Bongards oppfordring til Tunstad:
"Men så er det poenget mitt, da: Hvorfor bruke plattformen din, de gode skriveevnene dine, tilhørerskaren din, den unike muligheten du har til å nå mange, på slike uvesentlige detaljer og spissfindigheter? Kan du ikke ta opp revolusjonen i kapittel 6 i Det Biologiske Mennesket, og sette den sammen med det store bildet? Avsløre hvordan detaljene, Kampen om Sannheten (…) tilslører mulighetene for å endre den svært usikre framtiden? Det var denne snarveien jeg skisserer som jeg hadde håpet du ville tenne på; lag et ansvarliggjørende demokrati. Mens graset gror dør kua langsomt nå. Jeg ligger på grensa til å bli uvenner med de jeg kjenner som har status, fordi jeg maser på denne måten, men det er ikke noe å tape på det lenger. Ta ansvar! Om du gjør det vil jeg gjerne hjelpe til!"
- Terje Bongard: Demokratiet er for dårlig
"Det var denne snarveien jeg skisserer som jeg hadde håpet du ville tenne på; lag et ansvarliggjørende demokrati. Mens graset gror dør kua langsomt nå. Jeg ligger på grensa til å bli uvenner med de jeg kjenner som har status, fordi jeg maser på denne måten, men det er ikke noe å tape på det lenger. Ta ansvar! Om du gjør det vil jeg gjerne hjelpe til!" - Terje Bongard
Dette var tilbake i 2018, nå er vi i 2024, og det er ikke mye igjen av kua på båsen. 2018 var året hvor vi kunne innført det ansvarliggjørende demokratiet, hvis Bongard hadde fått midler til MEDOSS i 2014. Men alle midler benyttes til å få graset til å gro, ikke et øre til MEDOSS, ikke et øre til å dokumentere kulturarven i Grythengen, og ikke et øre til avskjedsturneen vår for Norge.
Men nå går nok vår tid i Norge mot slutten, etter mitt 7. oktober i Gausdal, sammen med Tjuvåskampens fall, er det igjen svært liten motivasjon for avskjedsturneen vår. Kanskje blir det en liten tur til i Fjellregionen og Indre Sognefjord, men dette er slett ikke sikkert. Fordi kan man ikke gå tur til Tjuvåskampen, da er jo landet vårt helt meningsløst og depressivt. Det er mulig vi kunne leve i Skjolden, universets sentrum, hvis man bygget opp en herlig urban landsby i dragestil der, samt stanset vindkraften og satte opp en plan for å få ned vindturbinene over Engerfjellet og Odalen så raskt råd er, men ser det som lite sannsynlig at så skjer. Så vi bør nok pakke sammen og konsentrere oss om å etablere vår fotofilosofiske cafe i Alpes Mancelles ved Sarthe-elven, nærmest mulig den gamle mølla.
"I have tree girls, they will do the cooking, as they're excellent cooks. I'll do photography. My daughters study French and only get the best grades. They'll help me discussing philosophy with our gests. They too play piano and flute, so that they can entertain the guests. I'm sorry, but I don't plan to hire anyone." - PermaLiv
Tunstad sviktet naturligvis også Bongard, har ikke kommet noen artikkel om RID-modellen fra den kanten, kun PermaLiv er lojal til kaptein Bongard og lommedemokratiet.
Det går mot slutten nå, hvor disse ufyselige menneskene ikke bare gjør det ufyselig for alle andre levende skapninger, med unntak av rotter, husmus og kakkerlakker, men også for seg selv. Her i Grythengen er jo all kulturarv utradert, slik at alle disse menneskene som holder til her og ellers på Toten og i Mjøslandet, har ikke lenger noen identitet. Men dette er de ikke i stand til å ta innover seg, like lite som de er i stand til å forstå at de er en pest og en plage for jordkloden.
Vi kunne taklet dette, vi har kunnskapen og løsningene, men de vil ikke. Kanskje vil franskmennene? Vi får se?
Egentlig skulle vi våknet opp i Fjellregionen til strålende sol og snø på toppene i dag, men slik gikk det ikke. Tenkte å gå en tur til vår lille, gjenværende flik at Totenåsen ved Borgenkampen, som en liten trøst, men så oppdager jeg at den ene støvlen min har blitt liggende igjen i Hurdal, i beste fall. Kanskje har jeg et par gamle fillesko i stabburet, jeg får se? Men selv dette storslåtte fjellet, jeg tror det er Rødalshøa, blir liksom ingenting, når man ikke lenger kan gå tur til Tjuvåskampen. Fordi da mister også alle andre åser og fjell i Norge, sin mening. Da intet er som å komme opp på Tjuvåskampen, med denne fantastiske utsikta vestover, hvor Hurdalen tok imot en sørover, med utsyn til Fjellregionen i nord, man kan se Muen herfra, og Østhøgda i øst. Beliggende på sagnomsuste Tjuvåsen, hvor kulturelva mi, stenelven Grýta, har sine kilder. Så slik sett var det godt at Grythengen allerede var kvalt, før Tjuvåsen ble myrdet, slik at det blir litt lettere å forlate sin fedrearv. Bestill fadografiet av hva som kan være Rødalshøa, fotografert fra Einunndalen, her. |