Wednesday, September 30, 2015

De fire hovedutfordringer

Les kommentartråd her.
Jeg vil også ta med de fire hovedutfordringene vi som sivilisasjon nå står overfor. Merk at Tverberg IKKE tar med klimautfordringene, som politikerne inklusive MDG elsker å snakke om. Selv om disse er reelle og alvorlige nok, ville nok Tverberg plassere disse et godt stykke nede på lista. Klima er tilstrekkelig abstrakt til at det fungerer utmerket som en distraksjon fra våre politikere og eliter, for å ta fokuset vekk fra «den grimme og umiddelbare virkelighet»: http://ourfiniteworld.com/2015/09/29/low-oil-prices-why-worry/#comment-68194
«I think our basic problems now are
(1) Too much debt
(2) Resources sufficiently depleted that they are costly to extract
(3) Way too much population to live without fossil fuels
(4) A fragile financial system that collapses if it stops growing 
Getting rid of 30% of the population doesn’t really get rid of any of those problems. We would need a much larger population reduction to live without fossil fuels. 
The problem would be easier to solve if we didn’t have a lot of weak links. Back when we humans just farmed the land, and our problem was simply too much population for the arable land, a 30% population reduction would have fixed the problem for a while. Economies could grow after a plague came through and cut population back a little.» - Gail Tverberg

"Peak-oilerne" tar feil!

Les kommentartråd her.
Herdal ser ut til å være en «peak-oiler». Men «peak-oilerne» tar feil. Som Gail skriver i denne kommentaren: http://ourfiniteworld.com/2015/09/29/low-oil-prices-why-worry/#comment-68174
«I show both total energy and oil in my Figure 11. The increase in natural gas usage is actually lower than the increase in oil consumption. I found this hard to believe, because usually the switch goes the other way. 
How much oil and gas is left in the ground is in some sense irrelevant, as long as it is > 0. We can only extract fossil fuels as long as our systems stay in place. Then the rest of the fossil fuels stay in the ground forever. The belief that all of the fossil fuels can be burned is simply not true–we have to keep the whole system together. It is really a Liebig’s Law of the Minimum issue. I showed in my last post that we really need fuels that are equivalent to $20 per barrel oil or cheaper. This is probably equivalent to an EROEI of 50:1 or higher. All of the rest greatly increases debt ratios. In some sense, we really can’t get it out–we are just living on borrowed time with it. We can only use it if we keep pushing up our debt to GDP ratio. The question is when the whole system will “snap”. 
Spending a lot of time looking at how much fossil fuels are in the ground is another error “Peak Oil” folks have made. Just because we can see the fuel doesn’t mean that we can get it out. The economy may stop functioning before we ever get to it.» – Gail Tverberg
Herdal mener vi kan tappe ned olje- og gassreservene. Men slik er det ikke. Systemet forsvinner før vi kommer så langt. Med mindre vi klarer å produsere drivstoff lønnsomt til under 20 dollar per fat med en EROEI på 50+.

Hva som er i ferd med å skje er det kun noen få utvalgte her til lands som vil forstå. Herdal og Hansson i MDG er ikke blant dem. Steigan skriver ikke om dette. Bongard klarer ikke å se forskjellen på mennesker og andre dyr. Medias oppgave er å villede og ikke å opplyse, for å holde systemet sammen lengst mulig. Begynte de å sitere Tverberg ville folk få panikk og systemet kollapse raskere. Meg lytter ingen til, jeg er kun en bygdetulling fra Toten og derfor lett å avfeie. Uansett, anbefaler Tverbergs siste essay «Low Oil Prices – Why Worry?» på det varmeste!

Tuesday, September 29, 2015

Soot-kanalen

Soot-kanalen har jeg gått glipp av. Skal prøve å ta turen neste sommer, hvis tid og vær? På Foxen har jeg padlet, og som det står i padleboka kan der lett blåse opp, noe jeg fikk erfare. Heldigvis klarte jeg meg, men ser i ettertid at jeg tok litt sjanser ifht. mine manglende padlerkunnskaper, som at jeg ikke kan rulle. Men jeg har en svært stabil havkajakk, så det skal mye til at den tipper over. Uansett, tenker jeg kun holder meg til selve kanalen denne gang, til jeg får akseptabel padlekunnskap og relevant erfaring.


Klikk i bildet for å lese etappebeskrivelsen

Øystein Køhn - Hundre padleperler - en guide til de beste padlerutene i Norge - Cappelen forlag

Monday, September 28, 2015

Vår sivilisasjon er en skam for universet

My mission has always been to understand exactly what is happening. We are told one story by the press; another by peak-oilers. The EROI folks have a story related to peak oil. I wanted to figure out exactly what was going on, starting from a background with some practical knowledge of how the economy worked plus knowledge of how to use a spreadsheet and Google.

I have learned as I have gone along. I keep looking up terms I don’t know, and buying books that might be relevant. I had to look up “2nd type civilization according to the kardashev scale” for example. Readers offer relevant references to read, or ask questions that are helpful for understanding what is going on.

In response of whether we can become a 2nd type civilization, this reference says we are right now a Type O civilization on the Kardshev Scale. I can’t imagine we are going up on the scale. - Gail Tverberg
VI BLIR ALDRI NOE MER ENN EN TYPE 0 SIVILISASJON. VI ER EN SKAM FOR UNIVERSET. NESTE ÅR ENTRER VI TROLIG ET DEFLASJONSKOLLAPS. DA FALLER VI TILBAKE TIL START, SOM I STIGESPILLET, OG VI KOMMER OSS IKKE IGJEN OVER FØRSTE LINJE. VÅR SIVILISASJON BLIR FOR EVIG LIK EI SOL SOM HAR BRENT UT OG BLITT EN KVIT DVERG. IKKE RART ANDRE SIVILISASJONER IKKE VIL HA NOE MED OSS Å GJØRE. VI HAR FORSPILT VÅR ARV OG VÅRE RESSURSER LIK DEN BORTKOMNE SØNN. MEN DET ER INGEN NÅDIG FAR I HIMMELEN SOM VENTER PÅ OSS NÅ SOM FESTEN GÅR MOT SIN BITRE SLUTT.

Denne grusomme modernistiske byen skal liksom illustrere en type V sivilisasjon. Fytterakkern, ikke rart at andre sivilisasjoner har vendt oss ryggen. De må vemmes av hvordan vi forestiller oss framtida. Nei, heller en type 0 sivilisasjon enn denne djevelskapen!

Sunday, September 27, 2015

Vi har bygd en 100-etasjers "skyskraper-økonomi" over et synkehull

Les kommentartråd her.

Herdal skriver i artikkelen dette innlegget bygger på:
«Såkalt «fossile» energikilder står for omlag 80 prosent av verdens totale energibruk, og fortsetter å øke. Vestlige ledere har faktisk vedtatt å fase ut all energi av denne typen – kull, olje og gass – innen dette hundreårets utgang. Om de skulle lykkes, vil det i så fall føre til en massesult verden aldri tidligere har opplevd.

Den vil riktignok ikke ramme mennesker av typen Leonardo DiCaprio og FNs «klimasjef» Christiana Figueres. Tror de, ihvertfall. Det samme tror vel bytullingene i MDG som med vel 4 prosent synes de vant det siste karnevalget her til lands.»
Selv stemte jeg MDG i år. Som leser av OURFINITEWORLDdotCOM er jeg selvsagt klar over at MDGs politikk er som å helle bensin på deflasjonskollaps-bålet. Men om vår sivilisasjon brenner ut et par år før eller seinere betyr ikke så mye fra eller til. Grunnen til at jeg stemte MDG er at jeg håper der kan finnes en eller annen vantro politiker som ønsker å støtte opp under selvbergingsprosjekter, overlevingsgrupper, permakultur, natursamfunn etc, noe som kan gi oss en litt større mulighet til å klare oss gjennom et deflasjonskollaps.

