Øverskreien - fra norrlandsk pietisme og nyromantikk til et «Mad Max»-samfunn

https://permaliv.myportfolio.com/work

"– Og det samme skjer i dag. Man snakker om de vaksinerte og de uvaksinerte. Hanna Arendt hadde spunnet vilt rundt i sin grav. Dette er strake veien til fascisme. Så her berøres selve nerven i vår sivilisasjon; skal vi ha en sivilisasjon, eller ei? Eller kanskje et «Mad Max»-samfunn, der den sterkestes rett gjelder." - Pål Steigan

– Skal vi ha en sivilisasjon, eller ei? | Intervju med Pål Steigan

Denne julekvelden skal jeg og jentene lage til jul, da kona er på jobb, men jeg sov godt den tiden jeg sov, så klarer vi å få svoren på ribba hard, skal dette gå bra. For sikkerhets skyld kjøpte jeg to ribber, i tilfelle det skulle gå galt med den første. Går det bra, steiker vi den andre i romjula.

Uansett, pussig å feire jul her i Grythengen i vissheten om at det var nettopp her den vestlige, kristne sivilisasjon nådde sin ultimate topp, lik toppen av Mount Everest, gjennom den norrlandske pietismen i symbiose med nyromantikken, ledet an av min oldefar og apostelen i naboenga.

Og nå har alt falt sammen og ligger i grus, hvor de gamle og stolte slektene, forenet av sine forfedres tro, landskap og historie, har blitt lik oikofobe orker. Steigan uttrykker situasjonen så godt, hva vi står igjen med er et «Mad Max»-samfunn, hvor alt er snudd på hodet i løpet av få tiår.

Samtidig har PermaLiv gjennom 2021 funnet igjen hele vår historie, samt blitt til en av verdenshistoriens beste tårefotografer. Hvor vi hele tiden utdyper vår forståelse av historiens krinkelkroker. Som i går, hvor jeg tilfeldigvis leste en artikkel i bladet Historie, siste utgave for 2021, om alkoholens historie i Norge.

Middelalderens øl hadde en konsistens omtrent som graut, med en såpass lav alkoholprosent at alkoholproblemer ikke utgjorde noe samfunnsproblem.

Her fikk jeg vite at det var først utover på 1700-tallet vi fikk alkoholproblemer, fordi før denne tid var ølet så svakt at det ikke førte til avhengighet, men var en ren nærings- og tørstedrikk. Utover 1700-tallet fikk man nye bryggeri-teknikker, som økte alkoholprosenten i ølet, samt at nye former for alkoholholdig drikke ble innført, som hjemmebrent. Med industrialiseringen utover 1800-tallet og storstilt kommersiell alkohol-produksjon tok det hele helt av, hvor alkoholen fløt og kostet så godt som ingenting. Samtidig hadde vi ikke noen drikkekultur, i motsetning til sørover i Europa, hvor man i årtusener hadde drukket vin, som hadde en større alkoholprosent enn vårt hjemlige hverdagsøl.

Vi må regne med at alkohol-problemet ikke var noe mindre i Øverskreien enn andre steder, kanskje heller tvert imot, da fattigdommen og slitet her i steinrøysa i skyggesida på Toten var stor, hvor det var mange sorger å slukne.

Så dette var nok også, i tillegg til den forferdelige læreren i Olstad grendeskole, en del av “den mørke tiden” som Johan Grythengen skreiv om i sine memoarer, før vår apostel ble hentet over åsen fra Østlandets perle, et begrep skapt av Theodor Caspari, etter et tips fra Andreas Berg.

Og det er klart det, med disse voldsomme alkoholproblemene, ble pietismen sett på som en velsignelse og en redning av mange, hvor vi da altså ble velsignet med den norrlandske pietismen, en form for rokokko kristendom, som her fant et særegent utløp sammen med nyromantikken, en motreaksjon på rasjonalismen og rivningen av de mange stavkirkene tidligere på 1800-tallet. Hvor det nye våningshuset i Grythengen var besmykket med dragehoder!

