Sunday, May 31, 2015

Barnevenleg?

Tankane mine gjeng til den materialiserte visdomen si store bok, “A Pattern Language“, som er sett saman av 253 mønster meisla ut or materien. Og eg tenkjer på mønster 73, eventyrleikeplassen:

Problem

Eit slott, laga av kartong, steinar, og gamle greiner, av ei gruppe born for dei sjølve, er verdt tusen perfekt detaljerte, og perfekt dekorerte slott, laga for dei i ein fabrikk.

Løysing

Sett opp ein leikeplass for born i kvart einaste nabolag. Ikkje ein ferdig leikeplass, med asfalt og husker, men ein plass med råmateriale av alle slag – nett, boksar, tønner, tre, reip, enkle verktøy, plankar, gras, og vatn – kvar ungane kan skapa og gjenskapa leikeplassen sin på eigehand.

Sjå større bilete her.

Allergisamfunnet

Den industrielle sivilisasjon og kapitalismen ser ute av stand til å produsere annet enn eksternaliteter. Det kalles levestandard. Mon tro det?

En av disse eksternalitetene som nå skyller inn over oss er alskens allergier:

- Nye allergier skyller inn over Europa

MI, som erstatter parabener og bl.a. nyttes i maling, er en av de virkelig alvorlige nye trusler. Her er hva Wikipedia sier om dette stoffet:
Methylisothiazolinone, MIT, or MI, (sometimes erroneously called methylisothiazoline), is a powerful synthetic biocide and preservative within the group of isothiazolinones, which is used in numerous personal care products and a wide range of industrial applications.

It is a cytotoxin that may affect different types of cells. Its use for a wide range of personal products for humans, such as cosmetics, lotions, moisturizers, sanitary wipes, shampoos, and sunscreens, more than doubled during the first decade of the twenty-first century and is proving to be a concern because of sensitization and allergic reactions as well as cell and nerve damage.
Har du malt barnerommet med MI-maling? Tørker du rumpa til babyen din med MI-servietter? Smører du ungen din med MI-solkrem?

Vi kan ta tilbake kontrollen over våre liv gjennom IGD, natursamfunn og ikke minst selvbygde naturhus!

Selvbygget naturhus

Vi lever i et sykt samfunn, hvor vi stadig blir sykere. Hans Roslings hymner til forbrukssamfunnet er en bløff. Levestandard og livskvalitet finnes i allmenningene!

Derfor er kampen for allmenningene også en kamp mot allergisamfunnet.

WWW.COMMONSTRANSITION.ORG

Min største allergi er dog vår industrielle sivilisasjon.

Mitt bilde i ny bok (igjen)

Mine foto fra Wikimedia Commons benyttes stadig oftere i bøker, aviser, blogger, kalendere, puslespill og leksikon.

Dette bildet er å finne på side 65 i boka Glimpses of Oneness: Facets of the Unity Perspective, av Lee Temple.

Fotoet er av min eldste datter og hennes bestefar.

Se større bilde her.

Saturday, May 30, 2015

Spyblad

Da jeg var på Narvesen i dag kom min yngste datter til å spy utover et Dylan-blad. Det gikk ikke likere enn at jeg måtte kjøpe bladet, da man som foresatt er erstatningspliktig for skadeverk forårsaket av sine barn. Så det ble 149 surt opptjente kroner ut av lomma.

Heldigvis var det et Dylan-blad hun spydde over og ikke f.eks. Justin Bieber, selv om jeg bedre kunne forstått dette. Får tro det ikke var sin avsky over Dylan min datter demonstrerte? Da Dylan etter min mening er verdens beste artist.

Selv om bladet lukter ille og ikke ser helt bra ut, er jeg i grunnen glad til. Var jeg ikke tvunget til det ville jeg aldri bladd opp disse snaue 150 kronene.

Uansett, kanskje best jeg tegner en foreldreforsikring mot framtidig hærverk?

Tre vanlige misforståelser

Les diskusjonstråden her.
Noe jeg ikke har tenkt over er at vi trenger økt EROEI ettersom vi møter minskende avkastning innen andre aspekt av samfunnsstrukturen. Så vi står nå overfor utfordringen av minskende avkastning + minskende EROEI.
I do not agree with the statement, “There is some level of EROEI needed to fund all of society somewhere in the 12:1 to 8:1 range. Then contraction happens before collapse,” whether or not it has been printed in some journal. Unfortunately, required EROEI changes over time–in fact, required rises over time, because of diminishing returns in other parts of the economy–fresh water, mineral extraction, soil quality, and growing promised pensions. If a value of 10 was really right when it was calculated, it won’t be a few years later. It is not possible to made a (true) statement such as the one you have made. There is way too much faith in some quoted EROEI as being the answer, IMO.
Økte pensjoner betyr minskende avkastning på mennesker. I mange land har man brukt opp grunnvannsreservene etc. og må benytte dyre avsaltningsanlegg. Mineralutvinning er kanskje det alvorligste aspektet, hvor utvinningsgraden av f.eks. kopper har falt fra 20% til 0,2%. 
Mange ser ut til å mene at myndighetene kan redde oss fra kaos og undergang ved å innføre unntakslover, sette inn hæren og lignende tiltak. Men hvor mange vil utføre disse oppgavene hvis de ikke får betalt?
“But even then martial law will keep a core of the economy going for some time.” Maybe, and maybe not. If banks are closed, I am not sure how those administering martial law will be paid. That makes it hard to keep up martial law.
En tredje vanlig misforståelse er at noen steder er det så enkelt å utvinne olje at de kan fortsette uansett. Men kan de det hvis utvinningen av mineraler til datamaskiner tar slutt? Hvis bankene som sørger for finansstrømmene fordufter?
“Also it will not be uniformly distributed across the planet. Places with still easy to extract oil Iran, Russia, KSA will hold on longer than say Europe, Japan, New Zealand, England, South America.” I agree that it will not be uniformly distributed across the planet, but I don’t think that we know how it will be distributed. The pattern you suggest is a possibility, but so are other possibilities. If banks are closed, there are a lot of the parts of the world that could have major problems, regardless of how easy it is to extract their oil. How long do workers work without being paid? What happens if electricity can’t be maintained? What if needed parts break? These issues affect countries, regardless of how hard oil is to extract. 
I do agree that contraction is occurring now. There is a good chance we are not far from collapse. 
http://ourfiniteworld.com/2015/05/26/cuba-figuring-out-pieces-of-the-puzzle-full-text/comment-page-2/#comment-58422
Tilbake til fusjonsenergien, denne må ha en veldig høy EROEI ettersom avkastningen fra andre sider av samfunnsøkonomien faller. Men ifølge de rettroende ser det ut til at fusjonsenergi har en tilsvarende uendelig EROEI. Som en av kommentatorene du diskuterte med formulerte det:
Største trusselen mot olje industrien er LENR (fusjons energi) som har stor sjanse for å komme på markedet innen få år(mange hater muligheten for LENR energi).
Tenk deg et fly som ikke trenger å fylle drivstoff på et år.
Eller en bil som aldri trengs å fylles energi på.
En båt som kan gå i flere år uten å fylle energi på.
Et hus som har varme og lys,uten å tenke på strøm regningen.
Kommer dette på markedet,så er klima problemene løst :))
Vi har mange smarte folk i denne verden,som hver dag kjemper for å gjøre morgendagen bedre.
Min far fortalte at da han gikk på folkeskolen forklarte læreren at i framtida trengte man kun å ha en ovn med en liten bit uran i hengende på veggen, som ville gi varme til huset hele livet. Ingen mer vedhugging! 
Men sannsynligheten er vel større for at vi i om ikke så altfor lenge må tilbake til vedøksa, eller kanskje tom. steinøksa for å berge vinterveden. 
Det er vanskelig å tenke seg det!
Relatert:

Hva hjelper det om vi øker produktiviteten når ressursene bare er fantasiforestillinger?

