Friday, September 22, 2017

Mot et allmenningsorientert demokrati

Kommentar.

Veldig bra sammenligning med sopp og soppmycel, som nå er funnet 740 meter nede i svensk grunnfjell.

Korporasjonenes hovedkontorer kan sammenlignes med soppens fruktlegemer, som bare er en liten del av den egentlige soppen, som de trenger for å formere seg. Mens korporasjonenes egentlige struktur er "pengemycelet", som har infiltrert alle deler av samfunnet.

Begrepet «markedsorientert demokrati» er treffende, da et ekte demokrati er allmenningsorientert. Vi holder oss med et såkalt politisk demokrati, som ironisk er styrt av markedskreftene. Dette må erstattes med et økonomisk demokrati, hvor demokratiet kontrollerer økonomien, og ikke motsatt som i dag, hvor økonomien kontrollerer demokratiet.

Overgangen til et økonomisk demokrati er ikke noe hokus-pokus. Det krever 4 års utredning til en prislapp til i overkant av 50 millioner kroner, deretter en forberedelsesfase på 4 år, hvoretter et økonomisk demokrati innføres over natta. Med tilstrekkelig planlegging kan dette foregå like smertefritt som da svenskene innførte høyrekjøring 3. september 1967. Grunnen til at et økonomisk demokrati må bli likt for alle på en gang, er at man ikke kan ha hauker og duer flyvende om hverandre. Vi må alle bli duer, og haukene vingeklippes.

I vårt samfunn er det nesten ingen som forstår hva allmenningene er lenger, grunnet markedsmycelets inntrengen i alle deler av samfunnslivet og våre hjerner. Men dette tenker det nystartede mediaselskapet PermaLiv AS å gjøre noe med. Trolig reiser Permalivs utsending til Visayas-regionen i Filippinene, for å dokumentere livene til slum- og bondebefolkningen i dette mangslungne øyriket. Når dette oppdraget er utført har Permalivs bolde utsendte ambisjoner om en periode i Tolfa, for å dokumentere allmenningene i en av Europas siste allmenninger, for slik å løfte fram denne byen som et fyrlys for Europas nye allmenninger. Det er Tolfa som er Europas håp!

La oss gjøre Tolfa til et fyrlys for Europa og allmenningheten!

Kommentar 2.

La oss huske på at David Bollier benytter begrepet det predatoriske markeds-/stats-duopolet. Markedet har nå infiltrert alle deler av staten med sitt pengemycel, og kontrollerer statsstrukturene, slik at man kan snakke om et duopol. At det er predatorisk betyr at dette tohodete monstret predaterer på allmenningene. Dette er vannreserver, det menneskelige genom, kulturarven, jordbruksland, kunnskap med mer.

Staten har således blitt en slave av markedskreftene, mens statens egentlige oppgave er å være allmenninghetens slave. Staten har ingen rett til å kontrollere allmenningheten på noe som helst slags vis, den har heller ingen rett til å påtvinge oss sine “tjenester”, men skal være tilrettelegger og tjener for allmenningene, slik at allmenningheten kan organisere seg selv.

Imidlertid er det beste at staten oppløses i allmenningheten, hvilket kan bli en realitet med Bongards selveierdemokrati, også kalt anarkoparlamentarisme og lommedemokrati. Innenfor RID-Modellen vil vi alle kunne si som Napoleon: “Staten, det er jeg det.” Imidlertid bør vi ha et demokratisk sinnelag og si: “Staten, det er oss det”. Hvor oss er allmenningheten!

Wednesday, September 20, 2017

Litt om vegen videre for PermaLiv AS

Bohol.

Etter at jeg etter en skitur sist vinter ble kastet ut av min bedrift på et svært realpolitisk og traumatisk vis, etter 38 års innsats, er mitt nye firma PermaLiv AS snart på plass. Av gode nyheter er at Pål Steigan i det nystartede mediaselskapet Mot Dag AS er positiv til et framtidig samarbeide med PermaLiv AS.
Hei

Takk! Jeg setter veldig stor pris på dette, og er sikker på at vi vil kunne få et slikt samarbeid til å fungere. Du er sikkert også interessert i å se på mitt kulturkloster-prosjekt i Tolfa etter hvert. Vi tar dette skritt for skritt.

hilsen
Pål
Av PermaLivs påtenkte prosjekter er en artikkelserie fra Visayas-regionen på Filippinene, med hovedvekt på Bohol og Cebu, ikke minst de sterke livene til de mange sluminnbyggerne i Talisay City.