Innlegget illustreres av tre fotografier fra hjemmet til vår apostel i naboenga, tatt lille julaften, mannen som kom hit med den norrlandske pietismen i samspill med nyromantikken, hvor man gikk fra å slokne sine sorger i flaska, til å synge sammen i de tusen hjem fra “Pris Herren”. Samt ikke minst at han fikk jaget den psykopatiske barneplageren i Olstad grendeskole til Langtvekkistan, en velgjerning min oldefar her i Grythengen aldri syntes han kunne gjøre godt igjen. Men han gjorde nok det som søndagsskolelærer sammen med sin gode venn Klaus Sundby, hvor de fartet rundt søndagen lang og holdt søndagsskoler rundt omkring, for at barna i Øverskreien og Lensbygda skulle kunne få den gode skoleopplevelsen de selv aldri fikk.

Hvor vi nå ikke lenger har noe som helst tilbake av verdi å overbringe våre barn!

Alt som står tilbake for dem er et riv ruskende vanvittig «Mad Max»-samfunn!

Relatert

2022 - et fortvilelsens år

I en post-human verden

Oikophobia - selvhat til sitt eget

Da søndagsskolen kom til Øverskreien

Fra colonus til husmann til bedehusland

Fantes "det lutherske standssamfunnet"?

Totenarden fra smia til Ovren Mikkelson i Overnengen etter Ovren Mikkelsons veg

En tur i Holmstadjordet og plassen til de første holmstadinger

Skjebnene til storebror og lillebror fra barneflokken til Ovren og Marthe i Overnengen

Has America Lost Its Faith?

Gol stavkirkes kopi

WHOLENESS: THE FOUNDATION OF A LIVING NEIGHBORHOOD

By Christopher Alexander. Original text here.

Published at P2P-Foundation on 13th December 2014.

• EVERY ACT IS TAKEN IN THE CONTEXT OF SOME WHOLENESS 
• The wholeness exists to begin with as a structure in the land and in the surrounding built environment 
• The act which is taken must try to extend and enhance that wholeness 
• There is then a new wholeness in that place 
• The next act must then do its best to extend that second wholeness 
• This is true for a neighborhood 
• It is true for an extension to an existing neighborhood 
• And it is true for every individual building, window, door, and garden, within that neighborhood 
• For life to occur, EVERYTHING is governed by the wholeness from which it came

At any given moment, in any part of the world, there is a deep wholeness that exists there. This is the structure of the whole: the largest and deepest physical configuration that is present there. It can be felt and seen.

The most fundamental way to treat the land – whether it is an open field, an existing village, or a street in town – is to respect what is there, protect it, continue it, and make it better. Heal it. Make it more whole. The great towns and villages have always been built this way, and it is this process which gave them beauty. The deep seeds of structure run through the place in its geometry, its colors, its smells and its sounds. It takes skill to preserve and extend these. It requires loving attention to what is there.

It means that the new should always grow out of respect for what is there now, and what was there before.

The most fundamental rule, to be followed always, is that we must do our best to leave this structure intact. This does not mean we must do nothing there. It means that we should honor and respect the structure that exists, and try to preserve this deep physical configuration in whatever new things we do. The new should always grow out of respect for what is there now, and what was there before. We must act out of the knowledge that if we violate the deep structure, we will not only violate the place. We will, at a profound level, also damage our own feelings and our own sensibilities.

It is this wholeness – the basic structure of the place – that matters most. In the monastery of Thyangboche, on the lower slopes of Everest, (shown above) the angles are chosen to reflect the angles of the mountains; the overhanging roofs enter into the wholeness which is there; the blood red walls, for some reason that is not entirely clear, support the wholeness; the walls are made of rocks which come from that place. The white stripe on the building wall reflects the snow; the snow lying on the shallow roofs stays there, and makes a blanket just as the snow does on the mountain’s hanging slopes. That monastery became part of Everest, and it continues the wholeness and the structure of the mountains which surround it.

Equally, in a village, a corner store with two tables on the sidewalk, the whole of which forms the corner, also, in turn, forms a larger center in the neighborhood. Both small and large details about the place make it so. This is an example of what must be preserved, protected, and extended. You cannot extend it simply by making it larger – only by honoring it and respecting what is there. This means making sure that the larger structure that ripples out from the two tables on the sidewalk is extended and strengthened by whatever other things are built in the nearby areas.

