Thursday, February 22, 2024

Fadografiet III

"Hadde jeg vinger så ville jeg fly, langt her i fra, her i fra...", husker jeg at vi sang på Stange søndagsskole. Men de store gutta, som trommer sammen for vindkrafts-mafiaen nå, har nok neppe gått på søndagsskole.

Sangen fortsatte med noe om at man skulle fly til Himmerik eller noe slikt, men man får prøve å komme seg vekk fra dete helvetet her, og så nært himmelrik som mulig, på jorden.

Pussig å tenke på i dag at man var aldri så nær himmelrik på jord, som i Grythengen, med den rokokko, nyromantiske seinpietismen i Øverskreien, som avsluttet vår vestlige sivilisasjon.

Fotografiet er fra Fredevika ved Gjøvik.

Bestill fadografiet her.

"Skal se, men skal vel mye til. Uansett blir det kun som observatør. Vi fortsetter med emigrasjonsplanene, eldstejenta er knall i fransk, og vi har funnet et landskapsvernsområde omtrent på størrelse med Østre Toten. Får jeg mulighet, blir det med Motvind genser og masse Motvind pins, som en stille protest." - PermaLiv


Ja, ja, nå trommer de sammen, alle de store gutta, LO, NHO, Raufoss-industrien, vindkrafts-selskapene, etc. Tror jeg satser på å stille med Motvinds-genseren min. Men man kan ikke leve med dette, det MÅ settes en full stopper for ALL vindkraft i Innlandet snarest!

Blir mye styr framover, mye historie å ta ned, mye som må vekk, som hytta. Kan jo ikke ha denne ranglehytta stående etter å ha emigrert til Frankrike, da hytte-skatten skal opp. Hadde jeg hatt god pust ville det bare vært og slått den ned med slegga, men blir for mye støv, så får høre med varabrannsjefen om de kan benytte den i øvelse?

Tenkte å ta et storslagent farvel med Oppland og Sognefjorden i sommer, men så ble vi invitert med på en utenlandstur, så da får vi gjøre det beste ut av dette. Skal nok allikevel få til en liten tur i år, og kanskje en liten tur til til neste år, så da blir det vel bra til slutt.

Naturen er jo alt vi har tilbake i Norge, da vi har tapt kulturen vår. Men natur og kultur er jo en enhet, som ikke kan skilles, da ekte kultur er biokultur, hvor man da her i Grythengen har revet fra hverandre alle biokulturelle koblinger.

Uansett veldig trist å se at Norge bare raser sammen!

"Så smart, og som gruppa sier, er all historie i Gjøvik tapt. Nå kommer det masse vindturbiner i naturen her også, så vi regner med vi tar en liten emigrasjon snart. Vi bor forresten i Øverskreien, men det er bare tapt historie her også. Man blir rett og slett deprimert over all denne tapte historien. I Portugal tar de det ut med fado-musikken, men her har vi jo ikke det engang." - PermaLiv


Tidligere i vinter stoppet jeg ved Laupen og gikk ned til Gåsloa, hvor planen var å fortsette videre til Myrsjøen. Men så var det så kaldt, at jeg måtte rett og slett nøye meg med Gåsloa, da jeg begynte å få neglespretten både på fingre og tær.

I går, 20. februar 2024, gikk jeg resten av turen over isen på Myrsjøen, så får vi se om det kan bli noen skikkelige vinterbilder derfra etter hvert også?

Da jeg tok bildet ovenfor, hadde det ikke blitt lansert et eneste nytt vindkraftprosjekt i Innlandet, hvor vi nå har fått seks stykker i fanget.

Det var allikevel svært pussig at jeg over isen på Myrsjøen begynte å gruble over hvor mye jeg kan få for kajakken min, så kommer vindkraftsprosjektet for padleeldoraoet Fjorda dagen etterpå.

Bestill fadografiet her.

Da har vi fått servert fem vindkraftprosjekter i Oppland og ett i Hedemarken hittil i 2024, og vi har enda ikke rundet februar. Denne gang på Skjukuåsen i Gran ved padleeldoraoet Fjorda. Det rare er at i går, da jeg gikk skitur ved Myrsjøen på Totenåsen, gikk jeg og tenkte på hvor mye jeg kan få for kajakken min. Dette da jeg har bestemt meg for at faller Oppland til vindkraften, da emigrerer vi til Alpes Mancelles i Frankrike. Så lanserer de dette prosjektet i Opplands fremste padleeldorado dagen etterpå!


Dessverre har jeg ikke fått padlet Fjorda. Får se om jeg rekker det i sommer, men stort sett er det ikke mye man rekker i løpet av en kort, norsk sommer. Uansett venter jeg med å selge kajakken, til det første fundamentet til Opplands første vindkraftverks-turbin støypes!

Kanskje kan kajakken min få fortsette å oppleve et vindturbinfritt Oppland, og gjerne et vindturbinfritt Hedemarken også? Så vi får stå på!

Det er pussig å tenke på at Grythengen er universets viktigste sted, samtidig som det har blitt verre enn i Helvetet her, på samme vis som Norge har blitt verre enn et diktatur.

Heldigvis bor vi ikke i Bærekraftsdalen, det skulle selvsagt vært morsomt og engasjerende der også, men det er det ikke lenger, i tillegg til at det heller ikke er stort å fotografere der.

Takk og lov er det et uendelig motivtilfang på Toten, dette er nok et av verdens mest fotogene steder, som her i Svartdalstjerna naturreservat. Men i dag gikk jeg meg en ny runde nede i bygda, som jeg fant på skisporet.no, og det var like mye å fotografere der.

Egentlig skulle vi bodd i ny leilighet på Lena nå, men så hadde de vært så lure å plassere en induksjonstopp bak hodeputa mi, så da ble ikke det noe av. Da ville ikke storesøster fått fransk, hvor vi nå stikker til Frankrike, hvis ikke man snarest får stanset alle vindkraftverk for all framtid i Innlandet.

Nytter jo ikke å satse på noe her nå, vi ser jo hvordan myndighetene og vindkrafts-mafiaen holder på i Finnmark, og de driter jo akkurat like mye i oss, som i dem.

Så får vi se, kanskje er det nesten like fotogent i Alpes Mancelles, som på Toten, hvor vi i tillegg kan bli del av engasjerende omgivelser, kultur og mennesker?

Bestill fadografiet her.

"As much as we might like it otherwise, boredom is an inevitable element of modern life. One might even argue that some boredom is healthy. When the external world fails to engage our attention, we can turn inward and focus on inner, mental landscapes. Boredom, it has sometimes been argued, leads us toward creativity as we use our native wit and intelligence to hack dull environments. But streetscapes and buildings that ignore our need for sensory variety cut against the grain of ancient evolutionary impulses for novelty and will likely not lead to comfort, happiness or optimal functionality for future human populations." - Colin Ellard

Why boring streets make pedestrians stressed and unhappy | Aeon Essays

Ah, dette gjør visst kjedelige enger og grender også, og da alle biokulturelle koblinger her er brutt, er det ingenting å få gjort med dette.

"When the external world fails to engage our attention, we can turn inward and focus on inner, mental landscapes."

Ja, hva annet kan man gjøre, da bare det å se ut gjennom vinduet, gjør meg både deprimert og motløs. Var på en skitur i dag, da jeg oppdaget så mange nye skiløyper etter at jeg fant skisporet.no, men du verden hvor deprimerende det var å komme tilbake til Øverskreien og Grythengen. Så godt jeg ikke bor i Hurdal, for faktisk har det blitt like ille i Bærekraftsdalen, som i Øverskreien nå, bare med den forskjellen at i Hurdal er det nesten ingenting å fotografere. Ble nok flere titalls fotografier, som blir anerkjent av Adobe, kun fra den lille runden jeg gikk i dag.

Men det er ikke så mye å få gjort med dette, det er jo ikke bare Grythengen som har gått med, ja faktisk har både Skreia, Mjøslandet, USA og den vestlige sivilisasjon, gått med i dragsuget av Grythengen, ned i undergangen.