Et problem har vært å finne en god skole for jentene mine. Det er flere meget gode internasjonale skoler i Cebu City, men dette er en kaotisk by hvor jeg ikke klarer å bo permanent. I tillegg koster de mellom 100 til 200-tusen kroner per år per barn, så de er nok mest tiltenkt rike forretningsmenn på internasjonale oppdrag med familien.

Nå håper jeg imidlertid å ha funnet en god og rimelig internasjonal skole på Bohol, denne er mitt siste håp for oppdrag Visayas:
Sto. Niño International School

Good pm sir. Yes, we are very much open to accomodate your child. We will assess your child upon enrollment. Yes, we have teachers here who are willing to follow her tightly or tutor her.

There are apartments nearby where you can live. So far, the airport is not yet done and we are a little bit far from it.. For more inquiries, please do not hesitate to message us in our fb account. Thank you and God bless.
Så nå gjenstår det å sende svigermor ut dit en tur for å se om det hele holder mål?

Holder de hva de lover blir neste skritt å finne ut om norske myndigheter kan støtte skolegangen økonomisk? Videre håper jeg å finne gode sponsorer for prosjektet. Med en sterk anbefaling fra Mot Dag AS tror jeg dette kan la seg gjøre. Nærliggende vil da være å få til en sponsoravtale med de norske rederiene som rekrutterer mannskap på Cebu. De bør være interessert i å løfte fram regionen hvorfra de henter det meste av sin besetning i et artikkel- og bokprosjekt.

Etter hva jeg forstår kan bedrifter på utenlandsoppdrag kjøpe utstyr, som kamerautstyr, uten å måtte betale moms og avgifter av dette ved hjemkomst. Trolig satser jeg videre på Canon og deres 5dm4 (de sterke fargene passer godt til fargeklatten Filippinene), pluss en ny fullformat zoom-serie fra Tamron som dekker spekteret 10-200 mm, fordelt på tre linser. Selv med mva-fradrag vil 5dm4 bli 6000 kr billigere i innkjøp i Cebu City enn i Norge, pluss at man får to års garanti på Filippinene. Stativet blir trolig kinesiske Leofoto.

Et lite skår i "gleden" er de to hybrismonstrene i Washington og Pyongyang. Man får holde et lite øye med dem, og eskalerer de kan det hende oppdraget bør forskyves noe.

Allikevel tror jeg oppdraget bør utføres før den nye internasjonale flyplassen på Bohol kommer i drift, da denne nok vil medføre en bratt økning av prisnivået både for bolig og utdanning. Sør-Koreanerne er ville etter Filippinene, og med denne flyplassen vil det utvilsomt komme mange nye direkteruter mellom Seoul og Bohol. Da kommer denne vakre øya til å drukne fullstendig i koreanere, et materialistisk og overlegent folkeslag, som har lite til felles med filippinerne. Imidlertid er de kvinnelige koreanerne glade i å få med bleike nordeuropeere på selfies fra turiststeder, da dette nok gir stjerne i boka på sosiale medier. Om man er aldri så stygg ser ikke ut til å bety noe, bare man er tilstrekkelig bleik.

Jonas Bendiksen i interessant intervju om hvordan han arbeidet i slummen, til inspirasjon for mine artikler fra Talisays fattigkvarterer.

Talisay City med sine 300.000 innbyggere. Egentlig en forstad til Cebu City.

Vote PermaLiv to Victory!

It's now voting time, and three of my images went to the competition. Please vote for them following the textlinks below:

Gatekanal

Tricycle taxi


Please vote for the image above you like most!

Read too this excellent article about street photography:

- En guide til gatefoto

- The Ultimate Guide to Street Photography pdf
----------

PermaLiv added the following images to the contest Image of the Month for September 2017, with the subject Street Photo or "gatefoto". You can vote for my images from September 13. Please vote PermaLiv to victory!