The unfoldings on this website guide you in the process of envisioning, diagnosing, planning and building on your physical site, always with the purpose of extending wholeness — the basis of a living neighborhood.

These practices are essential to creating a living neighborhood:

• As far as possible, try to become aware, intuitively, of the deep structure on your site. 
• Act in sympathy for your own instinct about the deep structure that you can sense is there. 
• Do not play with words when it comes to judging this. Be true to the feelings you carry inside of you, and do your best to protect the earth. 
• Try your best to make a new thing which, as far as possible, reflects, respects, and honors what is there already.

Fra colonus til husmann til bedehusland

Gammel melkebøtte i Grythengen. Sjelden jeg fotograferer i svart og kvitt, men får håpe jeg kommer meg ut av foto-karantenen her i Grythengen like over jul, og at vi får masse mjøsskodde, som er toppers for svart/kvitt-fotografi:-)

(Faktisk kom vi oss ut før jul, hvor vi fikk herlig mjøsskodde, men det ble i farger: https://stock.adobe.com/no/contributor/210096309/%C3%98yvind?)

Ellers, tro om alle disse småplassene omkring i herregården Grythe, som nok var en meget stor herregård i sin tid, hadde plikt til å male sitt korn på kværna her i Grythengen?

For som vi ser i videoen lenger ned her, var denne praksisen en viktig inntektskilde for tilsvarende herregårder i England.

Da ble det til at jeg studerte videre om husmannsvesenet og livegenskapet denne morgenen, selv om det selvsagt er mye annet jeg skulle ha gjort istedenfor, men det har vært så mye om disse temaene på YouTube i det seinere, at man likeså godt kan gjøre et dypdykk.

Hva som slår meg er at det seine husmannsvesenet og det tidlige "coloni", dette er da akkurat det samme!

"In the late Roman Empire and the Early Middle Ages a colonus (plural: coloni) was a tenant farmer. Known collectively as the "colonate", these farmers operated as sharecroppers, paying landowners with a portion of their crops in exchange for use of their farmlands." - Wikipedia

- Colonus (person)

Coloni var et resultat av det tredje århundrets mange kriser, slik vi kan se det i videoen fra K&G.

Allikevel, det er rart at vår nære samtid er så lik den romerske opp mot keiser Konstantin, da man der som her i Øverskreien hadde både husmenn og bedehus, som fungerte på så godt som samme vis begge deler! For fram mot Konstantin, da samledes de kristne i enkle hus, eller bedehus, på lignende vis som rundt Totenåsen. Samtidig var nok mange av disse kristne datidens husmenn eller "colonus".

Derfor, den vestlige, kristne sivilisasjon, den ble avsluttet på akkurat samme vis i Øverskreien, med de samme typer mennesker, som den tok til. Så man kan trygt slå fast at vår sivilisasjon, den ble avrundet på glimrende vis av min oldefar nettopp her i Grythengen!

Ellers har engelske Wikipedia en god definisjon av hva det som regel ville si å være husmann i praksis, nemlig en økonomisk livegen eller "economic serfs".

"A tenant farmer in Norway was known as a husmann (plural: husmenn) and were most common in the mid-19th century when they constituted around one-quarter of the country's population. Heavy demands were placed on these tenants by their landlords, the bønder or land-owning farmers. The majority of the husmann's working hours were usually taken up by work for the landlord, leaving him little time to work on his own land or better his own situation. As a result, though the husmenn were technically free to leave the land at any time, their poor economic state made them in essence "economic serfs". Failing to own their own land also made tenant farmers ineligible to vote according to the Norwegian Constitution at the time. The number of tenant farmers in the country grew during the 19th century, rising from 48,571 in 1825 to 65,060 in 1855, the latter figure representing the height of the husmann population in Norway, most of whom lived in the eastern part of the country. Given their difficult economic and social position in Norway, many Norwegian husmenn immigrated to Canada and the United States throughout the 19th century. Following the revolutions of 1848 the husmenn's cause was taken up by Marcus Thrane. Thrane fought for the husmenn's rights at home and also encouraged them to emigrate and seek better fortunes abroad. The number of husmenn began to decline in the second half of the 19th century, and by 1910 they made up less than 5% of Norwegian society.[28]" - Wikipedia