Og nå faller Oppland, når de klarte å rive jugend-villaen på Solbakken i Lena, hvor komponist Leif Solberg vokste opp, da klarer de å få satt opp et vindkraftverk på Lauvåsen også. Så snart er hele Oppland pepret med vindturbiner, slik som Finnmark, hvor myndighetene nærmest tvinger gjennom 19 vindkraftverk nå!

"NVE har brukt rampestreker og satt frem en frist på 90 dager for å sende inn melding om eventuelle nye vindkraftanlegg og torpederer dermed Plan og bygningsloven som pålegger kommunestyrene å utarbeide en planstrategi senest ett år ett konstituering.
 
"Dette råkjøret spenner bein under de nye kommunestyrenes lovpålagte arbeid med utvikling av planstrategi for å vurdere kommunens utfordringer og planbehov i valgperioden.
 
Innen 22. april må altså kommunene ta stilling til de 19 vindkraftanleggene som er foreslått i fylket.
Ja, du hørte helt riktig.

I Europas «siste villmark» er det foreslått full rulle der ingen har sett de helhetlige konsekvensene over nedbyggingen av sårbar arktisk natur, dyreliv, artsmangfold og ikke minst hvordan en slik utbygging vil påvirke ferskvannskildene." - Þekkja

Motvind Innlandet | Skremmende lesning 😥 | Facebook

Så Norge, dette er verre enn et diktatur, det nå!

Turer til Tjuvåskampen blir topp prioritet utover, for å kunne nyte gamle Oppland og utsynet vestover vindturbin-fritt👌 Tenk at det nå har blitt lansert hele fem nye vindkraftverk i Oppland og Mjøsregionen på nyåret 2024, hvor vi enda ikke har rundet februar😡

Takk og lov har jeg funnet Alpes Mancelles i Frankrike, som har et landskap som ligner veldig på Toten. Trolig blir jeg der resten av livet, for å fotografere og å nyte fransk kultur, muligens med enkelte utflukter til Pyreneene, Paris og kystene.

"19 vindkraftverk! Ja, da vet vi hva vi har i vente i Oppland. Det er bare å bytte ut retningspilene på kartet på Tjuvåskampen fra å peke mot fjelltoppene, til å peke mot vindkraftverkene." - PermaLiv

Motvind Innlandet | Skremmende lesning 😥 | Facebook

Bestill fadografiet fra Tjuvåskampen her.

Da, kjære vindkrafts-motstandere, ligger det an til tre vindkraftverk i vest sett fra Tjuvåskampen, samt ett i nord ved Vågå, i dag et helt herlig vindturbinfritt skue. Samt at fra Hervenknappen, som er et av de punktene hvor man ser mest av Norge, risikerer vi å få 252 meter høye vindturbin-tårn på Stangeåsene rett over Mjøsa, som da vil komme på omtrent samme høyde som Hervenknappen selv. Noen vil kanskje hevde at man ser ikke vindturbinene i Vågå fra Hervenknappen og Tjuvåsen, men på klare høstdager ser vi Raskiftet vindkraftverk i Trysil her fra Øverskreien. Føler veldig sterkt for å gjøre meg noen nye turer på Tjuvåsen utover nå, sist jeg var oppe på Tjuvåskampen gikk jeg i trugeløypa fra Oksbakken med bare sko, skal sjekke om dette går i vinterferien. Da satser jeg på å ta med hele familien opp på Tjuvåskampen, for å nyte Lauvåsen, Gjerdvikskampen og åsene mellom Eina og Trevatna, vindturbinfrie!

Motvind Innlandet | Da, kjære vindkrafts-motstandere, ligger det an til tre vindkraftverk i vest sett fra Tjuvåskampen, samt ett i nord ved Vågå, i dag et helt herlig... | Facebook

Fant det, søk på Gjervika på Norgeskart, så ligger Gjerdvikskampen like bakenfor. Dette ligger også på åsene mellom Einafjorden og Randsfjorden, hvor det vil ødelegge utsikta fra Tjuvåskampen. Så det drar seg til nå, fem nye vindkraftverk på nyåret, hvor et eneste ett av dem er nok til at vi reiser fra landet. Derfor må det settes en full stopper for galskapen!

NEI til vindturbiner i Søndre Land/Vestre Toten/Gran | Det smitter! Nå står Gjerdvikskampen for tur… Grunneiere har fått tilbud i postkassa | Facebook

Jammen drar det seg til, og tenk på den enorme innsatsen PermaLiv har gjort i kampen mot vindkrafts-mafiaen forut for dette, hvor vi bl.a. var med på å starte Motvind Innlandet i 2022. Dette samtidig som vi har lidd ufattelig av lysforurensning og støy, brann i mørkevern og bygging av nytt mørkevern, samt nedplanting av våre forfedres elskede jord, akkompagnert av øverskreiingenes hån, hat og likegyldighet!

Så jeg vet sannelig ikke hvem som er verst, øverskreiingene eller vindkraftsmafiaen?

Men det finnes også hyggelige mennesker på Toten, hvor vi ble invitert med på utenlandsferie av de som har vært aller hyggeligst mot hos her, så dette kunne vi jo ikke si nei til. Derfor må jeg dessverre si nei til påskeferie på Livoll i år også, da dette også har blitt dyrt, samtidig som gamlefar sitter med brukket hofte og derfor ikke kan stelle kaninen og hønene, mens vi er borte.

Det spørs vel om det blir flere turer for oss til Livoll, da fra neste år (2025), hvor vi samtidig feirer 150-års jubileet for enga vår, må jeg samtidig intensifere arbeidet for at vi skal kunne slå oss til i Alpes Mancelles.

Etter 150-års jubileet vårt, finnes det jo ingen som helst grunn lenger til å fortsette å leve her i Grythengen, da det ikke er noe som helst tilbake her å leve i, for eller med.

Allikevel satser jeg på å få til en Sognefjords-tur i sommer, som en del av vårt farvel til Norge!

Hjulnavet av ei såmaskin i Lysgård. Var det hjulmaker Klaus Listuen, som satte sammen dette hjulet i sin tid?

Bestill fadografiet her.

Det er snart ikke tilbake annen historie enn tapt historie. Vi ble fordrevet fra Gjøvik i 2018, men nå har jeg ikke noen lyst til å vende tilbake. Her har jeg blitt drivende å fotografere, samt å dokumentere store mengder tapt historie, som det ikke ser ut til å være mulig å levendegjøre igjen. Det meste jeg kan håpe på, er å forhindre denne tapte historien fra å forsvinne ned i det Orwellske Minnehullet for godt. Har sett meg ut et område i Frankrike, som ser ut til å ligne en del på Toten, samt at det også er omtrent på størrelse med Østre Toten. Muligens kan man der bli en del av en levende historie? 

"Classified as a Natura 2000 site, the Alpes Mancelles offer a typical landscapes reminiscent of the mountains. Located in the Parc Naturel Régional Normandie Maine, the Alpes Mancelles are the perfect blend of rest and adventure, discovering Espaces Naturels Sensibles or escapading on the banks of the river Sarthe."

"Over 500,000 acres of interconnected parkland with old growth woods, scenic views & hiking trails."


Kirka vår, innviet 1. nov. 1882.
En langkirke med 500 sitteplasser.
Jeg vil alltid huske kirka hvor jeg er døpt og konfirmert, som en vakker kirke, med et flott utemiljø.
Nå gjør dessverre våre politikere alt de kan for å ødelegge helheten rundt kirka.
Tidligere var det restriksjoner for byggehøyde i nærheten av kirka, nå er det satt opp to høyblokker som ødelegger utsikten fra kirkebakken, den er totalt ødelagt, nå ser man bare rett inn i høyblokkene.
Nå vil dere tillate å sette opp en stor bygning på sørsiden av Kirkegata, og samtidig rive et gammelt verneverdig bymiljø.
Kjære politikere, nå er det snart ikke mer å rasere i Gjøvik, dere har jo også tillatt flere høyhus langs jernbanen, som jo stenger mot Mjøsa.
Hvordan er dette mulig? Dere har jo hele tiden snakket om å åpne byen mot Mjøsa, men gjør det stikk motsatte.
Vi kan jo takke tidligere politikere for at jernbanen ble lagt som et skille mellom byen og Mjøsa, og for en veg som har rasert store deler av vårt strandområde.
Lærer dere aldri? - Dag Kløvstad


Det er noe helt galt med folk i Mjøsregionen, de klarer ikke å ta vare på noenting. De klarte jo ikke å ta vare på oss i kvasilommetunet vårt heller, hvor de, istedenfor at vi skulle blomstre i en lommekrok, mente at vi skulle råtne vekk i et lommehull. Hva tenker lille m om dette i dag, hun som mistet storesøstra si og alt som betydde noe for henne, takket være sin mors beste venninne?

