wikimedia.

På vandring ned Torsæterlia. Effekten er skapt ved at jeg zoomet inn mens fotografiet ble tatt, hvilket gir en følelse av å suges inn i bildet. Stien leder opp til Rausteinstjernet, Mjøslandets høyestliggende vann på Mjøslandets tak, som nå, med nye Rausteinshytta, er okkupert av mine fiender modernistene.

"How modernism is killing us"

Hva jeg håper på er at det i kjølvannet av vindkraftverksopprøret, kan følge et opprør mot og et oppgjør med modernismen, da disse vindturbinene Norge teppebombes med i disse dager, er modernistiske strukturer. De er kvite som bauhaus, ribbet for alt av ornametikk og skjønnhet, de kunne vært designet av Walter Gropius selv.

Men man kan selvsagt nøye seg med å gå til hjemmefrontshytta, som man kommer til først, og opp lia kan man glede seg over Nord-Europas største forekomst av huldrestry, juletrelaven vår.

Med tida skal jeg forsøke å få merket opp ei vandringsrute utenom Rausteinstjernet, slik at man istedenfor kan gå til Pålsputten på andre sida av Østhøgda. Fant at det hang hele to store fotografier fra Pålsputten på Torsætra kafé, hvilket gledet mitt hjerte, hvor jeg bestemte meg for å gjøre Pålsputten til et nytt foto-prosjekt, som en protest mot at modernistene har drept Rausteinstjernet og okkupert Mjøslandets tak.

Forresten vil jeg virkelig anbefale et besøk på Torsætra kafé, maken til bevertning finnes ikke, supplert av et hyggelig, tradisjonelt miljø! Og etter maten kan man, hvis man makter det, foruten en tur til Hjemmefrontshytta, også ta en vandring ned til Grøna skysstasjon. Mener også å ha hørt at det skal finnes rester av en gammel bygdeborg i området?

På toppen av det hele er det mulig Nils Faarlund, friluftslivs-filosofen vår, lager til et lite økofilosofisk bibliotek i sæterbua si ved Torsætra!

-Flickr.

Randsona fyller mange funksjoner. Den er svært viktig for insekter og fugler. Den skaper en fin mosaikk av kulturlandskapet. Samt ikke minst er randsona viktig som gardskorona, hvor den ligger lik en beskyttende cellemembran rundt tunet, gårdens hjerte. Den er også rammen rundt gården, eller historiemaleriet, slik at kulturbæreren kan fortsette å male på historiemaleriet sitt, i ro og fred.

"Gardskoronaen"

Dessverre er gardskoronaen rundt historiemaleriet mitt, fullstendig ødelagt, slik at det er umulig å fortsette å leve her som historiemaler. Fordi dette historiemaleriet er så lite, trengte det en ekstra sterk gardskorona.

Av denne grunn ble jeg tårefotografen.

Randsona på bildet er svært flott, og er å finne ved Kraby.

-Wikimedia.

Vår sjette vandring i Mjøslandet vil jeg starte med en video av den finske fotografen Peter Forsgård, hvor han forklarer kvitbalansen. Må innrømme at jeg ikke kunne noe som helst om kvitbalanse, men etter denne videoen føler jeg meg allerede som en kvitbalansekunstner. For kjenner man til kvitbalansens hemmeligheter, kan man balansere stødig på kreativitetens kvitbalanseline.

PermaLivs høringssvar mot norsk vindkraftindustri (Mads Peter Iversen, Danmarks mest prisbelønte naturfotograf, gav også sitt høringssvar)

Et gammelt bilde jeg ble minnet om i kveld, hadde fullstendig glemt det, så skarpet det opp litt og lastet opp igjen en noe forbedret versjon.

Er ikke mange fotografiene jeg har fra den norske fjellheimen, skulle gjerne hatt mange flere, særlig fra høsten, men som vi alle vet maltrakteres Norge fullstendig i disse dager, med alle de nye vindkraftverkene. Oppland er vel forskånet foreløpig, takket være Nils Faarlund, så kanskje blir Oppland eneste fylke jeg kan reise rundt i på sikt?

