Min første seljefløyte

I går var jeg og dattera med kulturskolen opp på Eiktunet og lærte å lage seljefløyter.

Før i tiden var det å lage seljefløyter en naturlig del av barndommen, men jeg ble 46 år før jeg laget min første seljefløyte, 40 år for seint ute.

Dette vil si at jeg har hatt en tapt barndom.

Men i det minste kan jeg nå kalle meg en ordentlig pappa. For hva slags far er man egentlig hvis man ikke engang klarer å spikke seljefløyter til sine barn?

Kunsten var ikke lett, og det ble mange forsøk før jeg fikk det til. Men til slutt ble det en ganske bra lyd, den låt i alle fall høyt. Kona mente det minte om brannalarmen.

Så vanskelig det er for et konsumentmenneske som meg å lage noe så enkelt som ei seljefløyte. I det gamle bondesamfunnet ville de ledd seg skakke av meg. Men dette viser også at Gail Tverberg har rett, og John Michael Greer tar feil.

Vi kan ikke falle tilbake til et lavere teknologisk nivå. Å lære å lage seljefløyter er bare en av en million ting vi må lære på nytt når den industrielle sivilisasjon faller. Det klarer vi ikke. Seljespikkerkurset på Eiktunet har overbevist meg om dette!