Herdal ser imidlertid ut til å mene at det er energien som er vår sivilisasjons største utfordring, han har gått i geologifella. Som Eivind Berge formulerer det:
«Det virker som alle bare kan se begrensningene på sitt felt. JMG er historiker, så han tror fremtiden bare blir en ny variant av fortiden. Bongard er biolog, så det er økologiske begrensninger han er opptatt av. Han er blind for det finansielle aspektet. Andre dyr trenger ikke noen gjeldsbasert økonomi for å bruke opp ressursene sine, så hvorfor skulle mennesket trenge det? Etter hans tankegang kan menneskene fint holde det gående til den siste dråpen med olje og alle økosystemtjenestene er oppbrukt. Geologer på sin side tror begrensningen ligger under bakken, så derav Hubberts kurve og klassisk peak oil-teori som går ut på at minkende reserver vil bli utvunnet til stigende priser i mange år. Men alle disse tar feil, og de tar dessverre feil i den forstand at vi møter en annen begrensing lenge FØR noen av de ovennevnte gjør seg gjeldende.

Gail er aktuar, så for henne er det opplagt at begrensningen fortoner seg som en konkurs for et forsikringsselskap eller lignende. At hele verden går konkurs, alt kommer på opphørssalg og virksomheten må avvikles. Lave priser er på sett og vis grunnen til enhver konkurs, fordi alle bedrifter kunne klart seg om de fikk betalt mer. Arbeidsledighet er også et utslag av lave priser, fordi det betyr at prisen på arbeidskraften din er null. Alle greier å forstå konsekvensene av at enkeltbedrifter og individer møter sin personlige deflasjonskollaps, som utmerket godt kan føre til hjemløshet, sult og død i ekstreme tilfeller, men det er verre å overføre denne tankegangen til hele verden.»
Så massedøden kommer, men ikke fordi vi går tom for fossil energi eller pga. fornybar energi, men simpelthen fordi bedriften Jorden går konkurs. Vil minne om Tverbergs to alternativer:
«This doesn’t leave us with a lot of options. We can: 
1. Continue to grow for a little while longer and then collapse, back to tiny population.
2. Collapse back to a tiny population now, instead of growing a little longer.

I am not sure that (2) gives any benefits at all over (1). Most of us just end up dead sooner.»
Til slutt en god kommentar MDG og EU bør ta til seg: http://ourfiniteworld.com/2015/09/14/how-our-energy-problem-leads-to-a-debt-collapse-problem/comment-page-3/#comment-67767
«I have never seen a house propped up, and a new foundation built underneath it. As often as not, there is something fundamentally wrong underneath, like a sinkhole underneath causing a major problem. We now have the equivalent of a 100 story tower economy, built upon a sinkhole. There is no way that we can prop up the economy, and substitute something else. The economy is too big, and the problem is much too severe.

Also, renewable energy solves only a very tiny portion of our energy problems. It may (or may not) help with pollution problems. But it really does not help with our other major problems, including (1) energy now costs too much, and (2) building an economy that can use the energy products requires too much debt (in part, because the energy products themselves require a lot of debt). Renewable energy doesn’t really solve these problems. Some of it badly adds to the cost and debt problems. It is not available in anywhere nearly enough quantity, and it also doesn’t operate in the vehicles that we have on the road today, so it doesn’t fix our problem.

The renewables story is one that has been given to the people of the world, to avoid having to face the predicament we are in. It is a “you can have your cake and eat it” story. We can continue to pull out huge amounts of coal and extract very polluting minerals, so as to make solar PV and wind turbines story. Unfortunately, it is simply not true.» - Gail Tverberg

EUs «energiuavhengighet» er en bløff

Sakset fra bloggen til Steigan.


I årevis har EU hatt planer og direktiver for å oppnå større grad av energiuavhengighet. Men EUs egne tall viser nå at alt dette er bare spillfekteri. EUs egne tall viser at unionens avhengighet av energiimport er økt.

Dette skriver Jan Herdal på oljekrisa.no:
Virkeligheten finner vi godt begravd i EUs egen Eurostat. De siste tall for EUs avhengighet av importert energi er for året 2013. I løpet av tiåret fra 2003 har EUs importandel av kull økt fra 35 til 44,2 prosent, av råolje fra 78,5 til 88,4 prosent og av gass fra 52 til 65,3 prosent. 
Til tross for en ekspanderende økonomisk krise og et kraftig fall i oljeforbruket i samme periode, økte EUs importandel av råolje i perioden 2009-2013 fra 84,1 til 88,4 prosent.

Tall og fakta, og følgelig lite etterspurt av det humanistiske godhetsregimet.

EU hadde i 2013 en gjennomsnittlig importandel av «fossil» energi på 53 prosent, opp fra 48,8 prosent for ti år siden. Sju EU-medlemmer – Malta, Luxemburg, Kypros, Irland, Litauen, Belgia og Italia hadde et importbehov på mellom 75 og 100 prosent. Rett under finner vi land som Portugal, Spania, Tyskland, Østerrike, Hellas og Slovakia.
EU har produsert enorme mengder papir om grønn energi, men tallene viser at politikken har vært mislykket. Fossil energi står for 80% av verdens energiforbruk – og fortsetter å øke, i følge de nyeste tallene fra BP Statistival Review. Dette kommenterer Institute for Energy Research slik:
Despite the G7 interest in phasing out fossil fuels, fossil fuels continue to be used in global energy markets to provide increasing comfort and economic activity to nations and their citizens. India, for example, has indicated that it will use coal to bring electrification to much of its population without power. According to the Guardian[iii], 5 of the G7 countries increased their coal use between 2009 and 2013 but still demanded that poor countries slash their carbon emissions. Britain, Germany, Italy, Japan and France together burned 16 percent more coal in 2013 than 2009 and plan to construct more coal-fired power stations, according to the Guardian. Clearly, for many of the rich countries, it is do as I say and not as I do.
Dette er realitetene når våre hjemlige politikere snakker varmt om «det grønne skiftet». Det er synd ingen har funnet ut en måte å gjenvinne energi på fra politikernes varme luft.

Dette er da også en viktig grunn til at EU deltar i krigene i Midtøsten. Unionen er desperat etter å skaffe seg mer olje og gass.

Feiring

Wikimedia

Friday, September 25, 2015

The Cimmerian Hypothesis, Part Three: The End of the Dream

Av og til har erkedruiden John Michael Greer hva jeg vil kalle et "episk" essay. Dette tilhører definitivt denne katekorien. Original tekst her.

The Cimmerian Hypothesis, Part Three: The End of the Dream


Let's take a moment to recap the argument of the last two posts here on The Archdruid Report before we follow it through to its conclusion. There are any number of ways to sort out the diversity of human social forms, but one significant division lies between those societies that don’t concentrate population, wealth, and power in urban centers, and those that do. One important difference between the societies that fall into these two categories is that urbanized societies—we may as well call these by the time-honored term “civilizations”—reliably crash and burn after a lifespan of roughly a thousand years, while societies that lack cities have no such fixed lifespans and can last for much longer without going through the cycle of rise and fall, punctuated by dark ages, that defines the history of civilizations.

Texaco i Kolbu

Thursday, September 24, 2015

Eikeskog ved Vänern

Langsetter den usedvanlig lange og svært vakre vandringsleden ved Vänersborg

Finnes de vantro i MDG?

