Monday, April 15, 2024

Fadografiet IV

Bestill fadografiet her.

Her var det en god samling fotografier fra det Ville Vesten:


Allikevel, samme hvor ville alle disse menneskene var, har det aldri vært et villere menneske i det villeste ville vesten, enn Ovren Mikkelson!

Ovren Mikkelson reiste til Cambridge, Wisconsin, sammen med sine barn fredag den 26. mai 1871, med dampbåten Hero, 73 år gammel. Kun hans eldste sønn sammen med Marthe Tandberg fra Bilitt, Herman Evensen Fossemøllen, ble tilbake for å bygge Fossemøllen II, samt å være bindeleddet mellom USA og gamlelandet.

Ideen om Fossemøllen II ble utklekt på festsletta øverst i Stysjin ei lys sommernatt i 1866, hvor da Ovren Mikkelson, Halvor Grythe, Auline Grythe, Marthe Overnengen (Tandberg), Marie Andersdatter Holmstad (Mina) og Herman Evensen Fossemøllen var samlet.

Fossemøllen II ble uttenkt og designet av Ovren Mikkelson, på grunnlag av sin erfaring som driver av Fossemøllen I  ved Kværnumsstrykene, i perioden 1838-1844.


Vår Herman Evensen Fossemøllen ble oppkalt etter Marthes første mann, Herman Evensen Fossemøllen, da begges fedre het Even, og som døde av den kinesiske kolera 29. desember 1836. Han ble smittet av denne sykdommen enten i Balke kirke eller i festlighetene etterpå i Fossemøllen, under julefeiringen. Kolera-epidemiene herjet landet på denne tiden.

Fossemøllen II var for å gjøre godt igjen den uretten som ble Even og Marthe til del i Fossemøllen I, hvor de ble fordrevet herfra i 1844, på tross av sjarmoffensiven med å oppkalle herr Fossemøllen etter herr Fossemøllen, hvor de vandret omkring på Toten-bygdene i tre år, som lutfattige omstreifere, før de omsider fikk husrom i Overnengen i 1847, hvor Even tok til som smed. Både Herman og Augustinus ble her opplært i smedyrket av sin far.

Augustinus Overnengen bygde selveste norskebyen i USA, Stoughton i Wisconsin, som en av byens fremste entreprenører, samt at han satt i formannskapet i mange år. Alle fra Overnengen ble nidkjære metodister i USA, selv villmannen Ovren Mikkelson.

Selv har jeg tenkt på å reise til Wisconsin, for å vandre i fotsporene til Ovren Mikkelson, samt å dokumentere den arkitektoniske arven etter August Ovren, som Augustinus kalte seg der.

Men hva er vitsen, da USA ikke lenger eksisterer, da USAs hjørnestein, Grythengen, har forvitret? Den biokulturelle koblingen mellom Grythengen og Wisconsin, var den aller viktigste biokulturelle koblingen over Atlanterhavet, nå brutt!

Hvorfor skal man besøke et land som IKKE eksisterer? Fordi uten levende røtter, kan ingen eksistere, da er man levende død, uttørket, lik ei tørrfuru ved Myrsjøen!

USA råtner nå på rot og faller fra hverandre, dette er noe alle kan se. Heller ikke Trump kan gjøre USA stort igjen. Nei, USA kan kun bli stort igjen med Grythengen ved sin side, som et levende elvebruk ved stenelven Grýta.

Hvor vi arrangerer det store Grytheng-spelet hver sommer, på festsletta øverst i Stysjin, hvor vi levendegjør hvordan Fossemøllen II ble til, ei varm sommernatt i 1866. Hvor gjestene, en stor flokk wisconsinnites, får servert iskaldt Grýta-øl, brygget på bygg fra Holmstadjordet og kildevann fra den magiske brønnen nedenfor kjørbrua.

Til slutt vil vi minnes den gråspraglete høna vår, som la et par-tre små vaktelegg i løpet av sine to år i Grythengen. Denne fant lillesøster i det flotte hønsehuset til gamlefar under grana i det sør-østre hjørnet i hagen vår, den lå stein død i flisa, uten tegn på ytre skader. Dette var lørdag morgen 13. april 2024.

Nå hviler hun sammen med de belgiske kjempekanine Fredrik og Petter ved nedkanten av låvegrava, like ved der hønsegarden var, hvor bestemor Nelly hadde omkring 100 høner.

Hadde vi fått leve i fred her med kulturarven vår, da ville hun nok fremdeles vært i live i den gamle hønsegarden, sammen med en stor og livskraftig flokk høner, og en hane.

2024 begynte med at jeg tenkte jeg bare skulle tilbringe resten av livet på Toten, for å fange enkle naturalistiske motiver med min a7III, men så kom Zephyr, hvor de snudde om på alt, hvor det nå tre måneder etterpå har blitt til at jeg istedenfor vil avslutte livet i det franske Toten, eller Alpes Mancelles, hvor elven Sarthe vil ta plassen til Lenaelva.

Men også der blir det nok til at jeg vil vandre omkring, samt padle etter elven Sarthe, for å fange enkle, naturalistiske motiver med kameralinsa.

2024 vil bli et avskjedsår for Norge, hvor vi først og fremst vil ta avskjed med Sognefjorden og de norske fjell.

Fotografiet, et enkelt, naturalistisk utsnitt, er fra ei løe etter Møllerhagen-runden i Kolbu.

Bestill fadografiet her.


En fin liten reise på tvers av Israel, hvor vi blir forklart opphavet til slagordet "From the River to the Sea".

Om jeg var ved denne vadeplassen i Jordanelven, hvor Josva krysset inn til det lovede land, og hvor Johannes døperen døpte, husker jeg ikke? Dette var som 19-åring, hvor jeg kun har svake minner fra turen. Men husker vi var i Jeriko, og Josva var vel der også.

Tel Aviv har en sørgelig modernistisk utforming, men er bygget på et tradisjonelt gatenettverk, i likhet med Tokyo.

Zionism is Judaism: The way to end antisemitism - The Jerusalem Post (jpost.com)

"Once there is a global recognition that Judaism has transformed and Zionism is now its anchor (Judaism 3.0), that false facade gets shattered. A recognition that we are in Judaism 3.0 would turn the Israel-basher into a Jew-basher, and thus he would be deterred." - Gol Kalev

Pål Steigan har lansert Kommunisme 2.0, men Sionisme 3.0 ser det ikke ut til at han har noen forståelse for, og det var derfor jeg forlot prosjektet hans, da dette gikk til grunne i antisemittisk søl. Allikevel var ikke tiden hos Steigan helt bortkastet, grunnet Tollef Hovig, som har verdens desidert beste samfunnsøkonomiske analyser. Men selv om fyren er mega-smart, er han allikevel så merkelig dum, at han ikke poster analysene sine på sin egen blogg lenger, så da får jo vi som ikke leser Steigan, fulgt Hovig heller.

PermaLiv har da lansert Velferdspietisme 2.0, hvor vi med denne kunne fått det like morsomt sammen som på påskeleir på Livoll, hele året, men ikke uten Grythengen!

Det er dessverre slik at Grythengen er Norges hjerte og kjerne, hvor all historie kommer sammen her, som i et brennpunkt, sammen med alt landskap. Så uten kværnenga til herr Fossemøllen som et levende elvebruk ved stenelven Grýta, er Norge en fortapt sak.

Men dette er det nok også høyere makter som har innsett, så langt jeg kan forstå, ellers tror jeg ikke det ikke ville blitt plass til storesøster på tysk, slik at hun måtte overføres til fransk.

Ei heller tror jeg Notre Dame ville brent, for så å gjenoppbygges, for å gjenåpnes til 150-års jubileet for kværnenga vår, samme år som vi har blitt satt til å gjennomføre Frankrike-turneen vår i 2025. Så det er nok ikke vi som har bestemt at 150-års jubileet vårt skal feires i Frankrike, sammen med Europas katedral, da dette må bety at vår oppgave er å overføre vår kultur til den franske kulturen, da Norge og det norske folk ikke kun er bortkomne, men har gått fortapt.

Det ser tom. ut til at Google har innsett dette, da i går spratt det opp ei kjempeannonse på skjermen min for Lonely Planet's Best Of France med 10% rabatt, så da bestilte jeg denne boka med det samme.

