Skip to main content

"Peak-oilerne" tar feil!

Les kommentartråd her.
Herdal ser ut til å være en «peak-oiler». Men «peak-oilerne» tar feil. Som Gail skriver i denne kommentaren: http://ourfiniteworld.com/2015/09/29/low-oil-prices-why-worry/#comment-68174
«I show both total energy and oil in my Figure 11. The increase in natural gas usage is actually lower than the increase in oil consumption. I found this hard to believe, because usually the switch goes the other way. 
How much oil and gas is left in the ground is in some sense irrelevant, as long as it is > 0. We can only extract fossil fuels as long as our systems stay in place. Then the rest of the fossil fuels stay in the ground forever. The belief that all of the fossil fuels can be burned is simply not true–we have to keep the whole system together. It is really a Liebig’s Law of the Minimum issue. I showed in my last post that we really need fuels that are equivalent to $20 per barrel oil or cheaper. This is probably equivalent to an EROEI of 50:1 or higher. All of the rest greatly increases debt ratios. In some sense, we really can’t get it out–we are just living on borrowed time with it. We can only use it if we keep pushing up our debt to GDP ratio. The question is when the whole system will “snap”. 
Spending a lot of time looking at how much fossil fuels are in the ground is another error “Peak Oil” folks have made. Just because we can see the fuel doesn’t mean that we can get it out. The economy may stop functioning before we ever get to it.» – Gail Tverberg
Herdal mener vi kan tappe ned olje- og gassreservene. Men slik er det ikke. Systemet forsvinner før vi kommer så langt. Med mindre vi klarer å produsere drivstoff lønnsomt til under 20 dollar per fat med en EROEI på 50+.

Hva som er i ferd med å skje er det kun noen få utvalgte her til lands som vil forstå. Herdal og Hansson i MDG er ikke blant dem. Steigan skriver ikke om dette. Bongard klarer ikke å se forskjellen på mennesker og andre dyr. Medias oppgave er å villede og ikke å opplyse, for å holde systemet sammen lengst mulig. Begynte de å sitere Tverberg ville folk få panikk og systemet kollapse raskere. Meg lytter ingen til, jeg er kun en bygdetulling fra Toten og derfor lett å avfeie. Uansett, anbefaler Tverbergs siste essay «Low Oil Prices – Why Worry?» på det varmeste!

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Hurdalsrosa på Toten

Austlandets perle
i dei djupe skogane
på hi sida av Totenåsen,
var raus då ho gav oss hurdalsrosa,
som her stend og raudner
over venleiken sin,
i veggen på våningshuset
til plassen min.

Kva skal vi med fjerne roser frå Nederland, når den venaste rosa i verda,
alt ved husveggen står? Ei våningshusrose var du, og er du, når eg syklar ikring, eg ser du prydar våningshusveggen, på mang ein staseleg storgardsbygning.

Hurdalsrosa vart like gjev
åt fattig som åt rik,
ho skil ikkje
på kven ho skjenkar
av venleiken sin.
I lag med deg,
sjølv ein husmannsplass,
rik vart.
Eit kjærleikshjarte er kvar ei rose
du oss skjenkar.
År etter år,
inga kulde eller tørke,
tek knekken på kjærleiken din,
du gamle hurdalsrosebusk,
ved gråsteinsmuren åt oldefaren min. Kan vi be om meir?