- Tenant farmer

Videre, Ryan Reeves må ha blandet sammen litt, da det ikke var Konstantin som utstedte disse lovene som bandt "the coloni" til jorda, men den tidligere keiser Diocletian.

https://en.wikipedia.org/wiki/Diocletian

Allikevel, som vi ser, støttet Konstantin opp under dette systemet, med å utstede samme typer straffer for "the coloni" som for slavene.

Videre ser jeg at i Sverige hadde man noe som kaltes "statare":

"The statare was a class of people who received their income mostly from labor on the land of the landowner, not in money but subsistence, and would have a one-year contract ending in October or September. Their lives were described by prominent Swedish and Finnish novelists and writers such as Ivar Lo-Johansson, Jan Fridegård, Väinö Linna (Under the North Star trilogy) and Moa Martinson who helped end the system of the statare in 1918 (Finland) and 1945 (Sweden), respectively.[29][30]" - Wikipedia

En "statare" er akkurat hva jeg tidligere trodde en leilending var, men faktisk var leilendinger nærmest å regne som frie bønder.

- leilending

Begynner man å se på et emne på YouTube, dukker det gjerne opp flere lignende videoer i feeden, og denne om livegenskapet i England var meget interessant. Som vi kan se var det slett ikke alle i en landsby som var livegne, og selv om en livegen og en fri bonde i praksis nok ofte utførte samme type arbeid og levde helt like liv, gikk mange livegne i gråsonen til rettssak for å få stadfestet sin posisjon som "frie bønder".

Meget interessant var delen om at de livegne hadde plikt til å male kornet i mølla til baronen, da dette var en viktig inntektskilde for ham. Dette fikk meg til å tenke på om de mange småplassene under herregården Grythe, også hadde plikt til å male sitt korn på kværna her i kværnenga Grythengen?

Og var det slik, kan det jo hende møllermesteren her i enga også la på litt ekstra for kverningen, som han stakk i egen lomme;-)

SNL har en god artikkel om husmannsvesenet:

- husmann

Hva jeg merket meg var at husmenn i enkelte tilfeller kunne være helt uten jord, hvor de bare satte opp ei stue så lenge, som de seinere demonterte og tok med seg hvis de fikk tilbud om en husmannsplass med jord. Holmstadstuen, som jeg skreiv om nedenfor her, kan da muligens ha vært ei slik midlertidig stue, og ikke en egentlig husmannsplass.

Slo også opp på gjestebud hos SNL:

- gjestebud

Her kan man nok lese litt om hva slags fester som ble holdt på fest- og danseplassen øverst i Stysjin, selv om dette nok mest var en plass hvor man bare samledes til lystig dans og lag ved Olterudelva i lyse sommerkvelder:-)

Relatert

Fantes "det lutherske standssamfunnet"?

Da søndagsskolen kom til Øverskreien

Magical Photography V

Da søndagsskolen kom til Øverskreien

Et fotografi tatt på turen til Raufoss en søndag, mens jeg tenkte på hva som var årsaken til den voldsomme oppblomstringen av søndagsskoler i Øverskreien og Lensbygda i sin tid. Hvor jeg tror jeg fant svaret.

For egen del ble også søndagsskolen min eneste gode skole-opplevelse, på gamle Stange skole, med Anders og Helmer Holmstad den 2. som søndagsskole-lærere.

Ja, og jeg også fikk oppleve en forferdelig lærer, i likhet med min oldefar på Olstad grendeskole. Men denne læreren, han fikk heldigvis den gamle bakeren her i grenda kvittet oss med nokså fort.

Så velsignet være den gamle bakeren, og velsignet være M.J. Dahl!

