Ved Olterudsaga

Fotografi hentet fra fb-sida "Gamle bilder eller noe vi husker fra Øverskreien", ved Åse Skullerud.

Olterud sag ble etablert som et sameie av åtte personer i 1885, dette mener jeg var opplyst under et bilde ved museet i stallen til Torsætra kafe. Annen dokumentasjon finnes ikke, heller ikke dokumentsenteret på Kapp har informasjon om oppstarten av sagbruket.

Olterudsaga ble reist nederst i Stor-Grythengen, som bestod av de tidligere husmannsplassene Grythengen og Grythedalen. Herman Evensen Fossemøllen fikk kjøpt Stor-Grythengen av Halvor Evensen Grythe i 1875 for 200 spd., hvilket tilsvarer 61500 kr. i 2025.

PermaLiv.MyPortfolio.com: Husmannsplassene under herregården Grythe ved folketellinga i 1865

Olterud sag er bygningen til venstre i fotografiet, vi ser det ligger veldig skakt ifht. Solhaug trevare på andre sida av vegen, hvor dagens bygg ligger parallelt med dette. Ingen husker at den gamle saga ble revet og bygget opp igjen, men far trodde dette skjedde på slutten av 1950-tallet, mens de bodde på Lauti på Kløfta. Først trodde jeg det hele kunne være en fiskeøye-effekt, da garasjen øverst i bildet også ser ut til å ligge litt på skrå, men dette tror jeg faktisk den gjør, hvor dette er for å gi litt lettere passasje inn til garasjen. Så trolig ble den gamle saga revet og bygget opp igjen som uthus, beliggende paralellt med trevarebedriften.

I påbygget på saga til høyre ble det høvlet takspon, det var en egen høvelmaskin for dette her.

Nb! Arne Solhaug kalte det takspon, men jeg tror det korrekte må ha vært takflis, ihht. artikkelen hos SNL:

takspon – Store norske leksikon

Til venstre nedenfor saga mot vegen ligger det bakhon, fortalte far, selv trodde jeg det kunne være ei tømmerlunne, men far var sikker på at det lå bakhon her. Han sa at de fyrte mye med bakhon da de var barn.

Brua helt i billedkant til venstre er ikke ei steinhvelvsbru, far fortalte dette var ei enkel, hvelvet betongbru med kantsteiner. Over betong-hvelvingen var det bare lagt jord og stein.

Det var ved denne brua to harejegere som skulle på åsen på jakt, kjørte utfor med A-forden sin. Dette var en alvorlig ulykke, far husker at bikkjene var blodige, men det gikk bra med jegerne. Jon Solhaug kjøpte denne A-forden av dem, og satte den i stand igjen som en liten lastebil, med ei kasse på planet.

Trolig eide Halvard Solhaug saga da fotografiet ble tatt, hvor Olterud sag da ikke lenger var et sameie. Bildet er fra før 1955, da det var i 1955 at 2. etasje ble bygget på villaen på Høgtun øverst til høyre i bildet, hvor Johan Albert Solhaug bodde. Far husket at de lekte mye ping-pang-i-boksen på tunet ved Høgtun som barn.

Nedenfor saga på andre sida av Linna ligger Hågård. Vi ser at vannet fra veita til saga renner nedover her som en bekk. En hå var et etterbeite for dyra om høsten, hvor dette gresset gav en noe stram smak på melka. Hågård ligger derfor på en tidligere hå.

Den lille brakka ovenfor Olterudsaga var tom da far var barn, selv tror jeg dette var ei kvilebrakke, bygget opp for de periodene saga leide inn lokomobil til driften. En lokomobil var sikkert dyr i leie, slik at man i leieperioden trolig kjørte på med mange folk og flere skift, hvor man trengte ei kvilebrakke for alle disse folka.

Dampdrevet sagbruk. Stedet er Olterudsaga i Øverskreien året 1921. -Mjøsmuseet / DigitaltMuseum

Helt øverst ovenfor kvilebrakka var tater-plassen. Her lå et par-tre mindre tater-følger i løpet av sommerhalvåret, hvor de gikk omkring og handlet, og med det samme gjerne spurte om folk hadde ei griseknoke til overs, som de kunne koke suppe på.

Den eneste tateren vi med sikkerhet vet at har ligget her, er Nicolai med følge, sønn av den berømte tateren Stor-Johan.

Ved brua ved Kloppen mellom Riselva og Lenaelva, var det en stor samlingsplass for taterne i fars barndom. Min teori er derfor at taterne hadde faste vandringsruter, hvor de spredte seg rundt på Toten på småplasser, som ved Olterud sag, før de samledes på den store plassen ved Kloppen, for å dele erfaringer og fortelle historier og nytt, før de reiste videre til neste sted.

Taterne hadde det fint her, fordi til venstre for tater-plassen var det en stor og dyp dam i elva nedenfor demningen til Olterudsaga, med ei lita strand med småstein og elvegrus. Her brukte barna i Øverskreien å samles for å bade og kose seg på stranda i fars barndom, hvor de her også øvde på å svømme. Far fortalte de lå her på stranda og spiste hvetepuff, som et surrogat for popcorn, som de bare hadde hørt om. En pose hvetepuff på Harald Holmstads landhandleri kostet 50 øre.