Utdrag fra en diskusjonstråd med bloggeren Eivind Berge:

Øyvind Holmstad said...
Et lite forvarsel for hvordan et deflasjonært kollaps kan arte seg:

http://www.dn.no/nyheter/naringsliv/2015/09/22/2142/Industri/f-dager-unna-konkurs

Her kan bortfallet av kun en leverandør av reservedeler gi en konkurs. Hva da når 10 eller 50 leverandører av reservedeler svikter?
Eivind Berge said...
Ja, det er skummelt. Det er så lite som skal til før alt stopper opp i en industribedrift. Og når nedstengingen av industrien først er i gang, vil prosessen raskt bli selvforsterkende og irreversibel fordi alle fabrikker er avhengige av at noen andre skal levere dem noe, som igjen er avhengige av mange andre før de kan starte produksjonen igjen osv.

Det er vel liten vits i, men staten burde utpeke noen leverandører av alle typer varer og prøve å redde dem fra konkurs for enhver pris. Hvis de hadde innsett alvoret, så kunne de i det minste utredet om det kunne hjelpe. Det er dumt å bare overlate alt til tilfeldigheter og markedskrefter når hele sivilisasjonen vår står på spill.
Øyvind Holmstad said...
Her er saken oppsummert i NRK:

http://www.nrk.no/finnmark/krangel-om-reservedeler-kan-velte-gruva-1.12567637

"Sydvaranger Gruve er med sine 400 ansatte en hjørnesteinsbedrift i Kirkenes. Bedriftens skjebne har lenge vært uviss. Dagens Næringsliv skriver at selskapet har tapt rundt halvannen milliard kroner det siste halvannet året og bare har finansiering til å drive ut oktober. Prisen på jernmalm har falt mer enn 60 prosent siden toppen i 2011."

Tenk at prisen på jernmalm, som er nesten like sentralt for vår industrielle sivilisasjon som olje, har falt med 60 % siden 2011. Gjelder dette også for andre mineraler/metaller vil jo gruer bli stengt løpende rundt omkring i verden. Men Saltvedt og co mener vel dette skyldes økningen i 3D-skrivere på samme vis som de mener oljeprisen skyldes fornybar energi.
Eivind Berge said...
Sydvaranger Gruve skulle angivelig ha reserver av jernmalm til 20 års drift, og nå er det altså plutselig redusert til null. Slik kan det gå med oljereservene også når oljeselskaper eller underleverandører går konkurs. La det være en lærepenge til alle som tror at vi har så mye olje igjen som «reservene» tilsier.
Øyvind Holmstad said...
Interessant observasjon!

Ser at kineserne nå strammer inn på forbruket:

http://www.dn.no/nyheter/utenriks/2015/09/23/2050/Kina/-kinas-omstilling-vil-bli-smertefull

og at en mannlig arbeider i USA tjener mindre enn i 1973:

http://steigan.no/2015/09/22/en-mannlig-arbeider-i-usa-tjener-mindre-na-enn-i-1973/

Dette er store land og vil påvirke etterspørselen av forbruksvarer, som holder økonomien oppe. At de rike blir rikere betyr ingenting, da dette skyldes finansspekulasjoner.

Gail er klar på at man må få opp lønningene og forbruket til vanlige forbrukere. Pluss at man må finne en måte å produsere drivstoff lønnsomt på til under 20 dollar per fat med en EROEI på 50+.

Alternativet er å øke gjelden til nye høyder.

Selv stemte jeg MDG i år, selv om de egentlig er et kollapsparti, da de ønsker å helle bensin på deflasjonskollaps-bålet med lavere forbruk og satsing på ikke-lønnsom fornybar energi. Men da markedsøkonomien uansett har kommet til veis ende spiller det ingen rolle. Håpet er at det kan finnes enkelte blant dem som har mistet troen på Fremskrittet og handler deretter???

Suburban Houses are Best Used as Firewood

Each time is different. When fuels are in scarce supply, I expect buildings will be torn down and the wooden parts used for fires. †his, little will be left standing, especially in places where wood is scarce. - Gail Tverberg
James Howard Kunstler has named suburbia the worst waste of resources in the history of humankind. Luckily most Norwegian suburban houses are made from wood. I can't wait to see them torn down for firewood! Then finally they can have some meaning!

Suburban Hell destroying the riverbanks. To use this flawed typology as firewood should warm both my body and soul. A lot to look forward to as collapse approaches.

Wednesday, September 23, 2015

Five Reasons Why Our Collapse is Different

The things that are different about this collapse include:
  1. Its very international reach so we don’t have a “rest of the world” (except for perhaps the few hunter-gatherers) to fall back on;
  2. Our dependence on international trade for making computers, LED light bulbs, and everything high tech;
  3. Our dependence on electricity as well as oil;
  4. Our super specialization. Hardly any of us are farmers. Most were farmers in past collapses, and could go on farming, so that food was not a problem for most. Water and waste were handled by simple local systems as well, so that basic needs for most people could continue to be met;
  5. The extent of our population overshoot.

Man stiller ikke spørsmål ved Luther

Viktig artikkel hos VD:

Man stiller ikke spørsmål ved Luther

At makthaveren Martin Luther fremdeles får stå så ­uimotsagt, samtidig som de nordiske landene regnes blant verdens mest sekulariserte, sier det oss noe?

Det er naturligvis ikke bare nasjonale selvbilder som kan smelte sammen med gudsoppfatningen, for slik å danne sterke maktstrukturer som ingen kan sette spørsmålstegn ved.

På våre breddegrader kjemper kirken med et liknende forhold mellom tradisjon og gudsbilde – her dreier det seg framfor alt om den lutherske tradisjonen som gjennom de siste 500 årene har utøvet en makt over kirker og enkeltpersoner som ingen enkeltstående pave noensinne kan komme i nærheten av.

Som for alle makter er det noe tvangspreget ved denne innflytelsen og en tilsvarende marginalisering av kritikken. Man stiller ikke spørsmål ved Luthe­r. I høyden trenger han en viss ­modernisering. Les videre...

Monday, September 21, 2015

Transforming the Rational Autonomous Ego Towards Commons-Oriented Subjectivity

"If there is one thing that is certain, capitalism and the hegemony of the rational autonomous ego has had its time, and now it is time for an integral alterity of self and society, wherein human freedom and diversity can be allowed to flourish by expanding the range and depth of human development in all its forms that are more in balance with the planet, and more expressive of the diversity of what is means to be a human being."
Joe Corbett focuses on the need for individual and collective ‘interior’ change, i.e. the need to develop new forms of self and culture:

“Besides global environmental destruction, one thing capitalism and its client state have brought us is the systematic underdevelopment of consciousness. The abstract theoretical reasoning of the empirical sciences and technology, in alliance with the instrumental and strategic rationalities of capital and the state, has formed a hegemonic socio-cultural discursive practice that permeates our institutions and dominates our every move as modern individuals. Filled with the consumer delusions of targeted marketing techniques and mindless entertainment, the daily grind of labor drudgery (for those fortunate enough to have work), and the ever menacing threat of incarceration for even the most petty offenses, creativity, autonomy, and exploratory self-expression are rooted out of individuals by the time they reach adulthood. Self-development is channeled into acceptable forms of personhood and community by the requirements of state and capital. Deviants and mutants who do not submit to the operations of the machine will find it difficult to survive.

