Skip to main content

Terje Bongard: Foredrag på Tankeranglingsfestivalen

... sommeren 2011 holdt Bongard en lengre seanse i Larvik. Mye av foredraget ligger på youtube i tre deler:









Viktig kommentar av Achsel Ford, som erstatter min egen tekst:
"Bak fasaden rommer seg kampen om status, attraktivitet, å synes, å ha rett. Når alle lag skrelles vekk er vi ikke annet enn bevisstløse, forvokste egg og sædceller, som tar i bruk alle virkemidler for å bringe vårt DNA videre.

Mennesket er et tvers igjennom ondt vesen, det er kun når det er til egen fordel vi gjør det gode. Det gode er en egoistisk handling."

"Tvers igjennom ondt" er kanskje å ta hardt i, Øyvind? Hvis man vi være darwinist og tror på evolusjonpsykologiens og -biologiens forklaringsmodeller for menneskelige følelser og adferd, må man ikke bli så moalsk indignert over stadige møter med den iboende egoismen vår at man glemmer at hverken ondskap eller snillhet er begreper som har noen plass i evolusjonspsykologien eller -biologien.

Ren ondskap kan man kanskje kalle det dersom et individ får en (til lidelsens intensitet proporsjonal) belønningsfølelse av å bevitne eller vite om andres lidelse, uavhengig av om dette faktisk gir noen evolusjonær fordel for individet selv, og aktivt forsøker å påføre andre individer så mye ubehag og lidelse som mulig for å oppnå mest mulig av denne belønningsfølelsen. Litt skadefryd (belønningsfølelse ved andres fiasko) er antakelig nedarvet og fungerer stort sett helt normalt innenfor det typiske rommet der makevalg/ seksuell seleksjon utspilles, altså all over the place, likeså nederlagsfølelsen motparten(e) må tåle i samme situasjon. Men en repetetiv, ikke produktiv og tvangsmessig hang til å prioritere maksimering av andres lidelse for egen nytelse er heldigvis sjelden, og det regnes ikke som normalt fungerende, snarere som psykiatrisk diagnose (anti-sosial personlighetsforstyrrelse, evt. med trekk av (seksuell) sadisme, visse former for tvangslidelse mm.). Vil man da si at det i praksis arter seg som det vi tenker på som ondskap, ok, men det er fremdeles egentlig et veldig følelsesladet begrep med religiøse/ metafysiske undertoner.
Så et sitat fra Bongard:
Framtida er usikker og svært sannsynlig farlig. Vi bestemmer i dag ikke over egen framtid: Ingen av de å stemme på har gode løsninger. Økonomien lever sitt eget liv og har penger som verdimål, dette tømmer ressursene fortere enn de gjendannes fordi økt forbruk gir økt pengeoverskudd. Menneskeatferd er ikke tilpasset å gjøre noe med dette i store samfunn: Vi må organisere oss for å få fram evnene til samarbeid og bærekraft; for å holde igjen lysta på mer; som også er medfødt. - Terje Bongard
Jobbtilbud, stipender, gode karakterer og velvilje fra utdanningsinstitusjoner og veiledere har uteblitt. Selv hadde jeg en arbeidsgiver som nektet meg å fortsette forskningen jeg hadde jobbet med i tre år da det i 2010 ble kjent at jeg brukte det evolusjonspsykologiske perspektiv.
Bongard har opplevd mye av det samme, evolusjonsbiologene angripes og undergraves av samfunnsviterne fordi de føler sin profesjon, og dermed sin status truet, noe de har grunn til.

Personlig mener jeg atferdsøkologi bør inn som fag i barneskolen. Den dagen samfunnsviterne dør ut får vi et bedre samfunn!

Relatert


Jordkloden er eit stort eksperiment

Comments

  1. "Bak fasaden rommer seg kampen om status, attraktivitet, å synes, å ha rett. Når alle lag skrelles vekk er vi ikke annet enn bevisstløse, forvokste egg og sædceller, som tar i bruk alle virkemidler for å bringe vårt DNA videre.

    Mennesket er et tvers igjennom ondt vesen, det er kun når det er til egen fordel vi gjør det gode. Det gode er en egoistisk handling."

    "Tvers igjennom ondt" er kanskje å ta hardt i, Øyvind? Hvis man vi være darwinist og tror på evolusjonpsykologiens og -biologiens forklaringsmodeller for menneskelige følelser og adferd, må man ikke bli så moalsk indignert over stadige møter med den iboende egoismen vår at man glemmer at hverken ondskap eller snillhet er begreper som har noen plass i evolusjonspsykologien eller -biologien.

    Ren ondskap kan man kanskje kalle det dersom et individ får en (til lidelsens intensitet proporsjonal) belønningsfølelse av å bevitne eller vite om andres lidelse, uavhengig av om dette faktisk gir noen evolusjonær fordel for individet selv, og aktivt forsøker å påføre andre individer så mye ubehag og lidelse som mulig for å oppnå mest mulig av denne belønningsfølelsen. Litt skadefryd (belønningsfølelse ved andres fiasko) er antakelig nedarvet og fungerer stort sett helt normalt innenfor det typiske rommet der makevalg/ seksuell seleksjon utspilles, altså all over the place, likeså nederlagsfølelsen motparten(e) må tåle i samme situasjon. Men en repetetiv, ikke produktiv og tvangsmessig hang til å prioritere maksimering av andres lidelse for egen nytelse er heldigvis sjelden, og det regnes ikke som normalt fungerende, snarere som psykiatrisk diagnose (anti-sosial personlighetsforstyrrelse, evt. med trekk av (seksuell) sadisme, visse former for tvangslidelse mm.). Vil man da si at det i praksis arter seg som det vi tenker på som ondskap, ok, men det er fremdeles egentlig et veldig følelsesladet begrep med religiøse/ metafysiske undertoner.

    ReplyDelete
  2. Takk Achsel! Ja, evolusjonen/naturen er hverken ond eller god. Dette er så lett å glemme i vår kristne kultur. Vi er hva vi er fordi våre formødre valgte "de slemme gutta". De snille døde ut. Egentlig er det dette som var syndefallet, en langvarig evolusjonær prosess hvor kvinnen valgte "den forbudne frukt".

    ReplyDelete
  3. Bra artikkel av Tunstad!

    http://forskning.no/meninger/kommentar/2016/10/hvorfor-taaler-vi-ikke-rikinger-erik-tunstad

    ReplyDelete

Post a Comment

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?