Men det er ikke noe likere her, ufattelige ødeleggelser, kun tapt historie, som man konstant frykter at skal forsvinne ned i det Orwellske Minnehullet for alltid. Og å levendegjøre denne tapte historien igjen, dette går jo ikke, da Grythengen har blitt til Grythølet. Hvor de engang så rokokko, nyromantiske seinpietistene i Øverskreien, har blitt forvandlet til en form for bygdedyr, som ser ut til å være en slags bastard, bestående av de verste egenskapene fra Hamas og Isis.

Så det er klart, man blir jo både deprimert og fortvilet av dette her. Hvor vi nå også trues av en mengde vindkraftverk, hvor de 252 meter høye turbintårnene stående på toppen av Stangeåsene, vil ruve nesten like høyt i terrenget, som Hervenknappen.

Det er mulig man innenfor denne enorme franske landskapsparken Parc Naturel Régional Normandie Maine, fremdeles har levende kulturarv i et levende kulturlandskap? Dessuten ser landskapet der ut til å ligne svært på Toten. Man ser også ut til å ha flere landsbyer innenfor dette landskapsvernsområdet, bl.a. Fresnay-sur-Sarthe, som ble rangert som den nest vakreste franske landsbyen i 2021.


Det verste er jo at Skreia har en enda flottere beliggenhet, enn Fresnay-sur-Sarthe, men våre forfedres herlige urbane landsby ved Kværnumsstrykene, har naturligvis mjøsbarbarene klart å forvandle til en dritkjedelig, meningsløs billørje av en exurb.


Det er som jeg har sagt det mange ganger, Skreia må rives ned til grunnen og bygges opp på nytt. Når kong Charles har klart det, hvorfor skulle ikke vi klare det? Deretter må alle i Øverskreien flyttes hit ned, slik at vi kan få være i fred her, med en levende kulturarv!

Så hvorfor bli her? Ja, jeg har fotografiet, men hvorfor ikke heller flytte til et område hvor man har et like vakkert landskap som på Toten, men hvor man også har levende urban kultur, levende rural kultur, levende kulturarv, hyggelige mennesker og vakre landsbyer!

Snøen kommer og går, men mest kommer. Her en siste lille rest av snø på stabburet, under siste mildværsperiode.

I dag kjøpte jeg femte kanne superdyr felleskjøpsbensin til snøfreseren til gamlefar, til 159 kr. per stk.

Dette vil si at jeg nå har betalt mer bare i bensin, enn hva jeg betalte snørydderen for sist vinters snørydding.

Uansett, snøfreseren til gamlefar er like god som en traktor, den spruter snøen over mørkevernet og nesten nedpå vegen. Bare synd den er så fin på hva den skal ha i seg. Tenker vinen i Alpes Mancelles er langt rimeligere.

Men vi kommer tilbake, når vi igjen kan drikke Grýta-øl brygget på bygg fra Holmstadjordet og kildevann fra den magiske brønnen nedenfor kjørbrua i Grythengen.

I mellomtiden holder vi oss til franske viner.

Bestill fadografiet her.

"Classified as a Natura 2000 site, the Alpes Mancelles offer a typical landscapes reminiscent of the mountains. Located in the Parc Naturel Régional Normandie Maine, the Alpes Mancelles are the perfect blend of rest and adventure, discovering Espaces Naturels Sensibles or escapading on the banks of the river Sarthe."

"Over 500,000 acres of interconnected parkland with old growth woods, scenic views & hiking trails."

A desire for nature | Alpes Mancelles Tourist Office (tourisme-alpesmancelles.com)

Her var det ja, jeg visste jeg hadde sett det, Alpes Mancelles er en del av landskapsvernsområdet Parc Naturel Régional Normandie Maine, på vel 500.000 mål. Dette tror jeg skulle være omtrent på størrelse med Østre Toten kommune.

Så jeg tror vi bare finner oss en plass her, da dette ser ut til å være den delen av Frankrike, som minner mest om Toten. Og jeg trives jo fryktelig godt med å fotografere på Toten, men dette er da også det eneste jeg trives med her. Kan jeg trives like godt med å fotografere i Alpes Mancelles som på Toten, samtidig som vi får et liv utover fotografiet, med landsbyer, kultur og hyggelige mennesker, tror jeg dette vil være verdt det.

Vindturbinene som RASA tenker å sette på toppen av Stangeåsene, vil være 252 meter høye. Toppen av disse plassert på en åsrygg, vil da være på høyde med Hervenknappen, på 784 meter. Tenk det, å sitte på Hervenknappen og glane rett inn i disse surrende megapropellene rett over Mjøsa!

Men som vi leser i følgende artikkel, planlegges det mange vindkraftverk over Innlandet nå:


Disse psykopatene tenker å psyke oss ut, de vet vi vindkraftsmotstandere slites ned over tid, mens de bare koser seg på første klasse.

Så dette gidder jeg ikke være med på. Skal vi bli på Toten, MÅ det settes en full stopp for vindkraft i Innlandet for alltid, samtidig som kommunen får lage til et hyggelig sted for oss, fullt på høyde med de flotteste, franske landsbyene. Intet mindre!

Hvis ikke, tar Mjøslandets fremste landskapsfotograf med seg sin a7III til Alpes Mancelles, og blir der!

Jentene kommer til å klare seg kjempebra. Lillesøster behersker allerede engelsk meget godt, og fransken vil nok gli inn minst like raskt. Storesøster vant quisen i fransk denne uka. Hun har vikar fremdeles, men jeg misforstod litt, hun også kan visst fransk, om enn ikke like godt som hovedlæreren😌

Vi kommer til å savne det duvende landskapet på Toten, her sett fra blå benk i Majerskogen, men dette er dessverre et landskap som har gått tapt til mjøsbarbarene, og som nå ser ut til å bli erobret av vindkrafts-mafiaen.

Skal bli spennende å se hvordan vi blir mottatt i Frankrike? Kanskje vil de se det slik at det er Karl den store som vender hjem? Vi har jo uansett slektstavla i orden, takket være slektsforsker Herman Nettum.

Bestill fadografiet her.


Rick Steves er en favoritt, men enda har jeg ikke sett noen av reise-dokumentarene hans fra Frankrike, hvor det da nå var en fryd å nyte denne episoden fra Normandie.

En plass til har blitt lagt til reiseruta vår, Honfleur ved enden av Seinen. At det var her impresjonismen ble født, ante jeg da virkelig ikke, slik at jeg må prøve å få til noen impresjonistiske fotografier, fra denne byen.

I tillegg til å være fødested for impresjonismen, er Honfleur fødebyen til den store komponisten Erik Satie, som jeg ikke har hørt om før. Så det flotte museet for Erik Satie, skal vi definitivt besøke, hvor vi får tro dette kan inspirere jentene i piano-spillet.

På toppen av det hele unnslapp Honfleur bombene under krigen.

Den oppdaterte reiseruta vår blir da som følger:

Paris-Alpes Mancelles (med mølla)-Honfleur-Mont Saint Michel-Tourtour i Provence-Moustiers Sainte Marie i UNESCO Géoparc de Haute Provence.

Interessante refleksjoner fra Jerusalem Post i dag:


Jeg må si vi føler det på akkurat samme vis her i Grythengen og Øverskreien, som Stewart Weiss på rundreise i et stadig dummere USA. Det virker nesten som om han føler at amerikanerne har blitt så dumme, at det ikke lenger er til å holde ut.