Additionally, in modernity an emotional nexus of national, ethnic, and religious loyalty is built around and mobilized by the cognitive leadership of a strategic-instrumental rationality oriented toward organizational efficiency, logistical control and order, and the predictive calculations of statistical quantification. These are the metrics by which development and success, both individual and collective, is achieved and assessed. Other aspects of individual and collective existence (moral, aesthetic, communal, therapeutic, sustainability, justice and equity) are considered secondary and even irrelevant to the bottom-line of material productivity. The expanded consciousness of the self and the collective are sacrificed to the imperatives of profit and a rigidly disciplinary order.

This is the iron cage of rationality and discursive practice we are currently subjected to. But this has not always been the case, nor will it always be so, for the consciousness of self and society are historically and dynamically constituted out of the building blocks of the human matrix, the AQAL, which includes all the rationalities, all the grammars of the forms of life that are possible in humans. From this Integral Critical Theory (ICT) perspective, an alternative form of individuation, not based on the increasing capacity of the rational autonomous ego to think and act in its own self-interest, but an individuation that is marked by the increasing capacity to enhance the collective interest for surviving and thriving, is equally possible and even more legitimate (given prevailing historical circumstances) as a form of human development than one based on the modern presuppositions of state and capital.

Likewise, instead of a cognitive intelligence quotient based on ones developmental capacity for theoretical abstraction and strategic-instrumental manipulation, other measures of development could be used to assess the aesthetic capacity to create a beautiful life, or the therapeutic capacity for contemplative and meditative calm whereby wisdom and cognitive-emotional maturity are the developmental indicators. There are literally dozens of alternative lines of development and their combinatory syntheses with other lines, levels, and types that can be used in the formation of the self and the collective. Moreover, no one singular combinatory synthesis need be hegemonic so as to homogenize the potential diversity within a given population. In fact, true societal and cultural freedom and diversity would require such a heterogeneous approach toward the constitution of self and society.

As we enter the final stages of the grand dialectic of modern enlightenment, we must ask ourselves anew what human progress really is. What is human development? Is it the ability to produce endlessly mindless and destructive forms of commodity fetishism that can be marketed and sold at a predictably calculable profit? Is it to satiate the rational autonomous ego in its brutal and austere self-sufficiency of isolation and objectivity so it can claim the title of being rational and autonomous? Or does human development have a more expansive and diversified meaning wherein human qualities that are suppressed and underdeveloped in modernity (or in premodern societies for that matter) await discovery as unexplored and heretofore unimagined territories for self and society? If there is one thing that is certain, capitalism and the hegemony of the rational autonomous ego has had its time, and now it is time for an integral alterity of self and society, wherein human freedom and diversity can be allowed to flourish by expanding the range and depth of human development in all its forms that are more in balance with the planet, and more expressive of the diversity of what is means to be a human being.

Gelehånd

Friday, September 18, 2015

Verden kan gå tom for fosfor – og mat

Pål Steigan skriver:

– Mineralfosfor har sørget for mat til en voksende verdensbefolkning. Men i nær framtid vil vi oppleve at verden ikke har mer fosfor. Dette skriver ABC Nyheter.
Det sier professor Petter D. Jenssen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) om et voksende problem de færreste er klar over:

En av hovedingrediensene i mineralgjødsel, populært kalt kunstgjødsel, er fosfor. Det utvinnes av stein i gruver som nå bare finnes i fem land.

Problemet er at med verdens forbruk av fosfor, vil de gjenværende forekomstene være tømt en gang i løpet av 2035-2075.

– Fosfor er grunnleggende element i alt liv. Uten fosfor, ikke noe liv. Og omvendt: Slipper vi for mye fosfor ut i vannet, dreper vi livet der, sa professor Jenssen.
ABC Nyheter skriver videre:
– Fosfatstein er en begrenset ressurs. 82 prosent brukes til kunstgjødsel. Og bruken er i ferd med å øke, også til andre formål som dyrking av biodrivstoff og elektriske biler.

Det sa dr. Cordell på seminaret i Oslo, som ble arrangert av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

– Det er 60 kilo fosfor i hvert elbilbatteri! Og fosforprisene spratt i været da USA vedtok sin bioetanol-lov i 2007. Er vi i ferd med å bytte vårt energiproblem med et fosforproblem? spør Cordell.

Ifølge henne vil den globale etterspørselen etter fosforgjødsel passere tilgangen på fosfor en gang mellom 2035-2075.
Jeg tok opp fosfatkrisa i boka Sammenbruddet (2011) og skrev om dette:
«Det er ganske enkelt slik at uten fosfor kan man ikke produsere mat.»

India har allerede problemer med å skaffe seg nok fosfor. Brasil vurderer å nasjonalisere fosforgruver for å sikre landets jordbruk for framtida. Kina har store fosfatforekomster, men har innført 135 prosent eksportavgift på råvaren for å prøve å bevare kontrollen. USA har stoppet sin eksport. Europa har ikke egne fosfatgruver og er fullstendig avhengig av import for å kunne produsere mat.

Fosfater er svært ulikt fordelt i jordoverflaten. De viktigste kildene finnes i USA, Kina, Russland, Marokko og Vest-Sahara (som fortsatt ulovlig kontrolleres av Marokko). Marokko og Vest-Sahara har antakelig 50 prosent av reservene i verden.

Thursday, September 17, 2015

How Our Energy Problem Leads to a Debt Collapse Problem

Gail Tverberg er aktuar, hennes profesjon består i å analysere konkursrisiko av bedrifter for forsikringsbransjen. Hennes konklusjon er at bedriften Jorden går konkurs i nær framtid. Da hele vår sivilisasjon er å regne som en eneste stor bedrift, hva økofilosofen Sigmund Setreng kaller AKIS, "avanserte konkurranse-industrielle system", betyr dette at vi mister vårt system. Ingen arbeider seriøst med å få på beina et nytt system.

Originalt innlegg her.

Fjordingkos

Wednesday, September 16, 2015

Kumøkkalei økonomenes fantasibobleverden!

Les artikkelen kommentaren er knyttet til her.
Dette er alt med utgangspunkt i en markedstankegang. Men vår sivilisasjon vil ikke eksistere år 2050 hvis vi fortsetter med en markedsøkonomi. Istedenfor å søke å maksimere avkastningen per arbeidstime, må vi satse på å maksimere avkastningen per arealenhet.

"Conventional agriculture doesn’t seek to maximize yield per acre; it seeks to maximize yield per unit of labor. If we had 10% of the population engaged in agriculture rather than the current 1%, we could easily feed the country without petrochemicals or pesticides." - Charles Eisenstein

Vi har en hel akademisk verden som går rundt og fantaserer i sin verdensboble, som aktuaren og matematikeren Gail Tverberg med overveiende sannsynlighet har vist at sprekker i nær framtid. Alt de bygger på er feil, gamle modeller med en overflod av billig energi. Dessverre går bedriften Jorden konkurs. Aktuarer er eksperter på å analysere konkursutsatte bedrifter for forsikringsbransjen. Tverberg har studert bedriften Jorden. Hennes konklusjon er at finner vi ikke en profitabel måte å utvinne drivstoff på til 20 dollar fatet i nær framtid (EROEI 50+), er det ingen måte å fortsette en markedsøkonomi på i en gjeldstynget verden.