Diskusjonstråd her.
Takk for et meget godt forsøk! Fusjonsenergien er en gammel klassiker, den har vært "rett rundt hjørnet" hele Greers karriere.
Currency is only a claim on future resources. If those resources are unavailable, then it doesn’t matter if it is physical notes or electronic notes.
http://ourfiniteworld.com/2015/05/26/cuba-figuring-out-pieces-of-the-puzzle-full-text/comment-page-2/#comment-58517

Når vi har høstet alle de lavthengende fruktene og har et system som avhenger av vekst, forstår ikke jeg hvordan det kan gå bra. Men så er jeg da heller ingen økonom.

En kommentator skrev at "Verden trenger mye mer penger i dag i omløp enn for feks 10 år siden,velstanden har økt blant mange (økt real produktivitet) og de trenger penger for å utføre handler og investeringer."

Men hva hjelper det om vi øker produktiviteten når ressursene bare er fantasiforestillinger? Fantasien opprettholdes gjennom gjeld, enn så lenge.

Så det er nok kun fusjonsenergi som kan redde økonomien. Men dette blir vel på linje med å tro på engler.
Det er i menneskets natur å gå etter de lavthengende fruktene først.

For å få tilgang til fruktene høyere opp må vi benytte mere energi.

Når vi har tatt disse fruktene strekker vi oss etter de siste fristelsene ytterst på grenene.

Så er det tomt.

Intet tre vokser inn i himmelen.

Til slutt ville heller ikke fusjonsenergien berget økonomien.

Selv energi blir meningsløst hvis vi ikke har noe å benytte den til.

Foto: andreas_fischler

Thursday, May 28, 2015

The Religion of Progress is the Real Threath

See the comments thread here.
Berge is very aware of that we reached peak finance in 2014, and that After Peak Finance (APF) every attempt to save humanity is a waste of time.

The only man who could have saved us is Terje Bongard with his RID-model:
http://steigan.no/2015/05/23/tron-ogrim-strateg-pa-roterommet/#comments

His proposal was rejected by the Research Council of Norway in 2014, the same year as the world saw PF. It was our last chance! APF I cannot see a transformation to be possible.

Further, ABBs religious and ethnic struggle is just a distraction. The real problem is the religion of progress. It is this faith that brought us here, to the edge of the cliff, and which is hindering every attempt to mute the crash and make life a little easier for possible survivors.

Also, what will happen with people's minds when they realize the glorious future their religion of progress promised them was a fake? I think they might totally freak out!
Om Greer har rätt i att vi moderna människor har utveckling och tillväxt som en slags tro eller religion så kommer vi att bli rejält vilsna när det visar sig att den tron är felaktig. Jag undrar vilka konsekvenser det får. Jag misstänker att många kommer att bli modstulna, deprimerade eller rent aggressiva. Jag syftar nu inte på någon slags apokalyps eller ekonomiska depressioner med massarbetslöshet etc., de kommmer förstås att drabba hårt även på ett psykologiskt plan, jag tänker på vad som händer när insikten kommer att ”det blir bättre för barnen” eller ”det blir bättre sen” inte är sant, hur vi kommer att reagera på det. (Det blir nog inte vackert.) 
Ett slut på tillväxtdrömmarna kan alltså komma att utlösa massor av psykiska problem – utöver dem man som individ drabbas av rent praktiskt i en tid av allmän nedgång. Det är nog värt att fundera över. Möjligen måste vi börja tänka på, och planera för, hur vi ska hantera en brusten tro på framtiden.
(Swedish language)
https://svealanding.wordpress.com/2015/05/25/nedgangens-psykologi/
Here's Berge doing a great job in enlightening people! The sooner people realize that progress was a fake, the better. This can help people to react and act with some dignity and wisdom. And increase the possibility of survivors of humanity.

After collapse and Antropocen humans will see a very different world from the one we evolved around the last hundreds of thousands of years though, and might evolve into quite different kinds of humanoids than what we are now:

- The future of humankind after the great crash: extinction or the human hive?:
http://cassandralegacy.blogspot.no/2015/05/the-future-of-humankind-after-great.html

Tuesday, May 26, 2015

De vil gjerne ha flate tak og lite takutstikk...

Les artikkelen kommentaren er knyttet til her.
de (arkitektene) vil gjerne ha flate tak og lite takutstikk...
Dessverre er det slik! Dette er svært uheldig og gir en psykologisk skadelig effekt i vårt kalde og værharde klima.

- The Deep Truth of a Sheltering Roof

Det er vel kun arkitekter som kommer til Lærdal for å "beundre" besøkssenteret. Borgund stavkirke derimot er en perle, kanskje vår største!

Trefasader i modernistiske bygninger er en form for forkledning av det manglende skaleringshierarkiet man finner i moderne arkitektur.
Architecture connects to the human consciousness via the smallest details, whether those buildings are in a traditional, or a Modernist style. The psychological need for detail at the smallest perceivable scale is illustrated by the widespread use of natural surfaces such as polished wood and stone, whenever it is economically feasible. Such surfaces provide an emotional connection to details well below 1 mm in size. The eye actually perceives the natural structures that characterize real wood or marble, even though they are at the limit of visual perception. One is not easily fooled by Formica even at a distance.

It is possible to highlight the connection between an observer and the microscopic structure of materials, which is obtained via the scaling hierarchy. From the human scale on down, there exists an infinite hierarchy of decreasing scales connecting us to the basic components of matter. This downward scaling links man to the microcosm, and is just as important as the more obvious connection to the larger scales. We establish a strong connection to materials that have a clear hierarchical microstructure, but not to featureless materials that are either amorphous, transparent, or highly reflective.

Materials lacking in natural qualities often result in unresponsive surfaces. That is in part due to the ways they are employed. Modern materials, which as a rule have no ordered microstructure, can establish an emotional connection only through the scaling hierarchy. One needs to differentiate surfaces and to articulate subdivisions much more than with natural materials. That might involve combining matte with shiny materials, and re-introducing detail and color. We do not advocate copying natural materials, but rather finding expressive means to utilize each material’s own intrinsic capabilities. – Nikos A. Salingaros
For Borgund stavkirke har man et helhetlig skaleringshierarki, som går hele vegen fra kirka som helhet inn i selve treverkets mikrostruktur.

Christopher Alexander har Borgund stavkirke som en av sine store favoritter.

Foto: Simo Räsänen

Thermal SSP concept

If there is a way to survive peak oil, it would look something like this. But it's probably too late financially. - Eivind Berge

Monday, May 25, 2015

Rast i gapahuken

Nok en rast i gapahuken ved folkestiene i Øverbymarka

Kloppen-vogga

Kloppenvogga ble kun produsert i noen titalls eksemplar på 1960 tallet ved Kloppen TrevareØstre Toten.