"I have periodically stopped to engage these mindless protesters, and it would almost be amusing if it wasn’t so pathetic. It’s an unending exposition of ignorance, one long series of “Jay-Walks” that comedian Jay Leno made famous when he interviewed clueless people at random. One of my favorites was when he asked a high school student in what country the Panama Canal was located. The kid had no idea at all but suggested it was named after a man called Panama."

Vi har jo heller ingen kontakt med øverskreiingene, hvor jeg i løpet av våre seks år her, har hatt to samtaler, altså en samtale hvert tredje år. Dette var to gode samtaler, men da selvsagt unntaket, som bekrefter regelen.

Allikevel har vi i løpet av våre seks år her, klart å ta ned vår historie her, for de siste 1500 år. Hvor vi har konkludert med at den vestlige sivilisasjon nådde høyden og tok slutt med den rokokko, nyromantiske seinpietismen i Øverskreien, med Nils Lindstad som den vestlige sivilisasjons fremste representant, og Grythengen som det viktigste stedet i universet.

Men folk her forstår ingenting, så det beste er nok å ta med så mye av vår arv som vi makter, til Frankrike. Så får vi heller komme tilbake, hvis mjøsbarbarene en gang i framtida skulle bli lei av å være barbarer, med et ønske om å vende tilbake til sine røtter.

2024 blir et nervepirrende år, hvor vi ligger i full krig for norsk natur og landskap, mot vindkrafts-mafiaen.

For vår del har vi påbegynt flytteprosessen til Frankrike, i tilfelle nederlag. Så er spørsmålet om det er mulig å reversere denne prosessen, nå som snøballen har begynt å rulle? Vi har allerede lært oss flere franske gloser, blitt forelsket i de franske impresjonistene, samt i de franske landsbyene og landskapene.

Jeg meldte at fransklæreren til storesøster er tilbake, dette er dessverre feil, de sier bare at hun snart er tilbake, men snart har blitt lenge nå. Så fremdeles sitter storesøster med en vikar, som ikke kan fransk. Dette er uholdbart, skolen må umiddelbart skaffe en vikar, som behersker det franske språk!

Fotografiet er fra 3. Svartdalstjern i Svartdalstjerna naturreservat på Totenåsen. Jeg hadde tenkt å gå hele Svartdalen, men kom meg dessverre ikke lenger enn hit, da jeg ble sittende altfor lenge med kaffekoppen ved Fiskelausen, som dere ser bilde fra nedenfor, det med bambusstavene til bestefar.

Men dagene blir stadig lengre, så kanskje melder det seg en ny mulighet i vinterferien?

Bestill fadografiet her.

"En herlig seier i Engerdal! Flott at denne kampen medførte en ny leder i Johnny Snerten, da John Fiskvik nok har nok å holde på med i Motvind Norge. Selv gjør jeg så godt jeg kan, men er altfor distrahert til å kunne påta meg lederverv. Dessuten sitter jeg fast her som sjåfør og fyrbøter, uten meg til stede kommer jentene seg ingen steder, samt at de ville fryse ihjel. For 2024 gjelder det å berge Oppland, Mjøslandskapet og Toten-landskapet. Vindkraftverket i Vågå vil ødelegge hele Opplands karakter, begge vindkraftverkene som er foreslått på Vestre Toten, vil ødelegge karakteren til hele Toten-landskapet, Lauvhøgda har en utrolig beroligende effekt for solnedgangene i vest sett her fra Østre Toten, samt at ei rekke av turbiner over Stange-åsene vil ødelegge mjøslandskapet på sitt vakreste totalt! Bare et eneste av disse fire vindkraftverkene vi har fått panket i hodet på begynnelsen av 2024, gjør det uholdbart for meg å fortsette som landskapsfotograf i Mjøsregionen og i Oppland. Håper virkelig vi mot slutten av året ser alle disse fire prosjektene lagt i grus, samt at vi må få satt en stopper for hele galskapen. Å leve med denne trusselen om å hele tiden risikere å få et vindkraftverk slått i hodet, er så nedbrytende på livskvalitet og psykisk helse i seg selv, at det er ikke til å leve med på sikt. Vi må få trygghet om at naturen og landskapene våre et trygge for framtida!" - PermaLiv


Gangsyn og forståelse har man manglet her i denne eldgamle kværnenga vår også, hvor denne forferdelige etterkrigsgenerasjonen, som var like mange og som har spredd seg like formålsløst utover kulturlandskapet på Toten, som villkaninene i Australia, nå har tatt knekken på hele kultur- og landskapsarven vår.

“- Mennesker er omtrent som kaninene i Australia – en fremmed art som har invadert hele jorden og nå er i ferd med å overutnytte naturgrunnlaget vårt. Hver og en av oss handler som om vi levde i Øst-Afrika for 200.000 år siden. Følelsene våre, kjøpetrangen, er drepende for jorden, sier Terje Bongard.”


Men nå må festen ta slutt, fordi dette er en fest som har gått over alle støvleskaft!


"Det kommer for meg at det er seint på jorda. At dette navnløse livet som jeg står her og kjenner som en lykke i meg, er dømt til undergang. Jeg ber mine sanser våke, leve og oppleve mens det ennå finnes urørt natur, levende stillhet. For i fremtiden vil teknikken og mekaniseringen skru sin jernjomfru sammen og kvele mennesket langsomt."
- Hans Børli


Neimen, ser man det, her dukket det opp enda en fransk landsby, som også ser ut til å kunne være et godt tilfluktssted, for vindkrafts-flyktninger fra Toten. Dette er Moustiers Sainte Marie, som ligger innenfor UNESCO Géoparc de Haute Provence. I en UNESCO geo-park, kan jeg aldri tenke meg at det er tillat med vindturbiner. Så ser jeg da heller ingen turbiner i videoen💘

Så da er turen vår utvidet nok et hakk:

Paris-Alpes Mancelles (med mølla)-Mont Saint Michel-Tourtour i Provence-Moustiers Sainte Marie i UNESCO Géoparc de Haute Provence.


Ah, den beste om Paris hittil!

Tror vi følger opplegget til disse folka her, før vi tar turen videre til Alpes Mancelles (med mølla), Mont Saint Michel, Tourtour i Provence og Moustiers Sainte Marie i UNESCO Géoparc de Haute Provence.

Dette blir bra!

Pengene renner ut, i dag ble det 950 kr. for ny nærlyspære, samt 950 kr. for tannregulering, som forrige måned og neste måned.

Håndtakene på stavene mine røyk under Oppegardssæterrunden, så jeg tok dem med ned på Toresen sport på Lena for å få ordnet dem, men da jeg kom hjem fant jeg disse stavene etter bestefar. Og de er jo bare så fotogene da, og passer nesten akkurat, litt korte, men dette oppveies langt av fotogeniteten deres.

Vurderte å kansellere reparasjonen, men så tenkte jeg at de hadde vel allerede bestilt håndtak etc., og ville ikke lage krøll for dem, ikke minst fordi jeg vet at de som arbeider på Toresen sport er ihuga vindkrafts-motstandere. Hadde det vært på XXL ville jeg selvsagt ikke brydd meg og hentet stavene, men nå får jeg ha aluminiumsstavene i reserve, og bambusstavene til bestefar med meg på tur.

Gjett om jeg kommer til å savne skiturer på åsen med kameraet og bambusstavene til bestefar, hvis vi havner i Tourtour i Provence!

Men det blir jeg nok alene om, jentene kommer kun til å minnes den norske vinteren, som et fjernt mareritt.

Fotografiet er tatt ved Fiskelausen, jeg hadde med kaffe, sjokolade og appelsin, og koste meg så voldsomt, at jeg nesten ikke kom meg videre. Det var mens jeg satt med kaffekoppen, at det gikk opp for meg hvor fotogene bambusstavene til bestefar er, så disse kommer nok til å få en rolle i mangt et åsfoto framover.

Fram til vi havner i Tourtour i Provence.

Bestill fadografiet her.


Neimen, dette var jo bare helt dån da💓 Har sett noen videoer fra landsbyer ute ved den franske rivieraen nå, men der virker det altfor jet-set, man får liksom en stinkende rik luxus-følelse uansett. Mens her i Tourtour litt lenger inne i landet, men fremdele i Provence, synes hele denne følelsen å ha forsvunnet. Det er liksom bare Frankrike, slik det er i drømmene.