- Ny runde i Månedens bilde – Gatefoto

If I win it will make it easier for PermaLiv to get back to Talisay City, Cebu, Philippines, to make loads of more great street pictures ;-)




Vær ikke redd for kapitalismens implosjon – Vær entusiastisk over å bygge et nytt system

– Don’t Be Scared About The End Of Capitalism–Be Excited To Build What Comes Next


Fra artikkelen:

“Jason Hickel and Martin Kirk: These are fast-changing times. Old certainties are collapsing around us and people are scrambling for new ways of being in the world. As we pointed out in a recent article, 51% of young people in the United States no longer support the system of capitalism. And a solid 55% of Americans of all ages believe that capitalism is fundamentally unfair.

But question capitalism in public and you’re likely to get some angry responses. People immediately assume that you want to see socialism or communism instead. They tell you to go and live in Venezuela, the current flogging-horse for socialism, or they hit you with dreary images of Soviet Russia with all its violence, dysfunction, and gray conformity. They don’t consider that you might want something beyond caricatures and old dogmas.

These old “isms” lurk in the shadows of any discussion on capitalism. The cyber-punk author William Gibson has a term for this effect: “semiotic ghosts”–one concept that haunts another, regardless of any useful or intended connection.

There’s no good reason to remain captive to these old ghosts. All they do is stop us having a clearheaded conversation about the future. Soviet Russia was an unmitigated social and economic disaster; that’s easy to dispel. But, of course, not all experiments with socialist principles have gone so horribly wrong. Take the social democracies of Sweden and Finland, for example, or even postwar Britain and the New Deal in the U.S. There are many systems that have effectively harnessed the economy to deliver shared prosperity.But here’s the thing. While these systems clearly produce more positive social outcomes than laissez-faire systems do (think about the record-high levels of health, education, and well-being in Scandinavian countries, for example), even the best of them don’t offer the solutions we so urgently need right now, in an era of climate change and ecological collapse. Right now we are overshooting Earth’s carrying capacity by a crushing 64% each year, in terms of our resource use and greenhouse gas emissions.

The socialism that exists in the world today, on its own, has nothing much to say about this. Just like capitalism, it relies on endless exponential GDP growth, ever-increasing levels of extraction and production and consumption. The two systems may disagree about how best to distribute the yields of a plundered Earth, but they do not question the process of plunder itself.”

Så kommer en del med mange løsningsforslag, men la oss innskrenke det hele til Bongards selveierdemokrati, som er det aller beste alternativet og endemålet for vår sivilisasjon.

“Capitalism has become a dogma, and dogmas die very slowly and very reluctantly. It is a system that has co-evolved with modernity, so it has the full force of social and institutional norms behind it. Its essential logic is even woven into most of our worldviews, which is to say, our brains. To question it can trigger a visceral reaction; it can feel like an attack not just on common sense but on our personal identities.

But even if you believe it was once the best system ever, you can still see that today it has become necrotic and dangerous. This is demonstrated most starkly by two facts: The first is that the system is doing little now to improve the lives of the majority of humans: by some estimates, 4.3 billion of us are living in poverty, and that number has risen significantly over the past few decades. The ghostly responses to this tend to be either unimaginative–“If you think it’s bad, try living in Zimbabwe”–or zealous: “Well, that’s because there’s not enough capitalism. Let it loose with more deregulation, or give it time and it will raise their incomes too.”

One of the many problems with this last argument is the second fact: With just half of us living above the poverty line, capitalism’s endless need for resources is already driving us over the cliff-edge of climate change and ecological collapse. This ranges from those that are both finite and dangerous to use, like fossil fuels, to those that are being used so fast that they don’t have time to regenerate, like fish stocks and the soil in which we grow our food. Those 4.3 billion more people living “successful” hyper-consumption lifestyles? The laws of physics would need to change. Even Elon Musk can’t do that.

It would be a sad and defeated world that simply accepted the prebaked assumption that capitalism (or socialism, or communism) represents the last stage of human thought; our ingenuity exhausted. Capitalism’s fundamental rules–like the necessity for endless GDP growth, which requires treating our planet as an infinite pit of value and damage to it as an “externality”–can be upgraded. Of course they can. There are plenty of options on the table. When have we humans ever accepted the idea that change for the better is a thing of the past?Of course, transcending capitalism might feel impossible right now. The political mainstream has its feet firmly planted and deeply rooted in that soil. But with the pace of events today, the unimaginable can become the possible, and even the inevitable with remarkable speed. The path to a better future will be cut by regular people being curious and open enough to challenge the wisdom received from our schools, our parents, and our governments, and look at the world with fresh eyes.

We can let the ghosts go. We can allow ourselves the freedom to do what humans do best: innovate.”