På andre sida av vegen inneklemt i krysset ligger da garasjen til Solhaug trevare, det var her forannevnte A-ford ble satt i stand igjen. I 2. etasje over garasjen hadde Harald Holmstad lager til landhandleriet sitt, over ei luke mot vegen satt det ei travers-kran, som han benyttet til å heise opp melsekker og annet.

Vi ser kolonial-ruta parkert ved garasjen, denne lastebilen reiste rundt og leverte kolonial-varer til de mange nærbutikkene på Toten. Hvor man på denne tiden hadde en bil, som transporterte varer omkring til alle nærbutikkene, istedenfor at alle skal ha sin egen bil, for å reise ned til Skreia eller Lena for å handle.

I garasjen var også et fryseri, hvor grendefolket kunne leie fryseplass, fryseriet tilhørte Solhaug trevare.

Nedenfor garasjen var materiallager for trevarebedriften, dette bygget er nå revet.

Nederst mot vegen har vi Solhaug Trevarefabrikk, som i dag er rangert som et kulturminne for Østre Toten. Solhaug Trevarefabrikk holdt til ved Olterud fra 1938, men dette bygget ser ut til å ha vært satt opp like etter krigen.

Solhaug Trevarefabrikk – lokalhistoriewiki.no

Før dette holdt Solhaug Trevarefabrikk til på Skreia:

PermaLiv.MyPortfolio.com: Even Helmer Holmstad, Johan Albert Solhaug og M.J. Dahls næringspark på Skreia

Johan Albert Solhaug dreiv som bygningssnekker i Christiania fram til 1897, hvor hjulmaker Klaus Listuen, seinere Klaus Sundby, skreiv et brev til ham for å be om hjelp til innredningen med Skreiens bedehus. På dette tidspunktet het han Johan Grythengen, hvor han kom tilbake hit. Trolig ble innredningen laget til i den gamle mølla til Herman Evensen Fossemøllen ved Verkstedvollen ved Olterudelva, hvor nok da kværna ble byttet ut med ei båndsag. Den første Solhaug Trevarefabrikk fant vi derfor her. Den siste driften herfra som vi vet om, er at Kolbjørn Holmstad dreide rivepinner her som barn. Inger Faret har fremdeles en av bedehus-benkene stående hjemme, som Johan Grythengen og Klaus Listuen laget til. Denne plasserer hun barnebarna på, og forteller dem om sin barndom i Øverskreien og på bedehuset.

File:PermaLiv Skreiens bedehus - Fellesmisjonen II 11-09-20.jpg – Wikimedia Commons

Bedehuset ble donert av Holmstad gård, og var den tidligere kårboligen beliggende mellom våningshuset og vegen.

Det var derfor grunnet bedehuset og brevet fra Klaus Listuen, at Johan Grythengen kom tilbake hit til Toten, og begynte som møbelsnekker.

Solhaug Trevarefabrikk ble overtatt av Jon Solhaug, sønn av Johan. Han holdt til i den øvre halvdelen av bygget, hvor han bodde i øverste etasje, og det var trevarefabrikk i de to nederste etasjene. I hjørnet i 2. etasje hadde han kontor med et flott hjørne-vindu, med utsyn oppover Kronborgsæterlinna. Under kontoret var tørka, slik at han hadde god gulvvarme om vintrene.

Tørka lå da i 1. etasje, hvor det er en liten port her ved siden av skorsteinen, for ilegg av materialer.

Jon Solhaug var den første i Øverskreien som fikk installert vannklossett, far fortalte at Jon var en person som var forut for sin tid i det meste.

I den nedre delen av bygget holdt Harald Holmstad til, han var leietaker og hadde kolonial i 1. etasje, og bodde sammen med sin familie i de to øverste etasjene. Han skal ha solgt verdens beste prim. Her ble også bedrevet byttehandel, hvor bestemor Nelly Holmstad byttet egg mot smør. Hun hadde omkring 100 høner i hønseburet bak låven i Grythengen.

Forut for dette holdt Harald Holmstad til med sitt landhandleri på Kvastad på andre sida av Linna.

Harald Holmstad – lokalhistoriewiki.no

Kai Taralrud fortalte min far at han begynte sin karriere som transportør her, da han fikk lov til å låne bilen til Harald for å kjøre ut varer i Øverskreien, selv om han ikke hadde førerkort.

Harald Holmstad avsluttet sin karriere i lokalene til sin far Even Helmer ved Kværnum, hvor Mistereggen var siste driver.

Seinere kom Tov Fossum inn i lokalene på Kvastad, hvor han dreiv Fossum handel. I tillegg kjøpte han inn kringler fra bakstekoner omkring i Øverskreien, som han solgte som Toten-kringler i Oslo.

Inne på fb-sida "Gamle bilder eller noe vi husker fra Øverskreien", ligger også et fotografi fra en driver av Olterud sag med arbeidsstokk, fra før Halvard Solhaug overtok saga. Om han dreiv saga på vegne av sameiet Olterud sag, eller om han selv eide saga, ble ikke opplyst.

Halvard Solhaug ser ut til å ha overtatt saga fra Solhaug Trevarefabrikk, som det er opplyst at kjøpte Olterud sag i 1942.

Trolig ble Olterud sag uttenkt av Ovren Mikkelson eller da Even Michelsen Karsrud, som han het før han emigrerte til USA, sammen med hans sønn Herman Evensen Fossemøllen. Karsrud var driver av Fossemøllen ved Kværnum i tiden 1838-1844, hvor det både var sagrbuk og mølle. Vi kan derfor regne med at det var Herman, som tok initiativet til sameiet Olterud sag.

