Okergult er husmannstroens farge. Gult representerer håpet i kristendommen, men da den kreaturlige kristendom nådde sin fullbyrdelse i engene og oker er en jordfarge, i likhet med det kreaturlige eller bondske, er derfor okergult husmannstroens farge.

Okergult er behagelig for øynene, i motsetning til det kvite. Det kvite skjærer en i øynene, det skjærer i landskapet og det brenner ut på sensoren, hvor det blir liggende igjen lik stygge, innholdsløse sår i landskapsbildet. I høst har det hele toppet seg med en ufattelig mengde kvite traktoregg rundt omkring i mjøslandskapet, hvor låvene enkelte steder ligger lik et krater omgitt av fjell av traktoregg. Og det ligger hauger av traktoregg alle steder, mange motiver fra i våres er helt ødelagt.

Nedenfor følger en samtale om det kvite med Marius Holje:

Marius Holje: Det er jammen en ta de fineste små plassa på Østre toten!

PermaLiv: Særlig i skodde. Ingenting gjør seg så godt i mjøs-skodda som okergult, og her er det ekte okergult, ikke di…

Tårefotografens oppdrag definert av James Kalb:
The result of all this is a governing outlook that will not last forever, but is certain to cause a great deal of damage while it lasts. The job of those who see what is going on is to survive the current situation, defend and carry forward as much of the Faith, civilized life, and sanity as we can, propagate those things as opportunity offers, and eventually prevail as liberalism and modernity destroy themselves.

Selv er jeg lamslått over natur- og byødeleggelsene i Gjøvik det siste året, dette er på linje med vindkraftverks-katastrofen, hvor raseringen av Hovdetoppen og smellvakre Haramøya, er vanvidd på samme nivå! Stadig lanseres nye forslag for videre destruksjon, som i går, hvor man foreslår å bygge en kjempestor ungdomsskole på Huntonstranda, istedenfor Mjøsparken. Å leve med slik galskap vil selvsagt være selvutslettende for et reflektert menneske. Ser an noen måneder til, om det fremdeles kan være håp om å få proletariatets by ved Mjøsa på rett kjøl? Ellers MÅ man bare avskrive denne byen!

***
Slik Zagreb har sin grønne hestesko, kunne Gjøvik fått sitt grønne perlebånd mellom Eiktunet friluftsmuseum over byen, Hovdetoppen midt i byen og Mjøsparken som en verdig avslutning av Hunnselva ved Huntonstranda.
Med permakulturell design trengte slettes ikke Mjøsparken blitt dyr å drifte, og Hovdetoppen kunne forblitt en permakulturell sone fem midt i byen, byens hellige fjell. «Jeg har flere g…