 |
Suburbia. A dream about monotony, consumerism and envy. It is the Norwegian dream! For vår del er vi så leie av den norske drømmen med det tilhørende bilstyret, at vi mest sannsynlig reetablerer oss i Nouvelle-Aquitaine i sør-vestre Frankrike, hvor vi der lever ut våre liv som bilfrie, lykkelige urbanister. Aller helst skulle vi levd bilfrie og lykkelige sammen med Rauen II i Grythengen, men alle våre drømmer for kværnenga til herr Fossemøllen og pietistenga til Even Helmer, er kvalt av den norske drømmen. Deretter skulle vi aller helst ha levd i en herlig urban landsby i dragestil i Skjolden, universets sentrum, etter min nye fotografiske akse Sognefjorden-Fjellregionen, hvor jeg dyrket min nyoppdagede identitet, som Petter-Øyvind Kvåle. Men når dette ikke går, får det bli Nouvelle-Aquitaine med Dordogne, Biscayabukta og Pyreneene. Neste sommer parkerer vi Subaru'n, stapper teltet vårt i en ryggsekk, pakker maksimalt minimalistisk, tar flyet til Paris og flanerer et par dager der, før vi setter oss på hurtigtoget til Bordeaux og tilbringer resten av ferien på camping-plasser i Nouvelle-Aquitaine. Så får jentene bestemme om de helst vil leve i Nouvelle-Aquitaine eller i Skjolden? |
The Dream, more specifically, was a detached home on a sacred plot of earth in a rural setting, unbesmirched by the industry that made the home possible; a place where one could play at cultivating the soil without having to rely on husbandry for a livelihood; a place that was, most of all, not the city. – James Howard Kunstler, “The Geography of Nowhere: The Rise and Decline of Norway’s Man-Made Landscape”, page 101
 |
| The Geography of Nowhere: The Rise and Decline of Norway's Man-Made Landscape Order! |
We need:
 |
| A typical suburbanite! Sick Suburban "Homes" are Increasing while Income is Decreasing. Image: Igomak. |
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.