Påskenøtter til gamlefar

Utsyn mot tuppen av Grjótholmr-platået, hvor vaktposten på Grjótholmr stod og holdt vakt over fiender på Mjøsa og ellers i Mjøslandet, samt passerende handelskaravaner på veg til Skreiskaret, som skulle skattelegges, under folkevandringstiden, merovingertiden og inn i tidlig vikingtid.

Ved tegn til fiendtligheter, løp vaktposten opp til Grythenholmsvarden og tente vardeilden.

Når de ikke hadde vakt, satt krigerne på krigergården Grjótholmr her og koste seg med Grýta-øl, brygget på bygg fra Holmstadjordet og kildevann fra den magiske brønnen nedenfor kjørbrua i Grythengen.

Kjørbrua var riktignok ikke kommet til enda under folkevandringstiden, da man bodde i langhus, som stod akkurat der våningshuset står i dag.

I tillegg til det fantastiske ølet, var det de gode kværnmulighetene i stenelven Grýta, som førte til etableringen av Grythengen. Dette sammen med Holmrstadir oppe på holmiren (sletta) øverst i Holmstadjordet, hvor de hadde som oppgave å dyrke opp Holmstadjordet og å dyrke bygg. Oppe på Grjótholmr har de den skrinneste jorda i hele Øverskreien, mens her etter stenelven er jorda kalkrik og godt drenert nedover Holmstadjordet, hvilket gav et fantastisk godt bygg med høyt tørrstoffinnhold, som sammen med kildevannet til den magiske brønnen i Grythengen, gav et fantastisk godt øl, som var berømt i hele Mjøslandet.

Faktisk hadde Grýta-øl den samme statusen i Mjøslandet dengang, som hva champagne har i Frankrike i dag!

Grýta-øl ble også foretrukket ved kultsamlinger oppe ved bygdeborgen Borgen.

Bestill fadografiet her.

Vi begynner å få god oversikt over den tidlige historien for Grythengen til 150-års jubileet vårt, mens det enda skorter litt på den seinere historien, da særlig tiden 1957-2018. Derfor får gamlefar ordne denne biten, mens vi er på påskeferie. Han snakket med jentene i går, hvor han hørtes i rimelig god form ut, slik at jeg har håp om at han overlever denne påsken også.

Når vi får på plass denne siste tidsbolken, er vel i grunnen verket fullført, slik at han kan hvile i fred. Da gjenstår det bare å få systematisert alt. Jødene skrev ned historien sin mens de var i eksil i Babylon under Nebukadnesar, så da får vel vi forsøke å få til det samme, under eksil i det franske Toten.

Jødene klarte heldigvis å forhindre sin historie fra å forsvinne ned i det Orwellske Minnehullet, gjennom at de skrev Bibelen, som har blitt en godt kjent og mye lest bok. Men de var mange, da hele den jødiske eliten i Jerusalem ble ført i fangenskap til Babylon, mens PermaLiv er helt alene med oppgaven.

Gamlefar får begynne med å skrive ned i kronologisk rekkefølge alle som har bodt i Grythengen i tidsrommet 1962-2018, samt hvor lenge de holdt til her.

Videre er det et par historier jeg ikke husker helt fra tiden de var på Lauti og Kløfta, som han også får skrive ned.

Det eine var en gang de var her i et ærend, hvor de sov oppe på det østre soverommet, og hvor det var så kaldt, at det nesten var umulig å få sove. Hvorfor de var her og hvem som var her, husker jeg ikke, så dette må nedtegnes.

Det andre var da de satte opp høgspenten over dalen og Stuejordet, dette var mens de bodde på Kløfta. Bestefar Bjarne kom hit tilfeldigvis en tur under dette arbeidet, hvor han ble overrasket over at de satte opp en ny høgspent over Grythengen, uten at han hadde hørt noe om det. Men de fortalte ham at han fikk søke om erstatning, hvor jeg tror han fikk et par hundrelapper?

Hele denne hendelsen får skrives ned, samt hvor mye Bjarne fikk i erstatning, hvis gamlefar fremdeles husker dette.

Andre hendelser i tidsrommet 1957-2018 med relevans til Grythengen, må også hentes fram fra hukommelsen, og skrives ned!

En ting til, når ble telthuset bygget, på grunnmuren til herr Fossemøllens mølle?

God påske!

Er det mulig å få til en 3D-scanning av Husmannstroens katedral, slik at vi kan ta med stabburet vårt virtuelt til det franske Toten?

I all verden, det går elve-cruise på Sarthe-elven, forbi Fossemøllen III, den herlige mølla vi her skal se:

River Sarthe | Detailed Navigation Guide and Maps | French Waterways (french-waterways.com)

Dette cruiset må vi da selvsagt da også få med oss under den store Frankrike-turen vår i 2025!

Tenk å få satt opp igjen stabburet her ved mølla etter Sarthe-elven, hvor turistene fra elve-cruiset går i land her, for å beundre PermaLivs kunst fra det gamle og det franske Toten, samtidig som de får en gjennomgang av vår historie, hvor vi forklarer dem hvorfor vi måtte gå i eksil i Frankrike!

Det er lov å drømme, men en ting er sikkert, elvecruise etter Sarthe-elven, dette skal bli realitet i 2025😍

Oppdatering! Etter Sarthe-elven ser det ut til at man leier en elvebåt, slik at man selv både er guide og kaptein! Ja, ja, jeg får lese meg opp på historien etter Sarthe-elven i løpet av kommende vinter, slik at jentene får best mulig utbytte av elvecruiset, med PermaLiv ved roret😌

"Hiring your own cruising boat is an ideal way to explore and experience the pleasures and treasures that the French waterways have to offer. Hire boats come in different sizes, to suit a couple, a family or you and your friends, and your ‘hands on the wheel’ holiday can be arranged from start to finish by any of the reputable companies to be found on french-waterways.com."

Ps! Sarthe-elven ser ut til å være ei flott padle-elv, slik at jeg har jammen bestemt meg for å ta med kajakken min nedover, sammen med det virtuelle stabburet. Men kajakken tar jeg med fysisk, da virtuelle padleturer ikke høres særlig forlokkende ut😊

Bestill fadografiet her.

Denne 3D-scanningen vi ser av Notre Dame i denne videoen, fikk meg til å tenke på om det kan være mulig å få til en tilsvarende scanning av Husmannstroens katedral her på Stabburstunet?

Fordi vi kan jo ikke ta med oss stabburet etter Even Helmer til det franske Toten, men fikk vi til en 3D-scanning, da kan vi jo ta det med oss virtuelt.

Når man da også vet hvor glade franskmennene er i kultur og historie, skal det neimen ikke forundre meg om de med tiden vil gjenoppbygge stabburet vårt i Alpes Mancelles, kanskje som en del av mølla ved Sarthe-elven, som jeg har visjoner om at kan få nytt liv som Fossemøllen III.

Fordi historien vår er jo bare dønn sjarmerende da, hvilket jeg har håp om at franskmennene er i stand til å forstå💖

Norge derimot, ser kun ut til å være "dønn done", trist, men sant😰

Fadografiet III

Østlandets store vinter-maler, Jacob Gløersen, ville nok nikket anerkjennende over PermaLivs innsats denne vinteren! Gløersen glødet for det østnorske landskap og den østnorske kulturen, han så det som sin oppgave å gi oss en identitet, han var en nasjonsbygger.

Gløersen lyktes med sitt oppdrag, mens vi mislyktes med å ivareta vår arv, ikke minst her i Grythengen, hvor nyromantikken, pietismen og bureisningstida, smeltet sammen på forunderlig vis.

På Gløersens tid hadde vi intern mening, vi var del av noe større, som nå er borte. I dag har vi kun ekstern mening, som hver og en må skape for seg selv. For min del valgte jeg fotografiet.

Men aller helst skulle jeg lagt kameraet på hylla, for å fordype meg i intern mening, her i Grythengen.