Ovren Mikkelsons 2. kone var enkekone Marthe Tandberg, hennes mann Herman Evensen Fossemøllen døde 29. desember 1836, trolig av kolera. Marthe og Evens første barn sammen var da Herman Evensen Fossemøllen, født i Fossemøllen i 1838. Han kjøpte da Stor-Grythengen i 1875, hvor han da etablerte seg i Fossemøllen II med ny mølle og sagbruk.

Branntaksten fra Fossemøllen i 1835 forteller oss hvordan alt var der nede mens Herman vokste opp:

PermaLiv.MyPortfolio.com: Branntaksten i Fossemøllen av 1835 - etter oppdrag av Herman Evensen Fossemøllen

Herman den første døde da året etterpå, hvor han da selvsagt egentlig burde tegnet en livspolise.

Her var fotografiet jeg nevnte ovenfor, fra Konrad Rødningsby!

"Har et bilde, navn og litt opplysninger om de som drev og jobbet på sagbruket ved Solhaug verkstedet.
Min oldefar Ole Olsen Farås (Ovren) drev i en tid dette sagbruket.
På bildet som min mor har navnet personene på finner vi i
første rekke fra venstre:
Nils Petter Løvstad, Ole Farås, Erik Rise, Maurits Farås.
Andre rekke fra venstre:
Ole Petter Slåtsveen, Hjalmar Solum, Alfred Walby ( Østheim), Olaf Frodahl (Frong).
Dette bildet er trolig tatt en gang i 1920 til 1940.
Ole Farås var født i 1860 og døde i 1959, 99 år gammel, han var far til min bestefar Maurits Farås som levde fra 1887 til 1983."

Ps! Fotografiet ser ut til å være tatt før påbygget for høvling av takspon ble bygget!

Frankrike - skjønnhetskultistenes siste håp!

Det er ikke tilbake mye skjønnhet i Mjøslandet akkurat, men Nessundet bru, den er nå bare skjønn da💗

Det er best å stoppe her nå, og ikke ta turen videre innover Helgøya mot Hovinsholmen, for å bli møtt av det nye fokuspunktet i enden av Innlandets fantastiske blå boulevard, over Engerfjellet.

Nessundet truss bridge in Lake Mjøsa seen from the Helgøya Island in April 2025. Stock-bilde | Adobe Stock

Her var det en skjønnhetskultist, som virkelig har funnet lykken i Frankrike🙇

Det er dette vi ønsker også, å leve som skjønnhetskultister i Frankrike. Egentlig ønsket vi å leve som skjønnhetskultister i Grythengen, men dette går ikke, så vansiret og hatet som dette stedet er.

I mellomtiden overlever jeg gjennom sublimisering via fotografiet, men dette er en strategi som er på hell nå, da en skjønnhetskultist kan ikke leve ved å sublimisere til evig tid.

Verden blir stadig styggere, og det gjør menneskene også, selv trodde jeg det var hyggelige mennesker i MIFF, men de er helt forferdelige der også. Så dette er folk jeg ikke har det ringeste lyst til å treffe. Er det ikke rart, nå har MIFF utstøtt den personen, som elsker det jødiske folk, Israel og Jerusalem, aller mest i hele verden!

Bare fordi jeg mener at Jerusalem ikke skal være noe dårligere enn det himmelske Jerusalem, en by av altoppslukende skjønnhet!

PermaLiv.MyPortfolio.com: Israel angriper Jerusalem

Men dette er nå merkelig, nå har jødene tatt avskjed med hverandre med ordene "neste år i Jerusalem" i 2000 år, så kommer de omsider hjem til sin hellige by, bare for å ødelegge den i løpet av de første 100 årene.

Ikke for det, vi er ikke stort dårligere vi, hvor Norge nærmest ble utslettet under 400 år med danskene, hvor haugianerne omsider brakte oss ut at 400-års natten, hvor vi raskt skapte verdenshistoriens flotteste sivilisasjon, bare for å utslette det hele og gjøre ende på landet vårt, i løpet av de siste 100 årene.

Selv hadde jeg et siste lite håp for Skjolden, men å sitte der innerst inne i Sognefjorden og vite at fjorden min kveles litt for litt år for år, dette klarer jeg heller ikke. 15 prosent mindre oksygen på 30 år, så da er vel Sognefjorden stein daud om 100 år😢

Vestlandsfjordene kveles - kystogfjord.no

Og heidandre du hvor det er horribelt å komme ut på Hovinsholmen i Mjøsa nå😱

Vi var der på lørdag, og gjett om vindkraftverket over Engerfjellet er fokuspunkt sørover Mjøsa der denne er som bredest. Dette er som et forvrengt angstskrik av Haussmanns fokuspunkter i enden av hver boulevard i Paris, enten i form av en statue eller en bygning.

Haussmann la stor vekt på fokuspunktene i enden av sine boulevarder, disse skulle være svært vakre, mens man her i enden av den blå boulevarden Mjøsa, har plassert verdens desidert styggeste fokuspunkt!

Hva i all verden er det for slags folk og land, som er i stand til å få til noe slikt?

Dette må i sannhet være verdens styggeste folk, i verdens vakreste land!