Den var av de siste produktene før man valgte å spesialisere seg på dørproduksjon.

Vogga ble produsert sammen med bl.a. sparkstøttinger, robåter, trapper, vinduer, søyler og dører.

Før dette igjen var hesteutstyr av alle slag et viktig produktspekter ved Kloppen, da bedriften også hadde smie.

Undertegnede var den første som lå i vogga som er avbildet. Den siste som nettopp har avsluttet en karriere i denne vogga er min datter Sandra.

Rosemalingen ble utført av Magnus Reitzel og Nelly Holmstad.

Legg merke til at profilen minner om profilen til Harmonidøra, som la grunnlaget for dørproduksjonen i Kloppen.

Se flere bilder av vogga her.

Foreløpig siste generasjon i Kloppenvogga

Sunday, May 24, 2015

Ny byggesaksforskrift undergraver allmenningheten og levende nabolag!

Den nye byggesaksforskriften trer i kraft 1. juli 2015 og deretter kan du blant annet bygge en bygning på inntil 50 kvadratmeter en meter fra nabogrensa - uten å spørre noen.
Her ser vi igjen det loceanske verdensbildet til nåværende regjering i reindyrket form. Slik tenker suburbaneren! Her finnes intet rom for helhetstenkning. Norge drukner i en slum av modernistisk heslighet!

Dette er en oppskrift på døde nabolag. Hvis da våre nabolag kan bli dødere enn hva de allerede er?

Ikke det, byråkratiet er ingen garantist for helhet, det er kun allmenningene som kan skape levende nabolag, i fellesskap!

Poenget med menneskets eksistens på jorden er å skape helhet!

Jeg blir så oppgitt over det hele. Hatet til allmenningene er så dypt rotfestet i den norske folkesjela, her styrket gjennom lovverket. Det hele er absolutt anti-alexandrinsk! Som alexandriner blir jeg både sint og oppgitt.

Overalt ser jeg hvor forferdelig resultatet blir når hver enkelt holder på med sitt, i sitt lille cartesianske univers.

Det finnes to muligheter for å beskytte seg fra galskapen og konsekvensene av denne nedrige, inhumane forskriften:

A) Skaff deg en enebolig med kjempestor tomt.

B) Bli med i et viljesfellesskap.

For å markere en kontrast til tankemønsteret til regjeringa og andre suburbanister, reposter jeg nedenfor hvordan man agerer innenfor allmenningene, i Christopher Alexanders ånd.

Community Discussion as the Foundation for a New Neighborhood


By Christopher Alexander. Original text here.

Published at P2P-Foundation on 7th December 2014.
GO OUT AND THINK ABOUT THINGS BY YOURSELF
To start with, it’s a good idea to go to the place where you think the neighborhood may be built, just stand there, look around, try to imagine what might happen there, try to draw in whatever inspiration you get from the land. Ask yourself how this idea may work with other people, your friends, your clients, families who may want to live there, small businesses that might like to bring their business to this place.

SIT WITH A FRIEND AND TALK IT THROUGH
You cannot do this alone, you can’t even think successfully about it when you are alone.
Innumerable cups of coffee, many meals together, are the ways to get it moving in your minds collectively. Encourage others who are involved to do this as often possible. They will get excited. So will you.

WALK THE LAND TOGETHER
If you go on the land, just for a walk, taking in what is there, getting a feeling for the place, when gradually your group will have a feeling for the land, together. At this stage a communal quality will already be present, because sharing the land, and the feeling for the land, will tend to focus your thoughts in a common direction, without your even making an effort to try and get this to happen.

AS MORE PEOPLE GATHER HAVE MORE DISCUSSION
If the group of you has meetings around a table, gradually fruitful discussion will emerge, just from your common knowledge of the land, and a slow sense of common ideals that will emerge, in relation to the land. Look at the animated picture of a group of families working with us in Nagoya, Japan.

LOOK CAREFULLY AT THE LAND TOGETHER, AGAIN
As you can see, in this picture people are just resting together, taking it all in, developing their communal feeling for the place, getting to know it, perhaps getting to know the bushes, or the flowers, or the insects and birds.
It doesnt sound like much, but it makes a big difference.

WORK TOGETHER AND WRITE SOME THINGS DOWN IN YOUR WORKBOOK ABOUT YOUR NEIGHBORHOOD, SO THEY CAN BE BETTER SHARED

SUMMARY OF TASKS FOR THIS UNFOLDING:
  • Think about things yourself.
  • Talk through with a friend.
  • Walk the land.
  • Look carefully at the land again.
  • Write it down!
Looking
Thinking together
Walking the land
Listening
Looking at the land together
Working together

Les mer fra Alexander her.

Kollaps-scenarioer

Les artikkelen kommentaren er knyttet til her.
At kapitalismen vil ødelegge verden og oss alle har Øgrim helt rett i, dette er et vitenskapelig faktum, da den bygger opp om det verste i mennesket ifht. konkurranse og utplyndringen av jordens ressurser, vha. utgruppekreftene i handikapprinsippet. Terje Bongard forklarer dette i foredraget ovenfor, ser at 10 stk. har sett det etter at jeg lenket til det. Selv synes jeg det er et fantastisk inspirerende foredrag, men det er helt sikkert en fordel å først ha lest Bongards bok «Det biologiske mennesket».
Kapitalismen kommer til å senke oss ved en av tre følgende katastrofer, eller alle tre i interaksjon:
1) En ny verdenskrig grunnet kampen for jordens gjenværende ressurser, for å tilfredsstille profittmotivet. 
2) Økonomien kveles gjennom ødelagte økosystemtjenester. 
3) Økonomien når «peak finance» og kan derfor ikke lenger vokse, slik at den imploderer.
Italieneren Ugo Bardi er i sitt siste blogginnlegg opptatt av den økologiske siden av aspektet, og ser ut til å mene at det er dette som vil bli tungen på vektskåla. Et meget lesbart innlegg med et humoristisk tilsnitt.

– What is the Future of Humankind?: http://www.doomsteaddiner.net/blog/2015/05/23/what-is-the-future-of-humankind/

J.M. Greer ser ut til å mene at alle faktorene vil interaktere i en relativt langsom kollaps. Han argumenterer også godt for hvorfor teknologisk framgang i en markedsøkonomi må lede til kollaps, og har satt opp følgende argumentrekke: http://blog.p2pfoundation.net/technological-progress-in-a-market-economy-is-self-terminating-and-ends-in-collapse/2015/03/19
a) Every increase in technological complexity tends also to increase the opportunities for externalizing the costs of economic activity; 
b) Market forces make the externalization of costs mandatory rather than optional, since economic actors that fail to externalize costs will tend to be outcompeted by those that do; 
c) In a market economy, as all economic actors attempt to externalize as many costs as possible, externalized costs will tend to be passed on preferentially and progressively to whole systems such as the economy, society, and the biosphere, which provide necessary support for economic activity but have no voice in economic decisions; 
d) Given unlimited increases in technological complexity, there is no necessary limit to the loading of externalized costs onto whole systems short of systemic collapse; 
e) Unlimited increases in technological complexity in a market economy thus necessarily lead to the progressive degradation of the whole systems that support economic activity; 
f) Technological progress in a market economy is therefore self-terminating, and ends in collapse.
Teknologien, som kapitalistene hevder vil redde oss fra kapitalismen, vil altså føre til stikk motsatt resultat!