Mulig da Oppland bør løsrive seg fra resten av landet, og bli Oppland, det vindkraftverkfrie landet. Men vi har jo Hovdetoppen da, arme Hovdetoppen, Gjøviks hellige villmarksfjell midt i byen, som vi har rasert helt på egenhånd, uten fnugg av tysk kapital.

Så vårt land går fortapt og husmannstroen ligger begravet.

-Flickr.

Tenk det, etter at vår egen Nils Faarlund jaget Havgul vekk fra Totenåsen, våger Olje- og energidepartementet å sette Totenåsen inn på vindkraftverks-kartet igjen!

- Det totale vindkraftkartet

Ikke bare det, Lofoten er også med. Jeg er målløs, kapitalkreftene har gått til full krig mot vårt land. Her må alle mobilisere, vi kan ikke la fedrelandet valses ned på dette viset. Vindkraftverkene må vekk, og våger de å bygge på Hovdetoppen, skal dette rives. Vi må vinne tilbake våre høyder, topper og fjell!

***

Som Mjøslandets tårefotograf er jeg uendelig takknemlig fordi Nils Faarlund reddet Totenåsen Skyline fra 70 monstermøller. Hvis ikke kunne jeg ikke blitt Mjøslandets tårefotograf, da Mjøslandet mitt ville blitt umulig å fotografere. Nå er dessverre resten av mitt fedreland i ferd med å lide samme skjebne som mitt kjære Mjøsland ble forskånet fra.

I kjølvannet av aksjonen for Totenåsen, har Nils Faarlund, vår fremste friluftsfilosof, produsert en rekke artikler og holdt mange foredrag, om hvorfor vindkraftverk IKKE hører hjemme i norsk natur. Med sorg konstaterer jeg at Faarlund ikke ble lyttet til eller tatt på alvor.

- PermaLiv

Tidspunkt for innsending: 26.09.2019

Høring – NVEs forslag til en nasjonal ramme for vindkraft på land

Ps! Etter oppfordring fra PermaLiv har Mads Peter Iversen, Danmarks mest prisbelønte naturfotograf, som fotograferer mye i Lofoten og norsk natur, også bidratt og gitt sine synspunkter i sitt høringssvar til det norske storting!
I've posted my concerns! - Mads Peter Iversen
Følg Iversens og PermaLivs gode eksempel, og skriv et høringssvar du også, innen 1. oktober!

Vi ser altså hvilket skremmende perspektiv vi har foran oss. Vi kan se for oss at regjering og Storting – som følge av investeringene i industri og krafteksport – om få år vil kunne hevde at Norge vil ha et nytt kraftbehov på henimot 100 TWh, i tillegg til nåværende produksjon på 150 TWh. Selv om vi vil kunne importere 30-50 TWh med EU-«elektrisitet» lagd av kull og gass, vil kraftmyndighetene kunne slå i bordet med at Norge vil trenge et antall nye vindturbiner som er det MANGEDOBBELTE av de som inngår i den aktuelle «nasjonale rammen» for vindkraftutbygging. Strategien er ganske infam: Myndighetene legger nå til rette for en svimlende energibruk i Norge og en ekstrem eksport av kraft, og kan deretter – om få år – lansere sine «løsninger» for å sikre at Norge unngår å få et katastrofalt underskudd på kraft: Vesentlig flere vindturbiner – i HELE landet, også på norske fiskebanker. - Odd Handegård
Medier og politiske bevegelser vil skape tilstrekkelig «skam» og frykt til at befolkninga vil godta høyere «klima»skatter og plyndring av naturressurser i «den gode klimasakens tjeneste», for eksempel vindkraftindsutri i uberørt natur og elkabler til kontinentet for Norges del. Og det hele vil naturligvis bli solgt som «progressivt, grønt og klimavennlig». Foreløpig er det tillatt å kritisere disse kreftene i mediene, men føl deg ikke for sikker på at det vil vedvare. - Pål Steigan
- Storfinansen er klar for å utnytte klimafrykten

I sannhet, vårt fedreland er under angrep av en hittil usett brutalitet og kynisme, i det godes navn!