Hvor vårt siste håp som de fortapte skjønnhetskultister vi er, nå er Frankrike. Der vi skal gjøre Aliyah opp Montmartre, selv om Aliyah egentlig betyr å gå opp mot Jerusalem. Men dette kommer vi absolutt ikke til å gjøre, for å bli møtt av en tanngard av 518 modernistiske virus-skyskrapere😠

Nei, vi vil heller bli møtt av Sacré-Cœur, dette passer skjønnhetskultister som oss, midt i blinken💘

Sacré-Cœur - den vita kyrkan på toppen av Montmartre

Israel angriper Jerusalem

15. april 2025 ble arkitekturens 7. oktober for den hellige by Jerusalem. Vi har nå en langvarig kamp foran oss, for å vinne tilbake Jerusalem fra modernistenes ødeleggelser, for å på nytt bli det himmelske Jerusalem på jord!

Jødene, som skal være så intelligente, burde hatt vett nok til å implementere de 15 transformasjonene i sitt design, slik som PermaLiv i sitt fotografi:

Nature of Order Webinar: AI large-language models confirm Alexander's insights, Prof. Nikos Salingaros — Building Beauty

Kvitveisene deler min sorg😢

Anemone nemorosa in the grass. Stock-bilde | Adobe Stock

Påsken 2025 ble den tristeste påsken i verdenshistorien, tristere enn år 33! Tenk det, nå skal Jerusalem total-utslettes, hvor verdens helligste by er i ferd med å ende opp som et øyensår på linje med Dubai😡

Snart vil Jerusalem bli fundamentalt forandret - Med Israel for fred (MIFF)

Fra artikkelen:

"I dag har Jerusalem 18 høyhus. Nå er det planlagt 500 nye.

Jerusalem er på randen av en dramatisk transformasjon. Flere utviklere jobber nå for å omforme byen med flere hundre nye høyhus, distrikter og bybanelinjer. Den eldgamle og historiske hovedstaden vil i årene fremover endre seg totalt.

Mens Tel Aviv har vært kjent for sine mange høyhus, har det vært bygget mer horisontalt i Jerusalem. Men nå er det mangel på ledig areal i byen. Derfor må man begynne å bygge mer i høyden. Flere store høyhus-prosjekter er på trappene. Flere hundre nye høyhus er godkjent, skriver Yedioth Ahronoth.

– Jerusalem er en av byene som går gjennom den raskeste fornyelsen i Israel. Ifølge tall fra kommunen er det ventet at byens befolkning vil vokse fra én million til rundt 1,5 millioner i løpet av de neste tiårene, sier Yaffa Sadan i boligutvikleren Yossi Avrahami Group, som er aktive i Jerusalem.

Det har alltid vært stor etterspørsel etter boliger i Jerusalem, men etter 7. oktober-massakren og økende antisemittisme verden over har spesielt én målgruppe endret seg. Mens mange jøder i diasporaen, spesielt i Frankrike, Storbritannia og New York, tidligere kjøpte boliger som en investeringer, er det nå stadig flere som ser på muligheten til å flytte dit og bo der permanent.

Utbyggerne skryter av Jerusalems ordfører Moshe Lion, som de sier har kuttet ned på byråkratiet og økt farten på godkjenninger av nye byggeprosjekter.

– Du må ta hatten av for ordføreren, som har klart å gjøre Jerusalem til en av byene med mest omfattende byggeaktivitet i landet, sier Ilan Gordo, som representerer boligbyggerne i Jerusalem."

Boligutviklerne og modernistene er de samme overalt, de har totalødelagt både Skreia, Gjøvik og Oslo, men at de nå også går til frontalangrepå på Jerusalem, for å teppebombe verdens helligste by med disse sataniske, inhumane og gudsbespottende modernistiske virusene, blir for mye å bære.

Selv hadde jeg gledet meg til å gå Israels nasjonalsti når krigen var slutt, men dette kommer nå ikke på tale:

PermaLiv.MyPortfolio.com: Israels nasjonalsti og minnestien etter stenelven Grýta

Så jeg melder meg ut av MIFF, jeg trodde jeg kom til mine egne her, men en organisasjon og en medlemsmasse som fremmer en slik massiv vanhelligelse av den hellige by Jerusalem, kan jeg ikke ha mer med å gjøre. Jeg får heller forsøke å finne en israelsk organisasjon ala Arkitekturopprøret Norge, som kjemper for å bevare og gjenopprette den hellige by, som det himmelske Jerusalem på jord!

Nedenfor følger noen kommentarer:

***

"Ja, med dette her blir Jerusalem et øyensår på linje med Dubai! Selv er jeg ikke forsker, men jeg sender dem gjerne professor Bin Jiangs forholdsvis nyutviklede "Beautymeter", som han oversendte til meg personlig:

https://www.researchgate.net/publication/272159333_Wholeness_as_a_Hierarchical_Graph_to_Capture_the_Nature_of_Space

Dette her er et massivt angrep på Jerusalem av modernistene, som er like destruktive og fanatiske som islamistene!

Jeg benytter meg forresten av de 15 egenskapene for helhet i mitt fotografi: https://stock.adobe.com/no/contributor/210096309/%C3%98yvind

Selv er jeg dypt sjokkert over at MIFF kan fremme en slik ødeleggelse av Jerusalem. Jeg kuttet ut Steigan etter 7. oktober, hvor jeg dessverre fremdeles er medeier i Mot Dag AS, hvor jeg hadde tenkt å trekke meg ut for å donere disse midlene til MIFF. Dette kommer nå ikke til å skje, det er mulig jeg heller donerer til Arkitekturopprøret Norge. Dessverre har BaneNor planer for å ødelegge området omkring Oslo sentralstasjon med de samme modernistiske virusene. For meg ble denne dagen et arkitektonisk 7. oktober, hvor dette blir en meget trist påske! Jeg ser ingen forskjell på modernistene og Hamas!"