Se flere bilder fra kjøreturen:

https://permaliv.myportfolio.com/home

Ah, her var det litt feil igjen, fordi denne læreren flyttet helt av seg selv, da Olstad grendeskole skulle slås sammen med Stange skole. Dette trolig fordi han ikke ville ha kollegaer. Men, men, man fyller på ny kunnskap litt etter litt. Slik er det med historie, og andre fag også, mange underlige teorier har sett dagens lys, før man kommer i mål.

***

Da jeg kjørte til Raufoss en søndag så jeg det hang banner på Betel for søndagsskole, dette er vel siste rest av den rike søndagsskole-virksomheten som var her i Skreien og Lensbygda i fordums tid, og denne tror jeg holdes kun en gang i måneden.

Mens jeg kjørte videre begynte jeg å tenke på hva som var opphavet til dette fenomenet, for det var jo en voldsom søndagsskole-virksomhet som plutselig blusset opp utav det tomme intet. Ja, jeg ser jo det at min oldefar og Klaus Sundby, de fartet rundt hele søndagen og holdt søndagsskoler rundt omkring. Men de var ikke alene, dette var noe alle dreiv med, det var søndagsskoler over alt, alle dreiv med søndagsskole og alle sendte sine barn på søndagsskole. Hvorfor? Hva var drivkraften?

Plutselig slo det meg at hele dette fenomenet, det var en motreaksjon på at de var kvitt denne forferdelige læreren på Olstad grendeskole, som hadde terrorisert en halv generasjon unger. For vi vet jo det at det var ingen tilfeldighet at emissær M.J. Dahl kom hit til grenda i 1892, hvor denne læreren forsvant så langt vekk han klarte i 1893. Så Dahl, som var en voldsomt kraftig fyr med tyrenakke, og som frelste sin bror ved å ta ham hardt i jakkekragen og tale alvorlig til ham, må rett og slett ha skremt vettet av denne læreren.

Dahl elsket å gjøre ablegøyer sammen med barna når de gikk rundt juletreet under juletrefest på Skreiens bedehus, husker ikke hvem som fortalte dette til gamlefar, men Dahl var en skikkelig spilloppmaker og ingen tørrpinn.

Dette var nok mye av grunnen til at han tente på alle plugger, da han fikk høre om barneplageren på Olstad grendeskole.

Videre var det ei dame som brukte å ha ei pute under stakken da det var fest på bedehuset her i Øverskreien, hvor hun fortalte alle at hun hadde blitt gravid med Dahl, så de hadde det mye moro på Skreiens bedehus før i tiden, gamle som unge.

Husker ikke hvem dette var heller. Kanskje spør jeg gamlefar ved anledning, hvis jeg husker det, og legger til ei fotnote.

Fotografiet er av hurdalsrosa fra Viken i Hurdal i sørveggen på våningshuset i Grythengen i høst, i full høstprakt.

Men det var jo ikke bare dette, for Dahl, i tillegg til å skremme vekk denne tyranniske læreren, han kom jo også med søndagsskolen. Hvor alle nå plutselig kunne være lærere selv, og hvor de selv kunne gi sine barn den gode skole-opplevelsen og tryggheten de selv aldri fikk oppleve. Så alt dette må ha opplevdes helt fantastisk for grendefolket her!

Og dette var nok da altså grunnen til at min oldefar Even Helmer Hermansen Holmstad aldri fikk nok av søndagsskole, da han var den personen som hadde lidt aller mest under denne beryktede læreren i Olstad grendeskole, hvor hele skoletiden hans var ødelagt.

Men så kom da altså apostelen i Holmstadengen og både jaget denne læreren, samtidig som han gav min oldefar mulighet til selv å bli lærer, en søndagsskolelærer. Hvor han kunne gjøre godt igjen alt det onde, ved å selv være den læreren han aldri fikk oppleve å ha, for alle søndagsskole-barna i Øverskreien og Lensbygda. Og hvor grendefolket, som selv alle sammen hadde lidt under denne læreren, kunne glede seg over å gi sine barn en god, trygg og oppbyggende søndagsskole-opplevelse hver søndag.

Fantes "det lutherske standssamfunnet"?