Et samlet norsk akademia er selvsagt blinde for og likegyldige til min forståelse av situasjonen:
"Mennesket er ikke evolvert for store samfunn, men for å ta vare på seg selv og inngruppa. Samarbeid, solidaritet, snillhet og raushet preger mennesker som står hverandre nær. Det har til alle tider vært evolusjonært smart å holde seg inne med dem man har felles interesser med. Limet i denne gruppetilhørigheten er inngruppefølelser. De ble selektert fram gjennom fordelene ved å satse på familie og nære venner i stammelivet i Afrika. 
Inngruppefølelser er lojalitet, solidaritet, selvoppofrelse og den svulmende gleden ved å bidra og få anerkjennelse. Å være i et fellesskap innebærer livskvalitet. Å svikte noen som er nære, gir en straffende følelse som er vanskelig å bli kvitt, og er evolvert fordi samarbeid med de nærmeste lønte seg. 
Solidaritet, ansvar og raushet fungerer glimrende i inngrupper hvor alle ser hverandre. Gruppa kan samtidig kontrollere gratispassasjerer og korrupsjon. Handikapprinsippets ærlige signal om å gi uten å få noe igjen bærer i seg konkrete løsninger for å bygge stabile og bærekraftige samfunn ved hjelp av inngrupper. Dette er kjernen i modellen som vi skal komme til i kapittel 6, som tar for seg hvordan store samfunn og utgrupper kan organiseres demokratisk." – Det biologiske mennesket, av Terje Bongard og Eivin Røskaft, s. 111
http://www.kulturverk.com/2015/01/09/forbi-foydalsamfunnet/ 
Løsningen ligger altså i overgangen fra massesamfunn til stammesamfunn. Skal vi opprettholde en industriell sivilisasjon er mitt eneste håp at vi får til denne overgangen. Det er bare synd at tidsfristen er så altfor kort! 
Da jeg skrev essayet ovenfor hadde jeg fremdeles mest tillit til Greer, og at vi hadde flere tiår til rådighet. Nå ser det ut til at Gail har rett, og jeg finner hennes argumentasjon mest overbevisende. Du, Gail og Setreng har fått meg til å forstå at vår sivilisasjon er en stor bedrift, AKIS (avanserte konkurranse-industrielle system), bygget opp som en leonardo dome. 
Vi har løsningen, men tidsfristen er for kort, og vi er i ferd med å få hele AKIS i hodet. Stikkene som bygger opp rammeverket til AKIS vibrerer allerede, og kan begynne å løsne hver dag som helst. 
Har såvidt begynt på artikkelen "Går bedriften Jorden konkurs?", og håper å få den ferdig til jul. Har det så altfor travelt. Burde ha skrevet en artikkel i uka. Synes jeg forstår sammenhengene bedre nå. 
A) Vår sivilisasjon er i praksis bygget opp som en eneste stor bedrift, vi kan gi denne navnet AKIS (avanserte konkurranse-industrielle system). Her henger alt sammen, likesom i enhver bedrift, hva Tverberg kaller "interconnectedness". 
B) AKIS har form som en leonardo-dome. 
C) AKIS er i ferd med å gå konkurs, rammeverket vibrerer allerede, og en deflasjonær kollaps vil si at vi får hele rammeverket eller leonardodomen i hodet. 
D) AKIS er basert på individualisme og utgruppe-konkurranse i et massesamfunn. Denne drives av gjeld og pengene er limet som holder samfunnet sammen. 
E) Bongard har lansert en løsning hvor vi organiseres oss som et stammesamfunn, basert på studiet av araberskriketrosten. Her overtar inngruppekreftene, som er koblet opp mot de "gode" kreftene i handikapprinsippet, som limet som holder samfunnet sammen. 
F) Skal vi opprettholde en industriell sivilisasjon må denne organisasjonsmodellen, som Bongard beskriver som det absolutte demokrati, koblet sammen med økonomien, gjøres internasjonal, og vi må få en slags verdensregjering. Dette for å fordele verdens ressurser, da en industriell sivilisasjon kun henger sammen hvis den fungerer på et globalt nivå. 
G) Overgangen til "stammesamfunnet" må gjøres mens AKIS fremdeles fungerer, etterpå er det for seint. 
H) I beste fall har vi 10-20 år til rådighet, hvor f.eks. BXT kan kjøpe oss litt ekstra tid. Men det er sannsynlig at vi kun har ett til to år på oss for å få til en overgang til et nytt system.  
I) Vår sivilisasjons fortsatte eksistens henger i en meget tynn tråd.
Skulle det være en eller annen nordmann som makter å stikke hodet ut av fantasiverdenen til disse forskerne, her er hva du har i vente:
There is no way that retirement accounts can really be funded, except by taxing the younger generation. Over the years, we have used debt to such an extent that we have built up the myth that what we have (whether it be in bond values, or stock market values, or bank account values) can be measured by what is on our bank statements or statements from our brokers. In fact, in any year, all we have is what the “system” can produce, in terms of food, clothing, homes, educational output. There is some accumulated “stock” of things like roads, pipelines, electrical transmission lines, homes, and schools, but these need repairs every year, or they are likely to be unusable. Also, as realtors tell us, the value of a house is determined by “Location, location, and location.” If jobs and grocery stores go away (as well as water by pipeline), then an awfully lot of houses will cease to have value as well. The value of paper assets is likely to disappear, as our ability to make goods and services disappears. 
The thing we are in danger of losing is the “system” that holds all of this together. This is really the financial and international trade system. If we lose this, then we lose our ability to get replacement parts. We may very well lose the banking system, or at least the international component of the banking system. Without the current level of international trade, it is not possible to make complex things like computers and cell phones. In fact, it is really difficult to make high quality metals. Even trying to reuse metals for new uses takes a lot of energy. So it is likely to turn out that a local currency doesn’t buy much. 
I am at a loss for saying what people should learn. To some extent, I am afraid that the break will be so great that we can’t prepare for it very well. There certainly are some things that will continue to function for a while–for example roads, and bicycles that currently are operating. But the whole idea that fossil fuels will still be available, but at a higher price, and if we can “use less,” we will be OK, doesn’t really make sense to me. Certainly tools we have today will continue to work for a while, and solar panels will work for a while, and they can operate devices that will work for a while. We can in theory make more things like wheelbarrows, by cutting down a lot of our trees and making charcoal to use in metal working. But even this would not get us back to our current level–the metals we would get would be mostly some reprocessed mixed metals. Deforestation would likely become a problem very quickly. 
So I don’t really know how we should be planning for what is ahead, other than enjoying what we have now. A lot of people have different ideas for the future. Perhaps some of them will work. I can’t say that they won’t work, but a person has to be aware of the types of challenges we seem to be facing. - Gail Tverberg
- How our energy problem leads to a debt collapse problem: http://ourfiniteworld.com/2015/09/14/how-our-energy-problem-leads-to-a-debt-collapse-problem/
Ja, det er nettopp det som er kjernen av misforståelsen til alle som tror det er massevis av ressurser igjen. De fatter ikke at gjeld er livsnødvendig for det systemet vi har i dag. Så hvis de ikke har klar en alternativ måte å drive verdensøkonomien på uten stadig mer gjeld -- og en realistisk måte å gjennomføre omstillingen på FØR systemet kollapser innen kort tid -- så har de rett og slett ikke begreper om hva det er vi står overfor. Og den alternative planen er det ingen som seriøst jobber med engang. Det hjelper ikke at Bongard har gode ideer heller hvis han tror det går an å trekke seg tilbake i årevis og avvente ting. - Eivind Berge
Det er frustrerende å se hvordan disse økonomene produserer massevis av fantasiforestillinger om framtida for norsk jordbruk og ditt og datt, og ikke en eneste tenker på hvordan å klare overgangen til en post-gjeldsverden! Alle deres modeller er ubrukelige, da de bygger på en verden som ikke lenger eksisterer.

