Skip to main content

Utgruppelykke eller inngruppelykke?

I det seinere har det vært en del snakk om lykke og at nordmenn er blant de lykkeligste i verden. La det først være helt klart, disse lykkeforskerne har ikke peiling på hva lykke er. Dette kommer av at de ikke har lest Terje Bongards bok "Det biologiske mennesket". De som ikke har lest denne boka har ingen forutsetning til å forstå menneskenaturen, noe de også klart viser med sine uttalelser. Både for dem selv og for forskningens del ville det vært langt bedre hvis de fant noe annet å holde på med.


Første bud er å forstå at det finnes to typer lykke, utgruppelykke og inngruppelykke. Disse to lykkeformene er lenket opp mot de to sidene av handikapprinsippet, som styrer all menneskeatferd. Handikapprinsippet er kraften som kontrollerer menneskesinnet, og den består av en ond og god side.

Inngruppelykke oppstår i inngruppa, som reflekterer steinaldersamfunnets oppbygning, som vi er evolvert rundt. Bongard foreslo å demokratisere økonomien i et inngruppesystem, men ble avvist av en trangsynt og kunnskapsløs jury hos Norges forskningsråd.

En annen måte å bygge inngruppelykke på er gjennom lommenabolag. Så vidt meg bekjent har ikke Norge et eneste velfungerende og suksessfult lommenabolag, men jeg håper dette kan endres gjennom det nye lommenabolaget de bygger på Svartlamon i Trondheim.

Norge er i all hovedsak et utgruppehelvete, bygd opp som vårt samfunn er rundt kapitalismen, suburbia og "tårnet i parken"-boligblokker. I Bongards bok illustrert gjennom atlaskgartnerfuglen. Vår lykke er derfor reinspikket utgruppelykke, dvs. en ond og destruktiv lykke som legger et iskaldt slør over vårt samfunn og ødelegger naturen. Vi dyrker den mørke siden av kraften.

Utgruppelykke bygger på forbruk og selvrealisering. Inngruppelykke er fundamentert på måtehold og samarbeid.

Kunne enda disse "samfunnsforskerne" ta seg sammen og lese Bongards bok, slik at de sluttet å forspille våre skattepenger ved å produsere meningsløst vås om lykke.
MØNSTERET BYGGER PÅ AKKURAT DET SAMME, OG VILLE VÆRT ET GLIMRENDE CASE-STUDY HVIS DISSE “SAMFUNNSFORSKERNE” HADDE VÅKNET, MEN SOM DU PÅPEKER: VI MÅ FÅ KONTROLL OVER DET GIGANTISKE PRODUKSJONSAPPARATET. DET ER DET SOM TRUER EKSISTENSEN VÅR. - Terje Bongard

Comments

Popular posts from this blog

Sommerhilsen fra Terje Bongard

Noen tanker:

Nesten halvparten under 30 år kommer ikke til å stemme i høst. Individet i storsamfunnet er fremmedgjort: Følelsen av å ha innflytelse er liten, avstanden opp kjennes utenfor følelsesregisteret. Avisene i dag fokuserer på at om man ikke stemmer, så har man ingen innflytelse. Spørsmålet er bare om forskjellen ville bli så stor om vi smurte 50 % mer stemmer ut over dagens partilandskap. Blir framtiden mer bærekraftig av det? Blir følelsen av innflytelse større?


Det påligger folk med kunnskaper et svært ansvar nå. Framtidas livsnødvendigheter, omsetningen i de store systemene som gjenskaper og omsetter luft, vann, jord, klima og næring, selve livsveven er i ferd med å knekkes. Ikke bare mat og klær, også helse og livskvalitet, trygghet, konflikter mellom individer, regioner og land ligger i potten. Biomangfold er en sikkerhet vi trenger for å holde sykdommer i sjakk, matproduksjon oppe og livskvalitet levende. Du ser tegna rundt deg hele tiden. Det er en håndfull arter som …

Village Towns

Vandana Shiva from Sustainable Cities™ on Vimeo.

Vandana Shiva, an internationally recognized Indian activist and philosopher, explains that planning for the human being rather than the automobile can liberate space and create community within a city. In her opinion, a sustainable city should operate as a self-reliant and self-sufficient cluster of villages.

Naturmaterialen åldras på ett sätt så att de får en ny och kanske till och med ökad skönhet

Syntetiska material kan till exempel omedelbart verka snygga och praktiska. Teflon, goretex och de många nya nanoimpregneringsämnena är kända för deras otroliga förmåga att avvisa vatten, fett och smuts, men den avvisande kvaliteten verkar också gälla mer generellt för de syntetiska materialens estetiska verkan. Det finns ofta en endimensionalitet i materialen, som gör dem starkt monotona i större mängder. Syntetiska material åldras dessutom i allmänhet med mycket lite behag. Från det ögonblick de börjar mista sin industriella glans kommer de snabbt att likna avfall. Detta är helt motsatt hos naturmaterialen som ofta åldras på ett sätt så att de får en ny och kanske till och med ökad skönhet. Det är som om de rymmer en stor mängd upplagrad erfarenhet, som om detaljrikedomen först på allvar avslöjas i förfallsprocessen. Skönhetens Befrielse av Morten Skriver, s. 166