Dessuten tror jeg Zephyr ble sendt hit til Vestoppland på nyåret 2024, for å få PermaLiv til å innse dette. Ja, det var jo selvsagt Djevelen som sendte Zephyr hit, ingen tvil om det, men en konsekvens av denne djevelskapen, er da at vi tar med vår kultur til Frankrike, på samme vis som de irske munkene Columbanus og Gallus tok med sin kultur til Frankrike på begynnelsen av middelalderen, hvor de fornyet den europeiske kulturen. Fordi det er klart det at uten Columbanus og Gallus ville vi ikke fått Karl den store!

"We move to France, it’s easier than moving to Russia, and either we’ll have Norwegian winter or no winter. But Norway is nothing but a cultural void now, except for 3 days on Easter holiday camping each year, so we cannot survive on the beauty of nature alone. But we destroy nature too now, with wind turbine farms, and our villages and towns are rapidly being destroyed by modernist architecture. So it’s time to leave." - PermaLiv

Ingenting slår Norge i skjønnhet, men så er det heller ingenting som slår det norske folk i skrekkelighet. Alt dette her, det kveles nå av teknikkens og mekaniseringens jernjomfru, slik Børli så godt uttrykker det.

Personlig er jeg overbevist om at det norske folk nå har endt opp som den fullkomne forvrengning av pietistene og nyromantikerne, som bygde slik et godt fundament for landet vårt.

Allerede ser jeg på nordmenn som mentale kannibaler, hvor jeg er helt sikker på om at om noen år er nordmenn fysiske kannibaler også, hvor folk rett og slett koker og spiser hverandre i jerngryter, i et utgruppe-samfunn hvor alle inngruppe-lojaliteter, har gått til grunne.

I Frankrike derimot, er jeg trygg på at franskmennene kommer til å fortsette å komme til kafe-galleriet vårt, for å spise kake, samt å lytte til god sang og musikk, og historiene om Even og Marthe, herr Fossemøllen, M.J. Dahl, de norske nyromantikerne og de rokokko, nyromantiske seinpietistene i Øverskreien.

Samt å ta til seg kunsten til en av Frankrikes fremste kulturlandskaps-fotografer!

Fotografiet er tatt nordover fra Gålå under påskeleir på Livoll 2024.

Bestill fadografiet her.

Ah, et godt innlegg, av Ole Møystad, som kom inn på NewsFeeden min i dag:

Hjernen og omverden – ett økosystem (gemini.no)

Så slik er Grythengen, lik en fjøskrakk, der alle tre beina er saget vekk!

Men slik er da også Norge 😕😖😟

Det franske Toten venter 😂💖💑

"Det kommer for meg at det er seint på jorda. At dette navnløse livet som jeg står her og kjenner som en lykke i meg, er dømt til undergang. Jeg ber mine sanser våke, leve og oppleve mens det ennå finnes urørt natur, levende stillhet. For i fremtiden vil teknikken og mekaniseringen skru sin jernjomfru sammen og kvele mennesket langsomt."

Hans Børli

Dette er så sant, så sant, hvor det nå er altfor seint for Norge. Hvordan det kunne gå slik, med det fantastiske grunnlaget pietistene, sammen med nyromantikerne, anført av personligheter som Jacob Gløersen og M.J. Dahl, la for oss, er nokså ufattelig. Men slik er det nå, vi hadde verdens flotteste land, men endte opp som verdens skrekkeligste folk.

På Gjøvik er det skrekkelig, var der igjen i går, og det å besøke byen, blir bare skrekkeligere og skrekkeligere for hver gang. Kjenner ingen der lenger, de eneste skapningene man gjenkjenner, er skrekk-zombier fra fortiden.

Grythengen er totalt skviset for all livssaft og livskraft av teknikkens og mekaniseringens jernjomfru, hvor vår store, blå frue, Mjøsa, døde sammen med Grythengen, sammen med Totenåsen, Skreia, USA og den vestlige sivilisasjon.

Heldigvis kom Zephyr på nyåret 2024, det var de som fikk pushet meg mot en emigrasjon til Frankrike. Det var selvsagt en voldsom prosess å plutselig måtte sette seg inn i det franske landskapet, hvor PermaLiv nå tre måneder etter Zephyrs komme til Vestoppland, mentalt allerede har erstattet det gamle Toten med det franske Toten, og Lenaelva, som langsomt slynger seg gjennom Totens gamle kulturlandskap, med elven Sarthe, som på samme vis bukter seg gjennom det franske kulturlandskap.

Så da Norge helt klart er en fortapt sak, får vi bare forsøke å komme oss vekk fra verdens mest fotogene land, så raskt vi kan 😭

Men tipper det er litt å fotografere i Frankrike også😗

Selv kunne jeg gjerne betalt 7,6 millioner for å bo i bryggerhuset til Kapp Melkefabrikk, var det ikke for alle de avskyelige luksusbåtene i båthavna i forgrunnen. Så tar heller med meg kajakken til Sarthe-elven og finner meg et krypinn i en gammel landsby i det franske Toten, sikkert til en brøkdel av prisen.

Fotografiet av bryggerhuset tok jeg forrige tirsdag, under pianoundervisningen. Pianolæreren er utdannet fra universistetet i Sofia i Bulgaria, og den første tiden syntes jentene han var veldig skummel, de mente han lignet på en mafia-boss. Men nå liker de ham svært godt!

Foreløpig leier vi et enkelt el-piano av kulturskolen, og nå venter vi med å investere i skikkelig piano, til vi får slått oss til med et skikkelig kafe-galleri i en landsby i Alpes Mancelles. Da blir det piano for alle penga, slik at jentene kan spille og synge for gjestene, mens kona baker og jeg fotograferer.

Det begynner å bli mange fotografier av de gamle lokalene til melkefabrikken, hvor jeg tenker franskmennene vil sette stor pris på disse.

Profittkassene i Smørvika derimot, de blir aldri å se i Frankrike!

Bestill fadografiet her.

"Er dette i Smørvika? 7,6 millioner for gipskasse! Har de tom. privatisert strandsona for disse kassene? Totens Blad har vel, i likhet med OA, prostituert seg for eiendomsbransjen. Det var vel de som med store, feite overskrigter meldte om at nå bygges det i indrefileten på Kapp, som om Smørvika var et kjøttstykke på Kiwi. Ulf Andenæs henviser til dette oppslaget i foredraget sitt. Men at noen gidder å betale så sykt mye for å leve i meningsløse kasser som parasitter i Smørvika, dette er hinsides min fatteevne. Kommer nok langt med dette i en sjarmerende, fransk landsby i Alpes Mancelles etter Sarthe-elven, hvor vi tenker å slå oss til. Anbefaler foredraget til Andenæs, et av de beste!" - PermaLiv

Arkitekturopprøret Gjøvik og Toten | Helt sinnsykt at slikt bygges langs flotte Mjøs-strender. | Facebook

Astrofotografi rekker jeg nok ikke å fordype meg i før vi kommer til Frankrike, men kanskje er Alpes Mancelles såpass langt unna Paris, at jeg kan gå videre med dette der?

Men noen måne-fotografier har det blitt, da mest tilfeldig, som dette etter Langmyrvegen ned mot Nygardsætra, hvor månen lå sa fantastisk mellom skogen på hver side av vegen.

Jeg hadde kun med min Sigma 50 mm, svingte bilen inn til sida og hoppet ut i veggrøfta.

Synes resultatet ble bra jeg, selv om månen bare ble en liten prikk👏

Bestill fadografiet her.



Det var trist, den berømte astrofotografen Alyn Wallace pådro seg en infeksjon i Tyrkia, og døde kun 34 år gammel!

Astrofotografi skulle jeg gjerne drevet med, men det er for mye lysforurensning her i Øverskreien og på Stabburstunet, slik at jeg ikke orker å være ute når det er mørkt. Så dette er jo svært trist, da det å stå på Stabburstunet, eller på kjørbrua for å la seg fylle av det sublime under stjernehimmelen, er essensielt innenfor nyromantikken.

Selv mener jeg at nyromantikken gir oss det sublimes tredje stadium, vi har jo da det første stadium av begrepets grunnlegger, Edmund Burke, som mente vi fant det sublime i naturens mystikk, gjerne den litt skremmende delen av denne.