Professor Steinar Strøms kunnskapsløse fordommer

Professor Steinar Strøm tror på gamle myter om bytteøkonomien. Han hevder følgende:
"Bytteøkonomi var noe som var tilstede før den industrielle revolusjon, sier Strøm."
Dette er en av fremskrittsreligionens mange løgner om tidligere mennesker for å fremheve egen fortreffelighet, på like linje med at mennesker i middelalderen trodde at jorda var flat. John Michael Greer har gjennomgått disse og mange andre myter i boka After Progress - Reason and Religion at the End of the Industrial Age.

Min kommentar til denne fordomsfulle og historieløse professoren:
Denne professoren har ikke peiling. Hva MDG mener er deleøkonomi, som er noe helt annet enn en bytteøkonomi. Professoren kjenner ikke historien, det eksisterte ALDRI bytteøkonomier i førindustriell tid. Dette er en myte for å indikere en progresjon. David Graeber, som skrev "5000 years of debt", har fullstendig motbevist denne professorens tåpelige, ahistoriske fordommer.
"Intet eksempel på en bytteøkonomi, enkelt og greit, har noensinne vært beskrevet, langt mindre tilsynekomsten av penger ut fra denne; all tilgjengelig etnografi tyder på at noe slikt aldri har eksistert.” – David Graeber
Deleøkonomien, eller hva Charles Eisenstein kaller en gaveøkonomi, eksisterer fremdeles, og vi trenger denne ettersom gjeldsøkonomien kollapser. Her følger en kommentar av Tverberg etter hennes siste essay "Responses to How our energy problem leads to a debt collapse".
There is no way that retirement accounts can really be funded, except by taxing the younger generation. Over the years, we have used debt to such an extent that we have built up the myth that what we have (whether it be in bond values, or stock market values, or bank account values) can be measured by what is on our bank statements or statements from our brokers. In fact, in any year, all we have is what the “system” can produce, in terms of food, clothing, homes, educational output. There is some accumulated “stock” of things like roads, pipelines, electrical transmission lines, homes, and schools, but these need repairs every year, or they are likely to be unusable. Also, as realtors tell us, the value of a house is determined by “Location, location, and location.” If jobs and grocery stores go away (as well as water by pipeline), then an awfully lot of houses will cease to have value as well. The value of paper assets is likely to disappear, as our ability to make goods and services disappears. 
The thing we are in danger of losing is the “system” that holds all of this together. This is really the financial and international trade system. If we lose this, then we lose our ability to get replacement parts. We may very well lose the banking system, or at least the international component of the banking system. Without the current level of international trade, it is not possible to make complex things like computers and cell phones. In fact, it is really difficult to make high quality metals. Even trying to reuse metals for new uses takes a lot of energy. So it is likely to turn out that a local currency doesn’t buy much. 
I am at a loss for saying what people should learn. To some extent, I am afraid that the break will be so great that we can’t prepare for it very well. There certainly are some things that will continue to function for a while–for example roads, and bicycles that currently are operating. But the whole idea that fossil fuels will still be available, but at a higher price, and if we can “use less,” we will be OK, doesn’t really make sense to me. Certainly tools we have today will continue to work for a while, and solar panels will work for a while, and they can operate devices that will work for a while. We can in theory make more things like wheelbarrows, by cutting down a lot of our trees and making charcoal to use in metal working. But even this would not get us back to our current level–the metals we would get would be mostly some reprocessed mixed metals. Deforestation would likely become a problem very quickly. 
So I don’t really know how we should be planning for what is ahead, other than enjoying what we have now. A lot of people have different ideas for the future. Perhaps some of them will work. I can’t say that they won’t work, but a person has to be aware of the types of challenges we seem to be facing. - Gail Tverberg
Så professorens gjeldsbaserte økonomi står for fall. Da står vi kun tilbake med en gaveøkonomi, som er noe helt annet enn bytteøkonomi, som er avhengig av det industrielle system for å fungere. Professoren er tragikomisk, han bygger på utdaterte modeller. Tverberg er aktuar og matematiker, og den som i dag best forstår bedriften Jorden!

Geitrams i frø på gammel voll

Tuesday, September 15, 2015

Visdomsord

Prøvde å forklare min eldste datter på fire år i går hva et valg går ut på. Hun konkluderte med følgende visdomsord:
"Jeg bestemmer ingenting, men jeg gjør som jeg vil."

Økonomien må demokratiseres, slik at vi benytter våre egne penger på oss selv

Kommentar her.
Dette er nettopp hvorfor økonomien må demokratiseres, slik at vi benytter våre egne penger på oss selv. Jeg kaller denne modellen for lommedemokratiet. I en annen post har jeg forklart hvordan dette kan gjøres ved å oppløse staten i allmenningene: http://www.kulturverk.com/2014/10/15/modeller-for-et-post-kapitalistisk-scenario/ 
Gail Tverberg tar feil i en ting, og det er at vi ikke kan erstatte gjeldsøkonomien med et annet system. Vi kan det ved å benytte oss av inngruppekreftene, som ved rett organisering er sterke nok til å erstatte pengene som limet i store samfunn. 
Men har Tverberg rett i at vi er inne i et deflasjonskollaps, er det uansett for seint.

Erindringer av MDGs grunnlegger Jan Bojer Vindheim

En meget god innføring i bakgrunnshistorien til MDG av partiets grunnlegger Jan Bojer Vindheim. Original tekst her.

Det er utrolig moro å oppleve at Miljøpartiet De Grønne nå er kommet ut av bakevja der vi holdt til i 20 år, og er i ferd med å bli etablert som et mellomstort parti i norsk politikk. At ikke alle våre konkurrenter er like begeistret, er som man kunne forvente, likeså at noen lager vitser om oss.

Monday, September 14, 2015

Mitt kirkevalg 2015

Vi stakk ned på rådhuset for å stemme samtidig som vi hentet i barnehagen, og her var ingen kø. For kirkevalget krysset jeg av mine favoritter, men dette kunne de ikke ta imot her, da jeg tilhører Hunn menighet. Derfor sendte de meg til Fredheim skole.

Men her var det tidligere østeuropeiske tilstander og valgkøa strakk seg langt utpå gårdsplassen. Å stå i kø i to timer for å stemme ved kirkevalget gidder jeg ikke. Tro hvor mange andre som snudde?

Så mitt kirkevalg 2015 havnet først som en krøll i lomma, og ligger nå i papirkurven.

How Much Debt it Takes to Get Oil and Coal Out of the Ground

I am far more worried about how much debt it takes to get oil and coal out of the ground than how much energy it takes to get oil out of the ground.

The amount of oil that will be left in the ground looks like it will be virtually all of it, regardless of whether the oil price is $80 per barrel of $20 per barrel. The problem is that the system is very close to breaking.

The whole idea of net energy, and various amounts that will be available at different prices is badly flawed, in my mind. It sounds like an engineer trying to figure out what the system looks like, when the system is governed by different factors than the engineer really understands. Charlie Hall is currently quite unhappy with me, BTW. - Gail Tverberg
Source

Sunday, September 13, 2015

Michel Bauwens til Kvernumstomta på Skreia!

Nedenfor følger et meget godt intervju med min venn Michel Bauwens, som jeg håper å få med meg det nye kommunestyret på Østre Toten til å engasjere i utviklingen av Kvernumstomta på Skreia, for å omdanne denne til et nav for "peer-to-peer"-produksjon. Dette i kombinasjon med utviklingen av Skreias nye "lommelandsby", hvor vi bygger en økolandsby der det gamle kommunestyret ønsket å bygge opp nok et suburbant helvete. La oss håpe det nye kommunestyret får en klokere sammensetning enn det gamle!