Så jeg tror jammen vi må en svingtur nedenom Tourtour i Provence også jeg, for jeg ble jo helt forelsket ved første blikk. Vi får bare tro vindturbinene ikke surrer og snurrer på åsene bakenfor?

Så da er turen vår utvidet, den blir nå som følger:

Paris-Alpes Mancelles (med mølla)-Mont Saint Michel-Tourtour i Provence.

Humanøkolog Terje Bongard drar heller på korøvelse, enn å bli med i nettmøte med Zephyr, om vindkraftverket på Eina.

Selv blir jeg med, straks vi kommer hjem fra kulturskolen.

Oppland må holdes vindkraftverks-fritt for enhver pris, ellers stikker PermaLiv, Mjøslandets fremste landskapsfotograf!

Vindkraften er en kreft som sprer seg over hele Europa. For tiden ser jeg det som beste alternativ å finne en landsby i et stort landskapsverns-område i Frankrike, så får man bare bli der og fotografere resten av livet.

Fotografiet viser soloppgangen over Torsæterskaret.

Bestill fadografiet her.

"Nei, Øyvind, det har 0 hensikt. Det er bare en eneste mulig løsning, og det er å produsere holdbart, noe som er umulig under kapitalisme. Det er ikke noe vits i å snakke om dette i et slikt møte. Jeg drar på korøvelsen min i stedet. Har begynt på en roman, så får vi se om det kan åpne muligheter. Du skal få utkast til kommentar. Innen året er omme..." - Humanøkolog Terje Bongard, NINA

"Fantastisk! Selv har jeg 1000 fotobøker i hodet, men får aldri satt meg ned for å ta skrittet med å sette sammen ei eneste fotobok. Finner jeg tid og roen, blir det heller bare til at jeg tar en tur ut og fotograferer videre. Men de blir da liggende hos Adobe, har 5200 fotografier der nå, som alle kan benytte seg av. Selv får jeg bare smuler, mens Adobe går med 10-15 mrd. USD i overskudd hvert år. Vet ikke hvor vi skal gjøre av oss, hvis Oppland ryker? Eldstejenta fikk fransk i valgfag, og stortrives med dette, fikk beste karakter til jul. Men ser de har vindkraft i Frankrike også. Har funnet noen svære landskapsverns-områder i Frankrike, mulig disse spares for vindkraft? Kanskje finner vi oss en landsby i et stort landskapsverns-område i Frankrike, så bare blir jeg der og fotograferer resten av livet?" - Fadograf Øyvind Holmstad, Grythengen


Jeg ser i alle fall ingen vindturbiner i denne videoen, og den er kun ti dager gammel, så det lover godt. Tror jeg leste et sted at Alpes Mancelles er regulert som et slags landskapsverns-område, slik at det er mulig dette området er sikret mot vindturbiner?


Alpes Mancelles ligger midt mellom Paris og Mont Saint Michel, som er topp prioritet for kona, så turen vår til Frankrike blir trolig Paris-Alpes Mancelles-Mont Saint Michel.

Men dette blir ikke i år, må ta en tur til Sognefjorden og Jotunheimen, før alt ødelegges av vindkrafts-industrien. Dessuten er det sikkert greit for storesøster å få et år til med fransk først. 2024 begynte dessverre dårlig, da fransklæreren var sykmeldt, hvor de av alle ting satte inn en vikar som ikke kunne fransk! Men nå skal hun være tilbake.

Kommer vi oss førstes nedover, kan det jo hende vi finner oss en landsby i Alpes Mancelles, slik at vi blir der uansett.

Ah, se på den mølla ved 4 min.💖 Denne har de nå satt i stand igjen, etter at den siste mølleren gav seg i 1930.

Så vi kommer tilbake, når dere får satt i stand igjen mølla til herr Fossemøllen, her ved stenelven Grýta, i denne eldgamle kværnenga vår. Sammen med alt annet, selvsagt, samt at vi får leve helt i fred her med kulturelva vår!

Tror jeg kunne trives godt i Alpes Mancelles for resten av livet, sammen med min a7III😘

Sunday, February 18, 2024

Thorudfløya eller Totenåsjolla

Tro om verkstedet til Arthur Thorud har overlevd all snøen i vinter? Uansett, Thorud-fløya til gamlefar ligger nok trygt under låven på Grue. Men får jeg den på vannet i sommer, for nedfotografering?

Men det er mulig jeg heller satser på å ro Totenåsjolla vår nedover til Normandie, slik som Rollo, så får jeg heller fotografere den foran Mont-Saint-Michel.

Kanskje het Rollo Rollo fordi han var så flink til å ro? Ja, jeg vet sannelig ikke? Uansett ville det vært stilig å ankomme Normandie roende med Thorud-fløya vår, slik som Rollo, hvor normannerne forhåpentligvis ville satt pris på dette. Er vel da viktig å huske gode hansker, ellers kan jeg nok få stygge træler på hendene, innen jeg er framme.

Jentene lar jeg reise i forveien med fly, slik at de kan filme meg, når jeg kommer roende innover mot Normandie og Mont-Saint-Michel, som de lenge har drømt om å besøke.

Nei, ser man det, her er det to bilder av Arthur fra Digitalt museum. Åse Skullerud opplyser at han også laget møbler, hvor det nå er et skatoll fra hans hender, til salgs. Da satte han vel sammen thorudfløya i garasjen til venstre, og laget møbler i verkstedet til høyre.

To bilder av Arthur Thorud som ung skiiløper. - Mjøsmuseet / DigitaltMuseum

Bestill fadografiet her.

"Jørgen het forøvrig Fossheim til etternavn, men bodde i Sagen. Han laget ikke mer enn3-4 fløyer, jeg har en av de." - Arne J Walby

Da vet vi at i Kloppen ble det kun laget 3-4 thorudfløyer, hvor vi har en og Walby har en. Tro om noen fremdeles har ei fløy laget av Thorud selv?

Vi vet også at Arthur laget både fløyer og møbler. Skulle vært artig å vite om thorudfløya ligner på andre fløyer på Østlandet, eller om det er noe som gjør den unik? Uansett så passer nok slike flatbotninger best på stille vann og elver på Totenåsen, og er vel strengt tatt ikke egnet for havene.


***

NB! Jeg ser at Thorud-fløya ikke er omtalt under norske prammer hos Wikipedia! Dette er for dårlig! Tar noen på seg å skrive ned historien til Thorud-fløya, tar PermaLiv på seg fotograferingen. Jeg har allerede mange gode fotografier fra verftet i Thorud, det gjelder bare å få satt Thorud-fløya vår på vannet igjen:


NB!2 Kom på at jeg ikke husker hvem far kapprodde med på Hurdalssjøen, som hadde fått Hurdalssjøens første plastbåt, og som var skråsikker på at en trebåt ikke kunne hamle opp med en plastbåt, men så slo far ham i senk med Thorud-fløya!

Hvem dette var, som tapte så grundig mot Thorud-fløya med sin plastbåt, kommer her😅😆😊

Så lettrodd som Thorud-fløya er, bør jeg nok ta det litt med ro nedover, ellers risikerer jeg å komme fram til Normandie før jentene med flyet😄


Denne videoen om Austerveg fikk meg til å tenke på Thorud-fløya igjen, hvor jeg ser at jeg allerede i 2018, da jeg skrev teksten nedenfor, tenkte å fotografere denne flatbotningen på Hurdalssjøen til sommeren. Og nå er det 2024!

Tenkte i fjor høst også å fotografere den bunnen av ei Thorud-fløy som ligger over ei myr etter Store Vålsjøen, i rimfrost, men også dette skar seg.

Mye skyldes bygging av mørkevern og treplanting, men nå håper jeg å slippe mer mørkevern-bygging til jeg er ferdig med treplanting, husmaling, bytting av terrassebord, samt ny parkett på kammerset, som sa pjong i høst da jeg fyrte så hardt med varmepumpa i kjelleren, mens strømmen var gratis.