Immanuel Kant utviklet begrepet videre, hvor han mente vi fant det sublime i naturens storhet. Det var vel denne tolkningen, som fikk størst gjennomslagskraft, hvor hele 80 prosent av passasjergrunnlaget for den trans-amerikanske jernbanen bestod av østkystfolk, som skulle til Rocky Mountains for å la seg fylle av det sublime, i Kants ånd.

Hvor jeg da skulle stått under stjernehimmelen på Stabburstunet for å la meg fylles at det sublime i nyromantikkens og Jacob Gløersens ånd. Hvor man da gripes av det sublime i naturens enkelhet!

Derfor passer nyromantikken og seinpietismen sammen som hånd i hanske, fordi det var det å leve enkelt, som var pietismens essens. På samme vis som med nyromantikken, hvor det var det enkle i naturen, som skulle fylle en med ærefrykt og undring.

Ellers ser jeg at Jacob Gløersen likte seg svært godt i Bjoneroa på vestsida av Randsfjorden, da særlig på forvinteren, hvor skodda fra Randsfjorden dekket trærne med rimfrost og gav et slik mystisk lys.

Får se om jeg rekker en tur til Bjoneroa også, i vår avskjedsturne for Norge, i respekt for Gløersen? Fordi som dere vet, Norge er nok en fortapt sak, selv om jeg vel er den eneste som forstår dette, da jeg er Norges siste rokokko, nyromantiske seinpietist. Hvilket vil si at jeg er den siste, ekte nordmann.

Hvor da selvsagt Grythengen var, og skulle ha vært, essensen av Norge!

Men, men, nå har jeg nå invitert med Tina Knutzen på elvecruise etter Sarthe-elven jeg da, i 2025, dama fortjener det! Samt at det ville vært hyggelig å ha med noen med så god smak og et slikt glødende engasjement, som henne😊

Så får vi tro alle sure minner om gamle gubber på Gjøvik, forsvinner som dugg for den franske solen, etter Sarthe-elvens mangslungne kulturlandskap👍

River Sarthe | Detailed Navigation Guide and Maps | French Waterways (french-waterways.com)

Gamla stan, man blir salig av å vandre i slike gater, dette er bedre enn gater av gull, og enda bedre blir det hvis man har følge av herlige arkitekturopprørerdamer, med hjerter av gull, som Brett Cooper fra Nashville og Tina Knutzen fra Gjøvik😊

Bestill fadografiet her.


Nok en arkitekturopprører-jypling, med et stort engasjement for sine omgivelser, som herr Kløvstad, som vi fikk hilse på lenger ned her, nok gjerne skulle slukket det engasjerte lyset i øynene på.

Dama minner meg svært om vår lokale arkitekturopprører Tina Knutzen, de samme proporsjonene, det samme mørke håret og glødende, varme øynene, og jeg tror Tina så akkurat slik ut, da hun var på hennes alder.

Godt vi fremdeles har slike damer blant oss, så deprimerende som verden har blitt💞💓💖

Heia Tina🙏

Et vakkert låvespir ved Lund i Kolbu, men dette er ikke nok til å gi oss nasjonal identitet, dette er det kun Grythengen som kan, hvor her da alle biokulturelle koblinger er frarevet, eller skal vi si frarøvet?

Så da Notre Dame fikk beholde sitt historiske spir, da slutter vi oss til franskmennene og lar denne perlen midt i Europas hovedstad, få danne grunnlaget for vår nye identitet som franskmenn.

Jeg kommer nok ikke til å ta med min 100-400 mm GM på turen til Frankrike i 2025, for å ta nærbilder av Notre Dames historiske spir, slik som her i Lund, da jeg først og fremst ønsker å fordype meg i den franske kulturen.

Derfor blir det kun min lille Sigma 50 mm f2, som blir med oss til Frankrike.

Pussig at det ble til at 150-års jubileet for kværnenga vår skal feires i Frankrike, samme år som Notre Dame, Europas katedral i Europas hovedstad, står flunkende nyrestaurert etter brannen, med sine historiske spir intakt!

Det skal ha gått med over tusen førsteklasses franske eiketrær til gjenoppbyggingen av spiret, men disse skal nå være så godt brannimpregnerte, at det skal være umulig for flammer å ta tak i dem igjen.

Så da blir det Europas katedral, og ikke Husmannstroens katedral, som vil danne rammen om våre nye liv.

Hvilket vil si at det aldri vil bli Toner på Stabburstunet akkompagnert til tonene av husorglet til Nils Lindstad i Husmannstroens katedral, med ferske vafler og nyrørt jordbærrøre fra jordbæråkeren til bestemor.

Heller ikke vil det bli servert Grytheng-graut kværnet i mølla til herr Fossemøllen ved stenelven Grýta, for sultne pilegrimsvandrere etter Dahlsleden rundt Totenåsen.

Ei heller vil det bli å nyte Grýta-øl under det store, årlige Grytheng-spelet ved festsletta øverst i Stysjin, brygget på bygg fra Holmstadjordet og kildevann fra den magiske brønnen nedenfor kjørbrua.

Det vil aldri bli solgt bugnende grønnsaker fra Stabbursjordet, vannet fra ila øverst i jordet, slik bestefar gjorde, på torget i Skreia.

Samt at det aldri igjen vil bli tenkt store, filosofiske tanker på filosofistien mellom kjørbrua og filosofibjørka til Even Helmer, ved stenelven Grýta.

Disse tankene vil bli tenkt ved Sarthe-elven i det franske Toten!

Bestill fadografiet her.

"Forstår godt at bestemor og bestefar la bryllupsreisen til Gjøvik på 1930-tallet, med bestefars Harley Davidsson, fin by og fin sykkel. Men på tide å innse at Norge er en tapt sak. Vi hadde verdens flotteste land, men forskuslet vår fedrearv, og det står ingen kjærlig far og venter på oss med åpne armer, lik for den bortkomne sønn. Og nå klarte jo da faktisk franskmennene å gjenoppbygge Notre Dame uten nytt, modernistisk spir! Tenk å ha en slik diamant i sentrum av Europas hovedstad! Så dette ble utslagsgivende for meg, franskmennene valgte å være tro mot sine historiske røtter i en avgjørende sak for Frankrikes framtid, hvor dette monumentet vil samle franskmennene i nasjonal stolthet og historisk identitet. Når da eldstejenta i tillegg ble plassert i fransk på fremmedspråk, og allerede har blitt frankofil, da er det jo bare å forsvinne. Har sett meg ut et landskapsvernsområde omtrent på størrelse med Østre Toten, hvor kulturlandskapet ser ut til å ligne på det på Toten, hvor man har ei flott elv som renner gjennom dette landskapet, på lik linje med Lenaelva, så da satser jeg på å finne en landsby der, så fortsetter jeg med å fotografere det franske Toten." - PermaLiv


Det er stor forskjell på det å være bortkommen og det å være fortapt, hvor, hvis man er fortapt, da står det ingen kjærlig far hjemme og venter på en med åpne armer. Og det er der Norge er nå, Norge er en tapt sak, eller rettere sagt en fortapt sak! Noen ser ut til å tro at det fremdeles kan finnes et slags håp for vårt fedreland, men dette gjør det ikke lenger, ikke uten Grythengen!

Ja, vi har påskeleir på Livoll, men dette er alt vi har tilbake i vårt land, hvor Livoll kun er ei lita boble av lykke i et fortapt land, hvor denne bobla kan sprekke når som helst. Dessuten snakker vi kun om tre dager i året, mellom skjærtorsdag og 1. påskedag, man kan ikke bygge hele sin eksistens kun på dette!

Det blir trist å forlate verdens vakreste land, men vi har blitt verdens styggeste folk, og fortjener ikke lenger landet vårt.

Så Norge, det er en tapt sak, eller da rettere sagt, en fortapt sak!

Kløvstad går her i full klinsj med lekmannsbevegelsens kjerneverdier, som slo ut i full blomst med de rokokko, nyromantiske seinpietistene i Øverskreien. Ser ut til at han ønsker seg tilbake til det lutherske standssamfunnet, men ribbet for Gud og tradisjoner, og da selvsagt ikke minst skjønnhet, i dette dødsriket og helvetets forgård, som Norge endte opp som!