De tre pietistiske nyper, den haugianske, den johnsonske og den rosenianske, i gråsteinsmuren til oldefar.

Da har jeg sett en dokumentar om Harald Hardråde og en om striden mellom Arminius og Germanicus på min lille Dell 13", så nå gidder jeg ikke mer denne lørdagskvelden. Istedenfor vil jeg reflektere litt over standssamfunnet, som muligens er på veg tilbake, og denne gangen blir det i så fall ikke luthersk, hvis man kan snakke om noe slikt som et "luthersk standssamfunn"? Uansett, det var ikke Luther som innførte standssamfunnet, for som vi skrev lenger ned her:

"Videre, Ryan Reeves må ha blandet sammen litt, da det ikke var Konstantin som utstedte disse lovene som bandt "the coloni" til jorda, men den tidligere keiser Diocletian."

Så rett skal være rett, standssamfunnet ble formalisert av keiser Diocletian, før dette hadde vi et slavesamfunn, hvor selv de fattigste romere gjerne holdt seg med en slave eller to, og ingen romersk borger måtte slite i jorda.

Dette endret seg med det tredje århundres mange kriser for Romerriket, hvor slavetilførselen krympet kraftig inn, samtidig med pest som gjorde ende på store deler av slavebefolkningen, sammen med økonomisk tilbakegang. Alt dette tvang de mindre privilegerte av bybefolkningen ut på landsbygda, hvor de fikk leie et stykke jord av godseierne, som i stor grad ble betalt med pliktarbeide for godsherren.

Denne gruppen av jordløse ble seinere betegnet "coloni", hvor de under Diocletian ble jordbundne og å ligne med de tidligere slaver. Keiser Konstantin sementerte ytterligere denne praksisen, og støttet harde straffer mot bønder som gjorde opprør, i likhet med Luther under det tyske bondeopprøret.

Med Romerrikets oppløsning ble dette systemet svekket, men tok seg opp igjen under vikingenes herjinger mot frankerne, hvor grever og baroner fikk ansvar for regionale kamptropper bestående av bønder og riddere, for å ha et finfordelt forsvarsnettverk mot vikingenes plyndringstokter. Denne praksisen materialiserte seg i føydalsystemet.

I England tror jeg føydalsystemet har enda tidligere røtter, som jeg mener å huske kan spores tilbake til anglosakserne. Så det kontinentale og det engelske føydalsystemet var trolig en del forskjellig fra hverandre.

I Norge fikk vi husmannsvesenet, som kan lignes med det romerske "coloni" før de ble jordbundne.

En ting er i alle fall sikkert, Martin Luther gjorde intet for å løsne på standssamfunnet, tvert imot oppfordret han sin fyrste til å slå hardt ned på bondeopprøret. Luther hevdet at alle hadde å kjenne sin stand, han så nok nærmest på dette som guddommelige forordninger, hvor han ikke tolket det allmenne presteskapet dypere enn at man skulle tjene Gud gjennom sitt arbeide.

Heller ikke var det for at folk skulle komme fram til tro ved egen overbevisning at Luther oversatte det nye testamentet til hverdags-tysk, men for at borgerne skulle kunne belæres i Luthers egen katekisme. Den sanne lære var det geistligheta som skulle forordne, og slik ble det til konventikkelplakaten ble revet ned på midten av 1800-tallet

Det radikale allmenne presteskap og troen som et resultat av personlig lesning av og refleksjon over skriften, kom først med den pietistiske bevegelse og haugianismen, mer inspirert av opplysningstidens idealer enn av Luther.

Skal vi snakke om et luthersk standssamfunn, blir det vel det at i dette standssamfunnet var paven byttet ut med fyrsten som den som satt på toppen av hierarkiet, samt det at det var et kall å skjøtte sitt arbeide etter beste evne innenfor sin stand, som var en guddommelig forordning, til Guds ære.

Så var det noe rart at fyrstene omfavnet Luther;-) Ikke minst i Nord-Europa, hvor kirken eide betydelig mer jordegods enn lenger sør.