Aller helst skulle jeg vel laget Thorud-fløyer i snekkerverkstedet ved Verkstedvollen, som Johan Grythengen etablerte der etter at herr Fossemøllen gav seg med kværna si. Hvis da ikke noen igjen skulle sette i stand igjen båtbyggeriet i Thorud?

Men nå får vi satse på å få fotografert ned Thorud-fløya vår sommeren 2024. Så finner jeg vel denne teksten igjen i 2029, uten å ha fått fullført forsettet, men da er vi vel i Frankrike, grunnet vindkraftverket på Eina.

Kanskje jeg bør satse på å ro nedover til Normandie med Totenåsjolla til gamlefar? Så kan jeg fotografere Thorud-fløya med Mont-Saint-Michel i bakgrunnen💘 Litt langt fra sitt rette element på Totenåsen, men i alle fall vil jeg ankomme Normandie med båt, slik som Rollo. Tenker normannerne ville sette pris på dette😃

***
"Takk! Kanskje burde jeg bare ha begynt å lage Thorud-fløyer? Thorudfløya var før i tiden fast inventar i de mange vann på Totenåsen, ja helt over til Hurdal, og den var kjent for å være svært lettrodd. Min far utfordret i sin tid til kapproing på Hurdalssjøen, da en fyr skrøt av hvor rask den nye båten hans var, og thorudfløya vant med glans. Etter at Arthur Thorud, som holdt til i Ovrenvegen/Byvegen her i Øverskreien, døde, ble produksjonen en tid flyttet til Kloppen, hvor Jørgen Sagen stod for denne, fram til de spesialiserte seg på innerdører. Min far har fremdeles et godt eksemplar, trolig det best bevarte, under låven. Får se om jeg får tatt den fram igjen til sommeren og dokumentert den. Ringsakringene har jo blitt så flinke til å produsere de tradisjonelle mjøsholkene sine, så ville vært fint hvis noen også kunne gjenoppta produksjonen av thorudfløya, eller totenåsjolla, som den like gjerne kunne blitt kalt." - PermaLiv
Hadde jeg vært stasjonær og hatt egnede lokaler ville jeg nok ha tenkt på å gjenoppta produksjonen av thorudfløya, som mentalhygiene mot modernitetens herjinger. Men uansett vil jeg satse på å dokumentere dette fartsvidunderet til sommeren på Hurdalssjøen.

Er dette det best bevarte eksemplaret av thorudfløya? Denne er laget i Kloppen, men ville vært morsomt hvis det fremdeles fantes et eksemplar laget av Arthur Thorud selv.

-Wikimedia.

Moelven jeger- og fiskerforening har gjort en kjempejobb med å hente fram igjen de flotte ringsakerjollene sine. Kan Toten jeger- og fiskerforening bare sitte stille og se seg så grundig slått? Bør de ikke heller få thorudfløya eller totenåsjolla ut på de mange fiskevann på Totenåsen igjen?

-Wikimedia.

Ta vare på verdiene kan være så mangt. Her er en filmsnutt av en type jeg kan sette meg godt tilbake og bare nyte i kontemplativ ro som ren metallurgisk-mekanisk vintage porno. Det er en kar som restaurerer en gammel skrustikke. Arbeid av denne typen er noe av det morsomste og mest tilfredsstillende som finnes, like kult som å skrive, f.eks. Og når det er en som kan sine ting, og resultatet blir vakkert og et fullt funksjonelt supplement til maskinparken, er det happy ending og verden sånn som den egentlig skal være. Nyt! - Achsel Ford

Kokeplassen i Grythengen

Midt i pumpehuset var kokeplassen i Grythengen, hvor Bjarne Holmstad tilbrakte forsomrene med å koke geitramsvelling iblandet byggmjøl, mens grisene gryntet forventningsfulle i grisebingen under låven!

Skulle gjerne hatt vekk pumpehuset og hatt tilbake bestefar kokende på gryta si, sammen med grisene under låven og den magiske brønnen nedenfor kjørbrua.

Selv er jeg overbevist om at dette var et langt hyggeligere syn, enn dette her!

Akkurat midt i pumpehuset var kokeplassen i Grythengen, her hang det ei jerngryte i et stativ. På oversida av bålplassen rant bekken fra brønnen nedenfor kjørbrua, denne hadde et stort oppkomme, hvor det rant fullt av vann gjennom et seks meter langt foilrør fra brønnen ned til baljedammen rett ut fra nedkanten av kjørbrua i stein. Her rant det like godt sommer som vinter, ja selv under den beryktede tørrsommeren 1947! Da måtte gardene her omkring hit for å hente vann.

Dette var den viktigste kilden til Stysjinbekken, i tillegg til en annen, mindre kilde lenger opp i Stysjin. Så her rant det vann til gryta, og vann til å slokke med.

Først og fremst benyttet bestefar Bjarne Holmstad denne bålplassen til å koke geitramsvelling om somrene, dette ble kokt av den delen av geitramsen som vokser over bakken, og blandet med byggmjøl. Bjarne stod da her og rørte i gryta, mens grisene under låven gryntet forventningsfullt, da geitramsvelling var det beste de visste!

Juleribba fikk da en herlig smak av sommer midt på vinteren!

Bjarne kjøpte to unggriser hver vår, som da ble foret opp og slaktet til jul. Et år døde en av grisene, så da ble det en strek i regninga.

Slaktingen vil jeg tro August Malterud i Høydal nedenfor Holmstadengen stod for, da han var bygdas slakter, hvor han gikk rundt på gårdene for å slakte.

August var låghalt og gikk alltid med ei trekrykke. Et år fikk han hogge vinterveden i området mellom Stysjinbekken og Verkstedvollen i Grythengen. Far husker ham godt der han gikk og hogg i Stysjin, med trekrykka si og det eine beinet på slep. Men han nevnte aldri sin skjebne med et ord!

Bakstekona Sina Vestli bodde i nordrommet i 2. etasje i våningshuset i Grythengen. Kanskje betalte hun leia med å lage til julematen, med sylte og andre godsaker fra grisen?

Dere kan se låven i Grythengen i følgende bilde, men dette er tatt på høsten, etter at geitramsen er blomstret av. Bjarne sluttet å koke geitramsvelling når geitramsen sluttet å blomstre. Låven ble revet i 1966.


Plassen i forgrunnen er Finnbakken, ikke Olterudbakken.

Far husket også at de kokte såpe her en gang, men han kunne ikke huske at de gjorde dette flere ganger? Kanskje var det et forsøk, hvor dette mislyktes? Muligens tenkte de å selge såpe på landhandleriet til Harald Holmstad, som en ekstrainntekt? Kanskje såpe med en duft av blomstrende geitrams!

Om vintrene fikk hestene sørpvelling, men denne ble rørt ut i kaldt vann. Denne bestod av en sekk skolmer fra kornet blandet med byggmjøl. Dette var det beste hestene visste, de satte like stor pris på sørpvelling om vintrene, som grisene satte pris på geitramsvelling om somrene.

Friday, February 16, 2024

Illusjonen om kraftmangel – urealistisk og uansvarlig!

Fotografiet er tatt fra Totenvika mot Stangeåsen, forestill dere dette behagelige landskapet med ei rekke turbiner på åsranda.

Blir sikkert også hyggelig å gå tur til Hervenknappen, og å se rett ned på dette her, mens man nyter kaffekoppen og en kvikklunsj.

Men Romedal og Stange allmenninger avfeier det hele som "følelser". Som om kjærligheten til Mjøslandet skulle være forbudt kjærlighet. På samme vis som våre følelser for denne eldgamle kværnenga vår, som dessvere er tapt kjærlighet.

Vi arbeider nå frenetisk for å samle sammen minnene fra våre 150 år her i enga, på samme vis som vi arbeider frenetisk dag og natt, for å fotografere ned vårt elskede mjøslandskap, før vindkraftsindustrien ødelegger de siste rester av vårt landskap, og vi pakker og stikker til Frankrike.

Fytterakkern hvor mye djevelskap mjøsbarbarene har påført meg og min familie, helt vanvittig, så kanskje fortjener de ikke bedre?