Takk til Tina, som tappert står opp mot Djevelen og hans mørkemenn💖👏🙋🙏

Arkitekturopprøret Norge | Dette er et av Gjøviks nyeste bokompleks | Facebook

PermaLiv synes vi må støtte vår fabelaktige medarkitekturopprører Tina Knutzen fra Gjøvik, som i likhet med undertegnede og andre ekte urbanister ser det ut til, er fordrevet fra byen Gjøvik. Med Gjøvik går det stadig nedover, men det gjør det også med Toten, og da ikke minst Grythengen. Det store problemet er at hele den vestlige sivilisasjon, sammen med USA, går ned sammen med Grythengen.

PermaLivs foreløpige støtteerklæringer til Tina Knutzen:

"Det har du rett i, skjønnhet er en evig verdi og ikke egentlig knyttet til tidsepoker. Du får oversende "Beautymeteret" til professor Bin Jiang til denne herr Kløvstad, som jo er en stødig støttespiller til Arkitekturopprøret, så kan han jo sende en epost til Jiang, for å fortelle ham at han ikke har peiling på hva han driver med, jeg har eposten hans. For tiden arbeider Jiang med et EU-prosjekt for utvikling at generative koder til bruk i byutvikling:


"Victoriatiden? Nei, må nok lenger fram, til den greina av modernismen, den organiske modernismen, som var et opprør mot maskin-samfunnet, med Gaudi, jugend og art deco. Art deco var et siste friskt pust av organisk arkitektur, så var det dødt!"

Ja, så var det dødt, med unntak av påskeleir på Livoll. I Grythengne er det helt dødt, og hva annet kan det være, da alle biokulturelle koblinger er revet fra hverandre. Allikevel kjenner vi på å ta et skikkelig farvel med Norge, i respekt for Jacob Gløersen og de andre nyromantikerne innenfor Lysaker-kretsen. De hadde jo store forhåpninger til landet vårt, og vi skal absolutt ikke gi dem skylden for at det gikk som det gikk. Dette ansvaret får Bjørn V. Kløvstad og hans kumpaner ta på sine skuldre!



Det er rart å tenke på at for ei uke sida, sist lørdag under påskeleir på Livoll 2024, da gikk jeg og storesøster på ski opp bakkene bakenfor sætra i bakgrunnen. På toppen var det et kryss, hvor vi spurte noen om vegen til Gålå, hvor de selvsagt pekte mot den lengste vegen. Hadde jeg ikke spurt dem, ville jeg tatt rett rute og korteste veg tilbake til Gålå, men nå fikk vi ei rute på 25 km.

Men storesøster klaget ingenting og syntes det var helt greit å gå 25 km på ski, det var nok nesten verre for meg.

Skiskoene mine er fulle av sprekker og var gjennomvåte da vi kom tilbake, de står fremdeles på kammersgulvet og tørker, men nå gidder jeg ikke å kjøpe nye, da vi flytter til Frankrike i 2026.

Pussig nok var det kona som ble utropt til "Årets sliter" med premie og applaus, selv om hun gikk den aller korteste løypa, sammen med de minste barna.

Bestill fadografiet her.

Selv om vi er i fjellheimen og vår kjære Jacob Gløersen nok ville satt pris på disse blåtonene, må jeg bare dele noen grønntoner av Paul Cézanne nok en gang:

Paul Cézanne | *L'Allée au Jas de Bouffan - 1890* | Facebook

Jeg får frysninger på ryggen jeg, av slikt noe, og vet sannelig ikke hvem jeg verdsetter høyest lenger, av Cézanne og van Gogh?

Kanskje blir det å leve i Frankrike, som å være på påskeleir på Livoll hele året? Vi får se? I Norge er det i alle fall kun Livoll som er tilbake, resten har blitt meningsløst.


Å jøje meg, tenkte jeg skulle lære litt om samfunnsstrukturene for "middelalderens" Japan, og dette får bli litt, da dette var kompliserte greier. Så det er rart at folk klarer å ta til seg dette her, mens noe så enkelt som det representative InnGruppe-Demokratiet (IGD) til PermaLivs gode venn, humanøkolog Terje Bongard fra NINA, dette er det visst ingen som klarer å ta til seg!

Men det er mulig japaneserne synes den rokokko, nyromantiske seinpietismen i Øverskreien, er like kompliserte greier, som de føydale strukturene i middelalderens Japan, så da stiller vi likt😉 Så da får de konsentrere seg om sitt, og vi om vårt.

Uansett, da jeg søkte opp på Edo-perioden, hvor jeg lærte at Edo er det gamle navnet på Tokyo, kom det opp to nettsteder utenom Wikipedia, som jeg faktisk ikke kan huske å ha vært borti. Disse synes å kunne være svært gode supplement til Wikipedia, så jeg deler dem her:



Balke middelalderkirke fotografert med min nye 50 mm, som du kan lese mer om her:

Sigma 50mm F2 DG DN | C review | Digital Camera World

Bestill fadografiet her.

Tenk at det er mulig å lire av seg slike kunnskapsløse, ureflekterte og nedlatende kommentarer!

"Stakkars barn. Så de skal holdes for seg selv og ikke få ta del i samfunnet og kulturen. En kultur vil alltid utvikle seg, og det er nettopp det som gjør at de fleste av oss er veldig opptatt av kultur." - Henning Johansson

Her følger PermaLivs tilsvar:

"Her er kulturgrunnlaget borte, ved at alle biokulturelle bindinger er brutt. Som den magiske brønnen nedenfor kjørbrua, filosofistien til oldefar ned til filosofibjørka hans ved stenelven Grýta, festsletta øverst i Stysjin, Grytheng-hågån, hvor dølagampen Rauen beitet, og hvor det var ei tidstypisk jordhytte i sin tid, hvor husmannsfolket opparbeidet hva som seinere ble potetåkeren til Per Post, pedell ved Skreiens bedehus, jordbæråkeren er borte, hvordan kan vi da arrangere Toner på Stabburstunet for pilegrimsvandrere etter Dahlsleden rundt Totenåsen, til tonene fra husorglet til Nils Lindstad, nå nedpakket i kaldtlageret til Mjøsmuseet på Øverby? Stysjinbekken, hvor barna til Nils og Eli Grythestuen lekte som barn på 1700-tallet, er tørrlagt. Hvordan skal vi kunne lage Grýta-øl, brygget på bygg fra Holmstadjordet og kildevann fra den magiske brønnen, når den magiske brønnen går i plastrør sammen med overflatevannet? Så det mest tradisjonsrike ølet i Mjøslandet, med røtter tilbake til folkevandringstiden, er ikke mer. Hvordan skal vi kunne holde det store, årlige Grytheng-spelet, uten festsletta øverst i Stysjiin, om hvordan Fossemøllen II ble til? Er ikke dette den viktigste biokulturelle koblingen mellom Toten og Stoughton? Alle barna til Ovren Mikkelson ble jo med ham til Stoughton fredag 26. mai 1871, med unntak av herr Fossemøllen, for å bygge opp Fossemøllen II i denne eldgamle kværnenga vår. Hva er vel Fossemøllen I ved Kværnumsstrykene uten Fossemøllen II? Er ikke denne kjærlighetshistorien altfor sterk, til at vi, Øverskreien og Skreia, kan leve videre, uten Fossemøllen I og Fossemøllen II hånd i hånd? Har du studert kjærlighetshistorien mellom Even og Marthe, Marthe som gikk fra å være oppvokst på storgarden Tandberg på Bilitt, godt gift med møllermesteren i Fossemøllen, for så å ende opp som husmannskone i Overnengen? Hvordan kan vi holde søndagsskole, uten å ta med barna til den magiske brønnen nedenfor kjørbrua, for å fortelle dem at slik som denne brønnen, slik er Jesus, en kilde med livets vann, som aldri går tørr, ikke engang under tørrsommeren i 1947! Her som søndagsskolen stod så sterkt. Hva er vel Olterudelva, den villeste elva ned fra mystiske Tjuvåsen på Totenåsen, uten kværnenga si? Hva er vel Mjøslandet uten kulturelva vår, denne som binder sammen Totenåsen med bygda? Er ikke da arven etter Alf Prøysen død? Er vi noe uten at det bugner av grønnsaker nedover Stabbursjordet, vannet av ila øverst i jordet, slik bestefar gjorde? Har kulturen utviklet seg? Nei, den bare forfaller, fordi den vestlige sivilisasjon nådde sin topp, med den rokokko, nyromantiske seinpietismen i Øverskreien. Derfor tar vi nå farvel med Norge, hvor vi tar med våre barn til det franske Toten og Alpes Mancelles, for å berge så mye av vår kultur, som vi klarer, der. Følg vårt avskjed med Norge, samt våre nye liv som franskmenn, her: https://stock.adobe.com/no/contributor/210096309/%C3%98yvind" - PermaLiv