En merkelig tid

Denne posten var opprinnelig om pogromene i Amsterdam, hvor de nå faktisk har fått oppreisning😌

Maccabi Tel Aviv fans receive compensation for Amsterdam riots - Israel News - The Jerusalem Post

Det burde vi fått også!

Bike lockers of Amsterdam. Stock-bilde | Adobe Stock

"Yes, the Reformation eventually poured out into the sand and dried up. We had a wonderful form of Christianity in Norwegian Pietism, but we cut of our roots and our connection to our forefathers, so we have to admit this is past glory. A return to Orthodox or Catholic Christianity are the two options left. We search out S.W. France this summer, and might return to Catholicism, as we too love the French language. The revival of the Pilgrimage traditions and the beautiful Neogothic basilica of Our Lady of Lourdes, are important for us. We might settle by the Chemin du Puy or Via Podiensis. If I was a bachelor I would settle in Sofia and return to Bulgarian Orthodoxy, but I want my daughters to learn French very well. This is too partly because my dialect "totning" is dying, and is being replaced by "bokmål", which is how they speak in Oslo. I hate the sound of Bokmål so much, and it's so strange to hear all the kids here now having lost their dialect, that I can't bear it anymore. Better to listen to the sound of the French language. This Easter I enjoy following Eva Schubert walking the Camino Pilgrimage 🙂" - PermaLiv

Vi lever i en merkelig tid, hvor det nå begynner å demre for meg at i Norge kan man ikke lenger tro på Jesus, da man ved dette vil krenke våre forfedres tro. Vår fedrearv er nå så ødelagt, at tror man på Jesus i dag, da aksepterer man at vi har utradert arven etter de norske pietistene, som representerte den aller flotteste form for sivilisasjon, som verden har sett!

Og kan man ikke tro på Jesus, da kan man ikke være europeer, fordi Europas bestefar, Chlodvig 1., tok dette valget på vegne av oss alle, da han lot seg døpe vekk fra arianismen og til den nikenske tro, som slår fast at Jesus er Guds sønn og bor i våre hjerter.

Derfor kan man i Norge ikke lenger hverken tro på Jesus, eller være europeer.

Dette orker ikke vi å leve med, da vi ønsker å være europeere. Slik at vi har ikke annet valg enn å finne oss et nytt land og en ny tro, innenfor den europeiske sivilisasjon. Men dette kan da ikke bli i nord-vest Europa, da det var her den reformerte kirke nådde sin fullbyrdelse, med den norske pietismen. Dette vil si at alle protestantiske trosretninger er uaktuelle for oss, da vi ikke kan akseptere krenkelsen av arven etter Hans Nielsen Hauge, og da særlig utslettelsen av den magiske brønnen nedenfor kjørbrua i Grythengen, hvor vi skulle holdt søndagsskole i Even Helmers ånd.

Valget faller trolig på Frankrike og katolisismen. Dette skyldes det vakre, franske språket, som er nesten like flott som totning, videre gjenoppvekkelsen av pilegrimstradisjonene, samt den utrolig flotte nygotiske basilikaen i Our Lady of Lourdes, som er plassert ved en kilde, slik Grythengen var det.

Takk til Eva Schubert, som er på pilegrimsvandring etter Caminoen nå i påsken 2025, hvor hun deler med oss fra sin Sareptas krukke av kunnskap. Her får vi vite om Elias Velina Sampedro, mannen som gjenoppvekket pilegrimvandrings-tradisjonene i Europa! Var det ikke for ham, kan det hende vi måttet konvertere til russisk-ortodoks kristendom, og flyttet til Sibir. Bedre tross alt med sørvestre Frankrike, det er kaldt nok og mer enn nok snø som det er her i Grythengen!

Dette kunne vi fint levd med hadde vi hatt en levende kulturarv og en tro som vi kunne være stolte over, men dette kan vi da ikke, så da er det hasta la vista!

Så da får dere bli tilbake her dere, uten Jesus i deres hjerter og uten mulighet til å bli europeere igjen😗

Som man roper får man svar, her kom det nettopp opp en ny dokumentar i feeden min fra The Way of St James (Via Podiensis), den er i skrivende stund kun fire timer gammel.

Det er etter The Way of St James (Via Podiensis) jeg satser på å slå meg til, hvis vi oppdager et vindkraftverk nedenfor utsiktspunktet ved Domme, eller vi av en eller annen grunn ikke finner oss til rette i Sarlat-la-Canéda.

Og dette ser absolutt ikke ut til å være noen dårlig plan B😍

Et lite urbant håp fra Nederland + Eva Supert på pilegrimsvandring! + svensk perle :-)

Skutt med min lille Fujifilm X-T200.
permaliv.myportfolio.com

By a canal of Amsterdam. Stock-bilde | Adobe Stock

Her var et lite friskt pust fra Nederland, med et overraskende sjarmerende, nytt sentrum, selv om det omkringliggende området er altfor suburbant. Og som det påpekes, de falske vindusskoddene får man bare noja av.