Fotografiet er tatt i Lysgård her etter Kronborgsætergrenda, en plass jeg ikke vet noe som helst om, annet enn at rødhette-huset der er bygget av gjenbruksmaterialer fra Oksbakken.

Jeg visste ikke stort mer om Grythengen heller, da vi kom tilbake hit i 2018. Heldigvis er dette i ferd med å endre seg!

Uansett, jeg må si disse flotte granene etter Rødningsbybekken, som er sognebekken mellom Hoff og Balke, gjør seg langt flottere enn vindturbiner over Mjøslandet.

Trist å måtte ta farvel, til fordel for det franske Toten. Allikevel godt å se at Frankrike er inne på rett spor, mens vi har sporet av fra det sporet Gløersen vandret på.

Øyvind Holmstad - Home IV (myportfolio.com)

Bestill fadografiet her.

Frankrike stanser all vindkraft!

"Full stopp av vindkraft-galskapen i Frankrike.

Årsaker til kansellering: Manglende folkehelse og miljøvurdering, noe som er brudd på loven.

Den Franske Regjeringen tar nå historisk grep. Denne beslutningen har ikke bare invirkning på pågående prosjekter men også fremtiden til eksisterende vindindustri.

Vi vet at vindkraft til havs og på land ikke har noe fornybart, og grønt ved seg. Det er ren svindel fra myndighetenes side, påtrykk fra noen få mennesker i EU / Brussel.

I Tyskland går det årlige Co2 utslippet oppover, selv om mer og mer kraftkrevende industri flytter til lavkostland. Grunnen er at de har stengt ned sine atomkraftverk, og trenger dermed mer kullkraftverk som også må være i drift den lille tiden vindturbinene, og solcellepanelene produserer strøm." - Vilhelm Sunnanå

Motvind Innlandet | Full stopp av vindkraft galskapen i Frankrike | Facebook

"Dette var fantastisk!!!!! Vi tar avskjed med Norge denne sommeren, og tar en STOR frankrike-tur i 2025. Deretter tar vi flyttelasset i 2026, hvis det ikke er full stans i vindkrafts-galskapen i Norge også innen den tid. Eldstejenta kom forrige dagen igjen hjem med full score på gloseprøva i fransk, som vanlig, og vi priser oss nå alle lykkelige for at hun ikke fikk plass på tysk. Vi har sett oss ut området Alpes Mancelles, som er del av et landskapsvernsområde på størrelse med Østre Toten, hvor kulturlandskapet har store likheter med hva vi finner på Toten. Så jeg tar med min a7III dit, og fortsetter med fotograferingern i det franske Toten. Ordføreren på Østre Toten ønsker jo også vindkraft, så vi kan ikke leve med dette her, og krever full stopp i løpet av 2025, ellers er løpet kjørt for oss. Da mister Toten sin fremste kulturlandskaps-fotograf!" - PermaLiv

PermaLiv må si seg dypt imponert over Frankrike for tiden, hvor de både vender tilbake til den klassiske arkitekturen og forkaster vindkrafts-galskapen. Dessverre kan vi ikke gi Norge mer tid enn ut 2025, før vi forlater det gamle Toten, til fordel for det franske Toten, sammen med min a7III.

Skulle gjerne fortsatt å vandre i fotsporene til Østlandets store vintermaler, Jacob Gløersen, men da vi ikke blir forstått, får vi fortsette med å vandre i fotsporene til de franske impresjonistene istedenfor. Og dem er det mange av!

***

"Takk for den fenomenale innsatsen på den gale sida av Mjøsa! Ønsker god påske med dette bildet fra sist onsdag, tatt etter Rødningsbybekken i Lysgård i Øverskreien, som er sognebekken mellom Balke og Hoff, Totens to middelalderkirker. Vi sokner så vidt til Hoff. I bakgrunnen skimtes Stange-landet. Måtte disse flotte granene i forgrunnen få dominere Mjøslandet i fred! Vi reiser til Livoll leirsted på Gålå i påsken, bygget opp av 24 Moelven-brakker de fikk gratis etter Vinstra-utbyggingen. Var de gitt av vindkrafts-mafiaen, ville vi aldri dratt på påskeferie dit! God påske!" - PermaLiv

Så litt påskelektyre, som går påskekrimmen en høy gang, og kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på noen og enhver:

Debatt, Vindmøller | Nei takk til monsterturbiner (oa.no)

Dessverre fikk jeg ingen fransk landsbyfølelse i Lund i Kolbu heller, men i det minste er ikke stedet ødelagt av modernismens klamme hånd, slik at det finnes potensial for urban utvikling her.

For Skreia finnes kun en mulighet nå, rive alt og bygge opp igjen etter modell av Le Plessis-Robinson.

Uansett kan ikke våre forfedres herlige urbane landsby ved Kværnumsstrykene eksistere uten Fossemøllen I og Fossemøllen II hånd i hånd, da denne kjærlighetshistorien, anført av Even og Marthe, med herr Fossemøllen, født i Fossemøllen I i 1838, som bindeleddet mellom Fossemøllen I og Fossemøllen II, blir for sterk!

Det samme gjelder USA, da USA ikke kan eksistere uten den biokulturelle koblingen mellom Fossemøllen II og Stoughton, Wisconsin, intakt!

Samt at heller ikke den vestlige sivilisasjon kan eksistere uten Fossemøllen II som et levende elvebruk ved stenelven Grýta, da vår sivilisasjon både nådde sin fullbyrdelse og sitt endelikt her.

At folk ikke forstår dette, skyldes kun at de ikke er like dyktige til å se komposisjoner i historiens vev, som PermaLiv er til å se komposisjoner i landskapets vev.

Øyvind Holmstad - Home IV (myportfolio.com)

Betill fadografiet her.

Takk fordi du minnet meg på denne videoen, jeg så den for et år siden, men glemte den. I mellomtiden har vi vært i Lisboa og Amsterdam, hvor jeg forelsket meg i van Gogh og de franske impresjonistene. Sist høst var det ikke plass til eldstejenta på tysk, slik at hun ble overført til fransk, et språk hun allerede elsker. I går igjen kom hun hjem med full score på fransk gloseprøve, som vanlig. Da det kom forslag om fire vindkraftverk på nyåret 2024 i vårt område, tenkte jeg at nok fikk være nok, og begynte å se meg om etter et sted å emigrere til i Frankrike.

Vindkraft | NEI til mediestyrt vindkraftpress! (hadeland.no)

Hittil har jeg Alpes Mancelles på førstevalg, del av et stort landskapsvernområde omtrent på størrelse med Østre Toten, da kulturlandskapet her ser ut til å ligne på det på Toten, og jeg allerede har døpt området til det franske Toten. Som andrevalg er regionen Gordone, som skal være svært naturskjønt med mange vidunderlige landsbyer, men nå tror jeg at vi sjekker ut Le Plessis-Robinson også.

På Toten blir det jo stadig verre, i Skreia bygger de et belte med grusomme, modernistiske eneboliger over det gamle Fossenfeltet nå, hvor det tidligere var et behagelig belte av skog sett nede fra Skreia sentrum. De eldste, vakre villaene nederst mot hovedvegen, ser man jo ikke nede fra sentrum, hvor disse modernistiske eneboligene, bilsentrert uten gateliv omkring seg, er nesten like angstskapende, som hva et vindkraftverk ville vært etter Skreiafjella. På Kapp vet vi jo hvordan det går i Smørvika nå, eller Costa del Smørvika. Besøkte Lund i Kolbu denne uka, men fikk ingen landsbyfølelse der heller, slik jeg hadde håpet. Allikevel er det håp for Lund, da de hittil har gått fri fra modernismens klamme hånd.

Men nå tar jeg avskjed med Norge denne sommeren, så blir det stor Frankrike-tur neste sommer, hvor jeg håper vi kan ta spranget og begynne på nytt som franskmenn i 2026. Blir det vedtatt vindkraft her innen den tid, blir i alle fall valget meget enkelt!