Så får vi se om franskmennene vet å sette pris på oss?

Bestill fadografiet her.

NB! Stem fram et nei til vindkraft nederst i denne artikkelen:


Av John Fiskvik.

Registrerer at styret i Romedal Almenning påpeker at følelser lett tar overhånd i sosiale medier. Følelser er dog minst like viktige som «kjøpefakta» - som både mange rapporter og konsekvensutredninger ofte er. Det dreier seg om bolyst og livskvalitet – ikke bare profitt.

Som kjent har NHO, LO og Regjeringen sammen lagt frem rapporten «Kraftløftet»; et bestillingsverk fra Thema Consulting Group, som også LO og NHO i Innlandet ukritisk heier frem sammen med fylkeskommunen. Her blir alle innmeldte ønsker om kraft uten videre gjort om til behov – og deretter til mål og tiltak. Det vises til et kraftunderskudd allerede om 3-4 år, og hele 140 nye TWh, i tillegg til de ca 150 TWh vi allerede har, skal skaffes før 2030. Datasentre, elektrifiseringsprosjekter på sokkelen og på land, grønt hydrogen og ammoniakk samt batterifabrikker - alle skal åpenbart få fri tilgang!? En fullstendig hodeløs energipolitikk stikk i strid med NVEs analyser. Det minnes om at NVE er Norges fremste faginstans på området, og leverer ikke bestillingsverk, men faglig pålitelige analyser.

Prioritering av ny energibruk


Kraftløftet er et narrativ med oppblåst kraftbehov som både er urealistisk og uansvarlig. Norge nettoeksporterte 18 TWh i 2023. Det er ikke gjort noen form for samfunnsregnskap eller realitetsvurdering for innmeldte behov. Heller ikke er det gjort noen prioriteringer – selv om Regjeringen i april 2023 varslet at man ville forlate prinsippet om «først til mølla» og innføre endrede regler for strømtildeling hvor eksisterende bedrifter skulle få forrang. Samfunnsøkonomi og reell klimaeffekt må selvfølgelig være prioriteringskriterier!

Tiltak


Motvind Norge støtter tiltak og verktøykasser for energieffektivisering, oppgradering av vannkraft uten nye naturinngrep, solceller på tak (ikke i natur eller kulturlandskaper), fjernvarme og geotermisk energi. Dette er helt i tråd med vår rapport «Energi på naturens premisser». Det er uforståelig at disse mulighetene, som har vært kjent lenge, ikke har blitt fulgt opp eller prioritert med nødvendige virkemidler.

Landran


Vi ser med sterk bekymring på at det i «Kraftløftet» foreslås 10 TWh ny vindkraft på land innen 2030. Allerede for et år siden fikk vi et forvarsel om at vindkraftutbyggere ville prioritere Østlandet og Innlandet spesielt for videre vindkraftutbygging. Man har – sin vane tro – jobbet iherdig på bakrommet og i lukkede rom i mellomtiden. Og nå opplever vi det vi kan definere som et massivt angrep på natur- og nærområder i Innlandet. Også i Romedal og Stange Almenning.

Tenk at Stange og Romedal allmenning inviterer Statkraft til å plassere en tanngard av vindturbiner etter Stangeåsen, som et bakteppe for Mjøsa på det vakreste sett fra Toten! Og dette bare vel ti år etter at vi forskånet dem fra å få en tanngard av vindturbiner etter Totenåsen med Skreia vindkraftverk.

Her i Vestoppland sier jo alle allmenningene tvert nei til vindkraft. Hva er galt med hedemarkingene?

Ingen vits i å fortsette som Mjøslandets fotograf, hvis vi får dette her som bakteppe for Mjøsa sett fra Toten.

Fotografiet er tatt fra tidligere Toten gjestegård.

Bestill fadografiet her.

Etter regjeringens gjenåpning av konsesjonsbehandling for vindkraft, med revidert Plan- og Bygningslov og med løfter om inntekter til kommunene – opplever vi nå en sverm av utbyggere som opererer med samme forretningsmodell som før: Hemmelige opsjonsavtaler med grunneiere, møter med politikere på bakrommet, arealbruk i strid med kommuneplaner, løfter om «store» penger og udemokratiske prosesser. Små kommuner med svak økonomi er mest utsatt. Det florerer med luftige lovnader og regnestykker som kan bli helt annerledes enn hva som utbyggere presenterer. Og det kan være helt andre eiere av vindkraftverkene den dagen lovnadene skal innfris.

Kommunale inntekter må løses på helt andre måter enn gjennom å stå med lua i hånda overfor vindkraftspekulanter. Kanskje Norge heller skulle begynne med aktiv distriktspolitikk igjen, i stedet for å fortsette massiv sentralisering og kolonialisering av distriktene?

Subsidiering av naturødeleggelser er dessuten ikke tillatt i henhold til Naturavtalen! Fremgangsmåten er udemokratisk og ødeleggende for natur, artsmangfold, bolyst, livskvalitet og lokalsamfunn. Regjeringen har i Hurdalsplattformen sagt følgende om opsjonsavtaler: «Vurdere forbod mot opsjonsavtalar på dyrka eller dyrkbar mark». Er det i orden med hemmelige opsjonsavtaler for natur, beiteområder og rekreasjonsområder?

Fremgangsmåten har flere kjennetegn på «land grabbing» - eller «landran» på norsk. Det er totalt virkelighetsfjernt når det i «Kraftløftet» står følgende om vindkraft på land: «Omfattende tiltak er nå gjennomført for å få ned miljøavtrykket og få den lokale forankringen opp». For å si det mildt; en formidabel overdrivelse eller rett og slett en direkte usannhet. Vindkraftutbyggere er verken opptatt av innbyggernes ve og vel eller det grønne skiftet – kun ensidig profitt – så raskt og så mye som mulig. Vi har nok av eksempler på dypt angrende grunneiere.

Her er bilde fra turen vi var på til Hervenknappen. Ser jentene peker mot Stange-åsene. Lite visste jeg da om at allmenningen der ønsker vindturbiner på disse åsene, rett ned fra Hervenknappen. Håper vi rekker en tur til dit opp, før vindturbinene kommer opp!

Det var her oppe de 70 vindturbinene fra Skreiafjella vindkraftverk skulle ha stått.

Nå risikerer vi istedenfor å få utsyn mot vindturbiner både mot øst, vest og nord.

Om man ser Kjølberget vindkraftverk herfra, vet jeg ikke, men dette fortonte seg uhyggelig nærme, da jeg gikk Oppegardssæterrunden i vinter.

Bestill fadografiet her.

Natur som sekundær verdi


Med Norges aktive rolle i utarbeidelsen av Naturavtalen (Montreal desember 2022) og med
NRKs dokumentasjon av naturtap gjennom «Oppsynsmannen» og «Norge i rødt, hvitt og grått» - hadde vi faktisk forventet at natur skulle være en del av løsningen. FN sier at arealendringer er den største trusselen mot naturmangfold. I «Kraftløftet» brukes derimot argumentet «Global oppvarming er den største trusselen mot naturmangfoldet på lang sikt» som argument for «gode avveininger og skånsom utbygging»

Havvind løftes ukritisk frem som løsning uten vekt på føre-var-prinsipper og uten tilrettelagt lovverk. En aldeles uakseptabel og uansvarlig tilnærming.

Energiprosjekter må vise totale konsekvenser i et livsløpsperspektiv for alle utbygginger. Konsesjonsgivers «fordelene er større enn ulempene» må dokumenteres. Da holder det ikke med «kjøpefakta» fra et konsulentfirma som knapt nok gjør feltundersøkelser i det aktuelle utbyggingsområdet.

Almenning har et ansvar for å opprettholde allmenningen som en fellesressurs, og derved også et ansvar for innbyggernes bolyst og livskvalitet!

Klimaendringene har for øvrig kun én løsning: La naturen i fred. Naturen er kun til låns fra fremtidige generasjoner. De vil ikke være nådige i sin dom.