Men i det minste er dette et forseggjort suburbia, minner litt om det norske suburbia på 1990-tallet, hvor vi nå kun har bokser med panorama-vinduer og flate tak.

Uansett blir Nederland for flatt for meg, selv om det er enkelt å flytte dit, da alle snakker et svært godt engelsk. I Frankrike er vel engelskkunnskapene på et globalt lavmål, men jeg har lært at man bør lære seg å si "unnskyld, jeg snakker dessverre ikke fransk" på fransk, når man introduserer seg for franskmenn, fordi da skal alt gå så mye lettere. Det er nok da viktig å gi et inntrykk av at man skammer seg over å ikke kunne fransk, samtidig som at man signaliserer at man ønsker å lære fransk, ved å unnskylde seg med en fransk frase.

Jeg har tenkt en del på hva vi gjør hvis det åpenbarer seg et vindkraftverk nedenfor utsiktspunktet ved Domme, slik at vi må vrake Sarlat-la-Canéda og Dordogne, eller annet som gjør at vi ikke kjenner oss tilfredse med denne lille middelalderbyen. Hvor jeg nå tror jeg har løsningen, hvilket er at vi etablerer oss etter Frankrikes viktigste pilegrimsrute, Chemin du Puy or Via Podiensis!

Le Chemin du Puy | Camino de Santiago in France

Det skal være flere svært vakre landsbyer etter denne pilegrimsvandringen, samtidig som det kan være inspirerende å bli en del av pilegrims-miljøet her, hvor jeg kan gjøre landskapet etter denne pilegrimsruta til et livslangt fotoprosjekt👌

Hvor stort dette miljøet er, vet jeg ikke, men pilegrimsvandringer blir stadig mer populært, hvor Camino de Santiago - vandringene trekker millioner av turister hvert år. Så å bli del av dette kan være svært motiverende, hvor jeg vil tro man kan treffe mange spennende mennesker.

Camino de Santiago Routes | CaminoWays.com

Jeg vil nok uansett helst holde meg etter rutene i Frankrike, selv om jeg selvsagt også må gå ruta fra Lisboa opp gjennom Portugal, da vi ble svært glade i Lisboa under vårt besøk der.

Pilgrim Ways – Walking in France

Skjolden blir dessverre stadig mindre aktuelt, i tillegg til alle truslene fra vindkraften, sammen med denne absolutt vulgære nye motorvegen E39, som skjærer gjennom vestlandsnaturen, viser det seg nå også at Sognefjorden er en døende fjord:

Vestlandsfjordene kveles - kystogfjord.no

"I løpet av 30 år har det blitt 15 prosent mindre oksygen i vestlandsfjordene."

Så dette var meget trist lesning, hvor jeg frykter at det å leve ved en døende fjord, også kan være med å kvele livsgnisten.

Derfor er det nok bedre å satse på ei levende, Fransk pilegrimsrute💖

Nei, se her, Eva Supert er på pilegrimsvandring etter Caminoen, det ser ut til at hun er der nå😲 Hun er den råeste historikeren jeg vet om, min absolutte favoritt! Tenk om jeg treffer på henne der nede da😄

Eva Schubert - YouTube

Til slutt ei lita, svensk perle, som henger igjen i systemet, og som bare blir bedre med årene 💖

Vi krysser fingrene for Skjolden, men satser på Frankrike!

Jeg har kommet til et punkt hvor jeg er lei av å vandre rundt på Toten som gutu-fotograf, sammen med min a7III. Dette er bare sublimisering for tapet av kværnenga vår, hvor jeg ikke lenger ser noe som helst poeng hverken med Toten eller Mjøslandet, ja egentlig hele den nord-vestlige Europeiske sivilisasjon, uten kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer, som et levende elvebruk, ved stenelven Grýta.

Foto-aksen Sognefjorden-Skjolden-Fjellregionen er rå, ingenting slår denne, men det trues med vindkraft alle steder. Allikevel råkult hvis vi fikk det til, hvor jeg kunne fortsette med min nye identitet, som Petter-Øyvind Kvåle.

Uansett kan vi ikke satse på dette, vi bare krysser fingrene, og satser på å gå tilbake til katolisismen, og bli en del av den sør-vestre Franske kulturarven.

Bedre å satse på det som allerede går bra, for å styrke dette!

Og det ser ikke akkurat ut til at vi skal gå tomme for kultur- og naturopplevelser der nede med det første💖

Landscape of Sukkestadgutua Road at rural Toten in March 2025. Stock-bilde | Adobe Stock

Vestlandsfjordene kveles - kystogfjord.no

permaliv.myportfolio.com

"There's no life at all left here in Norway, people and culture is icy cold and stone dead. We decided to start the process of moving to S.W. France, to become Catholics again, and to walk the Chemin du Puy or Via Podiensis. We better strengthen what's left of Western culture there, rather than trying to resurrect our own lost and failed culture from the dead. That's not in our power." - PermaLiv

Jammen levde folk rike liv i middelalderen! Men vi hadde det ikke så verst her heller, under den rokokko, nyromantiske seinpietismen, med dragestilen og det hele. Dragestilen var en avlegger av sveitserstilen, utviklet i Frankrike under romantikken med utgangspunkt i engelske ideer, men dragestilen ble så karakteristisk her under nyromantikken, at den må defineres som vår eneste, helnorske arkitekturstil.