Arkitekturopprøret Norge | https://www.youtube.com/live/mAms3QpieVE | Facebook

Se eksemplet fra Tampere, Finland, ved 34 minutter, hvor lite som skal til for å bygge klassisk kontra modernistisk. Allikevel, kun med minimal innsats, foretrekker 95,5% av de spurte bygget med klassiske overtoner. Så det er ikke mye som skal til for å skape litt trivsel, det er kun viljen det står på :-)

Arkitekturopprøret Norge | Vi er jo vant til at arkitekter og utbyggere selger sine prosjekter med massive mengder bullshit | Facebook

Måtte ta med denne geniale kommentaren av Saher Sourouri, om hva norske arkitekter mener med en "landsby". Så ikke mye håp for Norge, får man si!

Vegene i Kolbu er meget fotogene, men vanskelig å fotografere med telelinse, så tar meg gjerne en rusletur til her med min Tamron 28-75 mm😍

Vil med det samme oppfordre Vegvesenet til å la disse nydelige, rustikke vegene i fred, til glede for kunsten😊

Bestill fadografiet her.

Nå gir jeg meg ende over, nå redigerer jeg noen fotografier fra gårsdagens Kolbu-vandring, så tar jeg meg en kaffekopp, og så er de inne! Hittil har Adobe tatt inn 27 flunkende nye Kolbu-fotografier, men det kommer fler, samt at det ble nok noen denne morgenen også, her fra grenda. Syntes lyset var så fint etter skolelevering, at jeg tenkte jeg måtte ta meg en liten tur for skams skyld, men gadd ikke dra helt ned i bygda, så tok bare en svipptur til Kronborgsætra. Trodde ikke det var mulig, men jammen tror jeg at jeg fant noen nye motiv her i grenda denne morgenen også.

Det er som sagt underlig å vandre omkring på Toten, som Mjøslandets vinterfadograf, lik en invertert Jacob Gløersen, Østlandets store vintermaler, som tvert imot ble invitert. Det er stor forskjell på å være invertert og det å bli invitert inn i de mange bondestuer, slik Gløersen ble!

De franske bøndene derimot ser ikke ut til å ha hatt like stor forståelse til impresjonismen, som de norske bøndene til naturalismen og nyromantikken. Vi ser i videoen lenger ned her, at da Claude Monet skulle male høystakker, hvilket han elsket, da var bøndene raskt ute og demonterte høystakken, selv om høyet ikke var tørt!

De moderne traktoreggene, de tror jeg ikke Monet ville hatt særlig sansen for, da disse ikke er noe videre impresjonistiske.

Men nå kollapser Oslofjorden dere:

Økosystemet i Oslofjorden kollapser — vi trenger tiltak (khrono.no)

James Kalb skriver i sitt siste, absolutt brilliante essay, som jeg anbefaler alle å studere nærmere under påsken:

"What to do? Someone said it’s easier to turn an aquarium into a stew of boiled fish and seaweed—to kill a living way of life—than the reverse. Progressives are terrified by the idea someone might try to “turn back the clock” through force. And that would indeed be futile."

Thoughts on culture, nationality, and other fraught topics – Catholic World Report

Så slik er det vel med Oslofjorden også, den er å ligne med et akvarium, som vi mennesker nå har kokt i filler, hvor vi sitter igjen med en stuing av kokt fisk, tang og tare.

Slik er det også med Grythengen, kværnenga til herr Fossemøllen og pietistenga til oldefar hadde den aller rikeste og mest verdifulle kulturen i hele Mjøslandet, nå kokt i filler!

Vi står nå overfor en total kulturøkologisk katastrofe, hvor både natur- og kulturgrunnlaget forvitrer. Menneskene har sporet helt av, og er egentlig ikke til å leve sammen med lenger, jeg vet jo dette, da vi både deltar på påskeleir på Livoll og er med i Motvind Innlandet, slik at vi vet hva normale og oppegående mennesker er. Men dem er det ikke mange igjen av, det kan jeg love!

Den grønne løgnen – Harvest Magazine

Personlig har jeg kommet til at vi kan bli tilbake i Norge, som Norges fremste kulturlandskaps-fotograf, hvis det garanteres at det blir helt slutt med all vindkraft i Innlandet og rundt Totenåsen, inklusive hele Hurdal, for all framtid. Samt at vi får leve en plass hvor det garanteres at vi får leve i full harmoni med fotografiet resten av livet, samtidig som jentene kan trives og klare seg selv der, selv uten bil!

Dette er minimumskrav! Klarer ikke samfunnet å innfri disse kravene, da forsvinner Totens fremste fadograf til det franske Toten så raskt råd er!

Nb! Eldstejenta kom nettopp hjem med full score på fransk gloseprøve! Selv har jeg fotografiet som medium, og dette er et universelt språk, så vi skal nok klare overgangen til fransk kultur bra🙋

Da ble det tomt i feeden hos Adobe, med dette bildet av pipa på Hunton, tatt sist søndag morgen, med min gode, gamle Tamron 28-75 mm, som jeg startet med for min a7III.

Men vi fyller på igjen med nye fotografier fra Lund og Kolbu om Humla sag!

Bestill fadografiet her.

Da var det tomt i feeden min hos Adobe, det har det ikke vært siden vi dro på Europa-turen vår i fjor sommer. Men dette blir nok ikke lenge, da jeg tok en rusletur om Lund og Humla sag i Kolbu i dag. Været var ganske grått, men jeg konsentrerte meg om å fotografere detaljer, og da kan det være en fordel at kontrastene ikke er for sterke. Men det ble nok noen landskap også, og mot slutten av turen var det ganske mørke skyer, som muligens kan gjøre seg for svart&kvitt - fotografi.

Lund var ikke helt som jeg husket, selv om dette nok fremdeles er det stedet på Toten med størst urbant potensial, vil jeg tro at stedet allikevel ligger langt tilbake for de franske landsbyene. Så da har vi rett og slett intet sted i Vestoppland, med skikkelig urban kultur!

På turen reflekterte jeg over at dette flotte landskapet ikke lenger har noen mening, hvor jeg kom til at det eneste stedet i Norge hvor det er tilbake mening, er Livoll leirsted på Gålå.

Om det finnes tilbake mening i det franske Toten, med Alpes Mancelles, gjenstår å se? Her på Toten finnes kun ekstern mening, gjennom fotografiet, da all intern mening er tapt. Så det blir litt stusselig i lengden å kun vandre omkring som en invertert Jacob Gløersen, sammen med min a7III😶

Skulle ikke det franske Toten svare til forventningene, har jeg funnet at Dordogne har et svært vakkert landskap, hvor det nok kan la seg gjøre å trekke seg tilbake med fotografiet. Hvor nå Rick Steves er ute med en ny video om det eldgamle Frankrike, hvor han faktisk begynner med Dordogne, så denne skal bli spennende å se. Uansett, vi krysser fingrene for det franske Toten og Alpes Mancelles!

Denne satser jeg på å se etter kulturskolen i kveld.

Takket være at kona ikke har førerkort, ligger det nå 30 nye fotografier og venter på godkjennelse i feeden til Adobe, da jeg har vært i altfor dårlig form i helga, til at jeg hadde kommet meg ut på åstur. De som passerer nåløyet, blir å finne i følgende album:

Øyvind Holmstad - Home IV (myportfolio.com)

Dette fotografiet av Fostadvollkampen ble også tatt nede fra bussholdeplassen på Bilitt, for et par uker siden.

Men du verden hvor flott Fostadvollkampen med stenelven Grýta lå i kveldslyset denne søndags aftenen. Så det at denne elva har tapt denne eldgamle kværnenga si, dette er ikke til å leve med, da økosorgen blir altfor tung å bære.

Bestill fadografiet her.

