Skip to main content

Planter gir hverandre pep-talks

Fra forskning.no:

Å ha en naboprat øker spiring hos chili-frø, i følge ny forskning.

Selv når andre kjente midler for kommunikasjon, som kontakt og signaler formidlet gjennom kjemiske reaksjoner og lys, er blokkert, gror chili-frø bedre hvis de gror sammen med basilikumplanter.

Dette tyder på at de snakker med hverandre via nanomekaniske vibrasjoner.

Forskere fra the University of Western Australia forsøkte å gro chili-frø sammen med, og i fravær av, andre chiliplanter eller basilikum. I fraværet av en naboplante spiret chili-frøene lite, men når naboplantene fikk kommunisere med frøene økte spiringen.

Selv når basilikumplantene var adskilt fra frøene ved hjelp av sort plastikk, slik at de ikke kunne påvirke ved hjelp av lys eller kjemiske signaler, fortsatte chili-frøene å spire som om de fortsatt kunne kommunisere med basilikumen.

Forskerne registrerte også at dårlige naboer, som fennikel, påvirket spiringen negativt. (forskning.no/SPØ)

Skal det spire gjelder det å ha naboer man kan gro sammen med!

Helt essensielt er dette i tunfellesskapet, da tunhjerter aldri kan spire og gro sammen med svartsteinshjerter (etter den britiske lovteoretikeren William Blackstone).

I tunfellesskapet snakker man med hverandre via nanomekaniske vibrasjoner, hvor basilikumen instinktivt vet hva chilien trenger for å trives.

Havner man i et lommehull sammen med en fennikel er man ferdig :-(

Mer informasjon hos e! science news

Comments

Popular posts from this blog

Paddehoa og plassen min

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren.
Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude.
Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no.
Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike
grendearven din.
No stend vi ribba attende.

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…