Tuesday, September 24, 2019

Hårdåg i engen III

Kristendommen ble født i det kreaturlige, den nådde sin fullbyrdelse i det kreaturlige, og døde i det kreaturlige. Nå gjelder det bare å finne et sted hvor man i ro og fred kan vente på det progressive liberale tyranniets fall, sammen med kameraet. Kan da husmannstroen vende tilbake?

Fotografiet viser soverommet til Mjøslandets og Totenåsens apostel, hvor han sov sammen med sin far og søster. Hver morgen måtte han begynne dagen med å bøye seg i ydmykhet, for å komme ut av den lille døra til soverommet.

Holmstadengen er naboenga til Grythengen, de holder hverandre i hendene etter kulturelva mi, og deler felles skjebne.

-Flickr.

Da det nå, etter en lengre godværsperiode, ser ut til at vi har entret en gråværsperiode, avslutter jeg tredje seksjon av Hårdåg i engen med følgende bevingede ord av Sir Roger Scruton:
Our civilization continues to produce forms which are acceptable to us, because it succeeded in enshrining its truth in education. An astonishing effort took place in nineteenth-century Europe and America to transcribe the values of our culture into a secular body of knowledge, and to hand on that knowledge from generation to generation without the benefit of the pulpit or the pilgrimage.

Nowhere was this process more successful than in the field of architecture. All the busy treatises of the Beaux-Arts, of the Gothic, Greek and Classical revivalists, of the critics and disciplinarians of the syncretic styles, had one overriding and urgent concern: to ensure that a precious body of knowledge is not lost, that meaning is handed down and perpetuated by generations who have been severed from the inner impulse of a justifying faith. And, looking at the nineteenth-century architecture of Europe and America, who can doubt the success of their endeavor?

The most important change initiated by the modern movement was to wage unconditional war on this educational tradition. Certain things were no longer to be studied, not because they had been examined and found wanting, but because the knowledge contained in them was too great a rebuke to the impatient ignorance of the day.

Fremdeles overlever jeg her i grenda takket være min siste kamera(t), mitt a7III, på tross av at den fullendte nihilisme har lagt seg over enga, grenda og kulturelva mi. Ikke engang i kirka kan vi gå, vi som hadde gledet oss slik til å delta i gudstjenestene i smellvakre Balke middelalderkirke, men da presten oppfordrer til ignorering og no-platforming av anti-modernister, som James Kalb, på selveste julekvelden, blir det håpløst.

Enkelte ting er det allikevel å glede seg over, som at etter mitt syn Norges viktigste fotograf, Olemartin Evensen, fremdeles følger meg på Instagram og setter pris på enkelte av mine fotografier, samt ikke minst greske Leonidas, en minimalismens mester!
The aesthetics of everyday life consists in a constant process of adjustment, between the appearance of objects, and the values of the people who create and observe them. Since the common pursuit of a public morality is essential to our happiness, we have an overriding reason to engage in the common pursuit of a public taste. The aesthetic understanding ought to act as a shaping hand in all our public endeavours, adapting the world to our emotions and our emotions to the world, so as to overcome what is savage, beyond us, unheimlich [scary]. We must never cease, therefore, to seek for the forms that display, as a visible meaning, the moral co-ordination of the community. - Sir Roger Scruton

Geitramsenga i høstfarger.

Vollen nederst i Grythengen er nå overtatt av geitramsen. Her ble i sin tid kjørt vekk 1400 hestelass med gråstein, av herr Fossemøllen og hans sønner.

På den andre sida av vegen tar nå den invasive arten lupiner over, i sporene av det nye v/a-anlegget. Men geitramsen ser ut til å være tøffe nok til å holde dem unna. Ikke en eneste har våget å ta turen over vegen hittil!

-Wikimedia.

Grythekroker i Grythengen;-)

Ellers funderer jeg mye over det siste essayet av James Kalb for tiden, i The Catholic World Report.

"Why is liberalism so durable?"

Kalb er overklasse-advokaten som gjennomskuet sin egen klasse og hvor innhule de er, og vendte seg mot dem og hele det systemet de representerer, for å arbeide for tradisjonenes tilbakekomst.

Et viktig poeng i Kalbs essay er hvordan å overleve fram til liberalismen og moderniteten faller? Selv har jeg vært opptatt av hvordan å overleve etter en kollaps, men som Kalb påpeker, det er ikke dette som er problemet. Det store problemet er hvordan å overleve før en kollaps!