Allikevel, Luther gav nok kimen til det som seinere ble fortolket som et langt mer radikalt allment presteskap med haugianerne, samt at de tok med seg den lutherske arbeidsetikken inn i kapitalismens tidsalder, som med tiden gjorde slutt på standssamfunnet og gav oss klassesamfunnet.

Vi har derfor beveget oss fra slavesamfunnet til standssamfunnet til klassesamfunnet, hvor vi nå muligens beveger oss bakover igjen mot standssamfunnet, hvor vi i verste fall om noen år igjen er å ligne med slaver.

Alternativt kan vi innføre lommedemokratiet til Terje Bongard, gjøre husmannstroen til nasjonalreligion, og Grythengen til et historisk sted for pietismens og nyromantikkens kulminasjon ved min oldefar. For det var her i grenda den tredje av 1800-tallets pietistiske bølger slo ut i full blomst og gav oss et siste pust av 2000 år med kristen evolusjon, før vår vestlige sivilisasjon brant ut og døde.

Ja, kunne det virkelig være slik at det var min oldefar som avsluttet pietismens storhetstid i Norge, denne store bølgen bestående av tre mindre bølger gjennom 1800-tallet, innledet av Hans Nielsen Hauge? For alt har blitt så rart at jeg veit sannelig ikke lenger? Uansett, den norrlandske pietismen la grunnlaget for en genuin lokal kultur her i Øverskreien og rundt Brennsætersjøen.

En tid og en kultur hvor man endelig hadde kjørt standssamfunnet i grøfta!

Relatert

A Military History of the German Peasants’ Revolt

Totenarden fra smia til Ovren Mikkelson i Overnengen etter Ovren Mikkelsons veg

Et kjært minne fra tipp-tipp-oldefar Ovren Mikkelson i Overnengen. Og jeg er sikker på hvor smia hans lå, et stykke ovenfor låven helt inntil Ovren Mikkelsons veg, som i dag feilaktig er kalt Byvegen. Og jeg er sikker om hvor Ovren Mikkelson satt og nøt soloppgangene over Mjøsa, på en god og velformet stein mellom smia og låven, mens han smattet på pipa si. Og der satt jeg i våres også:-)

Som vi ser nedenfor her var Mikkelson en tidlig romersk "colonus", for det var ingen forskjell på disse og de seine husmenn, før "colonus" ble synonymt med livegen. Men vi ser også at for de seine livegne i England, så var disse i praksis leieboere, da det etter hvert ble mer praktisk for godsherrene med klingende mynt enn med pliktarbeide.

Og slik var det nok for Ovren Mikkelson også, den tiden han var husmann, så flink som han var med hendene. Derfor slapp han pliktarbeidet og betalte for sitt opphold i klingende mynt, og han må ha trivdes godt under Ovren, da han tok dette gårdsnavnet som fornavn i Wisconsin.

Ellers tror jeg Marthe visste at hennes mann og barn planla å emigrere da hun døde i 1867, da Helene jo utvandret samme år, og den nye ruta med Hero fra Christiania som tok til i 1867, til Hull i England, tog til Liverpol og Amerikabåten til USA, denne ble det nok snakket mye om blant husmennene i Øverskreien på denne tiden.

Hvor jeg tipper Herman og Mina var bestemt på å bli med, men så fikk de Grythengen da, slik at de ombestemte seg.

Så det var trist😢

https://permaliv.myportfolio.com/

Nå er jeg ikke lenger i tvil, Toten-arden til tippoldefar er smidd av Ovren Mikkelson i smia i Overnengen. For dette er ikke partivare, nei alt er smidd og klinket sammen av tipp-tippoldefar. Kanskje er det hans bryllupsgave til Herman og Mina da de giftet seg ca 1864?

Det er i alle fall to steder denne arden må ha brøytet jorda, i husmannsplassen Vestby og i Grythengen, men kanskje var den i drift i Overnengen og i Holmstad også?

Men nå er draget knekt, på samme vis som draget til Grythengen. Og jeg setter den ikke i stand igjen, før Grythengen er satt i stand igjen!

