Skip to main content

En halvliter for Bongard

Lykke til, men jeg tror ikke lenger på facebook som formidler av noe mer enn enkle følelser og små show-offs. Et bilde av en halvliter fra sydenturen får mer oppmerksomhet enn vi kan drømme om, Øyvind. Sånn er menneskene... - Terje Bongard

Ja, ja, så får jeg prøve med et bilde av en halvliter da, og håpe at dette kan pence noen inn på Bongards budskap, og aller helst lese hans fabelaktige bok😉

Denne halvliteren ble fortært ved Nove Mĕsto Beer Hall i Praha, hvor man finner byens eldste familiebryggeri. Et grumsete men styggodt øl fullt av antioksidanter.

Så var alt håp ute


Dessverre må jeg medgi PermaLivs lesere at vårt siste ess, halvliterstrikset, heller ikke hjalp. Derfor er siste strime av håp nå sluknet, og halvliteren ble istedenfor den siste trøst i en fortapt verden. Imens bygger ekstremsløserne sin ideologi, slik Terje Bongard forutså det i sin bok "Det biologiske mennesket". I front er Steinar Jakobsen hos debatt1.

Vi kommer således til å følge alle andre av universets sivilisasjoner ned i sluket, da handikapprinsippet er universelt, og sivilisasjonenes forutbestemte selvdestruksjon slik er årsaken til at vi ikke finner intelligent liv. Muligens lever vi i et multivers, og kanskje finnes det univers som ikke er underlagt handikapprinsippet? Men dette blir kun spekulasjon.

Nyt halvliteren din i sommersola, men skap deg ingen falske illusjoner under en blå himmel. Vi står foran den store forenklingen, men denne er umulig å gjennomføre uten lommedemokratiet.

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Venter metankatastrofen oss?

I dag inneholder atmosfæren 5 gigatonn metan. Et estimat anslår at rundt 50 gigatonn metan kan være i ferd med å frigis i Arktis, dvs. en tidobling. Flere tusen gigatonn ligger lagret i den arktiske permafrosten, i den Øst-Sibirske arktiske havhylla alene ligger det 500 - 5000 gigatonn metan.

Metan er ved frigjøring mer enn 150 ganger sterkere som klimagass enn CO2, etter 20 år 86 ganger sterkere i gjennomsnitt, og etter 100 år 23 ganger sterkere. Dette fordi den blir til H2O og CO2.

Mennesket er et produkt av ilden, dette ser nå ut til å bli vår bane. Imens er det søndagsåpne butikker som debatteres, selvsagt en uting og et pådriv for konsumerismen, men allikevel et bevis på menneskets korte tidshorisont.

"Geoengineering" kan ikke hjelpe oss, det er langt mer fornuftig å lagre karbon i jordsmonnet. Det er 5-6 ganger mer karbon i jorda enn i atmosfæren og vegetasjonen sammenlagt. Her kan biokull (terra preta) spille en viktig rolle.

Biokull kan bli i jorda i flere hundre tu…

Den djupe grenda

Underleg er det å vera i fedregrenda, og frykte at den djupe grenda bakom skal ta det siste andedraget. Då har vi berre att den grunne grenda, som er ein illusjon frå Amerika.
I den grunne grenda har plassmålaren vorte ein kulissemålar, for kulisseplassar, lik fototapet med sponplatar bakom.
I den djupe grenda syng ein songane åt fedrane sine. Ein vyrder og aktar dei gamle plassane, lik levande historiemåleri i landskapet. Måla med kraftfulle penslar, av autonomi, krinslaup og retrovasjon.
I den grunne grenda har dei gamle plassane vorte villaparkar. Ein dyrkar ikkje permakultur, men får alle behov dekte utanifrå, gjennom røyr, kablar, bilar og pumpehus.
I den djupe grenda rår stilla, og elden bakom, frå dei som gjekk føre, brenn sterk og klår. Viss denne elden sloknar, rår berre den grunne grenda, og då kjem kulden snikande.