Skip to main content

Et kongelig pumpehus

Den tekniske installasjonen dette huset skjuler, muligens et pumpehus, gjør alt det kan for å underordne seg og smelte sammen med omgivelsene, der det ligger så beskjedent ved murene nedenfor Akershus slottskirke.

-Wikimedia.

Tenk om det hadde vært et slikt pumpehus som hadde møtt meg og min kone da vi første gang svingte opp til Grythengen i fjor vår, etter vårt besøk ved Dyssekilde økolandsby i Danmark. Hvilken glede, jubel og tilfredshet ville vi ikke da ha kjent på!
So I think it’s important to celebrate quality architecture and to make clear how important it is to making places that can improve people’s lives every day. - Mark Lamster
Javisst, jeg gjorde en kjempeblunder da jeg skrev at pumpehuset skulle plasseres langsetter vegen, og ikke parallelt med stabburet. Slik det ble ville det vært bedre om det var blitt stående ved siden av hagen, som opprinnelig tenkt, for da ville det ikke blitt en del av tunet. På tross av at man kjenner slik en tilfredshet når man sitter på terrassen og skuer mot de vakre skjermingshaugene. Disse ble v/a-anleggets store suksess!

Pumpehuset har ikke tilpasset seg og smeltet inn i tunet på Grythengen, slik man har plikt til når man opererer i et sårbart, historisk miljø.

Grunnen til at vi reiste til Dyssekilde var at vi var utslitte og desillusjonerte etter kampen mot kommunens saksbehandler, som ønsket å nekte meg skjermingshaugene mine, samt at jeg tapte fabrikken min. Hvordan kunne herr Fossemøllens etterkommere gå til kamp mot meg, midt i min kamp for deres fedrealter? Så ble da også resultatet at vårt fedrealter ble vanæret nok en gang, som så mange ganger før i kjølvannet av 2. verdenskrig.

Saksbehandleren som tenkte å knuse meg var nøye med å påpeke at selv kongen var nødt til å underkaste seg skjemaveldet hans. Til slutt snublet han heldigvis i egne bein. Men tenk om vi istedenfor å benytte energi på alt dette tullet, kunne gått sammen om å bygge verdens vakreste pumpehus, i respekt for det historiske tunet oppe på Grythengen. Slik pumpehuset til kongen ble bygget og plassert i ærefrykt for slottet hans.

Faktisk ba jeg under en befaring om at pumpehuset skulle graves inn i bakken, i likhet med kongens pumpehus, men dette ble nok ikke notert. Istedenfor ble det plassert på en pidestall, lik et seiersmonument.

-Wikimedia.

Personlig tror jeg dette ville skjedd hvis det var Norges konge som hadde holdt hus oppe på Grythengen, samme hva saksbehandleren for Østre Toten kommune påstår. Men på Toten skal ingen få lov til å kjenne seg som en konge.

Allikevel synes jeg vi nå bør gå sammen og la oss inspirere av kongens pumpehus. Bedre trafikksikkerhet vil vi også gi, da det pumpehuset som ligger der nå ble stort og stygt og sperrer for oversikten.

Et kongelig pumpehus kunne gitt oss tilbake stoltheten over grenda til Totenåsens apostel, istedenfor dette gravmonumentet over en storslagen grendekultur, som nå står ved grendas velkomstsportal.

Likesom Akershus festning er et ankerpunkt for Norge som nasjon, er slektsgården er ankerpunkt for slekten.

Ødelegges slektsgårdene rives slektene i filler, fordi de mister et felles ankerpunkt, hvor vi får en nasjon av rotløse mennesker.

Bunad på 17. mai kan på intet vis erstatte tapet!

-Wikimedia.

Hos debatt1.

Relatert


************

View more presentations from Gamnes farm.
Se original framvisning: Menneskelig naturlig miljø

Comments

Popular posts from this blog

Sommerhilsen fra Terje Bongard

Noen tanker:

Nesten halvparten under 30 år kommer ikke til å stemme i høst. Individet i storsamfunnet er fremmedgjort: Følelsen av å ha innflytelse er liten, avstanden opp kjennes utenfor følelsesregisteret. Avisene i dag fokuserer på at om man ikke stemmer, så har man ingen innflytelse. Spørsmålet er bare om forskjellen ville bli så stor om vi smurte 50 % mer stemmer ut over dagens partilandskap. Blir framtiden mer bærekraftig av det? Blir følelsen av innflytelse større?


Det påligger folk med kunnskaper et svært ansvar nå. Framtidas livsnødvendigheter, omsetningen i de store systemene som gjenskaper og omsetter luft, vann, jord, klima og næring, selve livsveven er i ferd med å knekkes. Ikke bare mat og klær, også helse og livskvalitet, trygghet, konflikter mellom individer, regioner og land ligger i potten. Biomangfold er en sikkerhet vi trenger for å holde sykdommer i sjakk, matproduksjon oppe og livskvalitet levende. Du ser tegna rundt deg hele tiden. Det er en håndfull arter som …

Naturmaterialen åldras på ett sätt så att de får en ny och kanske till och med ökad skönhet

Syntetiska material kan till exempel omedelbart verka snygga och praktiska. Teflon, goretex och de många nya nanoimpregneringsämnena är kända för deras otroliga förmåga att avvisa vatten, fett och smuts, men den avvisande kvaliteten verkar också gälla mer generellt för de syntetiska materialens estetiska verkan. Det finns ofta en endimensionalitet i materialen, som gör dem starkt monotona i större mängder. Syntetiska material åldras dessutom i allmänhet med mycket lite behag. Från det ögonblick de börjar mista sin industriella glans kommer de snabbt att likna avfall. Detta är helt motsatt hos naturmaterialen som ofta åldras på ett sätt så att de får en ny och kanske till och med ökad skönhet. Det är som om de rymmer en stor mängd upplagrad erfarenhet, som om detaljrikedomen först på allvar avslöjas i förfallsprocessen. Skönhetens Befrielse av Morten Skriver, s. 166

Village Towns

Vandana Shiva from Sustainable Cities™ on Vimeo.

Vandana Shiva, an internationally recognized Indian activist and philosopher, explains that planning for the human being rather than the automobile can liberate space and create community within a city. In her opinion, a sustainable city should operate as a self-reliant and self-sufficient cluster of villages.