Relatert








"Vakre Hervenknappen ligger på Totenåsen i Østre Toten kommune, 784 meter over havet. Fra denne toppen har du utsikt over store deler av det indre Østlandet. Hervenknappen er faktisk en av toppene hvor du ser størst del av Norge.
- Mot øst ser du hele vegen til Sälen i Sverige.
- Mot vest ser du Vassfaret og Norefjell.
- Mot Nord finner du Hemsedalsfjellene, Jotunheimen og Rondane."


Det er forferdelig å se hvor fryktelig vindkrafts-mafiaen har ødelagt Vestlandet! Men fremdeles er det frihet mellom Oppland og innover Sognefjorden, så må prioritere å fotografere dette området før Oppland og Sognefjorden faller!

Wednesday, February 14, 2024

Fotografi nr. 5000 uten Grýta-øl!

Fotografi nr. 5000 ble av filosofistien til oldefar!

Egentlig skulle vi feiret begivenheten med å åpne ei flaske Grýta-øl, men dette går ikke lenger. På Holmstadjordet dyrkes det ikke lenger bygg, og den magiske brønnen nedenfor kjørbrua har nå slått lag med overflatevannet, og renner i plastrør.

Filosofert får vi heller ikke lenger, da alt som er igjen av filosofistien, er hva vi ser her.

Og aller tristest av alt, festsletta øverst i Stysjin, hvor vi skulle holdt det store, årlige Grytheng-spelet, hvor vi levendegjorde hvordan Fossemøllen II ble til, med fullt av tilskuere fra Stoughton, Wisconsin, er redusert til parkeringsplass!

Så jeg har ikke tall på hvor mange biokulturelle koblinger som er brutt, koblinger mellom natur og kultur, her ved kulturelva vår, med denne eldgamle kværnenga vår.

Kun fadografiet holder oss i live!

Bestill fotografi nr. 5000 her.

Øyvind – fotografier, bilder og ressurser | Adobe Stock

Øyvind Holmstad (myportfolio.com)

I dag gjorde Adobe et kjempehopp, hvor de tok inn hele 27 fotografier, dette er lenge siden! Vi står nå i 5015 godkjente fotografier, hvor fotografi nr. 5000 ble av filosofistien til oldefar. Dette passer godt, da vi i år feirer 150-års jubileet til Even Helmer. Målgrensen ble passert mandag 22. januar 2024.

Filosofistien gikk fra kjørbrua bort til festsletta øverst i Stysjin, og derfra skåvegen ned til filosofibjørka til oldefar, som han fredet for etterslekten. Det kom også inn flere fotografier av oldefarbjørka i dag.

Denne skåvegen gikk husmannsfolket ned fra festsletta til stenelven Grýta, når de ville ha litt ro fra festlighetene. Det var kværnfolket i Grythengen, som hadde til oppgave å holde sletta rein for stein, slik at ingen snublet i valsen. Steinrøysa herfra ligger på oversida av motkulen i Valbydalen, det er ikke gamlefar som har lagt stein der, han også trodde den var fra festsletta.

Ned denne stien gikk også Ovren Mikkelson, hans sønn Herman Evensen Fossemøllen, samt Halvor Grythe, ned fra festsletta ei lys sommernatt i 1866, for å se nærmere på mølla og demningen. Mikkelson, som tidligere driver av Fossemøllen, så raskt store muligheter, ved å føre ei renne fra demningen, for å oppføre ei ny, flott mølle, perfekt beliggende nederst i Verkstedvollen, som Herman dyrket opp seinere. Herfra kjørte han vekk 1100 hestelass med stein.

Samme kveld hadde Halvor Grythe fortalt Even (Ovren Mikkelson i USA) og Herman mye om Grythengen og historien i Øverskreien, som at det hadde vært en varde oppe på Grythenholmsvarden for lenge, lenge siden. I dag tror jeg det bare er vi som har hørt om denne, jeg tror ikke det er nedskrevet, og heller ikke de oppe på Grythenholm, visste om den.

Selv tar jeg dette som en indikasjon på at det har vært en krigergård oppe på Grjótholmr, hvor man hadde ansvaret for denne vardeilden, og at Holmrstadir ble etablert på den lille sletta øverst i Holmstadjordet, for å dyrke bygg til kværna og ølbrygging i Grythengen. Nedover Holmstadjordet er det god drenering, slik at bygget fikk godt tørrstoffinnhold, og dermed godt øl.

De på Grjótholmr har heller ingen tro på Otto Ryghs tese, om at Gryttenholm er en holme av Grythe. De står fast på at navnet kommer direkte fra gammelnorsk, hvor "grytten" er fra grjót, og holm fra holmr, som betyr slette, altså ei slette med mye såkalt grjót-stein i jorda, akkurat slik det er der oppe.

Videre forklarte de meg at holme er avledet fra slette, altså ei flat, lita øy, hvor det ble utkjempet holmganger. De kan både gammelnorsk og islandsk, så de vet hva de snakker om.

På holmiren øverst i Holmstadjordet fant vi tidligere husmannsplassen Holmstadjordet, hvor man fremdeles finner en ripsbusk og en skåveg ned til en flott dam i elva.

Øl ble brygget av spiret og deretter tørket bygg, hvor ølbrygging var noe man dreiv med om vinteren. Far har fortalt at brønnen nedenfor kjørbrua hadde et stort oppkomme i hans barndom, hvor det rant skikkelig hele vinteren, ut fra et foilrør, av den typen man tidligere benyttet til vannrør.

Bedre øl enn Grýta-øl fantes nok ikke i hele Mjøslandet, brygget på høykvalitets bygg fra Holmstadjordet og vann fra den magiske brønnen! Det var dette krigerne oppe på Grjótholmr styrket seg på, og det var dette fantastiske ølet man drakk ved kultsamlinger oppe ved bygdeborgen Borgen.

Og det var ei flaske Grýta-øl vi skulle ha åpnet i dag, for å feire 5000 godkjente fotografier hos Adobe!

Øl var den viktigste næringskilden fra folkevandringstiden opp gjennom middelalderen, men dette var ikke ment som en fylledrikk, men en tørste- og næringsdrikk. Alkoholinnholdet var vanligvis kun mellom 2-4%.

"In general, beer strength during the Middle Ages was lower than modern-day beer, with an average alcohol content ranging between 2-4%. This was mainly due to the fact that hops, the plant used to add bitterness and flavor to beer, were not introduced into brewing until the 11th century. Prior to this, beer was brewed using a combination of herbs and spices, which often resulted in a lower alcohol content."


Mjød ser jeg også var et øl, nærmere bestemt øl iblandet honning, og dette ølet kunne nå et alkoholinnhold på 14%. Selv trodde jeg mjød ble laget fra bjørkesevje, og at man tappet denne fra bjørkene i Stysjin, men dette er feil, man benyttet honning. Honning var det vel neppe så mye av her i Øverskreien, slik at vi kan regne med at folk var nokså edruelige, hvor man bare nøt det friske, høykvalitets Grýta-ølet.

Uansett, jeg vil si at folk i Mjøslandet ikke har særlig å leve for lenger, uten Grýta-øl brygget av høykvalitets bygg fra Holmstadjordet og kildevann fra den magiske brønnen, servert under det årlige Grytheng-spelet på festsletta øverst i Stysjin!


Det kan virke underlig for oss som lever i dag, men i middelalderen var øl og ølbrygging noe først og fremst munker, nonner og kvinner var opptatt av. Slik at øl var kanskje først og fremst en kloster-drikk, hvor munkene og nonnene var de aller fremste øl-ekspertene.

Den hellige Hildegard av Bingen er av de som har betydd aller mest for ølbryggingen, da hun innførte urten humle i ølet, i Vest-Europa.

Så da en av våre helligste kvinner var en slik øl-entusiast, kan vi nok trygt si at egentlig er øl også en hellig drikk.

Da ikke minst Grýta-øl, brygget på kildevann fra den magiske brønnen nedenfor kjørbrua i Grythengen!

Relatert


Featured Post

Hovdetoppen - Mjøslandets største øyensår

Da vi forlot Gjøvik i 2018, var planen å flytte tilbake så raskt råd var, men så oppdaget jeg plutselig store skogsmaskiner oppe på det unik...