Et meget bra innlegg som oppfordrer oss til å være entusiastiske over kapitalismens implosjon. Den skandinaviske velferdsmodellen allierte seg med den gamle formelen kapitalisme+vekst=demokrati. Dette fungerte i etterkrigstiden, hvor profittratene var skyhøye. Nå dør fundamentet vårt demokrati er bygd på, og det er på høy tid å erstatte dette med et nytt fundament bygd på atferdsøkologien!

Tuesday, September 19, 2017

Vi trenger et godt og velfungerende atferdsøkologisk samfunn

Kommentar.
"«Det går et skille her i verden», het det i «Et rødt flagg» – en signalsang i det fantastiske teaterstykket «Pendlere» fra ’70-tallet. Det skillet går mellom arbeid og kapital. Det er dette skillet dagens Ap-leder ikke verken kan, vil, eller evner å fronte. Ikke fordi han har arva noen millioner, men fordi politikken han står for ensidig går i retning av å tilsløre dette forholdet."
Skillet mellom arbeid og kapital må bort, dette gjør vi best med Bongards selveierdemokrati. Det er her den store forskjellen på Bongards og Høyres selveierdemokrati ligger. Flerpartisystemet, en relikvie fra den katolske kirke, må vekk. Videre må vi erstatte vårt politiske demokrati med et økonomisk et. Begge deler oppfylles i Bongards selveierdemokrati, samtidig som vi tar kontroll på oss selv gjennom en basis-organisering av demokratiet i produksjons-celler på inngruppe-nivå. Denne grunnstrukturen av arbeidere, som bærer samfunnet, er anarkistisk, ved at de er selvorganiserende. De sender hver sin representant oppover i det parlamentariske systemet, herav begrepet anarkoparlamentarisme.

Den gamle formelen kapitalisme+vekst=demokrati funker ikke lenger. Politikerne kan ikke holde på med å love gull og grønne skoger og ikke tenke lenger enn neste gjenvalg, under en imploderende kapitalisme. Vi må ta kontroll på dette selv, i et demokrati hvor vi kan tenke langsiktig og kontrollere menneskenaturen gjennom inngruppa.

Det er sivilisasjonen som står på spill, og skal den overleve trengs en kraftig omorganisering av samfunnet med utgangspunkt i det vi nå vet om menneskets atferdsbiologi. For å få et bærekraftig samfunn må vår biologi underordnes en atferdsøkologi som får fram det beste i oss. Vi trenger et godt og velfungerende atferdsøkologisk samfunn, hvor det beste i menneskenaturen kan blomstre!

Kommentar 2.

Hva vi trenger for å møte en imploderende kapitalisme, økologiske kriser og klimaendringer, er ikke et økologisk samfunn, men et atferdsøkologisk samfunn. Dette må bygges inn i alle deler av samfunnslivet, i demokratiet, økonomien, boligpolitikken, undervisningen etc. Barn må lære atferdsbiologi fra første klasse. Vi må bygge bomiljøer som bygger opp under velfungerende inngrupper, hvor man oppnår status gjennom å være raus, og ikke å være prangende. Videre må økonomien struktureres slik at hybrismonstrene ikke får herje fritt, men underlegges inngruppekontroll. Borgerlønn er selvsagt, men istedenfor at dette er en "minstelønn" blir den en demokratisk bestemt kakebit fra fellesøkonomien, med utgangspunkt i økosystemtjenestene.

Inngruppene vil fyre oppunder kreativiteten. Penger og egeninteresser er ikke den sterkeste drivkraften for innovasjon, men ANERKJENNELSE FRA INNGRUPPA. Videre vil et fullendt demokrati hvor enhver stemme teller likt, medvirke til at mennesker aksepterer en fallende levestandard. Vi må forbruke MYE mindre, men dette vil ikke aksepteres med mindre det blir likt for ALLE på en gang. Vi kan ikke ha hauker og duer flyvende om hverandre, inngruppe-strategiene vil være de eneste tilgjengelige innenfor et atferdsøkologisk samfunn. Med den kunnskapen vi har nå er det ikke lenger noe hokus-pokus å legge til rette for strategivalg basert på inngruppe-kreftene i handikapprinsippet, for nær sagt alle områder i samfunnslivet.

I et atferdsøkologisk samfunn opererer vi innenfor evolusjonens femte lag.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...