Skip to main content

Ønsketenkning om "det nye mennesket"


Det er Marx-jubileum, og jeg - som gammal venstreraddis - skreiv dette i et annet FB-forum:

Noe som Marx overså, og nesten alle andre venstreside-folk overser, er at det viktigste problemet å løse IKKE er å “finne det optimale program for sosialisme”.

Altså slikt som “fredelig overgang eller revolusjon”, “syndikalisme eller leninisme”, “sosialisme i ett land eller verdensrevolusjon”, “balanse mellom privat eiendom, kollektiv eiendom og statseiendom”, med mere.

Jeg har sjøl vært ganske så opphengt i slike diskusjoner, og har fremma forslag til programmer opp gjennom åra. Men i dag tror jeg ikke hva man måtte slutte seg til her, er det viktigste.

Jeg tror det viktigste er å lage strategier som bygger på moderne innsikt i menneskets mentale tilbøyeligheter (her kan man neppe bebreide en samfunnsanalytiker som holdt på for 200 år siden), og spesielt de av våre evolusjonært overleverte mentale tilbøyeligheter som er problematiske. Med innsikt i slikt kan man lettere hindre at de fører til havari av forsøk på å skape gode samfunn.

Dette er veldig vanskelig - ikke minst for ei venstreside som ikke vil se forskjellen på “bør” og “er”.

"Den arbeidende klasse". Problemet er imidlertid "den snakkende klasse", fordi de ikke erkjenner hva de "er". I Norge er "den snakkende klasse" voksende, og de er livsfarlige, ikke minst for "den arbeidende klasse".

Fotografiet er fra en mursteinsfabrikk i Talisay City, Cebu, Filippinene. Legg merke til den hardtarbeidende mannen til venstre i bildet.

Få for all del med deg Trond Andresens supermegaviktige Power Piont-presentasjon!

"When all decision makers agree to discuss based on the best available knowledge - will a rational decision be made?"

-Flickr.

Lloyd Preben Løvendskiold: Hvordan mener du at sosialister har undervurdert menneskets tilbøyeligheter ved tidligere anledninger, og hvilke konsekvenser har dette fått? Og hvordan står dagens venstreside i fare for å gjøre det samme?

Trond Andresen: Sosialister har alltid ønsketenkt* om “det nye mennesket”, og er allergiske mot å erkjenne våre problematiske tilbøyeligheter. Fordi disse gjør det vanskeligere å skape et solidarisk samfunn. De liker ikke “er”, så derfor lukker de øya og tviholder på “bør”. Konsekvensen er at alle organisasjoner hvor noen utøver makt (partier, statsapparat), degenererer. Og tar med seg forsøket på å skape det gode sosialistiske samfunn med seg i sluket.

*Les f.eks. Engels’ “Familens, statens og privateiendommens opprinnelse”, eller diverse skjønnmalinger av “urkommunistiske” jeger- og sankersamfunn, med romantisering av det “edle og opprinnelige mennesket” som ikke er ødelagt av føydale eller kapitalistiske samfunnsforhold.

Last gjerne ned denne powerpointen, og se på den som bildeshow, da den er animert:

http://folk.ntnu.no/tronda/div/pres-ev-18.pptx

Her anvender jeg denne angrepsmåten på den voksende “snakkende klasse”.

************

Controversies about EP exist, but it is widely agreed that some problematic in-built mental traits were favourable in producing descendants in a stone age setting.

… hard-wired into us by evolution over tens of thousands of generations. Evolutionary selection does not apply only below the neck.

First, for balance, some nice traits: empathy, loyalty, self-sacrifice, caring for children, curiosity, sociality, cooperativity. All contributed to having descendants that could have further descendants.

BUT: aggression, selfishness, narcissism (we want to be noticed), greed, climbing strategies (suck up to the alphas, dump on your rivals)*, intrigues, herd mentality, need to be right at any cost, hostility to the outgroup, manipulativeness and cheating.

*Strategien vi ble utsatt for, og som til slutt gjorde at jeg gav opp tunfellesskapet vårt. Trist😭😰😢

************

Mitt «framtidssamfunn»: Vi kan åpent snakke om andres mulige vikarierende motiver, også i forsamlinger og i mediene. Men vi er avslappa og humoristiske, og vedgår også egen dårskap når andre peker på den.

«Krenking» er ikke lenger noe man kan påberope seg.

Samtidig er det jo personer fra skravleklassen som kontroller arenaene for offentlig samtale, og som har de største ferdigheter i å benytte disse.

Hvis evolusjonspsykologiske innsikter om våre innebyggede dårskaps-tilbøyeligheter i større grad bør prege menneskelig interaksjon privat og i samfunnet, kan vi da forvente at slike som har mest «ansikt å tape» på ei slik utvikling, og samtidig styrer og tar mest plass i den offentlige samtale og på dens arenaer, er villige til å hjelpe til å fremme ei slik utvikling?

Comments

Popular posts from this blog

Sommerhilsen fra Terje Bongard

Noen tanker:

Nesten halvparten under 30 år kommer ikke til å stemme i høst. Individet i storsamfunnet er fremmedgjort: Følelsen av å ha innflytelse er liten, avstanden opp kjennes utenfor følelsesregisteret. Avisene i dag fokuserer på at om man ikke stemmer, så har man ingen innflytelse. Spørsmålet er bare om forskjellen ville bli så stor om vi smurte 50 % mer stemmer ut over dagens partilandskap. Blir framtiden mer bærekraftig av det? Blir følelsen av innflytelse større?


Det påligger folk med kunnskaper et svært ansvar nå. Framtidas livsnødvendigheter, omsetningen i de store systemene som gjenskaper og omsetter luft, vann, jord, klima og næring, selve livsveven er i ferd med å knekkes. Ikke bare mat og klær, også helse og livskvalitet, trygghet, konflikter mellom individer, regioner og land ligger i potten. Biomangfold er en sikkerhet vi trenger for å holde sykdommer i sjakk, matproduksjon oppe og livskvalitet levende. Du ser tegna rundt deg hele tiden. Det er en håndfull arter som …

Village Towns

Vandana Shiva from Sustainable Cities™ on Vimeo.

Vandana Shiva, an internationally recognized Indian activist and philosopher, explains that planning for the human being rather than the automobile can liberate space and create community within a city. In her opinion, a sustainable city should operate as a self-reliant and self-sufficient cluster of villages.

Naturmaterialen åldras på ett sätt så att de får en ny och kanske till och med ökad skönhet

Syntetiska material kan till exempel omedelbart verka snygga och praktiska. Teflon, goretex och de många nya nanoimpregneringsämnena är kända för deras otroliga förmåga att avvisa vatten, fett och smuts, men den avvisande kvaliteten verkar också gälla mer generellt för de syntetiska materialens estetiska verkan. Det finns ofta en endimensionalitet i materialen, som gör dem starkt monotona i större mängder. Syntetiska material åldras dessutom i allmänhet med mycket lite behag. Från det ögonblick de börjar mista sin industriella glans kommer de snabbt att likna avfall. Detta är helt motsatt hos naturmaterialen som ofta åldras på ett sätt så att de får en ny och kanske till och med ökad skönhet. Det är som om de rymmer en stor mängd upplagrad erfarenhet, som om detaljrikedomen först på allvar avslöjas i förfallsprocessen. Skönhetens Befrielse av Morten Skriver, s. 166