Skip to main content

Posts

Showing posts from January, 2020

From Ideology to Technology

Michael Mehaffy and Nikos Salingaros are running a series of essays in Metropolis Magazine at the moment, they are all published here. I’ve no idea how long the series will run — hopefully forever. Anyway, it’s time to introduce this series to permaculture people, and I’ll be concentrating on the first five essays about the technologies of Christopher Alexander.

The essays on Alexander’s technologies in chronological order:
The Radical Technology of Christopher AlexanderThe Sustainable Technology of Christopher AlexanderThe Pattern Technology of Christopher AlexanderThe Living Technology of Christopher AlexanderThe “Wholeness-Generating” Technology of Christopher Alexander
The 20th century was the century of ideologies, but it all ended in mindless consumerism. So obviously, ideologies alone are not the answer, although they can hold many a truth and be a tool to unite people behind a common endeavour. Still, all this is pointless if the people do not have the right tools, or even worse…

Hovdetoppen - Gjøviks symbolske Stetind!

Det kjente Stetind-seminaret i 1966 brakte økologi og filosofi sammen innenfor en ramme av glede og vennskap, lek og alvor, klatring og snakking, undring og beundring i og med naturen. Stetind er et symbol på storheten i naturen, og selv om vi alle en gang i livet burde valfarte til dette vakre nasjonalfjell, som en pilegrimsreise til økofilosofiens arnested, mener jeg at det er i tråd med den økofilosofiske arven fra Stetind å oppdage det symbolske Stetind der man bor, noe som vekker respekten og ærefrykten også for det store i det nære. Bryggefjell er for meg mitt symbolske Stetind. - Per Ingvar Haukeland- Den dype gleden i naturen heime – del I
Vi hadde en dyp glede i naturen hjemme i Gjøvik, da i særdeleshet Hovdetoppen, men også 3-kilometeren i Øverbymarka, hvor man fant byens mest intakte gammelskog og mektigste furulunder, nå alt meid ned og kjørt i filler, samt små grønne lunger, som frukthagene til gamle Bondelia husmorskole, hvor man også fant Sørbyens siste karakterbygg.
- …

Walking the Lake Mjøsa Land XVII

Gikk en honky-tonk - tur med kameraet i dag, og kom til å tenke på at det er honky-tonk - fotografering som er tingen for meg. Nyter for tiden dokumentarserien "Countrymusikkens historie" hos NRK, og det er så godt å få litt kjøtt på beina om hvem de er, alle disse artistene jeg har lyttet til opp gjennom årene, og hvordan denne musikken har blitt til.

Country-musikk er nok det som passer best for en tåre-fotograf på Toten, da her er bare tårer. Nå tar de selje-trellis'en etter jordene i Holmstadengen også, hele tiden forringes landskapet og arkitekturen, og heller ikke gamle låver får lov til å "vara seg sjøl" lenger.

Mens jeg gikk her kom jeg til å tenke på at vi bare må ha med stabburet når vi reiser fra enga vår, husmannstroens katedral, som jeg kaller det. Dette får tjene som galleri og kanskje museum. Kanskje kan det tom. få en plass på Stenberg friluftsmuseum, i verdige omgivelser, hvis vi flytter mot Sletta? Eller på tomta til Solhøy bedehus i Nord-Hu…

Herr Fossemøllens mølle

Vil nok gå en tid før jeg får bearbeidet dette innlegget skikkelig, re-poster derfor min tidligere tekst om hvordan jeg mener vår historie er, når man leser mellom linjene. Trolig var det denne mølla som finansierte min tipp-tipp-oldefars reise på første klasse til Amerika, hvor han tilbrakte alderdommen på Manhattan, og hvor han foretrakk å vandre arm i arm med sin utkårede etter Broadway om kveldene.

Bonden på Grythe var nok svært fornøyd med å få giftet vekk sin datter til denne møllermesteren, men dessverre døde hun i barsel, hvoretter hennes sønn, min tippoldefar, heller bosatte seg i husmannsenga under Grythe, enn å bli møllermester. Hadde ikke så skjedd, kan det hende jeg hadde vært herr Fossemøllen ved Fossemøllen bruk etter Kværnumsstrykene i dag, og slik vært en høyt respektert person, og ikke skammingen i engen.

Teksten nedenfor er fra "Hårdåg i engen VII":

Under juleavslutning for skolen i går fikk jeg det plutselig for meg at min eldste datter lignet på Anna Gr…