Alt dette fant sitt brennpunkt her i Grythengen, men nå er det bare dødt alt sammen, hvor man har gravd i filler den magiske brønnen og filosofistien og Stysjinbekken og stappet masse plast og rør ned i bakken, hvor det går kabler over bakken på kryss og tvers, hvor det går droner og helikoptre med monstersager over her hele tida, hvor man har panket en masse subeksurbanitter nådeløst og formålsløst ned i kulturarven vår, bare for at de skal plage oss.

Hittil har jeg klart meg ved å sublimisere for tapet gjennom fotografiet, men dette går ikke lenger, å leve på Toten og i Mjøslandet uten kværnenga Grythengen, som et levende elvebruk ved stenelven Grýta, klarer vi ikke.

Så da står valget mellom Sognefjorden med Skjolden, eller Nouvelle-Aquitaine med Sarlat-la-Canéda.

På et vis ser det ut til at all kultur har hopet seg opp i det sør-vestre Frankrike, hvor fire pilegrimsruter møtes her nede ved Pyreneene.

Pilgrim Ways – Walking in France

Skjolden har den mektigste naturen, ingen tvil om dette, men når man ser på bildene av kulturlandskapet og landsbyene etter disse pilegrims-vandringene, kommer Norge til kort. Så jeg kan ikke forstå annet enn at vi her må finne den mektigste konsentrasjonen av kultur og landskap i skjønn forening, i hele Europa.

Hvor dette er levende pilegrims-vandringer, det er hundretusener som går dem hvert år, og ikke en håndfull, som etter Olavsleden.

Derfor krysser vi fingrene for Skjolden, men satser på Frankrike!

PermaLiv.MyPortfolio.com: Pyreneene etter Raid Pyrénéen med Bella og Steve

I tillegg har vi da alle sykkelledene, vannveiene og togrutene, hvor Deux Mers Canal mellom Middelhavet og Biscayabukta blir vår kanal.

Hvor vi også har Eropas ryggrad beliggende mellom Atlanterhavet og Svartehavet, med fantastiske Our Lady of Lourdes på den vestre enden, og Rila-klosteret på den østre enden.

Og hvor vi finner min favoritt av impresjonistene, Paul Cézanne, i Provence. Grønnyansenes ubestridte mester!

Hvor mitt nye foto-triangel da blir Dordogne-Provence-Pyreneene.

Så hvorfor bli her, i en døende sivilisasjon, med en utradert kulturarv, sammen med iskalde, likegyldige og onde mennesker, som har utstøtt Jesus fra sine hjerter og fylt tomrommet med Vårt Falske Selv, når man kan bli en del av alt dette?

Melkeprofetien

Aking på skaren på magen ned Fostadvollkampen, og denne gangen holdt skaren. For øvrig et tippoldebarn av Even Helmer. Men snart stikker vi vel til Nouvelle-Aquitaine og hugenottenes kjerneland, da det ser ut til å ha gått bedre med den sør-vestlige Europeiske sivilisasjon, enn med den nord-vestlige Europeiske sivilisasjon, som rant ut i snøen i kværnenga til herr Fossemøllen og jubelenga til Even Helmer.

a kid sliding down a slope on the stomack in the snow Stock-bilde | Adobe Stock

"I would rather be a stranger in a strange place than being a stranger in a "familiar" place." - szellemsam

Det eneste minnet vi har fra bestefar Bjarne Helmersen Holmstad sin barndom, var da han skulle kjøre et melkespann for oldefar Even Helmer Hermansen Holmstad på sparken sin her fra Grythengen, til Olterud meieri. Han gikk da gjennom skaren med sparken sin, slik at all melka rant ut. Da hadde han vært svært lei seg.

Bestefar fortalte sikkert om denne hendelsen for å trøste, med det i mente at man skal ikke gråte over spilt melk.

Men dette gjør nå jeg allikevel, da jeg har kommet til at disse trøstens ord også var en profeti. Hvor sparken var en allegori på Grythengen, og melka på sivilisasjonen vår. Nå har sparken Grythengen gått gjennom skaren, hvor sivilisasjonen vår har rent ut i snøen og blitt borte.

I det siste har jeg kommet til at det er vår nord-vestlige sivilisasjon, som har gått tapt. Da vi var på omvisning på Granavollen med søsterkirkene, husker jeg Eivind Sørum fortalte at vi burde nærme oss moderkirken igjen. Dette uttalte han ved spørsmål om hvorfor det var et ikon-maleri av St. Nikolas i Nikolaikirken.

Nikolaikirken, en Søsterkirke på Hadeland | Sandalsand Norge

Trolig er dette et maleri fra den lokale ikon-maleren Liv Randi Vindorum.

Liv Randi Vindorum | Ikoner og malerier

Sørum er også en etterkommer etter Herman og Mina her i Grythengen, hvor hans bestefar var det første barnet de fikk her, etter at de flyttet ned hit fra Holmstadeie Vestby på oversida av Nygardsæterbruvegen, i 1875. Eivind Sørum var primus-motor for hva Granavollen har blitt i dag, og fikk satt i stand igjen søsterkirkene, hvor Mariakirken var i en dårlig forfatning. Så han lyktes med prosjekt Granavollen, mens jeg har total-mislyktes med prosjekt Grythengen.

