Skip to main content

Kampen for bygningsbiologien fortsetter

May 19, 2015 — Høringsfristen gikk ut igår og vi fikk sendt inn alle signaturene og uttalelsene. På få dager er det nå 1350 underskrifter. Vi oppfatter dette som en sterk støtte og at det er mange som mener at TEK`n må endres. Kampanjen fortsetter og derfor; fortsett å signer - og spre det videre. - Gaia arkitekter
Skriv under på oppropet mot TEK'n her!

Nils Faarlund fra Toten skrev under med følgende begrunnelse:
I 49 år har jeg arbeidet for et naturvennlig samfunn. I løpet av 1970-årene lyktes det å påvirke samfunnsutviklingen i Norge fra ensidig økonomisk vekstorientering til økopolitikk. Den økopolitiske vendingen ble utløst av Mardøla-aksjonen i 1970 og bidro til en grønn vending for energipolitikk, samferdselspolitikk, landbrukspolitikk, m. v. Med utviklingen av olje- og gassindustrien ble den grønne vendingen til en grønn bølge som ebbet ut fra begynnelsen av 1980-årene med den norske oljealderen.

Siden den tid preges norsk politikk av ensidig økonomisk veksttenkning, begrunnet av vikarierende argumentasjon for miljøhensyn - herunder klimahensyn. Det foreliggende forslaget til byggeforskrifter er et nytt eksempel på et tiltak på kollisjonskurs med naturen.

Med naturvennlig hilsen,
Nils Faarlund, omskolert sivilingeniør.
Kulturverk skrev under med denne teksten:
Skal man møte morgendagens utfordringer i forhold til å verne om vårt felles naturgrunnlag, er det viktig med fleksibilitet, nytenkning, men og sunn fornuft.

Nye forskrifter alene som ikke er åpne for utvidet kunnskap er ikke veien å gå.
Av og til må man kunne gå ikke bare ett, men flere skritt tilbake for å finne rett vei frem, og en økologisk bærekraftig byggeskikk må ta utgangspunkt i minst mulig inngrep i naturen tilpasset de mennesker, lokale forhold og tilgjengelige materialer, det er det som skaper en bærekraftig byggetradisjon for fremtiden.

Hilsen redaksjonen i Kulturverk
Dessverre er det slik at Byggforsk og størstedelen av byggeindustrien ikke respekterer bygningsbiologien, utviklet i Tyskland.

De 25 bygningsbiologiske prinsipper må utgjøre fundamentet for byggenæringen!

Les disse på engelsk her.

De 25 bygningsbiologiske prinsipper

  1. Byggeplass uten naturlige eller menneskeskapte forstyrrelser
  2. Boliger plassert borte fra forurensende kilder og støy
  3. Bomiljø med lav byggtetthet og tilstrekkelige grøntarealer 
  4. Personliggjorte, naturlige, menneske- og familieorienterte boliger og boligområder
  5. Bygge uten å forårsake sosiale belastninger
  6. Naturlige og rene byggematerialer
  7. Naturlig regulering av innendørs luftfuktighet gjennom fuktbuffrende materialer
  8. Lavt totalt fuktinnhold i nybygg, som tørker ut raskt
  9. Avbalansert forhold mellom termisk isolasjon og varmeakkumulering
  10. Optimale luft- og overflatetemperaturer
  11. God innendørs luftkvalitet gjennom naturlig ventilasjon
  12. Varmesystem basert på strålevarme
  13. Naturlige forhold av lys, belysning og farger
  14. Endre den naturlige balansen i bakgrunnsstrålingen så lite som mulig
  15. Uten eksponering av menneskeskapt elektromagnetisk og radiofrekvent stråling
  16. Byggematerialer med lave radioaktive nivåer
  17. Menneskeorientert beskyttelse mot støy og vibrasjoner
  18. Med en behagelig eller nøytral lukt, uten utgassende toksiner og giftstoffer
  19. Lave nivåer av mikroorganismer, støv og allergener
  20. Høy drikkevannskvalitet
  21. Ikke forårsake noen form for miljøproblemer
  22. Minimere energiforbruket og nyttiggjøre så mye fornybar energi som mulig
  23. Fortrinnsvis lokale byggematerialer, og uten å fremme utnyttelse av knappe eller risikofylte ressurser
  24. Anvende fysiologisk og ergonomisk kunnskap i interiør- og møbeldesign
  25. Bruk av harmoniske mål, proporsjoner og former
Oversatt av Øyvind Holmstad

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?

Gamlevegen over tunet på Holmstadengen

Kommentar hos Steigan:
Hvilket kulturforfall har ikke Norge gjennomgått de siste 100 år! Norge som kulturnasjon var på topp da de to engene etter Kronborgsætergrenda i utkanten av Toten strålte i all sin skjønnhet, lik to smykkestener etter elva, fulle av autonomi, allmenningenes høydepunkt, den gang gårdsbrukene var levende historiemalerier og ikke villaføde for Kjøpesenterlandet!
Så jeg får forte meg å skrive en masse grendepoesi fra denne vidunderlige tiden, før Tine Skei Grande kommer med pekefingeren og hevder at dette er falske nyheter, fordi Hans Rosling har da ettertrykkelig bevist at ingen tid er bedre enn vår, under den vidunderlige og allmektige statens overherredømme!