The P2P Foundation as a collective ‘organic intellectual’

Samtale med Ullern

Utdrag fra kommentartråden til artikkelen:

I sosiale medier blir vi manipulert med følelser

Øyvind Holmstad
11. september 2015 klokka 20:11

Så utrolig trist at denne hjernekunnskapen benyttes til å legitimere kriger istedenfor å bygge bærekraftige samfunn!

«Dessverre er grunnlaget for å foreslå bærekraftige samfunn basert på å forstå de medfødte følelsenes bruk og formål, og deres plassering i hjernen. Når dette fornektes blir det bare synsinger igjen» – Terje Bongard

Vi har kunnskapen som trengs for å redde oss fra oss selv. Istedenfor benytter elitene denne kunnskapen til å føre oss som en saueflokk mot vår egen undergang.

På radioen i dag virket det som om Putin skal ha hovedansvaret for at denne krigen fortsetter, da han forer Assad med våpen. Ingenting om at dette er en krig om gassmarkeder.

I går var det et intervju med en professor som kunne fortelle at vi skal glede oss over alle disse flyktningene som kommer til Norge, da alle mennesker er en ressurs.

«Innvandrere utgjør nå 12 % av befolkningen. Adresseavisens leder 29.4. ønsker flere mennesker velkommen med en av de vanligste feilvurderingene: Vi trenger flere hender til å skape «verdier». Uansett hva man mener om fargerike fellesskap, solidaritet og medmenneskelighet er det er faktum at alle mennesker er netto forbrukere av begrensede ressurser. Mat, klær, bolig, fiber, vann, plass, energi og arealer forbrukes for at et menneske skal leve. Økosystemene må ikke tømmes, de må leve og omsette seg selv for å lage disse ekte verdiene. Dagens økonomi lever sitt eget liv, løsrevet fra virkelighetens ressursregnestykke. Markedsøkonomien er basert på en medfødt positiv følelse, «pengefølelsen», opprinnelig arvet fra lenge før det fantes attraktive byttemidler, da slaktet i treet og veden til vinteren ga overlevelse. Problemet er at menneskelige verdifølelser har kort tidshorisont. Verden har fram til nå i praksis vært uendelig, og vi har derfor ikke arvet bremser som tar opp i seg globale størrelser og grenser. Verdensveggene er kommet svært nær. FNs miljøprogram advarer med større tyngde for hvert år at det går feil vei med verdens natur- og ressursgrunnlag. Jorda er allerede full av folk. I 2050 er det minst 9 milliarder mennesker på jorda. En grønn revolusjon til er ikke mulig. Det er ikke mer brukbart areal igjen på kloden. Det er dessverre ingen løsning å flytte en håndfull eller et titalls millioner mennesker til Norge, det vil knapt merkes på verdens lidelser og fattigdom. Det norske samfunnet vil imidlertid dermed bli en del av lidelsen. Alle «hendene» skal ha mat, hus, klær og fyring om vinteren. Det kan ikke fyres med utgåtte pengedata. Adressas leder henspeiler på at «hendene» vil gi økt kapital, det som av hele det politiske og økonomiske systemet oppfattes som «verdiskaping», men som i virkeligheten er det stikk motsatte.» – Terje Bongard

Bongard snakker om verdensveggene, men det er verdensbobla som snart sprekker. Neste år starter deflasjonskollapset, og med det avslutningen av den industrielle sivilisasjon. Så får vi se hvor rause vi blir da?

Thursday, September 10, 2015

Snart klart

Wikimedia

Syriske flyktninger er ikke en ressurs

I asfaltkø hjem i dag, den sto i 45 minutter ved Nordlia og jeg kom 20 minutter for seint til barnehagen, ble jeg lyttende til en eller annen professor. Budskapet var at vi skal være svært glade for alle disse flyktningene som strømmer inn over Europa og Norge, fordi alle mennesker er viktige ressurser. Personlig, hvis denne professoren hadde kalt meg "en ressurs" hadde jeg skallet til ham. Jeg vil heller bli kalt en apekatt enn en ressurs. Min respekt for humaniora falt til nye lavmål. Faktum er at mennesket er ikke en ressurs, men en forbruker av ressurser. Syrer eller nordmann spiller ingen rolle!
Innvandrere utgjør nå 12 % av befolkningen. Adresseavisens leder 29.4. ønsker flere mennesker velkommen med en av de vanligste feilvurderingene: Vi trenger flere hender til å skape «verdier». Uansett hva man mener om fargerike fellesskap, solidaritet og medmenneskelighet er det er faktum at alle mennesker er netto forbrukere av begrensede ressurser. Mat, klær, bolig, fiber, vann, plass, energi og arealer forbrukes for at et menneske skal leve. Økosystemene må ikke tømmes, de må leve og omsette seg selv for å lage disse ekte verdiene. Dagens økonomi lever sitt eget liv, løsrevet fra virkelighetens ressursregnestykke. Markedsøkonomien er basert på en medfødt positiv følelse, «pengefølelsen», opprinnelig arvet fra lenge før det fantes attraktive byttemidler, da slaktet i treet og veden til vinteren ga overlevelse. Problemet er at menneskelige verdifølelser har kort tidshorisont. Verden har fram til nå i praksis vært uendelig, og vi har derfor ikke arvet bremser som tar opp i seg globale størrelser og grenser. Verdensveggene er kommet svært nær. FNs miljøprogram advarer med større tyngde for hvert år at det går feil vei med verdens natur- og ressursgrunnlag. Jorda er allerede full av folk. I 2050 er det minst 9 milliarder mennesker på jorda. En grønn revolusjon til er ikke mulig. Det er ikke mer brukbart areal igjen på kloden. Det er dessverre ingen løsning å flytte en håndfull eller et titalls millioner mennesker til Norge, det vil knapt merkes på verdens lidelser og fattigdom. Det norske samfunnet vil imidlertid dermed bli en del av lidelsen. Alle «hendene» skal ha mat, hus, klær og fyring om vinteren. Det kan ikke fyres med utgåtte pengedata. Adressas leder henspeiler på at «hendene» vil gi økt kapital, det som av hele det politiske og økonomiske systemet oppfattes som «verdiskaping», men som i virkeligheten er det stikk motsatte. - Terje Bongard
 - Hender, penger og verdier

Four Kinds of Introversion

Social: Social introversion is the closest to the commonly held understanding of introversion, in that it's a preference for socializing with small groups instead of large ones. Or sometimes, it's a preference for no group at all — solitude is often preferable for those who score high in social introversion. "They prefer to stay home with a book or a computer, or to stick to small gatherings with close friends, as opposed to attending large parties with many strangers," Cheek said. But it's different from shyness, in that there's no anxiety driving the preference for solitude or small groups.

Thinking: Thinking introversion is a newer concept. People with high levels of thinking introversion don't share the aversion to social events people usually associate with introversion. Instead, they're introspective, thoughtful, and self-reflective. "You're capable of getting lost in an internal fantasy world," Cheek said. "But it's not in a neurotic way, it's in an imaginative and creative way." Think the dreamily imaginative Luna Lovegood, not the socially awkward Neville Longbottom, Cheek said, putting it into Harry Potter terms I, for one, am deeply familiar with.

Anxious: Unlike social introverts, anxious introverts may seek out solitude because they feel awkward and painfully self-conscious around other people, because they're not very confident in their own social skills. But, often, their anxiety doesn't fade when they're all alone. This kind of introversion is defined by a tendency to ruminate, to turn over and over in their minds the things that might or could or already have gone terribly wrong.