Denne videoen så jeg rett før jeg skulle hente kona på Bilitt, og det var godt, fordi da jeg skuet opp mot kulturelva mi, stenelven Grýta, i nysnø og kveldslys, ble det helt klart for meg at å leve med tapet av denne elva med kværnenga si, det er ikke mulig, da økosorgen blir for stor!

I videoen ble jeg introdusert for Dordogne, en region noe sør for Paris, som skal være svært naturskjønn. Landskapet ligner ikke på Toten, slik som i Alpes Mancelles, men skulle ikke "det franske Toten" svare til forventningene, er jeg helt sikker på at vi kan finne oss en landsby her.

Så da må vi nok utforske Dordogne neste sommer også.

For meg er uansett det viktigste at vi finner en plass som har et landskap, hvor det er mulig å tilbringe resten av livet med langsomt Fujifilm medium fotografi, samtidig som man ikke forgår av økosorg.

Jeg bare elsker Waldemar, denne videoen så jeg for et par år siden, men hadde glemt alt. Er nå ferdig med Georges Seurat, en råkul impresjonist, som døde altfor ung, og skal til med Vincent van Gogh.

Dessverre må vi nok ta farvel med Østlandets store vintermaler, Jacob Gløersen, som er PermaLivs ideal, og hengi oss til de franske impresjonistene.

Uansett ble det noen vintermotiv denne helga også, takket være kona, da jeg var i altfor dårlig form til å ta en foto-vandring. Men kona må jo kjøres, og jeg synes jeg må ha med kameraet, og passerer man et godt motiv, da må man jo stanse bilen.

På fredag var det kun ett fotografi i feeden min hos Adobe igjen, men nå søndag kveld, ligger det 30 nye fotografier og venter.

Ellers leste jeg en artikkel om Joan of Arc denne morgenen:

Joan of Arc rode 3,000 miles on horseback, study finds - Medievalists.net

Deretter søkte jeg på henne og Rouen, hvor jeg fant et tøft opplegg om denne tøffe jenta, slik at dit må jeg jo ta med jentene mine sommeren 2025😊

On the steps of Joan of Arc | (visiterouen.com)

En svært god video om suburbia! Og det er jo akkurat dette Øverskreien har blitt, dere skulle sett oppsamlingen av biler som venter på ungene utenfor Stange skole dere, akkurat slik som i videoen her!

Så det skal bli godt å komme vekk fra dette sølet her, for å leve i ekte fransk landsbykultur, resten av livet.

Allikevel, den rokokko, nyromantiske seinpietismen, som vi fant her i Øverskreien, denne tok innersvingen selv på det ypperste av fransk kultur!

Så det er klart det, at når man har tapt verdenshistoriens flotteste kultur, sammen med verdens flotteste kulturlandskap, da er det ikke noe rart at hjertet brister av økosorg😭

"From 1871-1914 we found the best culture that ever was here I live, not just for Norway, but for the whole Universe! And here we found the poorest of people, with the greatest culture, in fact they both finished and ended Western civilization. There was nothing like this, and it will never be again!" - PermaLiv

Jeg bare spyr jeg, her har Hamas begått historiens verste femicide, så skal de belønnes med en egen stat liksom, som naturligvis kun er ment som en platform for å utslette Israel fra kartet. På samme vis som med lille Grythengen😬

""We are in a difficult situation," Pascal admitted, "but in the end, there is no power like the power of necessity, and we have nowhere to go. We are approaching Purim in a situation where there are truly people who want to destroy, kill, and annihilate all Jews like Hitler and evil Haman did. In every generation, they stand against us to annihilate us. But we will stay here and remain strong."

Ex-NSC chief Uzi Dayan: Hezbollah could hit half of Israel with rockets - The Jerusalem Post (jpost.com)

Eneste forskjellen er at vi ikke gidder å bli tilbake blant Hamas-bygdedyrene i Øverskreien, hvor vi heller tar turen til det franske Toten, så får heller totningene utslette hverandre, mens vi fordyper oss i franks kultur og landskap.

Nå som Totens gamle horisonter trues både i øst og i vest, har det blitt viktig for meg å forevige disse horisontene på kamerasensoren, hvor jeg tirsdag 12. mars 2024 både fikk foreviget soloppgangens horisont fra Panengen, samt solnedgangens horisont sett fra Tjuvåskampen.

Bildet viser oppstigningen til Tjuvåskampen, hvor det var aldeles nydelig å gå i trugeløypa denne dagen.

Det var forresten langt hyggeligere den gang man sang "De kommer fra vest og øst..." på bedehuset, hvor man ikke hadde tanker om at dette kunne være 252 meter høge blinkende, snurrende og støyende vindturbiner, på toppen av åsene våre😕

Bestill fadografiet her.

"Nei. Folk må skjønne alvoret. En eneste politiker. Mediene viser ingen interesse, universitetene viser ingen interesse, politikerne og embetsverket viser ingen interesse. Norges Vassdrag og Energidirektorat (NVE) var invitert, kom ikke de heller.

Samtidig var det kraftkonferanser og «kraftløft» i Elverum og Gjøvik, for å nevne to steder. Der var de hele gjengen, ingen motstemmer, og alt lagt til grunn at gjelder om å bygge mest mulig forbruk og mest mulig vindkraft raskest mulig.

Om ikke folk nå skjønner alvoret, må de som skjønner være med og vekke dem som ennå ikke har fått det med seg." - Eivind Salen

Den likegyldigheten som preger 99,99 prosent av befolkningen, er ufattelig. Det er som om folk flest mener at mjøslandskapet er en personlig interesse. Det samme gjelder Grythengen, jeg har avdekket uendelig med historie og titalls av brutte biokulturelle koblinger, allikevel er det ingen som bryr seg, selv om de har sine røtter her.

Var folk friske, ville vi selvsagt hatt klart stor jubileumsbok, filmer og utstillinger, til jubileumsåret 2025. Men de har syknet hen, og det samme gjelder jo da universitetene, politikerne og embetsverket, som skulle hjulpet til med å ivareta historien vår, samt kartlagt konsekvensene av alle de biokulturelle koblinger, som her er brutt.

Men nå begynner det å gå mot slutten med å ta ned historien vår, er vel først og fremst bolken 1962-2018 som står tilbake, så får prøve å ta dette med far like over påske. Deretter er det å få organisert alt. Samt at det er igjen masse fotografier, som bør avfotograferes.

Allikevel, det er noe demonisk, det som foregår, man kjenner det virkelig på seg. Øverskreien har blitt en fullkommen dystopi, jeg kan ikke forstå annet enn at vi har å gjøre med en eller annen form for satanisk realitet, i alle fall er all sjel og ånd borte herfra.

Men vi får fortsette å ta ned historien og å fotografere landskapet, ta en avskjedstur for Norge til sommeren, og feire 150-års jubileet for kværnenga vår, med en stor Frankrike-tur, så får vi se hva vi havner ned på i 2026?

Har en følelse av at det er meningen at vi skal ta med historien vår til Alpes Mancelles. Fordi der har de jo satt i stand igjen den gamle mølla ved Sarthe-elven, slik vi skulle gjort det med mølla til herr Fossemøllen ved stenelven Grýta.

Personlig er jeg usikker på om jeg overhodet makter å leve i Mjøslandet, uten mølla til Herman i full drift, og Grythengen som et levende historiemaleri ved kulturelva si? For meg er det helt ufattelig at folk ikke fatter hvilke kulturhistoriske verdier, som her har gått tapt!

Uansett, å besøke den gamle mølla ved Sarthe-elven, dette blir topp prioritet for meg under Frankrike-turen, denne står høyere på prioriteringslista enn både Notre Dame og Mount St. Michael!

Man blir meget deprimert over tilstanden både i vårt fedrealter og i vårt fedreland, hvor det ser ut til at det går den vegen høna sparker, hvor denne høna da nok helst og tro har sparket oss til Alpes Mancelles, så får vi tro det ikke er like mange covert-høner der som her?