Norge hadde sin første storhetstid under katolisismen med Håkon 4. Håkonsson og Magnus Lagabøte, deretter gikk det nedover, til danskene tok over skuta og utraderte kulturarven vår, og brente arkivene våre. Det ser ut til at de begynte med cistercienser-klosteret på Hovedøya ved Oslo.

"Abbeden på Hovedøya støttet Christian – som tapte. Abbeden ble arrestert, klosteret ble brent, revet og oppløst."

Munkene på Hovedøya i Oslo spiste fisk vi ikke lenger får tak i

Så fikk vi da 400-års natten under danskene, hvor vi ble underlagt hva jeg kaller for det lutherske standssamfunnet, som bygger på Luther versjon 2.0, eller adelens Luther, slik han framstod etter Weinsbergs-massakren.

De som brakte oss ut av det lutherske standssamfunnet og mørketiden under danskene, var haugianerne med Hans Nielsen Hauge i front. Hauge kan vi derfor kalle reinkarnasjonen av Luther versjon 1.0, eller bøndenes Luther, som var fundamentet for bondeopprøret.

The Peasants' War Part 1

Men haugianerne var pasifister, hvor de benyttet husandakten og en gryende kapitalisme, som brekkstang og våpen. Husandakten var en forordning innført av den nidkjære stats-pietisten Christian VI, om at bøndene skulle samle husfolket til husandakt på gårdene. Dette for å styrke fromheten i folket. Men hva det førte til var at folk begynte å samles og å ytre seg, hvor vi til slutt fikk bedehusbevegelsen, med full forsamlingsfrihet, ytringsfrihet og bevegelsesfrihet. Alt dette, som vi tar som en selvfølge i dag, kan vi takke Hauge for. Det er derfor ikke uten grunn at historiker Berge Furre har uttalt at Hans Nielsen Hauge er det moderne Norges viktigste personlighet, hvor ingen kommer i nærheten.

Etter Hauge fikk vi 100 år med velferdspietisme, hvor folk hadde en unik omsorg for hverandre. Vi hadde tre store, pietistiske bølger, den haugianske, den jonsonske (bypietisme, som først og fremst ble støttet av folk i storbyene) og til slutt den rosenianske, som kom fra Sverige. Helt til slutt kom den rosenianske vekkelsesbølgen til bygdene omkring Totenåsen, hvor M.J. Dahl surfet pietismens storhetstid inn i solnedgangen på den siste pietistiske bølge, stilig syngende med sin dobbelthalsede gitar, før 100 år med pietistisk storm dabbet av og forsvant med 1. verdenskrig.

Norges andre storhetstid mener jeg vi fant i perioden 1885-1914, hvor seinpietismen, nyromantikken og dragestilen fant sammen, med brennpunkt her i Grythengen.

Even Helmer ble født i Holmstadeie Vestby 50 år eller et jubelår etter Hauges død. Da var alle Hauges kampsaker vunnet, hvor velferdspietismen lå tykt over landet. Det var frihet og jubel, hvor alle gamle lenker var løst. Denne seieren fikk Even Helmer feire her i jubelenga vår.

Derfor mener jeg at Stabbursjordet er like viktig som Haugejordet, hvor Hans Nielsen Hauge fikk sin store kallelse den 5. april 1796. Denne dagen var det nye Norges fødsel!

Men hvorfor seire når man ikke kan feire? Nå har ondskapen lagt seg over Stabbursjordet, hvor vi knappest nok orker å gå ut på Stabburstunet. Vi har intet annet valg enn å plante til jubelenga vår med gran, pakke sammen og reise langt, langt vekk.

Men vi legger ingenting bak oss, da det er intet tilbake, da sparken Grythengen har gått gjennom skaren, og sivilisasjonen vår har rent ut i snøen og blitt borte!

Stabbursjordet fra en svunnen tid, hvor man enda kunne høre klangen fra jubelenga til Even Helmer her.

Nå er her bare bikkjegnål😧 Fra folk uten respekt for stedet vårt, historien og kulturen vår.

Heller kål enn gnål, sier nå jeg da☝

Vi hadde verdens flotteste sivilisasjon, kjempet fram av haugianerne, feiret av Even Helmer💖 Nå kastet for svin alt sammen💔 Både enga vår, landet vårt, kulturen vår og sivilisasjonen vår. Hvor det er intet tilbake å feire.

2025 skulle vært det store feståret, hvor vi feiret 150-års jubileet for enga vår, hvor vi seilte opp Eriekanalen, som har 200-års jubileum i år, for å markere det unike båndet mellom Fossemøllen II og Stoughton, og hvor vi skulle fått feiret konfirmasjonen vår her, og ikke på Hoff gjestgiveri, selv om vi har fått verdens flotteste rom av verdens herligste vert der, hvor konfirmanten vår kunne få glede seg over det flotte historiemaleriet hun var tildelt, og hvor hun stolt kunne få være kulturbærer her ved stenelven Grýta, hun og hennes etterkommere i sju generasjoner til, som sjuende generasjon av Ovren Mikkelson.

Hvor vi nå istedenfor må sende henne til Frankrike så raskt råd er, vekk fra dette mega-degenererte, anti-sivilisatoriske Grythølet vårt. Vi håper å få henne nedover som utvekslingsstudent 2. året på videregående, læreren trodde ikke det var mulig før, dessverre.

Så får da heller disse malplasserte gamlingene sitte her og skule utover enga vår, sammen med bikkjene sine, da det er slik samfunnet vil ha det!

For et møkkaland😭