Restrained: Another word for this one is reserved. Restrained introverts sometimes seem to operate at a slightly slower pace, preferring to think before they speak or act. They also might take a while to get going — they can't, for instance, wake up and immediately spring into action. Haruki Murakami's What I Talk About When I Talk About Running contains a passage that I think neatly illustrates the restrained introverts, when he discusses how it takes his muscles a while to warm up when he starts to run. "When I put on my jogging shoes in the morning and set out, my feet are so heavy it feels like I'll never get them moving," he writes. He says it's the way his mind works, too: slow to get going. Murakami, I would bet, is a restrained introvert.
So Apparently There Are 4 Kinds of Introversion

Wednesday, September 9, 2015

Tuesday, September 8, 2015

Stem Miljøpartiet De Grønne (MDG)

I går da jeg var ute og leverte varer kom jeg til å lytte til en samtale mellom FrPs Morten Ørsdal Johansen og MDGs Rasmus Hansson. Selv om begge disse to herrene ønsker å fortsette en politikk innenfor det nåværende systemet, men hvor Johansen tror på økt vekst og økt konkurranse, mens Hansson tror på synkende vekst og at mennesker kan bli snille ut av det blå, var det merkelig å lytte til Johansens veksttro. I sannhet er Fremskrittspartiet for de fremskrittstroende. Her er noen punkter:
  • Vi kan leve av rikdommen vår til evig tid.
  • Inderne og Kineserne vil komme opp på vår levestandard og kreve vårt kosthold, noe som ikke er et problem, men et gode.
  • Norge og storbyene vil fortsette å vokse, derfor må vi kunne bygge ned matjord rundt befolkningssentra.
  • Vå må fortsette å bygge ut infrastrukturen for å øke vår konkurranseevne.

Men Hanssons og MDGs politikk er ingen løsning, da svekket vekst er som å helle bensin på bålet til en deflasjonær kollaps. Derfor har vi kun ett alternativ: LOMMEDEMOKRATIET.

Dessverre ville ikke folk ta til seg denne livbøyla og tidsfristen går ut neste år, hvor verdensbobla sprekker og vi entrer et deflasjonskollaps, "the point of no return".

Allikevel er det beste du kan gjøre til valget å stemme MDG, særlig ved lokalvalget, for da kan vi få inn en hel del mennesker som støtter opp under prosjekter og tiltak som kan gi oss en litt større sjanse for å overleve kollapsen. Som støtte til økologisk jordbruk, eksperimentelle boformer, kunnskap om overlevelsesteknikker og permakultur, kanskje tom. innkjøp av livsnødvendigheter som hakker og spader ettersom konsekvensene av en deflasjonskollaps blir tydeligere.

Store forskjellen blir det ikke, men kanskje litt bedre enn alternativene?

Verdensbobla sprekker de neste fire år og vi får en deflasjonær kollaps. Hverken Johansen eller Hansson leser WWW.OURFINITEWORLD.COM, derfor lever de begge i hver sine bobler. Kanskje finnes det noen få lesere av Permaliv som har innsett at vår sivilisasjon nå tar slutt? Disse vil jeg oppfordre til å stemme MDG, kanskje kan dette gi oss en liten fordel?

Monday, September 7, 2015

Skolebenken

Skolebenk i skolestua fra Kvatumshagen i Snertingdal utstilt på Eiktunet friluftsmuseum.

Det var nok de beste elevene som fikk sitte her ved vindusplassen.

Sunday, September 6, 2015

Den første basun

6Og de syv engler som hadde de syv basuner, gjorde sig ferdige til å blåse i dem.

7Og den første engel blåste, og det kom hagl og ild, blandet med blod, og blev kastet ned på jorden, og tredjedelen av jorden blev opbrent, og tredjedelen av trærne blev opbrent, og alt grønt gress blev opbrent. - Åpenbaringen 8
I en tid har jeg tenkt på hvilket tegn jeg skal se etter for når jeg skal avslutte mitt engasjement for å innføre lommedemokratiet, for å bekjempe modernismen og det suburbane, slutte å kjøre lastebil og slutte å fotografere og blogge, for å vie meg helt og fullt til å berge meg og mine. Dette vil si når den første basun ljomer og vår bobleverden sprekker.
I said I think that collapse is likely to start within one year–not necessarily that it will be anywhere near complete in that time. In fact, in some ways we are already into it.

What we are living in now is, in effect, a bubble world, founded on debt. It cannot continue, if economic growth slows down too much. This is precisely what is happening now, on a world basis. The US may seem to be doing better than the rest, but even this will “sort out” as well. Debt defaults and derivative defaults will affect financial results everywhere.

I notice financial markets are down again today. We are likely to see a lot more of this in the future. - Gail Tverberg
Endelig har jeg funnet svaret:
The government may spend a while trying to figure out what they are going to do, but will quickly discover that if, say, Citibank is affected, authorities can’t just sit around and talk about the problem, or depositors will pull their money out of the bank. If they announce that depositors cannot withdraw funds from Citibank in excess of say, $300 per day, then depositors will start getting afraid to leave their money in all of the other big banks with similar exposure. A $300 per day cap may temporally save Citibank, until authorities can figure out what kind of haircut to deposits will be made, but depositors will pull their money out of JPMorgan Chase, Goldman Sachs, Bank of America, and Morgan Stanley, for example. In not too long, regulators will figure out that they have to put controls on the money that can be withdrawn from essentially any bank, if they plan to haircut deposits of depositors of any major bank. - Gail Tverberg
Da Johannes satt på Patmos og nedtegnet åpenbaringsboken tror jeg neppe han forestilte seg at den første basun er en allegori for at Citibank setter en uttaksbegrensning på 300 dollar for innskudd til småsparere. Men slik er det altså, og med dette vil 1/3-del av alle verdens skoger hogges ned for å kompensere for bortfallet av strøm og olje.
The electricity system, as delivered by the grid, is likely to fail in approximately the same timeframe as our oil-based system. Nothing will fail overnight, but it seems highly unlikely that electricity will outlast oil by more than a year or two. All systems are dependent on the financial system. If the oil system cannot pay its workers and get replacement parts because of a collapse in the financial system, the same is likely to be true of the electrical grid system. - Gail Tverberg
At hagl og ild kastes mot jorden betyr at vår bobleverden sprekker av den første basuns trykkbølger, og vi utsettes for naturelementene. At alt grønt gress blir oppbrent betyr at den økonomiske veksten tar slutt.

Når den første basun lyder er det bare å slippe alt man har i hendene og berge seg og sine i sikkerhet som best du kan. Den første basun er en alegori for at Citibank eller en annen stor bank setter en uttaksgrense på la oss si 300 dollar for småsparere.

Dette vil følges av at vår bobleverden sprekker og vi utsettes for naturelementene i all sin gru, og hvor tredjedelen av jordens skoger brennes for å kompensere for bortfallet av fossile energikilder og elektrisitet. Paul Krugman vil sitte igjen med lang nese og undres hvordan den økonomiske veksten tok slutt?

Kun et fåtall mennesker på jorden vil forstå når den første basun gjaller. Du kan bli en av dem.

Maleri: Matthias Gerung (1500–1570)

Min første sopp

Ble med på soppkurs i regi av Eina Vel i helga, 4.-5- september, med Svein Olav Drangseid fra Asker. En dyktig lærer, og min soppfobi er kurert. Lite sopp i skogen enda, og i tillegg rotet jeg meg bort fra gruppa, som hadde gått mot Skjellbreia. Men det ble nok til en liten pannerett.

Her er rødskrubb, fåresopp, granmatriske og sandsopp.

Se større foto her.

Fortreffelig, men ville nok vært enda bedre med ristet loff, slik vi fikk på kurset.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...