Gail Tverberg har kommet til at det er økonomien som er den viktigste faktoren for et kollaps, og mener vi nådde «peak finance» i 2014. Hun er ingen lettvekter, og var den som best forutså den forrige finanskrisa. Noe som ble lagt merke til, og var grunnen til at hun tidligere i år ble invitert til å forelese ved petroleumsinstituttet i Beijing.

Hun tror neste finanskrise blir så stor at den vil lede til en kollaps av vår industrielle sivilisasjon: http://ourfiniteworld.com/2015/04/23/overview-of-our-energy-modeling-problem/#comment-56267
It depends on how quickly the failure of banks brings the whole system down. I think the most likely scenario is that the next big crash is the last one. We had a big crash in 2008, and were temporarily saved from it. The next one seems likely to be much bigger, and thus to be much harder to avoid the consequences of. 
My expectation is that oil prices will go lower than they are now, and that debt defaults will start hitting the system. Some of these defaults will relate to derivative bets gone wrong. This will start hitting in the next few months. We should be feeling the effects by late in 2015 or early 2016. Oil production will start going down in 2015, and we won’t be able to get it back up again. 
I don’t see prices bouncing back up again much, expect perhaps briefly in the next few months (and probably to less than $100 barrel), as people speculate that our problems are temporary. I don’t think shale drillers will be able to qualify for more debt, and this will prevent production from increasing again. There will be similar problems with new oil sands investment.
Hennes siste artikkel om hvorfor det er slik har fått stor oppmerksomhet og har blitt anbefalt av mange.

– Why We Have an Oversupply of Almost Everything (Oil, labor, capital, etc.): http://ourfiniteworld.com/2015/05/06/why-we-have-an-oversupply-of-almost-everything-oil-labor-capital-etc/

I denne situasjonen er det en ulykke at det som kunne blitt et alternativ og ei redningsbøye, Terje Bongards InnGruppe-Demokrati (IGD), ble avvist av Norges forskningsråd i 2014: http://blog.p2pfoundation.net/terje-bongard-no-grant-for-medoss/2014/03/19

Samme året som vi i følge Tverberg nådde «peak finance»!

Saturday, May 23, 2015

Hvorfor Gandhi og økosofen Bjørn Tordsson er på ville veier

Hverken Gandhi eller Bjørn Tordsson ser ut til å ha lest Terje Bongards monumentale bok "Det biologiske mennesket". Har man ikke lest denne boka vet man ikke hva mennesket er, og derfor bør man heller ikke uttale seg om mennesker eller menneskesamfunn.

GANDHIS ETIKK SOM KLIMALØSNING

Selv har jeg lest Bongards bok to ganger og smålest mye i den også ved seinere anledninger. Derfor mener jeg meg kvalifisert til å uttale meg om mennesket.
Det finnes noen som har tatt poenget. Øyvind Holmstad hos Kulturverk har oppdaget sammenhengen, her har han kommentert den. - Terje Bongard
Jeg er en av ytterst få mennesker som har tatt poenget og oppdaget sammenhengene. Å få en slik anerkjennelse av Terje Bongard, Norges desidert viktigste tenker gjennom alle tider, betyr selvsagt uendelig mye for selvtilliten. Derfor preller også all stråmannsargumentasjon av på meg som vanndråper på silikon.

Noen meget raske kommentarer til Tordssons tekst:

Det eneste vi har makt over og ansvar for, er å leve i tråd med dyder som måtehold, innsatsvilje, barmhjertighet, velvilje, ydmykhet og mere slikt; normer som også er økologisk høyst relevante.
Å leve gode liv i massesamfunn har vi ingen makt over, fordi mennesker er ikke snille i store samfunn. Da vi lever i et massesamfunn, har vi heller intet ansvar, fordi mennesket er av biologiske grunner ute av stand til å ta ansvar i massesamfunn.

Kun i små inngrupper, hvor vi blir sett, og hvor alle har oversikt og vet hvem vi er, kan inngruppe-strategier som innsatsvilje, barmhjertighet, velvilje og ydmykhet blomstre og komme til overflaten.
Dette er en form for plikt-etikk, med innslag av sinnelagsetikk. Den avviser spørsmål om optimisme eller pessimisme på vegne av fremtiden som irrelevante, og forflytter vårt ansvar til hva vi kan og bør gjøre her og nå. 
Uten en velfungerende inngruppe-kontekst er vi maktesløse. Her jeg nå bor har jeg i flere år forsøkt å leve ut en økologisk livsstil, men det eneste jeg har oppnådd er å plante ut et plommetre som er i ferd med å dø.

Plikt-etikk og sinnelagsetikk er rosenrøde ord som gjør meg kvalm. Mennesket er et bevisstløst vesen som fatter beslutninger om hva som er mest fordelaktig ut fra om man handler i en inngruppe- eller utgruppe-setting.

Uten et inngruppe-samfunn hvor Bongards InnGruppe-Demokrati (IGD) utgjør margen og stammen, finnes ingen grunn til optimisme på vegne av fremtiden.
Miljø- og alternativbevegelser jorden rundt er inspirert av Gandhi, en moderne plikt-etiker. Han avviser konsekvensetikken med formelen å handle uten å begjære handlingens frukt. Dette betyr ikke at ens handling ikke skal søke et mål. Tvert om: målet skal fastlegges gjennom grundige undersøkelser, med åpenhet for endring og ny forståelse. Men den som handler skal ikke være bundet av resultatet av handlingen – om den lykkes eller ikke. Målet ligger i en fremtid som ikke er vår eiendom, men veien er vår. Derfor er veien målet. Den som ikke begjærer handlingens frukt er usårbar, blir ikke usikker og nølende, tyr ikke vaklende til så vel gode som dårlige midler, sier Gandhi.
Den eneste farbare vei er IGD, og vårt høyeste begjær bør være å dyrke fram inngruppe-handlingens frukter.

Kjære miljø- og alternativbevegelser hele jorden rundt og rundt, slutt å tro at vi er gode etiske skapninger og snille på bunnen. Vi er ikke plikt-etikere. Mennesket er egoistisk, uansett. Men vi har mulighet til å dyrke fram gode frukter som måtehold, storsinn og offervilje gjennom IGD og gjennom å implementere inngruppe-settinger, som lommenabolag etc.

Slik kan vi koble oss opp mot de gode kreftene i handikapprinsippet, denne enorme kraftkilda oppdaget av Amotz Zahavi i Negevørkenen!
Og videre: vi skal leve som om den forandring vi streber mot allerede har skjedd. Det finnes ingen vei til fred; fred er veien, sier Gandhi. Det finnes ingen vei til en sosialt og økologisk holdbar livsstil; en sosialt og økologisk holdbar livsstil er veien, kan vi si. Oppgaven er ikke å lage plantegninger for et fremtidig fullkomment økologisk samfunn, for fremtiden er uansett utopi. Vårt etiske ansvar er begrenset til vår maktsfære. Men i de livssammenhenger vi inngår i er vår makt, ifølge Gandhi, meget større enn vi til vanlig forestiller oss. Søk konfliktens kjerne! sier Gandhi. Vi må by motstand gjennom politisk relevant, provokativ handling. Være påståelige. Men uten aggresjon. Gå rett frem.
Det er vanskelig å leve som om forandringen allerede har skjedd når jeg hver morgen stirrer ut på mitt halvdøde plommetre, og er omgitt av et suburbant helvete på alle kanter. Beklager, jeg er kun et menneske!