Kalb begynner essayet med å påpeke at det å tro at alt kollapser hvis vårt nåværende system går til grunne, er en liberalistisk tankegang, som tradisjonalister ikke bør ta til seg. Tvert imot vil det ved en kollaps finne sted en tilbakekomst av tradisjonelle levesett og måter å organisere samfunnet på, som vil være langt lettere å leve med enn vårt nåværende liberalistiske tyranny.

Derfor, som tradisjonalist, må man forsøke å beskytte seg selv og sine så langt råd er fra vårt nåværende system, slik at man ikke taper sin sjel. Samtidig som man forsøker å ta vare på mest mulig av fragmentene av hva her var, inn i et post-liberalt samfunn, som egentlig ikke vil være annet enn en reorganisering av tradisjonelle levemåter. Ja visst, denne overgangen kommer til å bli smertefull, men dess mere man klarer å ta med over av det som er igjen av tradisjonene og våre forfedres tro inn i et nytt tradisjons-samfunn, dess enklere blir overgangen.

Selv kommer jeg til å benytte fotografiet, da jeg ikke er i stand til annet, andre får finne hva som passer dem selv best.

Ps! Vil til slutt påpeke at det beste viset å avvikle liberalismens tyranny på, ville vært gjennom lommedemokratiet til Terje Bongard. Dessverre synes dette som en stadig mindre realistisk mulighet. Men PermaLiv kommer naturligvis uansett til å arbeide videre for Bongards demokratimodell!

-Wikimedia.

Tenk det, her fikk jeg til en nesten fullendt Rembrandt under høyre øye:-) Og jeg synes slettes ikke hudtonene er ille, disse Sony er kritisert for. Bildet er tatt på låvegrava, men hva jeg kom til å tenke på er at egentlig er hele denne enga ei grav, ei grav over husmannstroen. Grunnen til at vi ikke kan bli her, er fordi vi ikke kan få leve her som husmannstroende, da dette er et liv som må leves i stillhet, meditasjon og bønn, sammen med den teknologien husmennene benyttet, en meditativ teknologi.

Uansett, som James Kalb påpeker, er det viktig å berge så mye som råd er av hva her var, til den dagen liberalismen og moderniteten kollapser, hvoretter husmannstroen kan komme tilbake.

Morgenlys i kammerset.

-Wikimedia.

Tårefotografen.

-Wikimedia.

Tårefotografens oppdrag definert av James Kalb:
The result of all this is a governing outlook that will not last forever, but is certain to cause a great deal of damage while it lasts. The job of those who see what is going on is to survive the current situation, defend and carry forward as much of the Faith, civilized life, and sanity as we can, propagate those things as opportunity offers, and eventually prevail as liberalism and modernity destroy themselves.
Kjellerlemmen.

-Wikimedia.

Morgenstemning i hagen.

-Wikimedia.
Liberalism sees technology, bureaucracy, and markets as uniquely rational ways to promote the fulfillment of preferences, and therefore the only legitimate sources of authority.

Liberalism tells us everyone should be able to do, be, and get whatever he wants, as much and as equally as possible. People believe that represents a new and higher stage in political and moral evolution that can’t be reversed short of horrific civilizational collapse. Why?

There are a couple of points to notice here. One is that like all systems liberalism limits people’s goals. It guides them toward manageable goals that support the system and don’t interfere with other people. So they are encouraged to be politically correct careerists and otherwise mostly interested in consumer goods, leisure time activities, personal indulgences, and so on.

That leads to a second point, which is that liberalism sees global markets and bureaucracies as the only truly rational and therefore legitimate principles of social order. Traditional ordering principles, like religion, settled family forms, and inherited cultural community, don’t fit the system and are considered irrational and oppressive. - James Kalb

Foran hundreårs-jubileet til stabburet er situasjonen hva James Kalb kaller meget alvorlig. Husmannstroens barn har sviktet sin tro, sitt fedrealter, kulturelva si, himmelengene og sine forfedres smekre urbane landsby ved Kværnumsstrykene. De har blitt progressive liberale tyranner, og viet sine liv til karrière og konsum, liberalismens høyeste goder, hvilket er husmannstroens to kardinalsynder.