Våre barn er nå fanget i et subeksurbant ødeland designet av Le Corbusier, General Motors og etterkrigsgenerasjonen, hvor alle biokulturelle koblinger er brutt, eller koblinger mellom natur og kultur, slik at det finnes ikke lenger noe kulturgrunnlag, på samme vis som vi har overutnyttet naturgrunnlaget. Den vestlige sivilisasjon nådde høyden med den rokokko, nyromantiske seinpietismen, hvor vår kultur og sivilisasjon ikke kun har stagnert, men er borte. Kun i fadografiet, som er ekstern mening, og derfor et kultursubsittutt for kultur med intern mening, er tilbake.

Vi har jo egentlig gravlagt kulturarven vår under låvegrava allerede, så nå er det bare igjen å ta et ordentlig farvel med Norge, før vi starter våre nye liv som franskmenn, i det franske Toten.

Men vi kommer tilbake, når dere får satt kulturarven vår skikkelig i stand igjen, samt får satt oss opp på UNESCO's verdensarvsliste, sammen med dalen og elva vår, på likefot med Loire-dalen i Frankrike.

Ikke verst grønnfarger her, men får streve etter grønnpaletten til Paul Cézanne, med langsomt Fujifilm Medium Photography, i Alpes Mancelles.

(1) Paul Cézanne | “Undergrowth” 1885 | Facebook

Bestill fadografiet her.


Her var det en fin liten video om Honfleur, hvor det viser seg at det var Eugène Boudin, som var herfra, som startet impresjonismen her, sammen med Claude Monet.

Derfor var det jo ekstra hyggelig da, at denne lille, impresjonistiske perlen av en by, ble spart for bombene under 2. verdenskrig.

Havna minner meg om Nyhavn i København, bare at sommerkveldene nok er litt varmere her, og vinen litt billigere og bedre.

Alpes Mancelles, eller det franske Toten, hvor vi tenker å slå oss til, blir liggende midt mellom Honfleur, impresjonismens fødeby, og Paris, Europas hovedstad, så det er ingen dårlig lokasjon, dette!

Ellers leste jeg litt om Loire-dalen på påskeleir på Livoll:


"On 2 December 2000, UNESCO added the central part of the river valley, between Chalonnes-Sur-Loire and Sully-sur-Loire, to its list of World Heritage Sites. In choosing this area that includes the French départements of Loiret, Loir-et-Cher, Indre-et-Loire, and Maine-et-Loire, the committee said that the Loire Valley is: "an exceptional cultural landscape, of great beauty, comprised of historic cities and villages, great architectural monuments - the châteaux - and lands that have been cultivated and shaped by centuries of interaction between local populations and their physical environment, in particular the Loire itself.""

Du verden hvor det sank i hjertet på meg, da vi kom hjem fra påskeferien over Kapphøgda, og jeg fikk se Olterudelva kaste seg ned fra Totenåsen.

Der og da bestemte jeg meg for at vi vender ikke tilbake fra det franske Toten, for å gjenoppta vår gjerning som historiemalere og kulturbærere av Grythengen, før elva og dalen vår oppnår samme samme status som Loire-dalen, hvor kværnenga vår tildeles samme ære, som de vakreste slottene etter Loire-elva!

Dette vil si at stenelven Grýta med Grythengen settes på UNESCO's verdensarvsliste, hvor vi tildeles samme betydning for verdens kulturarv, som Loire-dalen i Frankrike!

Nå kommer vel ikke akkurat jentene til å gråte over at vi må gå i eksil i Frankrike, til totningene får samlet seg og satt i stand igjen kulturarven vår, samt får satt elva og enga vår på UNESCO's verdensarvsliste, da jeg overhørte eldstejenta fortelle noen på Livoll at hun skulle lære seg så mye fransk på skolen, at hun kan leve i Frankrike i framtida. Allikevel er det jo litt trist at hun ikke skal få leve her, for å videreføre en levende kulturarv, da ingen kan gjøre dette bedre enn henne!

Vi hadde det fint på Livoll, og kommer det ikke vindkraft her, kan det godt hende vi tar oss en og annen påskeleir på Gålå som franskmenn også, da det både var tyskere og svensker på årets leir.

Uansett, nå venter Frankrike, så koser vi oss der, fram til totningene kaller på oss, for å være kulturbærere av verdensarven vår!

God påske fra Hoff kirkegård!

Vi tar farvel med Gålå og Livoll i påsken, videre tar vi farvel med Norge til sommeren, før vi omfavner Frankrike i 2025.

Møtet mellom den franske kulturen og den rokokko, nyromantiske seinpietismen fra Øverskreien, blir nok en voldsom kulturkollisjon, så får vi se hvordan franskmennene takler dette, og hva som kan komme ut av denne kulturkollisjonen?

Kanskje vil dette bli kulturens "Big Bang", hvor det i kjølvannet av denne kollisjonen, oppstår en rekke nye, kulturelle univers?

Bestill fadografiet her.


Det skal bli spennende hvordan vi vil bli mottatt i Frankrike, da vi nok vil være de første rokokko, nyroamntiske seinpietister fra Øverskreien, som emigrerer dit. At vi er rokokko, dette var det Waldemar Januszczak, som fikk meg til å forstå, i hans briljante serie om rokokkoen. Fordi rokokkoens kjerne, dette er jo søken etter lykken, og det var dette som særpreget seinpietistene, i motsetning til de alvorstunge, barokke haugianerne. Men så var det da også de som brøytet vegen ut av det lutherske standssamfunnet, hvor vi bare skummet fløten, med full forsamlingsfrihet, bevegelsesfrihet og ytringsfrihet.

Mens haugianerne først og fremst søkte frihet, søkte vi, som nyromantikere, identitet, da vi benyttet naturalismen for en fornyet nasjonalromantikk, hvor man dyrket storheten i det enkle. Slik vi ser dette så godt uttrykt i Jacob Gløersens malerier.

Egentlig skulle vi jo dyrket vår kultur her i kværnenga vår da, men dette går ikke lenger, slik at da er det vår plikt, som rokokkoistiske, å søke lykken der den er å finne. Dette blir stadig færre steder i vår herjede og nedslitte verden, men kanskje er lykken fremdeles å finne i det franske Toten?

As Paul Joseph Watson said, "All cultures are not the same. Some cultures are better than others." - opinion8ed

Hvor vår kultur var den beste i hele universet. Og derfor var også kværnenga til herr Fossemøllen og pietistenga til oldefar, det viktigste historiemaleriet i hele universet.

Så får vi se om vi blir franske, eller om franskmennene skulle la seg inspirere, hvor de blir rokokko, nyromantiske seinpietister?

Eller kanskje vil denne kulturkollisjonen føde en helt ny kultur, som overgår både den franske kultur, og den rokokko, nyromantiske seinpietismen i Øverskreien?

Så både vi og franskmennene går spennende tider i møte!

Théodore Rousseau elsket de franske skogene, mens PermaLiv elsker skogene på Totenåsen over alt på jord💘

Vi skuer her mot Tjuvåskampen, hvorfra man vel snart vil skue mot et eller annet vindkraftverk i horisonten mot vest, hittil i år har det kommet forslag om tre stykker.

Uansett, selv om det gikk med over tusen førsteklasses eiketrær til det nye taket i Notre Dame, tror jeg det fremdeles er mye å glede seg over i de franske skogene.

Videre ser det ut til at de har fantastiske skoger i Pirin-fjellene i Bulgaria også, som vi sikkert kan kombinere med et mineral-spa, så dette blir nok bra😌

Dessuten tar vi jo med oss minnene om Tjuvåsen, hvor stenelven Grýta har sine kilder, til vårt kafe-galleri i det franske Toten, ved elven Sarthe😂

Bestill fadografiet her.