Veien til fred og en økologisk og sosialt holdbar livsstil heter INNGRUPPE-DEMOKRATIET!!!!!!!

IGD er vegen, sannheten og livet

Friday, May 22, 2015

Only the Clothing

My bullshit radar is chronically blinking “red alert!”, “red alert”.

I´ve never been a fan of large groups be it in the sustainability community or the spiritual community, the blogging community or the art community. I just don´t respond well to people in groups, they scare me, herd mentality, lynch mob. Besides, every so called “counter-culture” or “sub culture” I´ve been a member of have never- de facto- been different from the larger culture they tried to separate themselves from. Only the clothing.

Power struggles, shaming, social greed, the hierarchy, the imposing of values, one asshole after the other proclaiming “I´m more enlightened than you”, I THINK I FEEL we have a problem with the correlation between individuality and community in our culture, our culture kinda seems fascist in so far as it only accepts ONE truth (it´s own).

“Red alert!”, “Red alert!” every time someone tells me to be happy. - Andrea Hejlskov
If this girl had read Terje Bongard's book "The Biological Human Being" she would have known why it's like this. No real change can be made before we implement Bongard's RID-model!

People don't become nice just because they were a self knittet wool sweater or start eating ecological food.

Wednesday, May 20, 2015

Kampen for bygningsbiologien fortsetter

May 19, 2015 — Høringsfristen gikk ut igår og vi fikk sendt inn alle signaturene og uttalelsene. På få dager er det nå 1350 underskrifter. Vi oppfatter dette som en sterk støtte og at det er mange som mener at TEK`n må endres. Kampanjen fortsetter og derfor; fortsett å signer - og spre det videre. - Gaia arkitekter
Skriv under på oppropet mot TEK'n her!

Nils Faarlund fra Toten skrev under med følgende begrunnelse:
I 49 år har jeg arbeidet for et naturvennlig samfunn. I løpet av 1970-årene lyktes det å påvirke samfunnsutviklingen i Norge fra ensidig økonomisk vekstorientering til økopolitikk. Den økopolitiske vendingen ble utløst av Mardøla-aksjonen i 1970 og bidro til en grønn vending for energipolitikk, samferdselspolitikk, landbrukspolitikk, m. v. Med utviklingen av olje- og gassindustrien ble den grønne vendingen til en grønn bølge som ebbet ut fra begynnelsen av 1980-årene med den norske oljealderen.

Siden den tid preges norsk politikk av ensidig økonomisk veksttenkning, begrunnet av vikarierende argumentasjon for miljøhensyn - herunder klimahensyn. Det foreliggende forslaget til byggeforskrifter er et nytt eksempel på et tiltak på kollisjonskurs med naturen.

Med naturvennlig hilsen,
Nils Faarlund, omskolert sivilingeniør.
Kulturverk skrev under med denne teksten:
Skal man møte morgendagens utfordringer i forhold til å verne om vårt felles naturgrunnlag, er det viktig med fleksibilitet, nytenkning, men og sunn fornuft.

Nye forskrifter alene som ikke er åpne for utvidet kunnskap er ikke veien å gå.
Av og til må man kunne gå ikke bare ett, men flere skritt tilbake for å finne rett vei frem, og en økologisk bærekraftig byggeskikk må ta utgangspunkt i minst mulig inngrep i naturen tilpasset de mennesker, lokale forhold og tilgjengelige materialer, det er det som skaper en bærekraftig byggetradisjon for fremtiden.

Hilsen redaksjonen i Kulturverk
Dessverre er det slik at Byggforsk og størstedelen av byggeindustrien ikke respekterer bygningsbiologien, utviklet i Tyskland.

De 25 bygningsbiologiske prinsipper må utgjøre fundamentet for byggenæringen!

Les disse på engelsk her.

De 25 bygningsbiologiske prinsipper

  1. Byggeplass uten naturlige eller menneskeskapte forstyrrelser
  2. Boliger plassert borte fra forurensende kilder og støy
  3. Bomiljø med lav byggtetthet og tilstrekkelige grøntarealer 
  4. Personliggjorte, naturlige, menneske- og familieorienterte boliger og boligområder
  5. Bygge uten å forårsake sosiale belastninger
  6. Naturlige og rene byggematerialer
  7. Naturlig regulering av innendørs luftfuktighet gjennom fuktbuffrende materialer
  8. Lavt totalt fuktinnhold i nybygg, som tørker ut raskt
  9. Avbalansert forhold mellom termisk isolasjon og varmeakkumulering
  10. Optimale luft- og overflatetemperaturer
  11. God innendørs luftkvalitet gjennom naturlig ventilasjon
  12. Varmesystem basert på strålevarme
  13. Naturlige forhold av lys, belysning og farger
  14. Endre den naturlige balansen i bakgrunnsstrålingen så lite som mulig
  15. Uten eksponering av menneskeskapt elektromagnetisk og radiofrekvent stråling
  16. Byggematerialer med lave radioaktive nivåer
  17. Menneskeorientert beskyttelse mot støy og vibrasjoner
  18. Med en behagelig eller nøytral lukt, uten utgassende toksiner og giftstoffer
  19. Lave nivåer av mikroorganismer, støv og allergener
  20. Høy drikkevannskvalitet
  21. Ikke forårsake noen form for miljøproblemer
  22. Minimere energiforbruket og nyttiggjøre så mye fornybar energi som mulig
  23. Fortrinnsvis lokale byggematerialer, og uten å fremme utnyttelse av knappe eller risikofylte ressurser
  24. Anvende fysiologisk og ergonomisk kunnskap i interiør- og møbeldesign
  25. Bruk av harmoniske mål, proporsjoner og former
Oversatt av Øyvind Holmstad

‘Voices of Transition’

‘Voices of Transition’ is an enthusiastic documentary on farmers- and community-led responses to food insecurity in a scenario of climate change and peak oil.

Recorded in Cuba, France and the UK, those ‘voices’ tell us of of a future society where our deserts will once again be living soil, where fields will be introduced into our cities, and where independence from oil will help us to live a richer, more fulfilling life.

Tuesday, May 19, 2015

Fra grend til økogrend på Eide i Sogn og Fjordane

Så et flott innslag på dagsrevyen i går om at grenda Eide i Hyllestad kommune i Sogn og Fjordane skal bli økogrend! Da en del av min slekt kommer fra Sogn og Fjordane kjenner jeg meg meget hjemme her, og det er mulig jeg tar turen for å undersøke stedet i løpet av sommeren.

I dag er det slik at de fleste grender har blitt forvandlet til suburbane ødeland i en corbusiansk ånd. Suburbia, med sin ikke-tilknytning, kan regnes som en forgård til Helvete, hvor alle forbindelser er brutt. I suburbia er det også kun de onde kreftene i handikapprinsippet som råder, noe alle som har lest Terje Bongards bok "Det biologiske mennesket" vil forstå.