Det kunne naturligvis vært fristende å trøste seg med ei flaske fransk årgangsvin, men vi har boikottet Vinmonopolet, fordi de har boikottet Israel, dessuten drikker vi kun Grýta-øl i Grythengen, brygget på bygg fra Holmstadjordet og kildevann fra den magiske brønnen nedenfor kjørbrua.

Så da er alternativet å muntre seg opp med de franske impresjonistene, hvor jeg her har kommet 35 min. inn i en flott dokumentar om Auguste Renoir.

Hittil har jeg fått med meg at det er en nær forbindelse mellom rokokkoen og impresjonismen, så dette var morsomt å få vite, for en rokokko, nyromantisk seinpietist!

***

Nei, se her:

Nei til vindkraft i Halden og Aremark | Vestfjella i Aremark | Facebook

Dette tenker de å ødelegge etter Halden-kanalen i Aremark!

Ytringer, Fritt ord | Vindkraft og bolyst (ha-halden.no)

Så opplegget står fast, innen 2026 skal det være satt en stopper for galskapen, ellers er det over og ut😡

Rusletur ved Bilitt

Presentert i kronologisk rekkefølge. Fadografiene ligger i følgende album:

Øyvind Holmstad - HOME III (myportfolio.com)

Ca to uker tidligere var jeg på Vincent van Gogh museet, slik at jeg hadde nok fremdeles en viss inspirasjon.

"Are you still impressed by the extraordinarily acclaimed exhibition Van Gogh in Auvers. His Last Months? Then we have something special for you: in-depth stories and explanations about this impressive period."

"The Last Days of Vincent van Gogh"

Det var denne utstillingen jeg måtte tilbake for å se, og heldigvis var det igjen et par enkeltbiletter, hvor jeg fordypet meg i Van Gogh in Auvers. His Last Months, mens resten av familien koste seg med shopping i Amsterdam.

Vincent van Gogh er naturligvis en livslang inspirasjon😊

The Bob Dylan Project > Home

I går nøt jeg dokumentaren ovenfor, og i dag fant jeg The Bob Dylan Project, ikke dårlig.

"The objective of The Bob Dylan Project is to list every recording of every song sung or written by Bob Dylan and to provide direct links to the actual recordings. In addition the project provides direct links to other notable versions of each song available on YouTube or other streaming services."

"Det er feilaktig oppgitt at Dr Gachet var legen til van Gogh i Saint-Rémy, fordi dette var legen som møtte ham i Auvers, hvor van Gogh oppholdt seg de to siste månedene av sitt liv, og hvor han skjøt seg selv. Heller ikke dette kommer klart fram av teksten, se: https://www.vangoghmuseum.nl/en/art-and-stories/stories/the-last-days-of-vincent-van-gogh" - PermaLiv

Vincent van Gogh – Wikipedia

Ja, men da må vi vel kunne kalles Vincent van Gogh - eksperter, når vi spotter feil i Wikipedia :-)

Skal bli spennende å se om PermaLiv vil oppleve den samme kunstneriske forløsning i Frankrike, som van Gogh? Og det blir jo ekstra trivelig da, å besøke Auvers utenfor Paris, etter å ha vært på den fantastiske utstillingen om van Goghs siste dager i Auvers. Men til neste år, 2024, blir det ikke, med både OL og hundretusener av rasende muslimer i Paris, grunnet krigen mot Hamas.

Muligens satser vi rett og slett på en tur til Sogndal, hvor bestemor Kvåle kom fra? Mye jeg ikke har sett der, og sist gang var jo uten min a7III!

Paul Cézanne (1839-1906)
Auvers, Panoramic View , 1873-1875
Oil on canvas
65.2 × 81.3 cm (25 5/8 × 32 in.)
Art Institute of Chicago

Se her da, selveste Paul Cézanne har malt Auvers utenfor Paris, hvor Vincent van Gogh skjøt seg i en hveteåker. Hvilket vidunderlig sted å dø!

Men se på de grønnfargene da!

Skal bli spennende å se om Auvers fremdeles er et sted, hvor det er verdt å ende livet i en hveteåker?

"The Four Corners of Wisconsin: Rustic Roads"

Kanskje kommer jeg meg en dag over til Wisconsins rurale veger? Ovren Mikkelsons andre kone Marthe Overnengen gikk nok også etter denne vegen som barn, født på Hveem-Mellom, oppvokst på Tandberg.

La Belle Epoque, den gylne tiden mellom 1871-1914, ble innledet med at Ovren Mikkelson reiste til Cambridge, Wisconsin, 26. mai 1871, 73 år gammel.

I denne tiden nådde den vestlige sivilisasjon sin fullbyrdelse i den nyromantiske seinpietismen, i kværnenga Grythengen, som Mikkelson designet før sin avreise, for å overlate denne til sin sønn Herman Evensen Fossemøllen, for å bygge Norge.

Hans yngste sønn bygget Stoughton, og jeg håper de fleste av byggene hans fremdeles står, til glede for fadografiet.

Og som vi vet fikk vi også universets største kunstner i tid og rom under La Belle Epoque, Vincent van Gogh.

Nå lever vi i depresjonens tidsalder, dette er jeg meget klar over. Heldigvis nådde foto-teknologien en ny æra ved innledningen til denne mørke tiden, med Sony a7III, et helt revolusjonerende kamera, som fremdeles er min faste følgesvenn.

Uten a7III ville vi nok ikke hatt fadografiet.

Forresten; "Totens fire hjørner: rustikke veger", kan være en ide til nok et foto-prosjekt, hvis jeg da blir ferdig med noen av dem noen gang?

Uansett, helst skulle jeg vært historiemaler i Grythengen.

"But this is absolutely true, as all other purpose is gone from this world, only photography is left. I started photography in 2018, and now work on hundreds of projects, although no project materialized still though. But maybe this winter🙂" - PermaLiv

Det er vel ikke sikkert man har noe flottere kulturlandskap i Frankrike enn på Toten, men at de har mer pittoreske middelalderlandsbyer, det tror jeg nesten at man kan garantere.

Dessuten ligger jo Frankrike midt mellom Lisboa og Amsterdam, to byer vi ble svært glade i, under vår ferietur sommeren 2023.

I tillegg har vi jo ikke noen kultur i kulturlandskapet vårt lenger, denne kulturen gikk tapt med tapet av Grythengen.

"Samme opplegg ved innkjøringen til kommunesenteret Lena nordfra, Coop et eller annet der også, triste leiligheter med balkonger over nitriste parkeringsarealer. Så langt fra en fransk, pittoresk landsbygate, som det er mulig å komme. Heldigvis fikk ikke eldstejenta mi tysk som tilvalgsfag, da det var for få som ville ha fransk, slik at hun måtte overføres til fransk. Så nå satser jeg på at jentene mine finner seg hver sin franskmann, så slår jeg meg ned i en fransk middelalderlandsby, sammen med dem. Ikke for det, både i Dresden og Berlin bygges det mye fint for tiden. Men uendelig trist at Toten har maltraktert alle bygdebyene sine, med unntak av bitte lille Lund i Ytter-Kolbu. Der har man fremdeles lokal sjarme, men så ligger det vel litt utenfor utbyggernes interessefære. Tidligere var det ei kjempestor sembra-furu som markerte innkjøringen til Lena nordfra, men denne gikk selvsagt med i den nye blokk-butikken." - PermaLiv

"For Justyna Korotynska ble dyrkingen av et holistisk syn på estetikk det som frelste henne for klassisk arkitektur"

I motsetning til Bob Dylan, og for så vidt også van Gogh, ser Cézanne ut til å ha blomstret opp og blitt sikker på seg selv og sin stil, som 50-åring. Så dette var jo inspirerende. Det blir vel en Paris-tur med tiden, når jentene får lært litt mer fransk, så da får jeg se hvordan jeg føler det for Cézanne sin kunst?

Takk for følget!

Tiden i Grythengen mellom Nordre Gardlaus og Lauti på Kløfta

Størhuset i Grythengen.