Flere fotografier fra det gamle Toten her:

Øyvind Holmstad - Home IV (myportfolio.com)


Théodore Rousseau har jeg hørt om, men trodde han var en amerikaner, og ante ikke at han var kanskje den fremste av de naturalistiske franske malerne. Naturalismen var vel en respons på romantikken, med sine dramatiske og storslagne landskap, hvor da naturalistene gikk motsatt veg, hvor de vektla det enkle, udramatiske og nøytrale i naturen.

Naturalismen utviklet seg til nyromantikken i Norge, gjennom Lysaker-kretsen, hvor da PermaLiv har den naturalistiske nyromantikeren Jacob Gløersen til forbilde. Gløersen var Østlandets store vintermaler, hvor han vektla enkle rurale scener fra landsbygda og bondekulturen.

Nyromantikken hadde sin storhetstid opp mot og omkring frigjøringen av Norge i 1905, hvor man da søkte å styrke vår nasjonale identitet gjennom nøkterne motiver av den norske landsbygda og vår naturarv.

Disse momentene trengte ikke Théodore Rousseau å tenke på, da Frankrike allerede hadde en sterk identitet, som et fritt land.

Men nå er da altså PermaLiv en invertert Jacob Gløersen, hvor vi fotograferer fragmentene av et tapt nasjonsprosjekt.

Hele vår identitet som nasjon fant sitt brennpunkt her i Grythengen, gjennom at nyromantikken, bureisningstida og pietismen smeltet sammen her.

I tillegg binder kværnenga vår Totenåsen sammen med bygda, og Norge sammen med USA, på helt unikt vis.

Eller rettere sagt skulle gjort dette, da alle biokulturelle koblinger her er brutt.

Så Norge er "dønn done", dette blir stadig klarere for meg, hvor da Jacob Gløersen og de andre nyromantikerne mislyktes på lang sikt, selv om de gav oss gode minner over det tapte Norge.


Dordogne er den regionen i Frankrike vi har som andre-valg, hvis Alpes Mancelles med Sarthe-elven ikke skulle innfri forventningene.

Men se på dette her da, se hvordan landsbyene, kulturlandskapet og naturlandskapet smelter sammen til en helhet i et stort og intakt historiemaleri, og dette for en region på størrelse med Israel.

Mens her i Norge, her har vi ikke klart å ta vare på bitte lille Grythengen engang, selv om dette var det viktigste historiemaleriet i hele universet!

Så dette forteller alt, om hvor dypt Norge har falt!


Egentlig skulle vi vært med på tur til Bulgaria til sommeren, men så måtte jeg bare melde pass, både fordi jeg ikke ville klare å forberede meg skikkelig til turen, fordi vi må ta farvel med Norge denne sommeren, slik at vi står klare til å omfavne Frankrike fra 2025, dessuten ser jeg det som meningsløst å benytte så store ressurser på å bare skumme over et slikt landskap og en slik kultur, på bare litt over en uke.

Så for Bulgaria trenger jeg som et absolutt minimum tolv uker, men helst et halvår, hvor jeg først og fremst vil konsentrere meg om aksen Melnik - Belogradchick. Bare for Iskar-kløften nord for Sofia må vi sette av minst to uker, for å fotografere Iskar-elven i dette fenomenale landskapet, med "long exposure photography".

Dessuten vil jeg ta med et kuropphold ved et bulgarsk mineral-spa, i håp om at dette kan kurere faryngitten.

Kanskje i 2027?


I Norge trenger vi så absolutt en ny kultur, men det er ingen her som forstår hverken kulturlandskapet eller kulturarven vår, de er helt blåst alle sammen, både embetsverket, politikerklassen og folk flest, så det er ikke mye håp.

Så det er faktisk sant, her i Grythengen har vi en intellektuell kraft, som overgår hele den norske stat og det samlede norske bispekollegium.

Skal bli herlig å komme blant likesinnede i Frankrike!


Fytterakkern hvor jeg hater Gjøvik, i tillegg til at de har utradert alle naturkvaliteter og urbane kvaliteter, er det bare harpy-covert-høner der borte nå.

Men her var det ei herlig dame, som jeg gjerne kunne tenkt meg til nabo, i en sjarmerende, fransk landsby.

Husk at med lommedemokratiet til PermaLivs gode venn, humanøkolog Terje Bongard fra NINA, kunne vi bygget herlige urbane omgivelser til ALLE, like vidunderlig herlige og sjarmerende, som de franske landsbyene.

Noe jeg har lagt merke til i videoene fra Frankrike, er at det ikke står biler alle steder i gatene i landsbyene deres, slik vi finner det i Italia, Spania og Portugal. Så franskmennene ser ut til å være noe mer sofistikerte, enn sine naboer.

God påske til alle PermaLivs følgere😎

Vi gikk søndagsturen i går i kulturlandskapet ved Balke, hvor jeg aldri kan tenke meg at det franske Toten kan danke ut dette her. Men nå er vi da i ferd med å danke ut oss selv, slik arkitekturopprører Ulf Andenæs viser oss så sørgelig godt, i videoen nedenfor. Den beste presentasjonen jeg har sett hittil, om raseringen av den norske landskapsarven. Norge må ha blitt en sinnsvak nasjon!

Heldigvis lot ikke sanglerkene seg affisere av disse dystre utsiktene, hvor de jublet høyt i sky alle steder omkring oss:-) Og dette tenker de vel å fortsette med, fram til fuglekvernene Statkraft ønsker å sette opp på andre sida av Mjøsa, tar dem.

Så når det skjer, da får vel vi trekke sørover vi også, men vi kommer ikke tilbake til våren!

***

Nei, har dere sett, jammen har de en råtøff arkitekturopprører på den andre sida også😀😀😂

Arkitekturopprøret Norge | Arkitekturopprøret Hedmarken har fått stor oppslag i lokalavisa i dag | Facebook

Nå har PermaLiv det fryktelig travelt med å ta ned historien vår, landskapet vårt, å ta farvel med Norge, samt en reetablering i det franske Toten, men kunne vært like fryktelig morsomt å treffe Fred Cato Johansen, en skikkelig arkitekturopprører fra den andre sida, så får se hva vi får til?

Har jo også lyst til å fotografere ned mer av landskapet på Hedemarken, før Statkraft kommer, ikke minst kulturlandskapet omkring Stange kirke.

Prestekallet i Stange skal ha vært av de feiteste i Norge, hvor det gikk rykter om at presten der hadde ei tønne med sølvmynter i kjelleren.

***

Ser at New Zealand sine markedsbyer har oppdatert forsida si, med en vidunderlig, punktvis oppsummering av hva markedsbyer er:

Home | MarketTowns NZ

Tenk det, dette kunne vi gjort utav Skreia! Men istedenfor har Totens fantasiløse, kunnskapsløse, visjonsløse og ureflekterte politiske og administrative eliter, valgt å lage til verdenshistoriens mest nitriste exurb, av våre forfedres herlige urbane landsby ved Kværnumsstrykene😦😧😨

Bestill fadografiet her.

Dette var en aldeles fenomenal presentasjon av tilstanden til kongeriket Norge, av arkitekturopprører Ulf Andenæs! Hvor lenge han har vært arkitekturopprører vet jeg ikke, men det er nok lenger enn undertegnede, som ble både arkitekturopprører og alexandriner, etter å ha lest "A Pattern Language" i februar 2010.

Men tilstanden er jo nå aldeles forferdelig, det er som å leve i en skrekkfilm, ikke kun her i Grythengen, men samme hvor man vender seg. All stedsidentitet viskes bare ut overalt, hvor nå også turistforeningen, som tidligere var nøye med å stedstilpasse turisthyttene sine, bare gir bånn gass for den internasjonale modernismen i den norske fjellheimen.

I går gikk vi en rundtur fra REMA-kassa på Skreia om Balke kirke, hvor sanglerkene jublet høyt i sky alle steder omkring oss, det er jo bare så flott da, utenom REMA-kassa da selvsagt, samt alle kassene som spretter opp øverst i Fossenfeltet nå.