Se det flotte innslaget på NRK nett-TV og les den tilknyttede artikkelen:

Fråflyttingtruga bygd blir økogrend

New Video of Lloyd Kahn: the 80 Years Old Natural Builder Legend

This guy is 80? WOW! He moves around better than some 40 year olds I know. I love their homestead and their spirit and zest for life. I would love to live this way. I have to find a way to just "Start"  :-) - Pronto

New Video of Lloyd Kahn’s Homestead by Kirsten Dirksen, Fair Companies

Låven på Grue i Fitjar-Posten

Låven "hass bæssfar" på Grue Gård i Hurdal figurerer nå i Fitjarposten!

Les artikkelen fotografiet opptrer i her.

Monday, May 18, 2015

Alle disse vidunderlige tog

Det var under min reise til Romania jeg ble forelsket i tog. Var jeg milliardær ville jeg skaffet meg mitt eget tog og tilbrakt resten av mitt liv på skinnene. Bilister bør gasses. Suburbia brennes. Toget og togbyene gjenreises!

Skrekkdomen i Våler

Som lesere av Permaliv vet ble modernismen oppfunnet som en fornektelse av all tradisjon. Le Corbusier sa: "Før meg intet, etter meg alt". En forvrengt skapelsesberetning, hvor modernismens førstemann har tatt Guds plass.

Tradisjonell arkitektur er en inkarnasjon av de 15 transformasjonene for helhet, som "The I" eller Gud utfolder seg gjennom i materien. Et univers som ikke innehar disse transformasjonene vil kollapse. At vi bygger vårt samfunn som en fornektelse av de 15 transformasjonene kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på den opplyste.

En av disse opplyste er Tor Oddvar Rivenes, nabo til den nye skrekkdomen, som erstatter gamle Våler kirke som brant. Oppmuntrer alle Permalivs lesere til å støtte denne helstøpte mann av ære og integritet. 

Tor Oddvar Rivenes uttrykker sin velfundamenterte og rettmessige vrede over den nihilistiske skrekkdomen i Våler, en fornektelse av tradisjonen, naturen, mennesket, universet og Gud eller "The I".

FOTO: EINAR SCHULSTAD / NRK

Her følger min SMS-hilsen til Rivenes:
Takk for din protest mot nye Våler kirke, denne skjendingen av vår kulturarv og identitet. Du har min fulle støtte og forståelse. Mvh, Øyvind Holmstad, antimodernist.

Relatert:

Sunday, May 17, 2015

17. mai i Hurdal 2015

Vind, regn og 4°C 

Barnetoget i Hurdal.

Se større foto her.

Se flere bilder fra 17. mai-toget her.

Tale ved Mjølnerhaugen med den vakre gamle dokterboligen i bakgrunnen.

Se større foto her.

Friday, May 15, 2015

TEK energi - et angrep på bygningsbiologien

Les hele høringsuttalelsen fra Gaia Arkitekter som pdf her.

Skriv under på oppropet her.

Mottok nettopp følgende epost:


Vedlagt er Gaiaarkitekters høringsuttalelse vedrørende TEK energi som har høringsfrist 18 mai 2015.
Vi mener det som skjer nå er alvorlig - nedenfor er våre hovedinnvendinger oppsummert.
Dersom dette forslaget går igjennom slik det er foreslått vil vi sitte med et foreldet utidsmessig lovverk som stenger for innovasjon.
Vi håper så mange som mulig reagerer på det som nå skjer ved å skrive på underskriftskampanjen nedenfor:

Gaia arkitekter har gjennom mange år jobbet for at TEKen skal åpne for et MANGFOLD av løsninger, være FLEKSIBEL, ikke bare tillate, men også FREMME INNOVASJON og sikre løsninger som er SUNNE FOR FOLK OG MILJØET.
Våre innvendinger er som følger:
1. Klimaeffekten av de foreslåtte tiltakene er tvilsomme, dermed er premissene for forslaget - nemlig reduksjon av klimautslipp - ikke imøtekommet.
2. Kravene skjerpes i retning passivhus standard uten at dette er problematisert. Mange eksisterende passivhus bruker mere energi enn beregnet. Metoden må i det minste evalueres for om den faktisk fungerer etter hensikten. Over halvparten av de totale klimagassutslipp for hus med passivhusnivå er knyttet til materialbruk - uten krav til materialvalg og arealeffektivitet vil energieffektivisering kunne føre til økte klimautslipp.
3. Robuste bygningsintegrerte tiltak - passiv klimatisering - blir negativt diskriminert pga beregningsregler, og en åpning finnes bare i form av unntak for mindre bygg. Forskriften legger opp til løsninger som allerede er foreldet, og vil stoppe veldokumenterte miljøløsninger.
4. Effektene av tiltakene på helsen er i svært liten grad dokumentert, i verste fall kan konsekvensen bli økte helseproblemer pga. dårlig inneklima.
5. I dagens miljøsituasjon har vi stor behov for innovasjon. Innovasjon kommer bare hvis det reelt åpnes for å velge forskjellige metoder for å oppnå den overordnede målsettingen om å redusere klimautslipp og energibruk.

Vi har laget en underskriftskampanje på denne linken og oppfordrer så mange som mulig å underskrive og spre videre i egne nettverk:



Hilsen fra Frederica


Frederica Miller
Gaia-Oslo as
Jaerveien 65 - 1450 Nesoddtangen
T: 66919861 M: 91345677

Fikk denne hyggelige tilbakemeldingen fra økosof og friluftsgigant Nils Faarlund:

Kjære Øyvind og medsammensvorne!

Da har jeg undertegnet med følgende begrunnelse:

I 49 år har jeg arbeidet for et naturvennlig samfunn. I løpet av 1970-årene lyktes det å påvirke samfunnsutviklingen i Norge fra ensidig økonomisk vekstorientering til økopolitikk. Den økopolitiske vendingen ble utløst av Mardøla-aksjonen i 1970 og bidro til en grønn vending for energipolitikk, samferdselspolitikk, landbrukspolitikk, m. v. Med utviklingen av olje- og gassindustrien ble den grønne vendingen til en grønn bølge som ebbet ut fra begynnelsen av 1980-årene med den norske oljealderen.

Siden den tid preges norsk politikk av ensidig økonomisk veksttenkning, begrunnet av vikarierende argumentasjon for miljøhensyn - herunder klimahensyn. Det foreliggende forslaget til byggeforskrifter er et nytt eksempel på et tiltak på kollisjonskurs med naturen.

Med naturvennlig hilsen

Nils Faarlund, omskolert sivilingeniør.

Utgruppelykke eller inngruppelykke?

I det seinere har det vært en del snakk om lykke og at nordmenn er blant de lykkeligste i verden. La det først være helt klart, disse lykkeforskerne har ikke peiling på hva lykke er. Dette kommer av at de ikke har lest Terje Bongards bok "Det biologiske mennesket". De som ikke har lest denne boka har ingen forutsetning til å forstå menneskenaturen, noe de også klart viser med sine uttalelser. Både for dem selv og for forskningens del ville det vært langt bedre hvis de fant noe annet å holde på med.


