Tårefotografen - den siste gjerning og mening

Reposter denne artikkelen, da Albert Einarsson har en god artikkel om hvor ille det har blitt på Island, nesten like ille som i Mjøslandet. Så ingen tvil om at både Mjøslandet og Island trenger hver sin tårefotograf!

- Island selges bit for bit til utenlandske milliardærer

My goal and responsibility is to document how Iceland looks before it’s too late. Iceland is changing rapidly due to climate changes as well as external factors (e.g. tourism and large companies). - Rafn Sigurbjörnsson

Takk Rafn, for at du finnes, og jeg vil gjøre som deg, dokumentere Mjøslandet, Prøysens land og Bedehuslandet, før det er for seint. For mye, altfor mye, er det allerede for seint, altfor seint, men i det minste har jeg klart å dokumentere Holmstadengen før det er for seint. Når jeg er ferdig med engene, skal jeg fortsette å dokumentere resten av mine land, før de forsvinner for godt, og kun fortsetter å leve i fotografiet.

Photography isn’t a contest; it’s about showing your emotional feelings in your work and what story your shot is whispering to you. - Rafn Sigurbjörnsson

Takk igjen, Rafn! Jeg forstår nå at det var fotografiene som visket til meg, og ble til grendepoesi. Det var ikke mine forfedre eller den Hellige Ånd som visket til meg, slik jeg trodde en stund, men ene og alene fotografiet. Uten fotografiet, ingen ord.

Og ja, fotografi-konkurranser skal jeg ikke delta i. Mine fotografier skal ikke være trofeer, men tårer, tåre-fotografens tårer. Tårer over engene, over grenda mi, over Mjøslandet, Bedehuslandet og det gamle Toten. Alt jeg elsker, alt som forsvinner for mine øyne, hvor kamera-malerpenselen fanger inn de siste, falmende lysstråler.

Photography is all about the art of creating photographic emotions. Without the right gear you might miss that phenomenal moment or fail to capture it at all as the light or the moment is gone. - Rafn Sigurbjörnsson

Du har så rett, Rafn, og jeg undres hvor mange tårer som har gått tapt over engene, fordi jeg ikke hadde det rette utstyret? Først må jeg få meg en vidvinkel, slik at jeg kan gå nærmere innpå engene, og allikevel få med alt, den tiden jeg har igjen her.

- Interview with landscape photographer Rafn Sigurbjörnsson

Så takknemlig jeg er fordi jeg kom over Rafn Sigurbjörnsson, alt står klart for meg nå, og resten av mitt liv vil bli som tårefotografen, den siste gjerning og mening. En tid så jeg på meg selv som tåreprofeten, etter Jeremia, som sørget slik over sitt land og sitt folk. Etterpå tenkte jeg at jeg måtte bli flammeprofeten, lik Jesaja, og la Hovdetoppen forgå i flammer og ild. Men jeg er ingen av delene. Jeg er kun tårefotografen, og grendepoeten, men da grendepoesien ikke er annet enn en videre-eksponering av fotografiet, er denne også fotografi.

Så er Rafn Sigurbjörnsson Islands tårefotograf, og jeg Mjøslandets tårefotograf. Håper våre veger en dag kan krysses?

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.

-Wikimedia.