Men tenk det, nå ønsker Statkraft å sette ei lang rekke med 252 meter høye vindturbiner på Stange-åsene, på andre sida av Mjøsa for dette vidunderlige kulturlandskapet. Hvordan er det mulig!

Heldigvis nevner Ulf Andenæs at ute i Europa har man områder av særlig naturskjønnhet, hvor det er svært nøye hva man har lov til å bygge, hvor Alpes Mancelles, som har et kulturlandskap som ligner forbløffende på hva vi har på Toten, selvsagt er et slikt område. Når man da samtidig har vedtatt å kutte ut all videre satsing på vindkraft i Frankrike, da har man jo ikke særlig annet valg enn å satse på en reetablering der. Fordi det som skjer med det norske landskapet nå, det er helt vanvittig!

Nå liker jeg absolutt ikke alt som skjer i Frankrike, og da særlig ikke sabelraslingen overfor Russland, hvor de skal ruste opp voldsomt. Mye av dette skal visst skyldes at Macron føler seg personlig fornærmet av Putin. Men i det minste skal de bygge alt selv, alle nye krigsskip, jagerfly, tanks etc., så det står det respekt av. Eneste problemet er at Kina nekter å selge dem vitale råvarer til våpenindustrien, og disse skal det være nesten umulig å få tak i fra andre land.

Personlig tror jeg at vi kan klare oss bra med en reetablering med kafe-galleri i en liten landsby i Alpes Mancelles. Eldstejenta har alltid full score på gloseprøvene i fransk, samt at under forrige foreldresamtale ble det nevnt at hun hadde svært god fransk uttale. Dessuten elsker jentene å lage mat, samt at de begynner å bli dyktige på piano, slik at vi kan også holde oss med musikk selv. Videre har jo PermaLiv blitt Totens fremste kulturlandskaps-fotograf, hvor vi nok vil bli en av de fremste i det franske Toten også, slik at jeg tror det blir mye enklere å selge bilder der enn her, både fra det gamle Toten og det franske Toten.

Mesteren formante oss at vi kan ikke leve kun av brød alene, men totningene ser ut til å ha vendt det døve øret til disse formaningene, hvor de vel tenker at de klarer seg godt kun på poteter.

PermaLiv mener at dette blir en blodfattig tilværelse, hvor vi derfor tar med oss vår kulturarv til Alpes Mancelles og Fossemøllen III, ved elven Sarthe.

Bestill fadografiet her.


En god gjennomgang av hvordan Frankrike har mistet grepet om Afrika de siste årene, til fordel for Russland. Uansett tøft av franskmennene å stoppe all vindkraft, samtidig som urantilførselen fra Niger trues. Dette står det respekt av!


"Inequality. Injustice. Corruption. Endless stupid wars. Thank God we're past all that. Things would get really bad, otherwise." - peterweicker77

Det merkelige er at folk vil ha det slik, de ønsker ulikhet, urettferdighet, korrupsjon og endeløse idiotiske kriger, hvis ikke ville de selvsagt støttet kaptein Bongard med MEDOSS i 2014, med en slutt på alt dette i 2018.

2018 var også året vi ble jaget tilbake hit av universets ondeste harpy-covert-høne fra harpy-covert-hønenes by ved Mjøsa, ja, og så viser det seg naturligvis at de har vennene sine her, hvor disse dominerer hele Øverskreien, og da ikke minst kværnenga til herr Fossemøllen og pietistenga til oldefar, slik at det har blitt slått en kile mellom lille m og store T til evig tid.

Hvor meningen der var at vi skulle råtne vekk i et lommehull, mens meningen her er at vi skal råtne vekk i et grythøl.

Så det er klart det at dette er del av en satanisk realitet.

Så slik er realitetene, hvor vi får realitetsorientere oss, og bare innse at Øverskreien er en like stor rural tragedie, som Houston er en urban tragedie.

Forskjellen er bare den at mens Houston ikke hadde særlig å miste, har vi her mistet universets fremste sivilisasjon, med den rokokko, nyromantiske seinpietismen i Øverskreien.

Vi får nå bare tro at Macron ikke gjentar alle feilgrepene til Louis den 16'de, selv om han kan virke troende til dette. Hvor de den gang møtte veggen mot det britiske imperiet, og denne gangen det russiske, slik som Napoleon.

Personlig mener jeg at Frankrike har en så rik kulturarv, at de burde konsentrere seg om å bygge videre på denne.

Hvor vi nå tar med oss vår kulturarv til det franske Toten.

Da kom jeg over nok en impresjonist, Alfred Sisley, som faktisk var britisk, men flyttet til Frankrike og tilbrakte resten av livet der. Så da han klarte det, bør vel PermaLiv kunne klare det også. I tillegg vil jeg tro franskmennene har et mer positivt syn på nordmenn enn briter, i alle fall i Normandie. Så nå som det blir slutt på vindkraften der nede, kanskje bør vi bare slå oss til i Honfleur, hvor mange mener at impresjonismen startet, grunnet det gunstige klimaet for faryngitten min?

Men jeg må si at Alpes Mancelles med sitt totenske landskap frister, selv om det ikke er lange turen til det franske Toten fra Honfleur. Kanskje kan mølla ved elven Sarthe bli Fossemøllen III? Vi får se!

"Det blåser mye i Norge, og vi har fantastiske vindressurser både på land og til havs. Vindkraft på land er teknologien som raskest og billigst kan gi oss ny kraft. Vi bør derfor utvikle de beste vindprosjektene slik at vi kan bidra til både industriutvikling og utslippskutt i Norge." - Statkraft


Lover ikke godt for Stange-åsene etter Mjøsa dette, hvor Statkraft er engasjert. Nå er vel ikke Stange-åsene særlig høyere enn åsene i Alpes Mancelles, men med 252 meter høye vindturbiner på toppen, vil disse bli på høyde med Hervenknappen.

Uansett tror jeg aldri franskmennene ville vært gale nok til å sette vindturbiner etter åsene i Alpes Mancelles!

Monday, April 8, 2024

Noen videoer i forbifarten

Landskap ved Gålå.

Bestill fadografiet her.


Lenge siden det har vært noe fra Son of Hamas nå, men her dukket han opp igjen, i en fin samtale.

Trist å se alle disse ungdommene i USA uten mening og hensikt med sine liv, hvor de villedes til å fylle tomrommet med hatet til Israel og jødene.

Dette blir akkurat som med øverskreiingene, de lever uten mening og hensikt med sine liv, i kjølvannet av den rokokko, nyromantiske seinpietismen, hvor de fyller tomrommet med hatet til Grythengen og kværnfolket i herr Fossemøllens øyensten.

Son of Hamas beskriver Hamas som et sort hull, hvor vi gjennomgikk et langsomt 7. oktober i lommehullet vårt i Gjøvik, fanget av Hamas-dama i D, som terroriserte oss til døde. Hun var også et sort hull av bunnløs ondskap.

Så slik er det å være Norges fremste lommetuns-entusiast! Men vi gir ikke opp troen på lommetunet, hvor vi til sommeren skal besøke noen av verdens eldste lommetun, hvilket er klyngetunene etter Sognefjorden!


Det var morsomt å få vite at de første jødiske bosetningene i Jerusalem, var sentrert rundt ei råtøff vindmølle ved Jaffaporten!


Like hyggelig blir det ikke hvis det foreslåtte vindkraftverket etter Golanhøydene blir reralisert, til store protester fra de drusiske bosetningene i området. Men nå etter 7. oktober - krigen kan det vel hende myndighetene forstår at disse monsterturbinene vil være førsteklasses mål for Hezbollahs raketter, så kanskje kommer det noe godt ut av denne krigen allikevel?


Ah, kul fyr😌


Nå driver de og kriger ved et atomkraftverk i Ukraina igjen! Dette er ikke noe hyggelig, og var en av grunnene til at jeg valgte å ikke ta med jentene til Bulgaria til sommeren. Får vi et Chernobyl II, hvilket det er store muligheter for at vi kan få, er det nok bedre å befinne seg i Sognefjorden, enn på Balkan.


Dette var en fabelaktig dokumentar om det fabelaktige året 1789! Er det noe vi kunne trengt nå, var det et nytt 1789, hvilket vi burde fått i 1989, fordi nå begynner det å bli litt vel seint.