Fotografiet er med vilje fotografert abstrakt, hvor stabburet liksom er i ferd med å gå i oppløsning, i likhet med alt hva det representerer.

-Wikimedia.

Bringebærstakitt.

-Wikimedia.

Var dette i Kina, ville det sittet flere tusen kinesere her i hagen, for å ære sitt fedrealter og minnes sine forfedre. I Kina støtter nå myndighetene aktivt opp om gjenreisningen av de mange fedrealtrene, som rødegardistene knuste. Slektene ansetter egne slektsforskere, som gransker historien og utgir slektsaviser. Helst skal man kjenne til sine forfedres liv og leven minst 40 generasjoner tilbake i tid, ellers er man ikke ei skikkelig slekt, og det skal ikke forundre meg om vi fossemøllinger har holdt til i 40 generasjoner her på denne eldgamle husmannsplassen, ved kanten av Grytheplatået.

-Wikimedia.

Det ble et par rabarbra-pai i år, men nå har rabarbraen tatt høsten. Merket i dag at høstlyset nå kommer for fullt, men som alltid har man selvsagt altfor mye  å gjøre før telen kommer.

-Wikimedia.

Tante fra Oslo er på besøk, med kofferten full av overraskelser. Ja, dette skulle min husmanns-tippoldefar sett, han satt vel også her i kammerset i sin tid, da ville han gitt seg ende over av slik overflod.

-Flickr.

Dette er alt som er igjen av gardskoronaen i enga mi, et svik og en tragedie på linje med Frøya. Men det er ikke mange som bryr seg om Frøya heller.

Så jeg får bare fortsette å tårefotografere.

-Wikimedia.

Kveldsstellet slipper man ikke unna. Merk at kaninburet har fått nye rullestol-hjul, gamlefar kom en kveld og satte dem på. Så nå ble det så lett å rulle at man nesten kan gå tur med det:-)

-Flickr.

Monday, September 23, 2019

Okergult - Husmannstroens farge

Legg merke til at laven på vannbordet har tatt husmannstroens farge, eller var det motsatt?

-Wikimedia.

Okergult er husmannstroens farge. Gult representerer håpet i kristendommen, men da den kreaturlige kristendom nådde sin fullbyrdelse i engene og oker er en jordfarge, i likhet med det kreaturlige eller bondske, er derfor okergult husmannstroens farge.

Okergult er behagelig for øynene, i motsetning til det kvite. Det kvite skjærer en i øynene, det skjærer i landskapet og det brenner ut på sensoren, hvor det blir liggende igjen lik stygge, innholdsløse sår i landskapsbildet. I høst har det hele toppet seg med en ufattelig mengde kvite traktoregg rundt omkring i mjøslandskapet, hvor låvene enkelte steder ligger lik et krater omgitt av fjell av traktoregg. Og det ligger hauger av traktoregg alle steder, mange motiver fra i våres er helt ødelagt.

Nedenfor følger en samtale om det kvite med Marius Holje:

Marius Holje: Det er jammen en ta de fineste små plassa på Østre toten!

PermaLiv: Særlig i skodde. Ingenting gjør seg så godt i mjøs-skodda som okergult, og her er det ekte okergult, ikke disse moderne plast-etterligningene. Mer okergult i mjøs-skodda er min oppfordring. Alle disse kvite våningshusene blir ingenting i sammenligning. Er det skodde synes de ikke, er det solskinn reflekterer de så mye lys at de brenner ut på kamera-sensoren. Så ja til okergult!

Marius Holje: Ja! Tenker på hva far min støtt har sagt. "Det kvite hører ingen stand heme". At det så å si alltid er finere med farger,og sjølsagt da de naturlige fargene fra omgivelsene.

De kvite husa skjærer i bildet. Vi er jo veldig vant med å sjå kvite gårdsbygninger og kirker. Det kan jo være staselig det. Særlig på kirker så har det jo den signaleffekten at det er synlig fra langt hold og det kvite,som kristus.