Stabburet, Dahlsleden og Toten-arden, dette skal vi ha med fra Grythengen, når 150-års jubileet er unnagjort. For vi er jo nødt om å bli her ut 2025, slik at vi kan lage til den store foto-boka "150 år i Grythengen" ;-)

Deretter får vi vie oss til tåre-fotografiet, med stabburet som galleri. Så får folk selv finne utav hvordan de har tenkt å leve videre uten en tro, uten et landskap, uten kulturelva vår og uten noen historie av betydning.

Samt ikke minst, uten en eneste liten grytheng-rett i all evighet!

Menneskeheten kollapser nå innover i seg selv

"Endetiden er her, dette er ikke noen overgangsperiode"

"I think you're really are on the money here, Dr. Living in a major metropolitan area for past several years, I've personally witnessed the mental decline in all of my close friend groups and by acquaintance groups, and professional colleague groups. People seem to be eroding from the inside out. Everyone is hyper vigilant to any perceived insult or slight. People must be perfect at all times, leaving no room for mistakes. Realty is becoming personalized, almost as if everyone is retreating into a narcissistic movie that's playing in their head 24/7. Forget about institutions and power structures collapsing as in previous epochs; this time its the individual that's collapsing in on him/herself. Stellar work as always!" - DC

"But you're describing exactly what's happening here, except that I live on the far countryside of Norway. It was in 2017 I started noticing something is wrong, and since then it has accelerated!" - PermaLiv

"Narsissisme-epidemien med Richard Grannon"

Dette er så bra, Richard Grannon i aldeles toppform, hvor han redegjør for hvorfor vi har fått et narsissistisk samfunn, samt hva man kan gjøre, nemlig fortvile. For alt man kan er å fortvile og å tåre-fotografere, fotografere de siste rester av våre forfedres tro, landskap og historie, før ALT slukes av narsissisme-epidemien, som stiller korona-pandemien i skyggen!

Nathan Lewis: People Who are Not Directly Involved in Agriculture Should Live in Urban Places

Published at P2P-Foundation on Octobre 19, 2014.

My place Toten, by some named "Totscana" as a Norwegian counterpart of famous Italian Toscana, has lost much of its charm by suburban houses spread all over this pleasant landscape. This is a horrible thing to do! This way the beautiful landscape is reduced to a kind of Los Angeles like Suburban Hell!

Suburban housing doesn't belong to the countryside, like in "Totscana". People who are not directly involved in agriculture should live in urban places. Otherwise the countryside becomes reduced to a kind of Suburban Hell, a favorite phrase of Nathan Lewis.

Read Nathan Lewis' essay:

- The Eco-Technic Civilization

From the essay:

We don't try to mix "the city" and "farms." Urban places are dense and distinct from farming areas. People who are not directly involved in agriculture should live in urban places -- whether tiny country villages, or huge metropolises.

European village.

European village. Although this village is in an agricultural region, this village itself is a dense urban place, and there is a distinct transition to farmland.

We don't try to mix the "city" and "farms" -- i.e. suburbia.

Chinese village.

Chinese village. Again, a dense urban place, and farmlands. Don't mix them.

It seems the US Americans have been teaching children that surburbia is good and urbanism is bad ever since 1952. Thanks alot! - KRISTIAN HOFF-ANDERSEN

But of course, modernist "urbanism" is not urbanism, it's nihilism! Only traditional urbanism can support pleasure of life. Nathan Lewis is one of the best urbanist writers, so go on to his fabolous archive to learn more:

- Traditional City/Heroic Materialism Series

The Eco-Technic Civilization. Try to imagine it. If you can imagine it, you can have it! It is actually cheaper and easier to do than today's Suburban Hell. - Nathan Lewis

Related:

• A Vision for Architecture as More Than the Sum of Its Parts
• Eneboligens posisjon i den norske folkesjela er essensiell for å forstå den menneskekulden som råder i vårt land
• William Levitt: The Sultan Of Suburbia
• Piscataquis Village Project
• The Fateful Choice: The Pilgrims Assign Private Property Rights in Land
• UN: Only Small Farmers and Agroecology Can Feed the World
• Skviset ut i suburbia
• Norge, et land av modernistisk slum
• Let Christopher Alexander design your life