Men nå stikker vi jo da snart til Frankrike, så kanskje vil vårt komme forårsake en slik voldsom kulturkollisjon, at dette vil medføre et nytt 1789?

Det er lov å håpe! Håper uansett å kunne komme tilbake med mer utfyllende kommentarer til denne flotte dokumentaren, ved anledning!


Der er vel her det skal være så bra å ta en faryngitt-kur, et 14 dagers opphold i disse saltgruvene skal visst kurere det meste:-)


De visste å hedre sine forfedre i Palmyra!

Friday, April 5, 2024

Frankerne og Karl den store

At frankerne kalte vikingene for askefolket, fordi de bygde båtene sine fra asketreet, var interessant å få vite.

Dette asketreet finner vi i Totenvika ved Mjøsa, men for meg synes ikke dette å være særlig velegnet konstruksjonsvirke.

Kanskje dyrket vikingene fram egne askeskoger, hvor de avlet fram rette, fine stammer, til båtbyggeriet?

Bestill fadografiet her.


Her var en fin liten serie om frankerne fra Empire-Builders, hvor jeg i denne videoen lærte at vikingene ble kalt "ashmen" eller askemennene, fordi de bygde båtene sine av asketreet.

Noen av videoene har faste undertitler, mens noen har autogenererte, hvor jeg tar disse til slutt.

Slektstavla vår fra Karl den store tar vi med oss til Frankrike, samt boka med kapitlet Herman Nettum skreiv om dette arbeidet, i Totens årbok. Slektstavla er fra 1976, så vil anta at dette er en av årbøkene fra 1975-1977? Har noen et eksemplar til overs av denne boka, tar vi den gjerne imot.





Det ser ut til at det kun var denne siste videoen, som hadde autogenererte undertekster. Kommer det flere episoder i denne serien, poster jeg dem under her.


Tar også med denne, om opprinnelsen til den franske sentralmakten og byråkratiet, som faktisk stammer fra Frankrike. Uansett, jammen er Paris litt av en mastadont!


Denne videoen fra Athen skulle man kanskje ikke tro hadde noe med Frankrike å gjøre, men det er fem minutter om Paris fra 15 minutter inn i videoen, som jeg synes er svært interessante.

Her forklares at grunnen til at man reiv de gamle bydelene under den 2. napoleonske epoke, var for å forhindre opprør, ved at massene ikke kunne barrikadere seg i de smale gatene, samt at man ved de nye, brede boulevardene, enkelt kunne skyte med kanoner innover i gatene, mot opprørere.

Selv har jeg trodd dette var for å gi lys og åpenhet til folket, og det ble sikkert markedsført slik, men den egentilge grunnen var å forhindre opptøyer og en gjentakelse av den franske revolusjonen.

Ironien er da at man her skapte ideelle forhold for massedemonstrasjoner, i den moderne tid! Hittil har jeg trodd at franskmennene er så dyktige til å demonstrere, grunnet sitt lynne, men slik er det da altså ikke.

Grunnen er at den nye bydesignen er som skapt for moderne massedemonstrasjoner, hvor store folkemengder enkelt kan samle seg i store, brede protesttog på boulevardene, hvor dette skaper svært dramatiske bilder i fotografiets og massemediets tidsalder.

I tillegg kan transportører og bønder enkelt kjøre inn til bykjernen og blokkere denne, samt sprute ned sentrum fra store møkkatilhengere, slik vi så det på nyåret 2024, hvor enorme kolonner med traktorer med møkkatilhengere, kjørte inn mot sentrum i store, dramatiske massedemonstrasjoner!

Dette ville selvsagt vært umulig med gamle Paris, slik vi fremdeles finner det i Latinerkvarteret, med sine smale gater og trange smug😏

Thursday, April 4, 2024

Dagens demokrati kan ikke redde oss fra klimakrisen

Politikerne tror at løsningen på klimakrisen er å forsterke naturkrisen, ved å grave i filler naturen vår, for å plassere vindkraftverk på hver en ås og fjelltopp, i landet vårt.

Eller kanskje bør jeg heller si "landet dårt", da vi er så lei av all djevelskapen og galskapen her i landet nå, at jeg tror vi trekker oss tilbake i "det franske Toten", med langsomt Fujifilm medium fotografi.

Skulle gjerne vært filosof jeg også, men dette går ikke, da filosofistien mellom kjørbrua i Grythengen og filosofibjørka til oldefar Even Helmer, ved stenelven Grýta, er borte.

Kun økosorgen er tilbake, da her er intet å ha økokjærlighet til!

Fotografiet er tatt med min lille Fujifilm X-T200 i filmsimulasjonen Velvia, etter Skreiabanen ved Bilitt.

Bestill fadografiet her.

Overskriften er en kopi av en annen overskrift i dag, jeg vil ikke si hvor, og jeg vil ikke si hvem, bare at det er en eller annen slags filosof, som stikker seg fram med den meningsløse synsingen sin, i ei ny tullebok, da den eneste boka vi trenger er "Det biologiske mennesket - Individer og samfunn i lys av evolusjon", av PermaLivs gode venn, humanøkolog Terje Bongard.

Jeg har heller ikke lest artikkelen om denne unødvendige distraksjonen av ei bok, kun ingressen, hvilket holder lenge til å skremme vettet av undertegnede.

"Vi trenger et tredje alternativ mellom demokrati og økofascisme, sier filosof XXX. I en ny bok tar han til orde for økologisk kjærlighet."

For noe tull! Hva vi må gjøre er å gå tilbake til der vi sporet av og innførte velferdsstaten, en total kulturøkologisk katastrofe, hvor vi vender tilbake til velferdspietismen, gjennom lommedemokratiet, og har økopietismen, som fremste stolthet og rettesnor!


Vi må ta opp igjen velferdspietismen gjennom lommedemokratiet!

Les også Terje Bongards nyeste presentasjon (pdf) av demokratimodellen vår, hvor det ikke finnes spor av økofascisme, kun økopietisme 💘



Er det ikke rart dere, her i denne videoen fra Academy of Ideas viser de oss eksakt hvorfor dagens demokrati i beste fall ikke fungerer, hvor det i praksis leder de aller verste personlighetstypene vi har, til topps i samfunnsorganisasjonene.

Denne videoen får på fire dager 86000 visninger og 7800 likes.

I videoen påpekes behovet for en frelserperson, men denne personen har vi jo, det er humanøkolog Terje Bongard, som i sin presentasjon forklarer oss hvordan vi kan etablere et velfungerende demokrati, hvor vi kan oppnå livskvalitet og bærekraft, samtidig som de aller sunneste personlighetstypene, løftes til toppen av samfunnshierarkiene.

Bongards presentasjon, trolig den beste og viktigste i verdenshistorien, får på sju måneder 214 visninger og to likes, hvorav et av dem er undertegnedes.

Når man tenker på det er dette horribelt, folk ønsker virkelig død over sivilasjonen vår, samt å overlate vår verden til kommende generasjoner uten fnugg av håp!

""Nei, Øyvind, det har 0 hensikt. Det er bare en eneste mulig løsning, og det er å produsere holdbart, noe som er umulig under kapitalisme. Det er ikke noe vits i å snakke om dette i et slikt møte. Jeg drar på korøvelsen min i stedet. Har begynt på en roman, så får vi se om det kan åpne muligheter. Du skal få utkast til kommentar. Innen året er omme..." - Humanøkolog Terje Bongard, NINA

Økt energitilførsel under kapitalisme vil kun gjøre klima- og naturkrisen verre. Eneste løsning er å produsere holdbart, under et fornyet demokrati, InnGruppe-Demokratiet (IGD), av humanøkolog Terje Bongard!

Bongard trenger kun 50 millioner til sitt forskningsprosjekt MEDOSS. Dette kan gjennomføres på fire år, deretter kan vi nå klimamålene ved en demokratisering av produksjonsprosessene!"

PermaLivs svar på Høyring om EUs fornybardirektiv frå 18. oktober 2023, levert: 04.04.2024 10:29.

Featured Post

Dagens demokrati kan ikke redde oss fra klimakrisen

Politikerne tror at løsningen på klimakrisen er å forsterke naturkrisen, ved å grave i filler naturen vår, for å plassere vindkraftverk på h...