Men,kirka i Nordlia ble jo et helt annet og mye finere da den fikk igjen farger nå. Og gardsbygninger i rødt og oker,brunt,blågrå,umalt,tjærebredt/gyllent er uten unntak penere enn kvitmalt.

Håper Trenden er i ferd med å snu nå. Vekk fra det gråhvite og "kaffelatte"beige.

Det er varme og liv i det der.

Og apropos maling. -Når ble det huset er malt sist tru?

Sikkert slitt og krakilert,men den kan sikkert friskes opp igjen og vare videre med samme pigmentet.

Dro minsta en tur på kjelken i djupsnøen rundt Holmstadengen, før vi akte ned igjen sammen.

-Wikimedia.

Skulle egentlig levert minsta i bhg. i dag for skitur i Øverbymarka, men vi var så satt ut etter rivingen av vakre gamle Bondelia husmorskole på Gjøvik i går, at vi bare måtte ta oss en innhentingsdag. Tok istedenfor en kjelketur opp til Holmstadengen, som lå innhyllet i et tynt tåkeslør. Men når sant skal sies gjør dette okergule våningshuset seg svært godt som en kontrast til den grå skodda. Det var god glid ned igjen:-)

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

Utsyn fra Holmstadengen mot naboenga Grythengen, hvor disippelen Totenåsens apostel hadde kjær, holdt til.

Dette var den gangen hverdagen sentrerte rundt livets hellige treenighet, Troen, Kulturen og Fedrealteret. Skal forsøke å komme tilbake til disse tre livsfundament, som vi i dag har forlatt, med den følge at vi alle har blitt guder.

I følge den siste jødiske profet fra det Hellige land, Sam Vaknin, kommer vårt valg til å koste oss dyrt.

-Wikimedia.

Sunday, September 22, 2019

Gjøviks grønne perlebånd

Innlandets dronning med Mjøslandets Mordor i forgrunnen. Huntonstranda ned mot Mjøsa midt i bildet kunne blitt Mjøsparken, til ære for hennes majestet, men neida, det er bare gale empater som kan finne på noe slikt. Her kommer et voldsomt boligkompleks, til byggebransjens fortjeneste.

Til høyre skimter vi den tidligere villmarkstoppen, nærfriluftslivstoppen og byens hellige fjell, Hovdetoppen. Men skulle den få fortsette å ligge der og hylle sin dronning? Neida, bygges ned skal den, med UFO-Hotell på toppen, med masse after-ski-party med den utvidede slalåmbakken, som tok den siste skogsarmen ned mot Hovdetjernet sist høst, slik at dette mistet sin karakter av et skogstjern.

Så noe Gjøviks grønne perlebånd, lik et smaragdkjede her nederst om vår dronnings smekre hals, kunne man ikke ta seg råd til.

-Wikimedia.

Selv er jeg lamslått over natur- og byødeleggelsene i Gjøvik det siste året, dette er på linje med vindkraftverks-katastrofen, hvor raseringen av Hovdetoppen og smellvakre Haramøya, er vanvidd på samme nivå! Stadig lanseres nye forslag for videre destruksjon, som i går, hvor man foreslår å bygge en kjempestor ungdomsskole på Huntonstranda, istedenfor Mjøsparken. Å leve med slik galskap vil selvsagt være selvutslettende for et reflektert menneske. Ser an noen måneder til, om det fremdeles kan være håp om å få proletariatets by ved Mjøsa på rett kjøl? Ellers MÅ man bare avskrive denne byen!

***

Slik Zagreb har sin grønne hestesko, kunne Gjøvik fått sitt grønne perlebånd mellom Eiktunet friluftsmuseum over byen, Hovdetoppen midt i byen og Mjøsparken som en verdig avslutning av Hunnselva ved Huntonstranda.

Med permakulturell design trengte slettes ikke Mjøsparken blitt dyr å drifte, og Hovdetoppen kunne forblitt en permakulturell sone fem midt i byen, byens hellige fjell.
«Jeg har flere ganger appellert til ledende naturvernere om et vern av Norges «identitets-fjell» mot kommersialismens nedhøvling av alle høyder. – Slike som Lars Haltbrekken. Men de er opptatt av oljeutvinning og CO2 og har ikke tid til fjellvern. Men her tas feil: Hav (oljeboring!) og fjell henger ihop i norsk mentalitet. Begge gir vår identitet og skal beskyttes. Appell til begge gir norsk klangbunn, og dermed vilje til vern.» - Sigmund Kvaløy Setreng
Den kommersielle nedhøvlingen av Hovdetoppen er intet annet enn et svik mot Norges nasjonalånd!