Første bud er å forstå at det finnes to typer lykke, utgruppelykke og inngruppelykke. Disse to lykkeformene er lenket opp mot de to sidene av handikapprinsippet, som styrer all menneskeatferd. Handikapprinsippet er kraften som kontrollerer menneskesinnet, og den består av en ond og god side.

Inngruppelykke oppstår i inngruppa, som reflekterer steinaldersamfunnets oppbygning, som vi er evolvert rundt. Bongard foreslo å demokratisere økonomien i et inngruppesystem, men ble avvist av en trangsynt og kunnskapsløs jury hos Norges forskningsråd.

En annen måte å bygge inngruppelykke på er gjennom lommenabolag. Så vidt meg bekjent har ikke Norge et eneste velfungerende og suksessfult lommenabolag, men jeg håper dette kan endres gjennom det nye lommenabolaget de bygger på Svartlamon i Trondheim.

Norge er i all hovedsak et utgruppehelvete, bygd opp som vårt samfunn er rundt kapitalismen, suburbia og "tårnet i parken"-boligblokker. I Bongards bok illustrert gjennom atlaskgartnerfuglen. Vår lykke er derfor reinspikket utgruppelykke, dvs. en ond og destruktiv lykke som legger et iskaldt slør over vårt samfunn og ødelegger naturen. Vi dyrker den mørke siden av kraften.

Utgruppelykke bygger på forbruk og selvrealisering. Inngruppelykke er fundamentert på måtehold og samarbeid.

Kunne enda disse "samfunnsforskerne" ta seg sammen og lese Bongards bok, slik at de sluttet å forspille våre skattepenger ved å produsere meningsløst vås om lykke.
MØNSTERET BYGGER PÅ AKKURAT DET SAMME, OG VILLE VÆRT ET GLIMRENDE CASE-STUDY HVIS DISSE “SAMFUNNSFORSKERNE” HADDE VÅKNET, MEN SOM DU PÅPEKER: VI MÅ FÅ KONTROLL OVER DET GIGANTISKE PRODUKSJONSAPPARATET. DET ER DET SOM TRUER EKSISTENSEN VÅR. - Terje Bongard

Direkte vannkraft - vår framtid!

Jeg har i et tidligere innlegg i Oppland Arbeiderblad kraftig motsatt meg planene om å bygge ned Kvernumstomta på Skreia med boliger:

Bevar Kvernum for kvernene

Kvernumstomta ved Kvernumsstrykene i Lenaelva må bevares for ei framtid basert på direkte vannkraft, hvilket vil si tiden etter den neste finanskrisa.

Mine forfedre ser ut til å ha vært meget engasjerte i denne typen småindustri ved Lenaelva, min forfar tok kanskje navnet Fossemøllen etter ei av møllene i Kvernumsstryka. På Lindstad-greina av slekta ble det i Kloppen ved Lenaelva drevet både mølle, sagbruk og trevare. Tom. ved den lille Olterudelva bygde mine forfedre opp en liten trevarebedrift, som seinere ble til nå nedlagte Solhaug trevare.

Når jeg nå kanskje etablerer meg igjen på Toten håper jeg å kunne gjenoppta denne stolte direkte vannkraftstradisjonen i min slekt, for slik å bidra til å bygge resiliens for vår post-industrielle framtid. Dette vil også bety å reetablere myrene på Totenåsen, da vannstanden i Lenaelva har blitt ustabil i sommerhalvåret grunnet all dreneringen. Noe også fisken har fått lide for.

Forresten kan min far fortelle at i hans barndom var det ikke lite storørret de fanget fra Lenaelva da de renset vannkanalen som ledet under Kloppen.

I Harvest i dag fant jeg en svært oppmuntrende artikkel, det finnes fremdeles småindustri i Norge basert på direkte vannkraft. Dette er inspirerende, og jeg vil anbefale Gjøvikregionens næringsråd til å besøke denne forbilledlige trevarebedriften drevet av Erik Tesakers, med formål å gjenopprette småindustri drevet av direkte vannkraft i vår region, hvor man først og fremst konsentrerer seg om de store mulighetene som ligger i Kvernumstomta og -strykene ved Skreia.

Les denne inspirerende artikkelen hos Harvest:

FATTIG, MEN FRI. HERRE OVER EGEN TID.

Direkte vannkraft, vår framtid! At det fremdeles finnes denne typen industri i vårt land, gir meg håp om at vi kan klare den store overgangen etter den neste finanskrisa.

En stor takk til Harvest som har dokumentert dette mirakelet!

Foto: Stian Herland

En liten historie fra Kloppen

Da min onkel i sin skjøre ungdom skulle høvle noen profiler på fresen, mente min oldefar Johannes Lindstad at dette ble for farlig for ham som var så ung og uerfaren, og sa det var bedre han selv foretok denne risikable operasjonen. Husk at det var smått med sikkerhetsanordninger i denne tida.

Men det gikk ikke likere enn at min oldefar tok en fingertupp. Han tok det fattet, og sa til min onkel:

"Det var godt jeg gjorde dette, for skulle du gjort det ville det gått mye verre."

Kanskje hadde han rett? Min onkel har i dag færre hele enn kvestede fingre.

Thursday, May 14, 2015

Vidunderlig togstemning fra Slovakia

A ZSSK Class 475.1 departs from Vrútky train station (Slovakia).

Katastrofeåret 2014

I går mens jeg var ute og kjørte tenkte jeg over alle ulykkene som rammet verden i 2014:

  • MEDOSS, som kunne reddet oss fra "peak finance", ble brutalt avvist.
  • Min drøm om å skape en lommenabolagsbevegelse i Norge, som en forlengelse av Terje Bongards InnGruppe-Demokrati (IGD), og en realisering av et inngruppe-samfunn, ble knust og lagt i grus.

I mellomtiden fortsetter modernismen sin dehumanisering av jorden, her i distriktet ikke minst gjennom arkitekturkontoret KONTUR, som bl.a. står bak den nye scena på Gjøvik gård. Samtidig som kjøpesenterfesten fortsetter.

Et mørke har senket seg over verden og vårt land. De destruktive utgruppekreftene i handikapprinsippet har overtatt menneskesjelen, inkarnert gjennom kapitalisktsk konkurranse og den suburbane eneboligen.

Fem år etter at Terje Bongard lanserte sin bok "Det biologiske mennesket", farer fortsatt menneskene rundt dumme som høner uten hode og hakker hverandre til døde.

Alle gode initiativ er skutt i filler av menneskets dumskapsfullhet!

Til helga er det 17. mai. Men jeg ser ikke lenger noen grunn til å feire. Norge kunne blitt et fyrlys for nasjonene. Men vi har sunket ned i en sump av modernistisk slum!

Tuesday, May 12, 2015

Okay to Change Plans and Rules

In principle, an amateur may follow the script perfectly but a professional knows when to change the script or even leave it entirely, depending on the energy of the audience. A novice may know the rules but a veteran knows the exceptions. It is good to have scripts, plans, and rules, but experience warns against unwavering allegiance to them.

Practical Tip: Keep in mind that plans and rules are never an end in themselves but are rather just means to an end. Plans and rules are there to keep us on track toward long-term goals, but if we get off track we need to change plans and rules accordingly.

If a meeting agenda is not achieving the meeting objectives, change it. If an annual work plan is not resulting in the right amount or quality of work getting done, change it. If a law is not having the desired effect, change it.