Døra var på gavlveggen til venstre, mot nord var stuedelen med en divan og et lite salongbord, mens mot sør var kjøkkendelen. Takka var vendt mot kjøkkendelen.

I midten var garasje og til høyre skålen. Slik jeg har forstått det ble veden kløyvd etter hvert som de trengte den. Dette var jobben til far og onkel.

Legg merke til utedoen mot øst og Stabbursjordet, en toseter.

-Wikimedia.

Det er tid for å forsøke å oppsummere litt om tiden i Grythengen mellom 1948-1957, eller da tiden mellom at bestefar Bjarne Holmstad var forpakter i Nordre Gardlaus og Lauti på Kløfta. Etter to år på Kløfta, var Bjarne forpakter i tre år på Viken ved Rustad i Hurdal. Det var fra Viken de tok med hurdalsrosebusken, som står ved sør-vestre hjørne av våningshuset i Grythengen, og som vi har mange fotografier av.

Tiden i Nedre Nygardsætra er beskrevet her:

PermaLiv.MyPortfolio.com: Noen minner fra Nedre Nygardsætra i Øverskreien på Toten

Det er gjort om litt på papiret ovenfor, det med grønn skrift, laget av Jon Helmer Holmstad. Dette da det riktige er at Bjarne og Nelly bodde i 1. etasje i Grythengen etter at de giftet seg, mens da Even Helmer og Othilie bodde i 2. etasje. Men jeg vil tro de allikevel sov på det østre soverommet i 2. etasje, da det nord-østre rommet i 1. etasje nok var ei lita dagligstue hele tiden.

PermaLiv.MyPortfolio.com: Fadografiet II

Dette var da før Bjarne og Nelly flyttet til Nedre Nygardsætra i 1940, hvor vel da Johannes og Dora Opsahl flyttet inn i 1. etasje i Grythengen. Jeg har forstått det slik at det var visse spenninger mellom bestemor Nelly og hennes svigermor Othilie, hvor vel dette da kan ha vært grunnen til at de flyttet ut.

Far fortalte at det var bare under hans første to år på skolen, altså 1. og 2. klasse, at de bodde i Kloppen om vintrene, og i størhuset i Grythengen om somrene. Dette var under den tiden Per og Astrid Kløvrud bygde hus på Furu.

Jeg har tidligere hevdet at det stod ei potetbu på Furu, men dette er feil, jeg ser av Sigurd Røisli sitt fotografi av Øverskreien, at denne potetbua stod like øst for Furu, ved innkjørselen til jordet. Jeg skal heller ikke si sikkert at det var ei potetbu. Merkelig nok kunne ikke far huske dette bygget, men jeg tror nå faktisk at jeg selv muligens kan erindre det, fra jeg var barn?

Jeg har også hevdet at Bjarne med familie sov i det nord-østre rommet i 1. etasje i den tiden de bodde i størhuset om somrene, men dette også er feil, da her var det ei lita dagligstue med en rød salong bestående av en sofa, et salongbord og en eller to lenestoler. De sov da i det østre rommet i 2. etasje.

Kottet det refereres til vil jeg tro er hva vi kaller for flueboden, da det er så mye flue der, altså kottet på kvisten mot sør. Men dette skal jeg spørre far om.

Her fikk vi nok en gang oppklart en alvorlig misforståelse, da det viser seg at kottet det refereres til, er det samme som kvisten! Da altså kvistkottet innenfor soverommet der far og onkel sov som barn. For å unngå framtidige misforståelser, kaller vi fra nå av dette rommet for kvistkottsoverommet!

Flueboden vår var nok fri for flue den gangen, med alle svalene oppunder taket!

Hele familien sov da på dette rommet (inklusive kvistkottsoverommet) i denne tiden, hvilket jeg vil tro betydde at de to andre soverommene i 2. etasje, var okkupert. Jeg vil da tro at Per og Astrid Kløvrud sov på det blå rommet vest mot elva, mens da bakstekona Sina Vestli, disponerte nordrommet mot Stabburstunet. Stemmer dette, var det under denne tiden hele tre husholdninger i Grythengen!

Da familien sov på det østre soverommet, sov far og onkel på kvistkottsoverommet i dette rommet, mot Stabburstunet. Her husket far det var så hyggelig å høre på svalene, som bygget svalereder oppunder taket mot gesimsen og gavlen mot nord og øst. Han husket ikke hvor mange svalereder det kunne være her, men det var en hel del. Selv husker jeg at det var svalereder for taksvalene oppunder gavlen som barn. I dag har vi ingen taksvaler her, men vi har låvesvaler i uthuset, takket være at den ene ruta mot Stabbursjordet er knust. Så denne kommer jeg ikke til å tette igjen, selv om vi får en del svalemøkk i uthuset.

Far fortalte at en gang la de ei tom lommebok med ei scene på i gamlevegen over Stabburstunet, hvor alle barna i Grythengen og på Solhaug lå på kvistkottsoverommet, mens de ventet på at noen skulle komme gående. Vinduet på kvistkottsoverommet kunne den gang åpnes. Den som kom gående var han som bodde i Holmstadengen på denne tiden. Da han bøyde seg ned etter lommeboka, dro de i scena, dette syntes de var fryktelig morsomt!

Etter at Per og Astrid var ferdige med å bygge på Furu, bodde de fast i Grythengen, men Bjarne fortsatte å jobbe hos sin svigerfar Johannes Lindstad i Kloppen om vintrene. Han kjørte da hovedsaklig, fortalte far, men han benyttet delvis også hest. Hesten måtte vel til når det var for dårlig føre for bilen. Far trodde Bjarne kjørte med hest til Kloppen om Byvegen, men han sa at han kjørte med bilen om Krabyskogen, da det var bedre veg der. Byvegen ble utbedret med bulldoser en gang på 1950-tallet, så før dette var vel neppe Byvegen og Ovrenvegen egnet for bil overhodet.

Bjarnes første bil var en A-Ford, det var denne han plukket setene ut av for å kjøre sauene til Fostadvollen og sommerbeite på Totenåsen.

Hans andre bil var en Dodge, dette var en svær bil.

Hans tredje bil var en Chevrolet, denne hadde de da de bodde på Viken i Hurdal. Denne hadde han fått av sin svigerfar Johannes Lindstad. Det er akslingen av denne, som sitter på kjerra, som nå står i Stabbursjordet. Før dette hadde denne kjerra vanlige kjerrehjul.

Størhuset med hesten Pontus og bestefar i forgrunnen under potetsettinga. Carporten er bygget av materialer fra låven, som ble revet i 1966. Legg merke til at inngangsdøra til størhuset er på gavlveggen!

Legg også merke til hurdalsrosa fra Viken under sør-vestre vindu der steinmuren er som høyest. Denne har vært kuttet ned til grunnen flere ganger, men den kommer alltid opp igjen.

Vi antar at Herman og Mina også bodde i størhuset under byggingen av nytt våningshus i planketømmer og sveitser-drage-stil, hvilket stod ferdig i 1903.

Inngangsdøra til størhuset er på gavlveggen, dette hadde ikke far tegnet på, men vi ser det her av bildet.

Etter at de begynte å bo fast i Grythengen hele året, fikk far og onkel det blå rommet mot elva, hvor de da hadde hver sin seng på hver sin side av vinduet oppe i gavlen, som vi ser i bildet.

Takka i størhuset, som nå står på stabburet, er fra Gjøvik støperi. Denne har helt sikkert Sina benyttet, så det er morsomt å tenke på. Hun skal ha vært svært nøye på veden, hvor hun bar med seg sin egen ved, når hun gikk rundt på gårdene og bakte.