- Sigmund Kvaløy Setreng [1934–2014] Hav og fjell: Norsk identitet

Hva slags krefter som styrer byutviklingen i Norge, begynner jeg virkelig å lure på? Gjøviks politikere vil med skjendingen av Hovdetoppen helt ødelegge byens identitet, selv om man fremdeles har mulighet til å snu. Ulykkeligvis er det ingenting som tyder på at så vil skje, og både Hovdetoppen og Huntonstranda vil forspilles, slik at byen blir uten atmosfære. Uten atmosfære kan man som kjent ikke puste. Så man går derfor bevisst inn for å kvele Gjøvik by.

«Resultatene fra vår forskning viser at elementer fra den fredelige atmosfæren - stillhet, varierte muligheter, god sosial atmosfære og tilknytning til steder gjennom for eksempel historiske bygg - er veldig viktig. De stille og fredelige steder er gjerne knyttet til opplevelse av parker, vann eller andre grønne omgivelser. Dette kan ha noe med Nordmenns forhold til naturen å gjøre. Da må vi kanskje tenke annerledes om konseptet byliv. I byutviklingen snakker vi som regel om å skape mye liv. Men må utgangspunktet være å skape vibrant byliv og forretning over alt?» - Harpa Stefansdottir

Trost og sisik, gjøk og stær, erstattes snart av jålefugler i kjøleskapsfuglekasseblokker her i solhellinga til Hovdetoppen. Disse nye jålefuglene blir nok trivelige å lytte til om våren.

-Wikimedia.

Ronny Spaans, som skrev den kritikerroste boka Kjøpesenterlandet, begynner også å gå lei. Egentlig hadde han tenkt å skrive bok to, hvor kjøpesenterbyen Gjøvik var med, men han ser jo at det ikke nytter, og at degraderingen av våre urbane omgivelser bare skyter fart. Velger han istedenfor å trekke seg tilbake med en akademisk karrière innenfor litteraturvitenskapen, har jeg stor forståelse for dette. Skulle allikevel ønsket at noen på Gjøvik kunne lært litt av Kjøpesenterlandet!

Selv er jeg i dyp sorg både over den kommende ødeleggelsen av Gjøviks atmosfære, samt det at man har gjort ende på Skreia som urban landsby. Det er dessverre en helt spesiell type mennesker som sitter med beslutningsmakten for den urbane utformingen av våre byer og tettsteder, og jeg kan garantere at dette ikke er idealister og sensitive, reflekterte mennesker!

For egen del er det godt mulig jeg følger Spaans råd og trekker meg tilbake med fotografiet i et galleri på Toten, hvis jeg finner et sted hvor Kjøpesenterlandet ikke er altfor påtrengende? Imidlertid har jeg ingen akademisk karrière i ryggen å lene meg tilbake på, og fabrikken min ble tatt fra meg, så hva jeg skal leve av er sannelig ikke godt å si?

Synd var det uansett at både Gjøvik og Skreia skulle velge å gjøre urbant selvmord sammen. Men kanskje er det litt lettere å gå døden i møte hånd i hånd? De hadde begge uante muligheter, men valgte å forspille sine urbane liv. Savnet av dem blir stort!

På Huntonstranda skal flishaugene vike for et nytt funkiskvartal, riktignok det minst outrerte av forslagene, slik at man heldigvis ikke får noe nytt Barcode mot Mjøsa, men allikevel en forspilt mulighet for Gjøvik som grønn by og mjøsby, noe den ikke kan være fullt ut uten Mjøsparken.

-Wikimedia.

Relatert


Featured Post

Dagens demokrati kan ikke redde oss fra klimakrisen

Politikerne tror at løsningen på klimakrisen er å forsterke naturkrisen, ved å grave i filler naturen vår, for å plassere vindkraftverk på h...