Skip to main content

Direkte vannkraft - vår framtid!

Jeg har i et tidligere innlegg i Oppland Arbeiderblad kraftig motsatt meg planene om å bygge ned Kvernumstomta på Skreia med boliger:

Bevar Kvernum for kvernene

Kvernumstomta ved Kvernumsstrykene i Lenaelva må bevares for ei framtid basert på direkte vannkraft, hvilket vil si tiden etter den neste finanskrisa.

Mine forfedre ser ut til å ha vært meget engasjerte i denne typen småindustri ved Lenaelva, min forfar tok kanskje navnet Fossemøllen etter ei av møllene i Kvernumsstryka. På Lindstad-greina av slekta ble det i Kloppen ved Lenaelva drevet både mølle, sagbruk og trevare. Tom. ved den lille Olterudelva bygde mine forfedre opp en liten trevarebedrift, som seinere ble til nå nedlagte Solhaug trevare.

Når jeg nå kanskje etablerer meg igjen på Toten håper jeg å kunne gjenoppta denne stolte direkte vannkraftstradisjonen i min slekt, for slik å bidra til å bygge resiliens for vår post-industrielle framtid. Dette vil også bety å reetablere myrene på Totenåsen, da vannstanden i Lenaelva har blitt ustabil i sommerhalvåret grunnet all dreneringen. Noe også fisken har fått lide for.

Forresten kan min far fortelle at i hans barndom var det ikke lite storørret de fanget fra Lenaelva da de renset vannkanalen som ledet under Kloppen.

I Harvest i dag fant jeg en svært oppmuntrende artikkel, det finnes fremdeles småindustri i Norge basert på direkte vannkraft. Dette er inspirerende, og jeg vil anbefale Gjøvikregionens næringsråd til å besøke denne forbilledlige trevarebedriften drevet av Erik Tesakers, med formål å gjenopprette småindustri drevet av direkte vannkraft i vår region, hvor man først og fremst konsentrerer seg om de store mulighetene som ligger i Kvernumstomta og -strykene ved Skreia.

Les denne inspirerende artikkelen hos Harvest:

FATTIG, MEN FRI. HERRE OVER EGEN TID.

Direkte vannkraft, vår framtid! At det fremdeles finnes denne typen industri i vårt land, gir meg håp om at vi kan klare den store overgangen etter den neste finanskrisa.

En stor takk til Harvest som har dokumentert dette mirakelet!

Foto: Stian Herland

En liten historie fra Kloppen

Da min onkel i sin skjøre ungdom skulle høvle noen profiler på fresen, mente min oldefar Johannes Lindstad at dette ble for farlig for ham som var så ung og uerfaren, og sa det var bedre han selv foretok denne risikable operasjonen. Husk at det var smått med sikkerhetsanordninger i denne tida.

Men det gikk ikke likere enn at min oldefar tok en fingertupp. Han tok det fattet, og sa til min onkel:

"Det var godt jeg gjorde dette, for skulle du gjort det ville det gått mye verre."

Kanskje hadde han rett? Min onkel har i dag færre hele enn kvestede fingre.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?