If you find that a plan or rule is not working for your group, don't make an independent decision to ignore it. Rather, work within established group processes to change it.

Achieving long-term ends requires ever-changing means. - Craig Freshley

Monday, May 11, 2015

Växjö, en tekno-dystopi fra de svenske skoger

Les KV-artikkelen kommentaren er knyttet til her.
Som en motsats til de verdiene som representerer denne artikkelen presenterer NRK byen Växjö i Sverige: http://www.nrk.no/verden/denne...

Dette er vel noe av det nærmeste man kan komme Masdar i Skandinavia. Et forsøk fra de fremskrittstroende på å realisere sitt nye Jerusalem på jord. Hvor man høye på hopium tror at "grønn" vekst og teknologi kan redde oss.
“Saving the planet would be cheap; it might even be free. . . . It would have hardly any negative effect on economic growth, and might actually lead to faster growth” – Paul Krugman
For meg framstår Växjö som en dystopi, hvor markedet leverer løsningene. Husene er tydelig Bill Gates-inspirerte, tettet med plast og billige platematerialer, supplert med høyteknologiske ventilasjonssystemer og trådløse "smart"-løsninger, hvor man styrer huset via sin iPhone.

Jeg blir kvalm! Det eneste vi kan gjøre er å bygge alternative samfunn på sida av det bestående: http://www.meldal.no/nyheter/n...

Til slutt en liten artikkel til Växjös ordfører: http://eivindberge.blogspot.no...
Relatert:

Saturday, May 9, 2015

Gode helgenyheter

I innboksen min i dag fant jeg to inspirerende tips fra lesere av Permaliv. Det gjør godt å vite at man ikke er eneste gjenværende idealist her til lands. De fleste har gitt opp, og de få som holder ut fryses ut av det gode selskap.


Fra storgård til økolandsby?


Første gode nyhet er at gården Storbuan i Meldal kommune sør for Trondheim kan bli omgjort til økolandsby. Den største tragedien for bygdenorge noensinne var jordreformen av 1859, hvor man oppløste klyngetunene og teigblandingen, for å erstatte dette allmenningsjordbruket med lockeanske kjernefamiliegårder. Et stort steg i feil retning.

Vil Storbuan gård gjenoppstå som en økolandsby?

Kan vi omgjøre den tragiske landreformen av 1859, og ta tilbake landallmenningene?

Kan vi fylle bygdenorge med nye viljesfellesskap?

Visjonene for Storbuan er derimot et enormt steg i riktig retning, den veien man skulle valgt i 1859, allmenningenes veg.
Tanken er at så mange som det er plass til lever og bor på Storbuan. Kanskje kan det også bygges flere hytter/hus/leiligheter her. I tillegg er det meningen at folk som bor og arbeider andre steder kan ha Storbuan som et sted der de tilbringer helger og ferier der de bruker fritida til å være med i arbeidet på gården. De kan også dyrke grønnsaker til eget behov på denne måten. Kanskje blir løsningen at folk kjøper seg inn i landsbyen.

Tenker Ingunn Grande seg dyrehold i økosamfunnet Storbuan?

- Ja, jeg tror at økologisk sauehold er fullt mulig å få til her. Kanskje kan det komme andre dyr etter hvert, også. Målet er å skape en arena for et bærekraftig landbruk og en sosial tilværelse. Dette tror jeg Storbuan egner seg glimrende til.
Les hele artikkelen:

Økolandsby på Storbuan?


Halmbyggerkunsten på frammarsj


Den neste gladnyheten er en artikkel av selveste Piet Jensen i Magasinet +KOTE, hvor han melder at halmbygging stadig vinner nytt terreng og gjennomgår en rivende utvikling. Piet er inkarnasjonen av håndverkeren, og av de dansker som har tilført vårt land mest. Han er av de få med svart belte i halmhusbygging.

Halmhus er rått, men ikke misforstå, mer enn tørt nok. Tvers igjennom organisk. Mer miljøvennlig går det ikke an å bygge, med mindre man slår seg til under ei gammel gran.
Likt tre er også halm lett antennelig og må tildekkes, og her er den enkleste løsning å bruke puss. Ettersom halmveggene er diffusjonsåpne og derfor transporterer fukt, blir en sementpuss for tett.  Da gjenstår enten kalkpuss eller - enda bedre - en leirmørtel. Leire er nok det mest suverene byggemateriale som finnes, men dessverre også det mest undervurderte!

Blåleire består av de fineste partikler fra istidens herjinger med den norske fjellheimen og ligger i massive avleiringer i lavlandet over det meste av Norge, hvor det kan hentes gratis. Det er et rent mineralsk naturprodukt som er kjent for sine gode helsemessige effekter, både til ut- som til innvortes bruk. Som puss virker den rensende og til dels avgiftende og demper både lyd og høyfrekvent stråling.  Videre kan den oppta og avgi store mengder fukt som følge av sin uovertrufne hygroskopitet. Derigjennom fungerer den som en naturlig klimaskjerm, som holder et stabilt fuktnivå i huset. Pusset på begge sider regnes halmen som en murvegg av forsikringsselskapene. Altså, ikke brennbar! Samtidig blir halmen også ugjennomtrengelig for skadedyr og sopp.

På grunn av den høye snølast er det ikke mulig å bruke halmballene konstruktivt i Norge. Bortsett fra et par forsøk med «Nebraska stilen», blir de fleste bygninger i dag derfor oppført med et reisverk som bærer taket og hvor halmen enten stables på utsiden av et kraftig rammeverk eller imellom et stenderverk av I-profiler. Halmen fungerer da kun som isolerende yttervegg, men med en vegg-tykkelse på 45 cm oppnår man likevel en U-verdi på 0,13W/m²k, hvilket svarer til ca 30 cm mineralull.

Selv om halmen er en problematisk overskuddsressurs i landbruket, er den imidlertid også å regne som en fornybar ressurs i økologisk sammenheng. Når tilgangen i tillegg er bort imot ubegrenset, - til og med i ferdigformet byggeklosser, - blir det svært vanskelig å finne negative sider ved denne byggemetode. Vurdert i et energi-, miljø- og CO² regnskap, vil den da også komme særdeles heldig ut og havne svært høyt - om ikke høyest på listen!

Med myndighetenes økende fokus på miljø og bærekraft har halmbygg absolutt fremtiden for seg. Dette gjenspeiles også i bransjen, som stadig utvikler nye og mer effektive byggemetoder. Det siste er halmelementer som nettopp nå blir lansert på det norske markedet. Disse vil ikke bare revolusjonere halmbyggeriet, men hele den prefabrikkerte ferdighusindustrien, ettersom de representerer et miljøvennlig og fullt ut prismessig bra alternativ til de eksisterende pottetette boligene, fylt med kunststoff og spesialavfall som ikke akkurat fremmer et sunt inneklima.
Les hele denne fremragende artikkelen hos KOTE:

HUS AV HALM

Halmhus fra Ottestad på Hedemarken

Foto: Rolf Jacobsen

Featured Post

Hovdetoppen - Mjøslandets største øyensår

Da vi forlot Gjøvik i 2018, var planen å flytte tilbake så raskt råd var, men så oppdaget jeg plutselig store skogsmaskiner oppe på det unik...