Læreren til far på Stange skole het Bjarne Wold, han bodde på Sørhol, et lite småbruk ovenfor Stange. Sørhol stod ikke i Norske gardsbruk, men da jeg søkte på lokalhistorie-wikien, kom det opp under Stange, som skal ha vært en gammel matrikkelgård:

Stange (Østre Toten gnr. 46) – lokalhistoriewiki.no

Far fortalte at i naturfags-timen hadde Wold en gang fortalt barna at i framtida ville man ikke trenge å hogge ved, fordi da kunne man kun legge en stein med uran i en boks på veggen, hvor denne ville gi nok varme og energi til huset i all evighet!

Men i mellomtiden trengte lærerne ved gamle Stange skole ved til lærerboligene sine, hvor da denne ble besørget av far og onkel. De tok opp bestilling på ved fra lærerne, hvor de da hogg denne i Stysjin her i Grythengen, for så å kjøre den ned med hest. De la den så opp i solveggen på Stange skole, hvor da lærerne tok den igjen herfra.

Av andre minner fra tiden mellom 1948-1957 kan nevnes katta min far hadde med i en eske til ei hytte på Laupen, hvor en maur beit den i øyet, hvoretter den ble helt vill og fløy til skogs. Allikevel, selv om den hadde vært nedi esken og ikke sett noe av vegen, kom katta tilbake til Grythengen etter noen dager.

Geografiske hendelser bør også med, slik som da Olterudelva endret leie øverst i Grythengen på 1950-tallet, da følte de det som om de hadde fått nytt land helt gratis.

Videre husker far godt første gang bestefar hadde fått tak i ei Pippi-bok, da stod han på kammerset og leste og dramatiserte, mens barna lå på gulvet på kjøkkenet og rullet seg i latter, for noe slikt hadde de aldri hørt før.

Eller da bestefar akkurat hadde fått limt gitaren sin, så ble storesøster så sint på sin yngre bror at hun slo gitaren av all kraft i hodet på min far, hvoretter den ble fullstendig knust. En gitar var en stor investering på denne tiden, så dette var nok ingen spøk.

Hurdalsrosa fra Viken i Hurdal i full blomst i sørveggen i Grythengen!

Bestill fadografiet her.

I går var vi i Hurdal og vasket huset på Grue, hvor jeg spurte far om åpningene til kvistkottsoverommet og mellom kjøkkenet og kammerset, var like store da som nå, men det var de ikke.

Åpningen mellom soverom og kvistkottsoverom var en del mindre enn i dag, men han klarte ikke å huske om det var dør der, eller bare et forheng?

Kvistkottsoverommet har målene 360 cm x 130 cm. Høyde1=100 cm. Høyde2=180 cm.

Vinduet i kvistkottsoverommet ut mot Stabburstunet har målene 90cmx40cm.

Mellom kammerset og kjøkkenet var det ei firefyllingsdør, det var det på alle rommene, fortalte far, før de fikk harmonidører. På døra mellom gangen og finstua var ei harmonidør med sandblåst tiurmotiv, dette husker jeg selv også. I dag er det kun døra inn til Flueboden, som er original.

Det var morsomt å få vite at alle dørene i Grythengen opprinnelig var firefyllingsdører, slik vi ser det her. Døra inn til Flueboden i 2. etasje, er nå den siste originale døra her i våningshuset.

Tom. mellom kammerset og kjøkkenet var det ei slik dør. Bjarne stod da i åpningen av ei tilsvarende dør, da han stod på kammerset og dramatiserte fra familiens første Pippi-bok, mens barna lå på kjøkkengulvet og rullet seg i latter, fordi noe slikt hadde de aldri hørt før!

Åpningen mellom kammers og kjøkken er i dag dørløs, med lysmålene 90x200 cm.

Bestill fadografiet her.

Taterne var også et viktig innslag i livet her under denne tiden, hvor far fortalte at han alltid syntes det var like spennende, hver gang det kom et nytt taterfølge og slo seg til på sagplassen til Olterud sag.

Far fortalte at taterne gjerne gikk rundt for å be om en griseknoke eller noe til mat, som de vel da kokte suppe på. Ellers både solgte og kjøpte de, hvor de en gang kjøpte en demontert etasjeovn (eller deler av den, muligens skrapjern) i størhuset her i Grythengen, av far, han var vel da omkring ti år gammel. De bød 10 kr for denne, hvilket var riktig bra, så far gikk inn og spurte om han fikk lov til å selge den, hvilket han fikk. Han var med på å bære den ut, hvor, når han skulle få betalingen, tateren tok fram ei klokke, og lurte på om han ikke ville ha denne i stedet for? Far syntes det var ei fin klokke han, hvor han ble overbevist om å ta denne heller enn tikroningen. Men denne klokka gikk bare i et par dager, og far fikk den aldri i gang igjen, så dette ble en dårlig handel. Uansett ble det et godt minne, 75 år etterpå!

Far husket godt Nicolai, en svær, korpulent kar, og sønn av den berømte tateren Stor-Johan, som skal ha vært 214 cm høy og veid 177 kg. En gang hadde Nicolai vært her i Grythengen for å kjøpe en sekk med høy av Bjarne, hvor da bestefar ble med ham på låven, for å stappe høyet i sekken. Da hadde Nicolai sagt at dette var nå bare halm det, hvor Bjarne ble irritert og sa at dette, det er fint høy det! Ja, det er det, sa Nicolai da. Så betalte han det høyet var verdt, uten noe mer pruting.

Halvard Solhaug var grei mot taterne, hvor han lot dem få slå leir på sagplassen til Olterud sag. Dette til stor glede for en guttepjokk, da far fortalte at han syntes det var svært spennende, hver gang det kom et nytt taterfølge hit til grenda.

Far fortalte at den vakreste sangen han noensinne har hørt, var fra to taterjenter, som satt og sang ved leirbålet til den store samlingsplassen for taterne nede ved Kloppen. Til Olterud sag var det nok helst enkeltfamilier som kom, mens ved Kloppen samledes mange taterfølger.

Dette var nordvest for brua over Lenaelva.

Bestill fadografiet her.

Akebakken var under denne tiden, før den nye gamlevegen ble flyttet tilbake til den gamle nyvegen, i jordet ned fra Solhaug til Verkstedvollen, da det da ikke var biltrafikk her. Over forstøtningsmuren til den gamle nyvegen, en forstøtningsmur jeg tror herr Fossemøllen bygget opp under nybrøytingen av Verkstedvollen, hvorfra han kjørte vekk 1100 hestelass med stein, bygget de et spretthopp. En Jostein Sørum var selve stormesteren i å ta baklengs salto her.

I min oppvekst var akebakken nederst i Holmstadjordet.

Gamle bilder, eller noe vi husker, fra Øverskreien. | Dt er på tide å forsøke å oppsummere litt om tiden i Grythengen mellom 1948-1957, eller da tiden mellom at bestefar Bjarne Holmstad var forpakter ... | Facebook

Historiske fotografier

Søndagsskole-avslutning for Stange søndagsskole hjemme hos Anders Holmstad i Tunberg etter Kronborgsæterlinna på Toten. Anders og Jon Helmer Holmstad dreiv søndagsskole sammen. Fotografiet er fra siste halvdel av 1970-tallet.

Gamle bilder, eller noe vi husker, fra Øverskreien. | Dette kan muligens være fra Yngres-avslutning i Øverby, men arrester meg gjerne hvis jeg tar feil | Facebook

Arne Solhaug bekrefter at J.E. Ovren er en etterkommer av Ovren Mikkelson, trolig hans barnebarn. Synd han mistet kontakten med Evens etterslekt i Wisconsin. Om noen av dem fremdeles er metodister, eller har noen interesse for sitt norske opphav, skulle vært artig å vite?

"Er redd samtlige forlengst er døde. Den siste var en dame på 86 år som bl a spilte klarinett i orkesteret i den lokale methodistkirken. Dessverre har jeg ikke tatt vare på det jeg fant ut for 30 år siden. Ja, antagelig barnebarn. Even hadde 5 barn, mener jeg å huske. 4 dro til USA, den femte, Herman, ble igjen i Norge og ble etter hvert min oldefar." - Arne Solhaug

"Ja, det hadde jeg faktisk glemt, at Even kun hadde fem barn med Marthe, samt ett med Karen Sogstadstuen, som døde i barsel 21 år gammel. Martine står det ikke noe om, men Helene og Karens ektemenn og barn er listet opp i Toten Emigrant. For Augustinus Overnengen husker jeg ikke om han fikk barn med begge sine koner, hvor evt. kun barna med hans siste kone er nevnt? Eller første? Uansett, jeg vil anta J.E. Ovren er Evens barnebarn, hvor E'en står for Even. Herman ble da igjen her for å bygge opp Fossemøllen II, som etter hvert ble til snekkerverksted. Husker du navnet til hun som spilte klarinett? I så fall kan det være mulig å kontakte den skandinaviske metodistkirken, for å spørre om hun fremdeles har etterkommere der." - PermaLiv

Tenk det, selv om jeg visste det, har underbevisstheten surret og gått i det feilsporet at flere av Ovren Mikkelsons barn ble igjen i Norge, men så var det bare Herman, med unntak av den ene sønnen Even fikk med sin første kone.

Så da var det kun Herman som ble igjen av barna i Overnengen, som en lenke tilbake til Norge, hvor han skulle bygge Fossemøllen II. Dette legger et ekstra press på undertegnede om å ivareta historien vår, selv om kværnenga Grythengen er forspilt, og med dette hele kulturelva vår, hele Mjøslandet vårt, samt hele vår sivilisasjon.

I år har vi feiret 300-års jubileet til flomkværna vår, hvor vi snart går inn i 2024, hvor vi skal feire 150-års jubileet til Even Helmer, født i Holmstadeie Vestby. Heldigvis gjenoppdaget jeg denne glemte husmannsplassen til jubileumsåret, selvsagt uten at noen reagerer. Personlig ser jeg på dette som forunderlig, at etterkommerne av Even i Norge ikke kun er fornøyde med at vårt fedrealter er forspilt, hvor de også ønsker at hele vår historie skal glemmes, som om de ikke lenger ønsker å eksistere, annet enn som patetiske simulasjoner av "the Matrix", slik Batel Skater så treffende uttrykte det (hun har visst slettet videoene sine, utrolig synd).

Utrolig synd også at Arne Solhaug ikke har tatt vare på brevvekslingen sin med etterkommerne av Ovren Mikkelson i Cambridge, Wisconsin. Men nå vet vi i det minste at en av etterkommerne av Even spilte klarinett i den lokale metodistkirken, hvor dette kan ha vært den skandinaviske metodistkirken i Cambridge. Uansett artig at etterkommerne av Even fortsatte som metodister.

Samt at vi vet at J.E. Ovren med Ovren Boats var en etterkommer av Even, trolig hans barnebarn, hvor vi kan anta at E'en står for Even.

Even Mikkelsen Karsrud (1798 - d.) - Genealogy (geni.com)

Even Mikkelsen Karsrud (c.1803 - d.) - Genealogy (geni.com) Fødselsdato er i denne profilen feil, det er bekreftet av Herman Nettum at Even ble født i 1798.

Da vil brødrene Johan Albert Solhaug (til venstre) og Even Helmer Hermansen Holmstad, få ønske alle en velsignet god jul, samt et riktig godt nytt år!

Det samme vil deres søstre, med Anna Hermannsdatter Grythengen (gift Sandnes) til venstre, og Tolga Hermansdatter Grythengen (gift Hagen).

Alle vokst opp i stua i Stuejordet i Grythengen, hvor Even Helmer også fikk et år i Holmstadeie Vestby, på oversida av Nygardseterbruvegen.

Håper alle til gjengjeld for disse hjertelige hilsener, vil huske 150-års jubileet til Even Helmer i 2024!

Dette er da barnebarn av Totens store sønn, Ovren Mikkelson. Han fikk også en stor flokk barnebarn i Cambridge, Wisconsin, hvor han tilbrakte sine siste 16 år.

Fotografiet er fra trappa i Solhaug.

Øverste rekke venstre: Othilie Røyse Holmstad, Hedvig Nordengen (husholderske i Grythengen), Margit Solhaug, Even Helmer Hermansen Holmstad, Johan Albert Solhaug, Inga Røyse Solhaug, Halvard Solhaug (helt til venstre), Anna Sandnes, Kjellaug Sandnes (med unge på armen, uvisst hvem), Tolga Hagen, John Solhaug (helt til høyre), Einar Hagen med sitt barnebarn Robert Hagen foran, Håkon Solhaug (midten fremste rekke) og Jan Solhaug.

Fotografiet er fra trappa i Solhaug, uvisst i hvilken anledning? Vet noen dette, samt hvilken unge Kjellaug har på armen, er det fint om de kan kontakte Helmer Holmstad i Hurdal.

Oppdatering! Hedvig Nordengen, som var husholderske i Grythengen, er født Hedvik Hagen, og er da niese av Even Helmer og søskenbarn av Bjarne Holmstad. Hun er da datter av Tolga Grythengen og Einar Hagen:

Hedvig Nordengen - Gravsteiner ved Balke kirkegård i Østre Toten - Digitalarkivet

Hedvik Hagen (1917 - d.) - Genealogy (geni.com)

Fra venstre: Kjellaug Sandnes, Bjarne Holmstad, Harald Holmstad, Hedvig Nordengen, Halvard Solhaug, John Solhaug.

Oppdatering! Dette er alle søskenbarn. Kjellaug Sandnes er datter av Anna Sandnes, og Hedvig Nordengen er født Hedvik Hagen, datter av Tolga Hagen. Både Anna og Tolga er døtre av Herman Evensen Fossemøllen og Marie Andersdatter Holmstad her i Grythengen.

I Grythengen.

Fra venstre ser vi Othilie Røyse Holmstad, husholderske Hedvig Nordengen og Even Helmer Hermansen Holmstad, på trappa i Grythengen.

Så da hadde far rett, de hadde ei Nordengen-jente som husholderske i Grythengen, og da er det også hun vi ser i fotografiet fra Nedre Nygardsætra, i lokalhistorie-wikien.

Fra første bilde ved stakitten i Grythengen til bildet i Nygardsætra, har vi et bra tidsrom, jeg vil anta omkring ti år. Slik at da må Hedvig ha vært husholderske her i en tiårs-periode.

Hvilket rom hun har hatt, er ikke godt å si, men jeg vil tro at hun fram til bestefar ble gift, har hatt tilhold i det nord-østre rommet i 1. etasje, da hit var det dør fra gangen, som nå er sydd igjen.

Her var det ovn, sa far. En litt morsom opplysning var at i fars barndom, lå hele familien på dette rommet, i kuldeperioder om vinteren. Da var nok bestefar Bjarne oppe fra tid til annen om natta, og la i ovnen.

Jeg glemte å spørre om det var vedovn på alle fire soverommene, men det vil jeg tro det var. Skal se om jeg husker å spørre om dette ved anledning.

Det var da her på trappa at man skurte klærne på vaskebrett, før man bar dem ned til "balja" bak kjørbrua for skylling, under den årlige klesvasken om våren.

"Noen minner fra den store årlige klesvasken og den magiske brønnen i Grythengen"

Vi ser her litt mer av det opprinnelige våningshuset i sveitser-dragestil og planke-tømmer, og jammen var det flott!

Men fremdeles har vi intet fotografi av våningshuset i sin helhet, til 150-års jubileet vårt i 2025. En stor tragedie!

I lengre perioder har det vært tre husholdninger i enga vår, seinere bodde jo både bakstekona Sina Vestli, Per og Astrid Kløvrud, og bestefar Bjarne med familie, her.

Tro hvor mange som har bodd i Grythengen, i de 150 årene vi har vært her? Far får forsøke å telle over, til jubileet vårt.

Ellers får alle fortsette å leite etter et helhetlig fotografi av våningshuset til herr Fossemøllen.